Til Odelstinget
Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag om å overføre
sektoransvaret for spesialiserte tjenester for rusmiddelmisbrukere
som systematisk hører under spesialisthelsetjenesten og
eieransvaret for institusjoner som yter slike tjenester, fra fylkeskommunen
til staten. Proposisjonen omhandler forslag til endringer i lov
13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. (sosialtjenesteloven),
lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)
og overgangsbestemmelser som grunnlag for gjennomføring.
Proposisjonen representerer første del av forslag om en
mer omfattende reform av tiltakene for rusmiddelmisbrukere. Som
andre del av reformen tar Regjeringen sikte på å legge
fram for Stortinget i 2003 forslag til framtidig organisering av
fylkeskommunens gjenværende ansvar for behandlings- og
omsorgstiltak.
Det vises til at sykehusreformen av 1. januar 2002 har medført
at ansvaret for relativt likeartede spesialiserte helsetjenester
for rusmiddelmisbrukere nå ytes av staten etter spesialisthelsetjenesteloven
og av fylkeskommunen etter sosialtjenesteloven, samtidig som fylkeskommunen
fortsatt sitter med sektoransvaret etter sosialtjenesteloven. Gjennom
forslaget om å flytte det fylkeskommunale ansvaret for
institusjoner som yter spesialiserte helsetjenester etter sosialtjenesteloven,
til staten ønsker Regjeringen å sikre et godt
helsefaglig behandlingstilbud og en videreutvikling av dette innenfor
en helhetlig statlig ramme.
I proposisjonen legges det også fram forslag om at ansvaret
for å sørge for institusjonsplasser som kan ta
imot personer på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og
6-2a (tvangsvedtak) i sosialtjenesteloven, flyttes til staten ved
de regionale helseforetakene. Hjemlene foreslås imidlertid
ikke flyttet fra sosialtjenesteloven, og disse sakene skal etter
forslaget fortsatt behandles av fylkesnemnda for sosiale saker med
sosialtjenesten som forberedende instans.
Det tas sikte på å sette endringene i kraft
fra 1. januar 2004.
Sosialdepartementet sendte 9. januar 2002 forslag til omorganisering
av deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere
på høring med høringsfrist 22. februar
2002. Det er 166 høringsinstanser som har svart. De aller
fleste høringsinstansene er positive til forslaget om at
staten skal overta større deler av ansvaret for spesialisttjenestene
til rusmiddelmisbrukere. Praktisk talt alle peker imidlertid på behovet
for en helhetlig organisatorisk løsning med vekt på sammenheng
og samordning av de tiltakene som i dag ligger i fylkeskommunen.
Mange går inn for en samlet organisering på statlig
nivå, mens andre mener deler av fylkeskommunens ansvar
bør overføres til kommunene.
Departementet er enig i at det er behov for en helhetlig gjennomgang
av tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere og uttaler at de uttalelsene
som er kommet om dette, vil være nyttige i den pågående
utredning av andre del av reformen.
Sosialtjenesteloven understreker kommunenes ansvar for hjelpetilbud
til rusmiddelmisbrukere og gir sosialtjenesten et samordningsansvar
og ansvar for å sørge for samarbeid med andre
kommunale instanser og annenlinjetjenester. Rehabilitering av rusmiddelmisbrukere
skal så langt som mulig skje lokalt. Helsetjenesten har
ansvar for helsetjenester til rusmiddelmisbrukere på samme
måte som den har ansvar for slike tjenester til befolkningen
generelt.
Sosialtjenesteloven regulerer også fylkeskommunens ansvar
for at det finnes et institusjonstilbud. Opphold i institusjoner
under sosialtjenesteloven finansieres gjennom en delbetalingsordning
mellom kommune og fylkeskommune.
I 1999 brukte kommunene og fylkeskommunene 1,636 mrd. kroner
på tiltak for rusmiddelmisbrukere. I tillegg kommer utgifter
som påløper i helsetjenesten. Det har skjedd en
ressursvekst på over 100 pst. fra 1990 til 1999 for tiltak
for rusmiddelmisbrukere. Statens bidrag til finansieringen skjer
hovedsakelig over rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner.
Vel 70 pst. av tiltakene er hjemlet i sosialtjenesteloven og 29
pst. i spesialisthelsetjenesteloven. Det var 196 døgninstitusjoner
og poliklinikker i 1999 med en kapasitet på ca. 3 500
plasser for polikliniske tiltak og ca. 3 300 plasser for
døgntiltak. Totalt i alle typer tiltak ble det behandlet
34 456 klienter i 1999 medregnet reinnleggelser.
Det ble i desember 1998 nedsatt ei arbeidsgruppe for å gjennomgå og
vurdere hjelpe- og behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere.
Gruppa avsluttet sitt arbeid i juni 1999. Forslagene i proposisjonen bygger
til dels på vurderinger og anbefalinger i arbeidsgruppas
innstilling.
Fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere som var hjemlet
i spesialisthelsetjenesteloven, ble omfattet av den statlige overtakelsen
av sykehusene fra 1. januar 2002. Dette medførte at spesialiserte
polikliniske tjenester og enkelte behandlingsinstitusjoner og behandlingstilbud
ble overført til staten og organisert under regionale helseforetak.
Antallet rusmiddelmisbrukere med et intravenøst, opiatdominert
misbruksmønster er anslått til å være
mellom 10 000 og 14 000 ved utgangen av år 2000,
omtrent en fordobling i løpet av de siste ti år. Heroin
dominerer det intravenøse misbruket, mens amfetaminmisbruk
står for anslagsvis 10 pst.
