3.1 Sammendrag

Forhåndskonferanse ble innført ved lovreformen i 1995 som et grunnlag for bedre og tidligere dialog mellom tiltakshaver/søker og de kommunale bygningsmyndigheter. Regelen gir tiltakshaver en rett til å kreve forhåndskonferanse. Kommunen kan også innkalle til forhåndskonferanse. De fleste tiltakshavere vurderer forhåndskonferanse som nyttig, mens kommunene har mer blandede holdninger, først og fremst fordi forhåndskonferanser kan være ressurskrevende.

Det er fra flere hold ytret ønske om at forhåndskonferanser skal bli mer forpliktende for kommunen. Departementet foreslo av denne grunn at det skulle innføres tidsfrist for å avholde konferansen, men for øvrig ikke større bindinger enn de som allerede er nedfelt i forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) § 9 nr. 5. Høringsinstansene støttet dette synet, men hadde samtidig forslag til noen sterkere bindinger, f.eks. at kommunene skal gi mulighet for planavklaring og foreløpig avklaring av forholdet til andre myndigheter. Fristlengden ble også omtalt av høringsinstansene, og i utgangspunktet synes en frist på tre uker å være tilstrekkelig. Fristen vil bli vurdert nærmere i forbindelse med utarbeidelse av forskrift.

En viktig spørsmål er hvilken forberedelse som skal kreves til en forhåndskonferanse. I forbindelse med utarbeidelsen av forskrift vil departementet vurdere om det er naturlig å utarbeide standardiserte opplysninger om tiltaket og spørsmål til kommunen. Forhåndskonferanser anvendes i mange saker og avholdes relativt raskt. En hovedintensjon har vært å redusere ressursbruk senere i byggesaken. Mange kommuner gir allerede nå ut standardisert informasjon for å lette presset på forhåndskonferanser. Det antas derfor ikke at departementets forslag vil få nevneverdige negative konsekvenser.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det ved byggesaksreformen i 1995 ble åpnet for å avholde forhåndskonferanse i byggesaker. Forhåndskonferanse kan ifølge plan- og bygningsloven § 93a kreves av både tiltakshaver og kommunen selv. Hovedformålet med å avholde forhåndskonferanse er at man på et tidlig stadium kan avklare tiltakets rammer og art. Dette gjøres før det sendes inn full søknad, og før ansvarlige engasjeres av tiltakshaver.

Komiteen mener at en forhåndskonferanse kan avdekke om et tiltak kan realiseres eller ikke, og dermed unngår man mye unødvendig ressursbruk.

Komiteen er av den oppfatning at det ikke er riktig at kommunen kan kreve at tiltakshaver skal måtte engasjere ansvarlig søker før forhåndskonferansen og at denne skal være med på møtet. Forhåndskonferanse skal være et innledende møte mellom tiltakshaver og kommunen, men ønsker tiltakshaver at ansvarlig søker blir med på møtet, er dette selvsagt helt i orden.

Komiteen er av den oppfatning at forhåndskonferanse sikrer en god dialog mellom kommunen og tiltakshaver på et tidlig tidspunkt, og bidrar således til at så vel prosjektinteresser som allmennhetens hensyn ivaretas. Komiteen mener at forhåndskonferanse bør bli tatt i bruk i større utstrekning, og mener denne ordningen burde vært markedsført bedre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, forutsetter også at forhåndskonferanse skal være et såpass fleksibelt forum at dersom tiltakshaver eller ansvarlig søker legger frem fullstendig søknad til forhåndskonferansen, skal tillatelse kunne gis direkte i forhåndsmøtet dersom dette er mulig.

Komiteen ser positivt på at kommunen og tiltakshaver kan kreve forhåndskonferanse, og mener at det bør innføres en tidsfrist for avholdelse av forhåndskonferansen på 2 uker.

Komiteen foreslår at denne tidsfristen for å avholde forhåndskonferansen skal fremgå direkte av loven i § 93a. Dersom særlige forhold tilsier det kan fristen kreves forlenget av begge parter. Overskrides tidsfristen uten at slike krav foreligger, skal eventuelle gebyr som faller på tiltakshaver reduseres.

Komiteen vil også understreke at forhåndskonferanser fortsatt bør være frivillig for den private part, og således ikke bør gjøres obligatorisk.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"§ 93a nytt femte punktum skal lyde:

Forhåndskonferanse skal avholdes senest 2 uker etter den dato tiltakshaver har fremmet krav om at det avholdes forhåndskonferanse."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"§ 93 a nytt sjette og sjuende punktum skal lyde:

Overskrides denne tidsfrist kan tiltakshaver kreve redusert byggesaksgebyr i henhold til bestemmelsene i § 95 nr. 4. Kommunen plikter å gjøre forhåndskonferansen bindende for den videre behandlingen."

Komiteen mener det bør vurderes om forhåndskonferanser også bør tas i bruk i plansaker, og ber Regjeringen sørge for at planlovutvalget utreder dette.