Sammenhengen mellom rusmiddelproblemer og psykiske lidelser er
godt dokumentert. Det anslås at over 4 000 personer
har kombinasjonen av ulike alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer
som det ikke er egnede behandlingstiltak for. Videre anslås
det at over 20 000 misbrukere i ulik grad har psykiske
lidelser.
Rusmiddelmisbruk medfører ofte alvorlige somatiske helseproblemer.
Det uttales at HIV-spredning blant injiserende misbrukere er stabil
og på et lavt nivå, men at tilveksten av injiserende
misbrukere er urovekkende med tanke på økning
i HIV-smitte. Spredningen av hepatitter er urovekkende høy.
Gjennom lavterskel helsetiltak er det avdekket en svært alvorlig
helsetilstand hos mange misbrukere.
Det framholdes at det er et stort underforbruk av helsetjenester
blant rusmiddelmisbrukere, og at det er nødvendig å rette
innsatsen slik at personer med et rusmiddelproblem får
hjelp og behandling som i større grad er tilpasset den
enkeltes behov.
Det framholdes at for å nå målet om
bedre tjenester og bedre behandlingsresultater er det nødvendig å klargjøre
ansvar, utnytte ressursene bedre, styrke den tverrfaglige innsatsen
og samarbeidet mellom ulike tjenester og framfor alt videreutvikle
kvaliteten i hjelpe- og behandlingstilbudet.
Det framholdes at flere av institusjonene som ikke ble overført
i forbindelse med statens overtaking av sykehusene, i praksis yter
spesialisthelsetjenester, men har sin lovmessige forankring i sosialtjenesteloven.
Det er disse som nå foreslås overført
til staten ved de regionale helseforetakene. Det understrekes at dette
verken innfører eller rydder opp i en tre-nivåmodell,
men skaper et klarere ansvarsforhold mellom den spesialiserte helse-
og sosialtjenesten for rusmiddelmisbrukere. Departementet har forståelse for
synspunktet om at tre-nivåmodellen, som ble en følge
av sykehusreformen, kan ha uheldige sider.
Statens overordnede ansvar for behandlingstilbudene innebærer
bl.a. at staten skal sette de regionale helseforetakene i stand
til å oppfylle sine plikter til å sørge
for spesialisthelsetjenester til befolkningen.
Departementets forslag til omorganisering forutsetter at institusjoner
for rusmiddelmisbrukere som yter helsetjenester og som i dag eies
av fylkeskommunen, vil bli overført til det regionale helseforetaket i
den helseregion de geografisk er lokalisert. Det forutsettes at
fylkeskommunens eksisterende avtaler med private aktører
om spesialiserte tjenester vil bli videreført av det regionale
helseforetaket. Departementet legger til grunn at mange av de private
aktørene fortsatt vil ha en sentral rolle og også utføre
spesialisthelsetjenesteoppgaver for regionale helseforetak ved at
foretakene inngår avtaler med andre tjenesteytere.
Spesialisthelsetjenesteloven bestemmer at ansvaret for å dekke
behandlings- og forpleiningsutgifter vil ligge på de respektive
regionale helseforetakene. Overføringen av ansvaret for
spesialiserte tjenester for rusmiddelmisbrukere fra fylkeskommunen
til staten vil derfor medføre at dagens ordning med refusjonskrav
for oppholdsutgifter overfor rusmiddelmisbrukerens oppholdskommune
bortfaller.
Det framholdes at straffedømte med rusproblemer kan
ha sterkt behov for behandling som ikke kan gis av kriminalomsorgen.
Etter straffegjennomføringsloven § 12
kan straffen i særlige tilfelle helt eller delvis gjennomføres
ved heldøgnsopphold i institusjon. Det uttales at det gjennom
instruks til de regionale helseforetakene eller forskrift må sikres
at de institusjoner som overføres fra fylkeskommunene,
er egnet til å motta domfelte etter straffegjennomføringsloven § 12.
Departementet foreslår at følgende oppgaver overføres
til staten ved spesialisthelsetjenesten:
avrusing etter henvisning som krever
tett medisinsk og helsefaglig oppfølging
helsefaglig utredning og kartlegging av egnet behandlingsbehov
spesialisert (vesentlig helsefaglig) behandling, poliklinisk
eller i institusjon
Departementet understreker behovet for å utvikle varierte
tiltak innen psykisk helsevern for rusmiddelmisbrukere som samtidig
har en alvorlig psykisk lidelse. Dette vil i hovedsak skje som del
av opptrappingsplanen for psykisk helse.
Etter departementets oppfatning er det riktig å stille
krav om at tiltak innen rusfeltet som skal kategoriseres som spesialisthelsetjeneste,
skal ha en personelldekning slik at tilbudet rutinemessig omfatter diagnostisk
utredning av ulike helseproblemer, kartlegging av rusmiddelmisbruk
og livssituasjon og iverksetting av adekvate behandlingstiltak,
inkludert medikamentell, psykoterapeutisk og psykososial behandling.
Etter spesialisthelsetjenesteloven § 1-2 annet ledd
kan Helsedepartementet ved forskrift eller i det enkelte tilfelle
bestemme hva som er å anse som spesialisthelsetjeneste.
Helsedepartementet tar sikte på å klargjøre
innholdet i spesialisthelsetjenestebegrepet i forhold til rusmiddelmisbrukere
gjennom å gi forskrift med hjemmel i denne bestemmelsen.
Departementet foreslår at staten ved de regionale helseforetakene
fra og med ikrafttredelsen av loven skal ha rett og plikt til å overta
alle formuesposisjoner som er knyttet til fylkeskommunale virksomheter som
yter spesialiserte helsetjenester til rusmiddelmisbrukere.
Fylkeskommunen har etter gjeldende rett bl.a. ansvar for å etablere
og drive institusjoner som kan ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag
av vedtak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2
og 6-2a. Dette ansvaret kan fylkeskommunen oppfylle ved å benytte
sine egne institusjoner eller ved å inngå avtaler
med andre institusjonseiere. Fylkeskommunen skal peke ut hvilke
konkrete institusjoner som kan ta imot rusmiddelmisbrukere etter
et tvangsvedtak. Det er fylkesnemnda for sosiale saker som fatter
vedtak i henhold til sosialtjenesteloven §§ 6-2
og 6-2a.
Departementet foreslår at sørge for-ansvaret
for institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere som skal inntas
i institusjon på grunnlag av vedtak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2
og 6-2a, overføres til staten ved de regionale helseforetakene,
men uten at selve utøvelsen av tvang defineres
som en spesialisthelsetjeneste. Forslaget innebærer at
de regionale helseforetakene får ansvar for at det finnes
institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelmisbrukere uten eget
samtykke. De regionale helseforetakene kan oppfylle sitt ansvar
ved å pålegge helseforetak å opprette
plasser for slike inntak eller ved å inngå avtaler
med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner, private institusjoner
eller med andre tjenesteytere. Det skal fortsatt være fylkesnemnda
for sosiale saker som fatter selve tvangsvedtaket etter initiativ
fra den kommunale sosialtjenesten.
Blir en rusmiddelmisbruker tatt inn i en institusjon på grunnlag
av eget samtykke, følger det av sosialtjenesteloven § 6-3
første ledd at institusjonen kan sette som vilkår
for oppholdet at misbrukeren samtykker i at han eller hun kan holdes
tilbake i opptil tre uker regnet fra inntaket.
Departementet foreslår en endring som fastslår
at også det regionale helseforetaket skal peke ut institusjoner
som kan stille som vilkår for inntak at rusmiddelmisbrukeren
samtykker til tilbakehold etter § 6-3. Forslaget
innebærer at de regionale helseforetakene overtar retten
og plikten til å peke ut institusjoner etter spesialisthelsetjenesteloven
som skal kunne stille vilkår om at rusmiddelmisbrukere
samtykker i tilbakehold.
Departementet foreslår at fylkeskommunen fortsatt skal
ha ansvaret for de institusjoner som ikke overføres til
staten ved de regionale helseforetak. Departementet bemerker at
det ikke er ment å foreta noen endring med hensyn til hvor
grensen mellom fylkeskommunens og kommunens oppgaver går.
Ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og fylkeskommunen
bygger på at fylkeskommunen fortsatt skal ha ansvar for
spesialiserte sosiale tjenester.
Kommunehelsetjenesten er henvisende instans for innleggelser
i spesialisthelsetjenesteinstitusjoner og vil i utgangspunktet også være
det i forhold til de institusjoner og tiltak som etter forslaget
overtas av staten ved de regionale helseforetakene.
Departementet vil ikke foreslå at rusmiddelmisbrukere
skal måtte ha henvisning for å ta kontakt med eller
oppsøke tiltak med akuttoppgaver som overføres
til staten ved de regionale helseforetak i forbindelse med dette
forslaget. Helsedepartementet tar sikte på å fastslå dette
gjennom forskrift. Departementet vil videre sikre at rusmiddelmisbrukere
ikke skal betale egenandeler ved akuttkontakt med poliklinikker
som overføres til staten ved de regionale helseforetakene
i forbindelse med reformen. Helsedepartementet tar sikte på å fastslå dette
gjennom forskrift.
Departementet understreker det store behovet for samarbeid mellom
de ulike instansene - den kommunale sosialtjenesten, kommunehelsetjenesten,
spesialisthelsetjenesten og fylkeskommunen.
De tjenester som etter forslaget defineres som spesialisthelsetjenester,
vil automatisk omfattes av lov om statlig tilsyn med helsetjenesten.
Tilsynet med institusjoner som er regulert etter sosialtjenesteloven,
ligger til fylkesmannen. Departementet foreslår ikke noen
endringer i organiseringen av dette tilsynet. Spørsmålet
om hvordan tilsynet skal organiseres i framtiden, vil bli tatt opp
i tilknytning til departementets vurdering av en framtidig organisasjonsmodell
for det tiltaksapparat som etter det foreliggende forslaget blir
igjen i fylkeskommunen.
På bakgrunn av den lovtekniske løsningen som
er valgt for opphold på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og
6-2a og etter samtykke som nevnt i § 6-3, blir
det behov for å synliggjøre at fylkesmannen fortsatt
skal ha ansvar for å føre tilsyn med at sosialtjenestelovens bestemmelser
om slike opphold ivaretas. Departementet foreslår derfor
et nytt annet ledd i § 7-9, hvor det går
fram at fylkesmannen skal ha tilsvarende tilsynsansvar i institusjoner
pekt ut av et regionalt helseforetak til å kunne ta imot
rusmiddelmisbrukere på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2
og 6-2a og etter samtykke som nevnt i § 6-3, som
det ansvaret fylkesmannen har i forhold til institusjoner som er
tatt inn på fylkeskommunens plan.
Ved en overføring av ansvaret for helsefaglige tiltak
til rusmiddelmisbrukere fra fylkeskommunen til staten, vil tjenesten
reguleres av bestemmelsene i spesialisthelsetjenesteloven. Dette
medfører også at rusmiddelmisbrukere som anmoder
om, tilbys eller mottar slike tjenester, vil være å anse
som pasienter etter pasientrettighetsloven og således være
omfattet av lovens bestemmelser.
Sosialtjenesteloven § 7-13 inneholder en hjemmel
som gir adgang til å gi forskrifter om at fylkeskommunen
skal ha plasser for akutt hjelp til rusmiddelmisbrukere. Departementet
er kommet til at det kan være hensiktsmessig å opprettholde
bestemmelsen, da det kan være aktuelt med akutt hjelp i
forhold til den type tiltak som fylkeskommunen etter forslaget fortsatt
skal ha ansvaret for. Det foreslås en ny § 7-13a
som gir tilsvarende forskriftshjemmel i forhold til plasser for
akutt hjelp i forbindelse med inntak på grunnlag av vedtak
etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a.
Det framholdes at bestemmelsen ikke innebærer noen endring
utover at pliktsubjektet er nytt.
Departementet foreslår at de samme prinsippene som ble
lagt til grunn ved statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten
fra fylkeskommunene fra 1. januar 2002, skal gjelde ved statens
overtakelse av institusjoner og tjenester etter forslaget i proposisjonen.
Departementet er kommet til at staten ved lov og uten hinder
av Grunnloven § 105 kan overta fylkeskommunens
aktiva knyttet til de institusjoner og tjenester som overføres,
i alle fall når den samtidig overtar den andel av fylkeskommunens
gjeld og andre forpliktelser som er tilknyttet virksomheten som overføres.
Det uttales at dette gjelder uten hensyn til om fylkeskommunen kan
påvise et økonomisk tap som følge av
overtakelsen.
Det drøftes om fylkeskommunen bør ha mulighet til å utnytte
eventuelle formuesgjenstander knyttet til virksomhetene som har
en alternativ økonomisk interesse for fylkeskommunen, for
eksempel boliger for ansatte i de aktuelle virksomhetene og barnehager og
fritidssteder anskaffet for de ansatte. Det anføres at
dette er formuesgjenstander som fylkeskommunen har investert i av
personalpolitiske årsaker, og at de er viktige virkemidler
i arbeidet med å rekruttere personell og beholde dette
i framtiden. Etter departementets oppfatning vil slike virkemidler
være like nødvendige for virksomheten selv om
den skifter eier. Det foreslås derfor at staten ved de
regionale helseforetakene overtar også slike formuesgjenstander.
Aktiva som er knyttet til virksomhetene mer eller mindre tilfeldig
og ikke ut fra virksomhetsmessige vurderinger, for eksempel tomtearealer
i form av landbruksareal eller skog som langt overstiger framtidig
behov knyttet til de aktuelle tjenestene, ser departementet ikke
bort fra at det kan være rimelig at ikke overtas av staten.
Det åpnes for at disse verdiene holdes utenfor ved overføringen
til staten forutsatt at det er rimelig at fylkeskommunen beholder
dem.
Det understrekes at ved vurderingen av om en formuesgjenstand
er knyttet til en virksomhet som skal overføres til staten,
må det også legges vekt på hensynet til
at fylkeskommunens evne til å ivareta ansvar for andre
lovpålagte oppgaver ikke skal svekkes som følge
av statens overtakelse av sektoransvaret for oppgaver som har vært
forankret i sosialtjenesteloven.
Departementet mener det ikke bør lovfestes at fylkeskommunene
skal ha et tilbakeføringskrav. Ettersom staten ved de regionale
helseforetakene etter forslaget både har rett og plikt
til å overta de tilknyttede formuesposisjonene, vil det
heller ikke være anledning til å etablere tilbakeføringsklausuler
i enkelttilfelle for bestemte eiendommer.
Overføringen av institusjonene vil etter departementets
vurdering verken medføre et økonomisk tap for
fylkeskommunene eller en økonomisk gevinst for staten.
Det foreslås at det økonomiske oppgjøret
skal gjennomføres ved at staten overtar de økonomiske forpliktelsene
som er knyttet til virksomhetene, herunder gjeldsforpliktelsene.
Departementet mener at overtakelse av gjeld må ses i sammenheng
med fylkeskommunenes inntektsrammer ved at redusert gjeld vil medføre
reduksjon i utgifter til renter og avdrag.
Det understrekes at gjennomføringen av den foreslåtte
overtakelsen og oppgjøret vil forutsette et tett samarbeid
mellom departement og fylkeskommuner, som i fellesskap må komme
fram til en oversikt over de formuerettslige posisjoner som er knyttet til
driften av virksomhetene som skal overtas, herunder også fylkeskommunenes
avtaleforpliktelser med private institusjoner.
Dersom departement og fylkeskommuner ikke kommer til enighet
om hva staten har rett og plikt til å overta, foreslås
samme nemndsløsning som i helseforetaksloven. Departementet
foreslår også at adgangen til å få saken
avgjort av en nemnd må nyttes før spørsmål
om rettigheter og plikter kan bringes inn for de alminnelige domstoler.
Det foreslås at klage over beslutningene ikke skal gi oppsettende
virkning for statens rettigheter og plikter.
Departementet legger til grunn at omorganiseringen kan nødvendiggjøre
behov for nærmere overgangsbestemmelser, og foreslår
at Kongen gis kompetanse til å gi slike bestemmelser.
Det foreslås at staten gis innsyn i og tilgang til fylkeskommunenes
virksomheter i forbindelse med overtakelsen.
Forslaget medfører at arbeidsgiveransvaret for personalet
som i dag er ansatt ved fylkeskommunale institusjoner, overføres
til statlig eide foretak. Det betyr at alle ansatte ved fylkeskommunale
virksomheter som overføres til helseforetakene, får
overført sitt ansettelsesforhold til de nye foretakene
innenfor rammene av de ansattes arbeidsavtaler.
Det uttales at i utgangspunktet vil oppgjøret mellom
staten og fylkeskommunene i seg selv ikke få betydning
for de samlede offentlige utgifter. Regjeringen vil komme tilbake
til fordeling av dagens inntektsrammer i kommuneproposisjonen for
2004 og Statsbudsjettet for 2004.
Det er bevilget 5 mill. kroner til gjennomgang av ansvarsforholdene
i 2002, og det må påregnes et ressursbehov knyttet
til omorganiseringen og eierskiftene både i 2003 og 2004.
Det vil bli satt i gang et arbeid med å kartlegge omfanget
av overtakelsen og fastsette verdier av eiendommene, samt åpningsbalanser.
Regjeringen har foreslått at det bevilges 10 mill. kroner
i Statsbudsjettet for 2003 til omorganiserings- og eierskiftekostnader.
Alle fylkeskommunale midler som finansierer drift av tiltak som
overføres til de regionale helseforetakene, skal
trekkes ut av den fylkeskommunale tilskuddsrammen og overføres
til de regionale helseforetakene. Kommunenes refusjonsplikt vil
falle bort. Tap av inntekter vil bli finansiert ved at tilsvarende
beløp trekkes ut av rammen for de statlige overføringene
til kommunene og overføres til de regionale foretakene.
Betaling av egenandel ved akuttkontakt i poliklinikker har i
stor grad vært dekket av kommunene via sosialtjenesten.
Rusmiddelmisbrukere som tar akuttkontakt med poliklinikker, skal
slippe å betale egenandeler, og dersom antall akuttkonsultasjoner
beregnes til 5 pr. dag pr. institusjon, vil det aktuelle inntektsbortfallet
være i størrelsesorden 200 000 kroner pr. år
pr. institusjon. For om lag 25 ruspoliklinikker på landsbasis
tilsvarer dette i så fall 5 mill. kroner pr. år.
Departementet antar at Oslo kommunes regnskapstall for kommunens
dekning av pasientenes egenbetaling bør kunne danne grunnlag
for å beregne hva som er størrelsesorden nasjonalt,
og hva som eventuelt skal trekkes ut fra de kommunale rammene.
Forskriftsfesting av at rusmiddelmisbrukere skal kunne slippe
henvisning for i akuttsituasjoner å oppsøke institusjoner
som overføres til staten ved de regionale helseforetakene,
antas ikke å ha økonomiske konsekvenser av betydning.
For å sikre finansiering av tjenestene som overføres
til de regionale helseforetakene, foreslås at andelen av
de statlige økonomiske overføringene trekkes ut
av fylkeskommunens rammer og overføres til de regionale
helseforetakene. Tilsvarende trekkes kommunenes forholdsmessige
bidrag til finansieringen ut av de statlige rammeoverføringene
til kommunene og overføres til de regionale helseforetakene.
I den grad det benyttes behandlingsplasser fra andre regioner, vil
de oppgjørsreglene som gjelder for bruk av behandlingsplasser
i andre regioner, gjelde.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk
Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim
og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo
og Sigbjørn Molvik, og fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, støtter
forslaget fra Regjeringa om å overføre sektoransvaret
for spesialiserte helsetjenester for rusmiddelmisbrukere og eieransvaret
for institusjoner som yter slike tjenester, fra fylkeskommunen til
staten. Slik flertallet ser det, er dette en naturlig
konsekvens av sykehusreformen av 1. januar 2002. Ved å overføre
sektoransvaret for spesialiserte helsetjenester til staten og spesialisthelsetjenesten
vil rusmiddelmisbrukere få de samme rettigheter til medisinsk
behandling som andre pasientgrupper. Dette vil etter flertallets mening
legge til rette for at denne pasientgruppen kan få lettere tilgang
til spesialiserte helsetjenester.
Flertallet har registrert at et betydelig flertall av
høringsinstansene har gitt uttrykk for at en omlegging
av ansvarsforholdene innen rusmiddelmisbrukerbehandlingen og -omsorgen
bør knyttes opp til kun to forvaltningsorgan, og flertallet deler
et slikt syn og ber departementet om at en slik todeling av ansvaret
er på plass i den nye lovproposisjonen som er annonsert å komme
til Stortinget i 2003.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, sier seg tilfreds
med at Regjeringen nå legger opp til en overføring
av de spesialiserte helsetjenestene for rusmiddelmisbrukere fra
fylkeskommunen til de regionale helseforetakene med statlig eierskap.
Slik dette flertallet ser det, er det nå tvingende
nødvendig at en får et statlig enhetlig ansvar
for de spesialiserte helsetjenestene til rusmiddelmisbrukere, og
at behandlingsansvaret blir overført fra sosiallovgivningen
til helselovgivningen. Ved å overføre sektoransvaret
for de spesialiserte helsetjenestene fra fylkeskommunen til helseforetakene
og foretaksloven vil rusmiddelmisbrukerne få pasientstatus
og frigjøres fra det stigmatiserende klientstemplet de
hittil har hatt, og som åpenbart har ført til
en nedprioritering av denne pasientgruppen i det offentlige helse-
og omsorgsapparatet.
Dette flertallet har merket seg at Regjeringen
i 2003 vil komme tilbake til Stortinget med forslag til fremtidig
organisering av rusomsorgen som en del II av reformen det legges
opp til i denne proposisjonen. Dette flertallet vil
på sin side uttale at en hadde sett det som en absolutt
fordel at hele reformen og fremtidig organisering av rusomsorgen
totalt sett hadde vært fremlagt for Stortinget i én
samlet sak, men dette flertallet har på den
annen side forståelse for og ser nødvendigheten
av at de lovendringer som fremmes i denne proposisjonen, må være på plass
før de praktiske overføringene av institusjoner
og annen eiendomsmasse kan skje fra fylkeskommunene til staten.
Dette flertallet ser det som særdeles
viktig nå å få ett helhetlig tiltaksapparat
for rusmiddelmisbrukere. Ansvaret for denne helheten i tiltaksapparatet
mener dette flertallet må knyttes opp til
kun to forvaltningsorgan, nemlig staten og kommunene. Staten ved
foretakene får ansvaret for spesialisthelsetjenesten for
rusmiddelmisbrukere, mens kommunen, som fra før har ansvaret
for primærhelsetjenesten og sosialtjenesten, vil følge
opp omsorgen på kommuneplan.
Komiteen viser til at praktisk talt
alle høringsinstansene understreker behovet for en helhetlig
løsning og samlet behandling av alle tiltak for rusmiddelmisbrukere.
Rusmiddelmisbrukere er ikke en ensartet gruppe, og komiteen viser
til at det er et mangfold av institusjoner og tiltak i rusomsorgen. Rusomsorgen
må bl.a. inneholde både akuttiltak, kort og intensiv
avrusing, behandling der det helsefaglige aspekt er avgjørende,
behandling der tverrfaglig tiltaksplan er avgjørende, langvarig
behandling og omsorg der det sosialfaglige aspekt er avgjørende
ofte i samarbeid med likemannsarbeid og nettverksbygging lokalt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bjarne
Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn
Olsen, medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og medlemmet fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, mener det er svært uheldig
for tilbudene til rusmiddelmisbrukerne å foreta en stykkevis
og delt overføring til statlig ansvar nå uten
en helhetlig gjennomgang av alle tiltakstyper og en samlet vurdering
av behovet for kvalifisering og kapasitetsoppbygging. Disse medlemmer mener
at en stykkevis reform for fagfeltet vil kunne føre til
en todeling av behandlingstilbudet ut fra forskjell i finansieringssystem
og lovhjemling og ikke ut fra en faglig gjennomgang av hvilke tiltakstyper
som bør utvikles faglig og i omfang. Når det er
en fare for at behandlingstilbudet deles i to, vil det etter disse
medlemmers syn også kunne føre til en
svært uheldig deling av misbrukerne.
Disse medlemmer vil peke på at en delvis overføring
til helsetiltakene vil føre til at flere tilbud i rusomsorgen
blir underlagt et nytt prioriteringsregime. Dette kan også innebære
at finansieringen baseres på rask, intensiv og stykkprisfinansiert
behandling uten at konsekvensene av en slik reform er utredet. Disse
medlemmer mener at en delvis overføring med forskjellige
finansieringsmodeller kan føre til at de tyngste heroinmisbrukerne
sikres helsehjelp og behandling, mens tidlig intervenering i barn
og unges adferd med rusmisbruk og langvarig oppfølging
av mennesker med sammensatte problemer der rus er en del, vil måtte
slåss om langvarige og dyre tiltak innen stramme kommunebudsjetter. Disse
medlemmer mener at kommunenes mulighet for satsing på forebygging
og ettervern må sees i sammenheng med behandlingstilbudet.
Disse medlemmer mener at en helhetlig vurdering
av rusomsorgens organisering også burde inneholde en bred
vurdering av konsekvenser ved en statliggjøring for andre
tjenester som bl.a. barnevern og tannhelsetjenester. Disse
medlemmer mener at en slik samlet gjennomgang burde vært
forelagt Stortinget i 2003, og med behandling på våren
kunne iverksetting likevel settes til 1. januar 2004.
Disse medlemmer har merka seg at Regjeringa vil
komme tilbake til Stortinget med forslag til framtidig organisering
av fylkeskommunens gjenværende ansvar i rusomsorgen våren
2003. Disse medlemmer vil sterkt beklage at Regjeringa
legger opp til en behandlingsmåte av et så omfattende
og komplisert sakskompleks i to omganger. For å lykkes med å få til
gode og velfungerende tiltak for rusmiddelmisbrukere er det etter disse
medlemmers mening helt avgjørende å se
alle deler av ansvars- og behandlingskjeden i sammenheng. Den behandlingsmåten
Regjeringa har valgt vil slik disse medlemmer ser
det, kunne redusere mulighetene for å få til en
best mulig sammenhengende tenkning og planlegging. Disse
medlemmer viser til at også mange av høringsinstansene
til dels er sterkt kritiske til denne behandlingsmåten.
Disse medlemmer mener det er vanskelig å ta
stilling til mange av de viktige problemstillingene i proposisjonen
uten å vite hvordan resten av behandlings- og omsorgsansvaret
skal organiseres og finansieres. For å kunne gjøre
fornuftige vurderinger av hva som er de beste løsningene,
er det derfor etter disse medlemmers mening nødvendig å legge til
grunn forutsetninger og organisatoriske løsninger i behandlinga
av denne proposisjonen som strengt tatt vil høre hjemme
under behandlinga av den bebuda proposisjonen til Stortinget i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener det er grunnleggende viktig å skape
en god samhandling mellom alle aktører og ansvarlige nivåer
for å skape gode og helhetlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere.
Det er slik komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet ser det, ikke uproblematisk å skulle
definere og beskrive hvilke av dagens fylkeskommunale tjenester
som faller inn under begrepet spesialisthelsetjeneste. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til høringsuttalelse
fra Rogaland A-senter som uttaler:
"Det vi i dag vanligvis forstår med helsetjenester er
likevel kun en del av en svært sammensatt problematikk
knyttet til rusbehandling, og der en tverrfaglig tilnærming
er avgjørende for å finne fram til tiltak tilpasset
den enkelte bruker.
På denne bakgrunn er
det viktig å få fram at skal spesialisttjenestene
som i dag ligger i rusvernet på fylkeskommunalt nivå defineres
som spesialisthelsetjeneste, forutsetter dette en nyansering og
utvidelse av begrepet "spesialisthelsetjeneste". (…) Det
må presiseres at forståelsen av spesialisthelsebegrepet inneholder
både en sosialfaglig og en helsefaglig dimensjon."
Disse medlemmer slutter seg til denne betraktningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
videre at denne betraktningen understøtter at staten må overta
alt det som i dag er fylkeskommunenes ansvar i rusomsorgen.
Disse medlemmer vil i tillegg understreke at det
ikke vil være noen god løsning å la kommunene overta
de resterende fylkeskommunale oppgaver. De fleste norske kommuner
vil verken ha økonomiske eller faglige ressurser til å kunne
ivareta disse oppgavene på en god måte, slik disse
medlemmer ser det.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
be Regjeringa legge til rette for en todeling av ansvaret mellom
kommune og stat når det gjelder tiltak for rusmiddelmisbrukere,
samt å legge til grunn en statlig overtakelse av det øvrige
ansvar fylkeskommunene i dag har i rusomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet vil peke på Oslos
spesielle stilling som både kommune og fylkeskommune og
som en storby med spesielle utfordringer når det gjelder
rusmiddelmisbruk og viser til Oslo kommunes høringsuttalelse. Disse
medlemmer mener det kan være grunn til å se
på løsninger for Oslos vedkommende som ikke nødvendigvis
trenger å være de samme som for landet for øvrig.
Disse medlemmer viser til at departementet mener
at kommunehelsetjenesten i utgangspunktet vil være henvisende
instans i forhold til de institusjoner og tiltak som etter forslaget
overtas av staten. Disse medlemmer viser til at flere
høringsinstanser uttrykker tilfredshet med dette. På den
andre sida vil disse medlemmer vise til at mange
høringsinstanser uttrykker bekymring over at man nå skal
bli avhengig av for eksempel fastlegens vurdering av rusmiddelbrukernes
behov for de helsetjenestene som foreslås flyttet. Det
pekes på at fastleger og andre leger i kommunehelsetjenesten
har liten tid og liten kompetanse på området. Disse
medlemmer mener derfor at det bør vurderes å legge
til rette for en ordning der både kommunehelsetjenesten
og sosialtjenesten i kommunen har henvisningsrett til spesialisert
behandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen vil følge opp
den foreliggende saken med forslag om omorganisering av fylkeskommunenes
sosialtjenester for rusmiddelmisbrukere våren 2003, med
sikte på felles gjennomføring fra 1. januar 2004.
Den foreliggende odelstingsproposisjonen gjelder lik organisering
av helsetjenester for rusmiddelmisbrukere som for øvrig
helsetjenester. Dette er et viktig prinsipp for å sikre
likebehandling i forhold til helsetjenestene som etter disse
medlemmers oppfatning kan behandles på selvstendig
grunnlag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, sier seg enig
i de konkrete forslag som er anført i proposisjonen, med
hensyn til hvilke funksjoner som bør utføres av
spesialisthelsetjenesten, og flertallet vil spesielt
understreke viktigheten av at spesialisthelsetjenesten ved foretakene
har god kapasitet på avrusing på kort varsel.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
vil i den sammenheng bemerke at innleggelse i institusjon ikke må gjøres
avhengig av at avrusing er foretatt i forkant. Det vil si at avrusing
også må kunne utføres av den institusjon
som mottar pasienten til innleggelse. Dette flertallet viser
ellers til høringsuttalelser fra Nasjonalt kompetansesenter
for medikamentassistert rehabilitering, MARIO, som definerer at
spesialisttjenesten for rusmiddelmisbrukere som en helsetjeneste
vil heve fagfeltets prestisje og tiltrekningskraft, samt minske
stigmatiseringen av brukerne. Dette betinger imidlertid etter dette
flertallets mening at det må igangsettes en spesialisering
av fagfolk innen dette spesielle fagfeltet som gjelder rus, behandling
og rusrehabilitering.
Dette flertallet vil videre vise til høringsuttalelsen
fra Norsk forum for terapeutisk samfunn som stiller seg skeptisk
til at spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere i store trekk
skal være av kortere varighet, og finner ikke sammenheng
i dette når en vet at behandling av rusmiddelmisbrukere trenger
langvarig oppfølging og rehabilitering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er enig i at spesialisthelsetjenestetilbudet
for rusmiddelmisbrukere må bedres, og at helsetjenestens
ansvar innen rusomsorgen må klargjøres. Flertallet er
enig i at det må skje en kompetanseoppbygging i spesialisthelsetjenesten
slik at personer med et rusmiddelproblem får hjelp og behandling
som i større grad er tilpasset den enkeltes behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at vel 70 pst. av
tiltakene i rusomsorgen er hjemlet i sosialtjenesteloven og 29 pst.
i spesialisthelsetjenesteloven. Institusjoner og tiltak i rusomsorgen
er forskjellig. Noen tiltak har topp helse- og sosialfaglig kompetanse,
andre har ingen helsefaglig, men bred sosialfaglig kompetanse, og noen
har lite formell kompetanse. Disse medlemmer synes
det legges opp til en overføring av de institusjoner og
tiltak med mest helsekompetanse og at det sosialfaglige aspektet
i rusbehandlingen nærmest er fraværende i lovforslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet vil ta standpunkt til totalløsning
og konsekvenser ved behandlingen av del 2 i rusreformen i 2003.
Komiteen er enig i at de regionale
helseforetakene skal ha rett og plikt til å peke ut institusjoner
etter spesialisthelsetjenesteloven, som skal kunne stille som vilkår
at rusmiddelmisbrukere samtykker i tilbakehold, dvs. at spesialisthelsetjenesteinstitusjonene
kan benytte vilkår for innleggelse i henhold til § 6-3
der dette vil være et godt alternativ til bruk av § 6-2
og § 6-2 a. Komiteen viser i denne
sammenheng til at dette har gjennomgående støtte
fra høringsinstansene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet er enige i at det må sikres at de
institusjoner som overføres fra fylkeskommunene, er egnet
til å motta domfelte etter straffegjennomføringsloven,
og at sørge for-ansvaret for institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere
som skal inntas etter vedtak i sosialtjenestelovens §§ 6-2
og 6-2a, overføres til de regionale helseforetakene. Disse
medlemmer er enige i at det fortsatt skal være fylkesnemnda
for sosiale saker som fatter selve tvangsvedtaket etter initiativ
fra den kommunale sosialtjenesten. Disse medlemmer ser
at tilbakehold etter samtykke, som nevnt i sosialtjenestelovens § 6-3,
skal kunne skje både i spesialisthelsetjenesten og i fylkeskommunens
institusjoner, og mener det kan være behov for å presisere
hvor ansvaret for volumet i det totale sørge for-ansvaret
plasseres ved behandlingen av del 2 i rusreformen i 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil henstille til departementet
nærmere å vurdere hvorvidt det fortsatt er naturlig
at det er fylkesnemnda for sosiale saker som skal gjøre
vedtak om tvangsbehandling. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til høringsuttalelse fra Sosial- og helsedirektoratet
som peker på at det på sikt bør vurderes
om tvangstiltakene fortsatt skal fattes av fylkesnemnda eller i
større grad utformes etter samme modell som gjelder for
psykisk helsevern.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, kan
ikke si seg enig i at fylkeskommunene skal sitte igjen med ansvaret
for spesialiserte sosiale tjenester innen rusomsorgen etter at staten
har fått overført ansvaret for spesialisthelsetjenesten.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener derfor
at også de spesialiserte sosiale tjenester enten må overføres
til staten eller til et kommunalt ansvar. Dette er i tråd
med dette flertallets mening om at vi kun skal ha
to forvaltningsorgan som ivaretar rusomsorgen i sin helhet. Dette
flertallet forstår det slik at dette også er departementets
mening.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener
det er viktig at stoffmisbrukere som trenger medisinsk tilsyn under
avrusing, skal være sikret dette, og viser til at det i
proposisjonen legges vekt på at spesialisthelsetjenesten
må ha kompetanse som ivaretar dette. Avrusing som ikke
krever medisinsk tilsyn, kan dreie seg om omsorg for personer i
en forkommen tilstand hvor det er nødvendig med ernæring,
hygiene og søvn, jf. det som i Nesvåg-rapporten
omtales som "opptørking og sosial avrusing".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet føler
seg usikre på hva som ligger i begrepet sosial avrusing. Disse
medlemmer mener at en stoffmisbruker bør avruses
under medisinsk tilsyn, og at dette fortrinnsvis bør gjøres
i spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at forslagene
verken innfører eller rydder opp i en trenivåmodell,
men prøver å skape klarere ansvar mellom den spesialiserte
helse- og sosialtjeneste for rusmiddelmisbrukere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet vil ta standpunkt til totalløsning
med hensyn til nivå ved behandlingen av del 2 i rusreformen
i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er i likhet
med de fleste høringsuttalelsene tilfreds med at det er
primærlegene som skal henvise til spesialisthelsetjenesten
etter en faglig medisinsk vurdering, slik det ellers skjer med andre
pasientgrupper.
Komiteen er enig med departementet
i at rusmiddelmisbrukere ikke skal trenge henvisning for å ta
kontakt med eller oppsøke akuttiltak som overføres
til helseforetakene, og slutter seg til at dette slås fast
gjennom forskrift. Komiteen er videre enig i at man
frafaller kravet om egenbetaling ved akutte poliklinikker for rusmiddelmisbrukere.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
vil ellers bemerke at ved å bruke primærlegen
til utredning og henvisende instans til spesialisthelsetjenesten
vil kommunalt misbruk av de spesialiserte institusjonene i mindre
grad forekomme.
Når det gjelder tilsyn med spesialistinstitusjonene,
ser komiteen ingen grunn til å endre på dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener at en viktig konsekvens av å overføre
behandlingen av rusmiddelmisbrukere til spesialisthelsetjenesten,
er at man da får de samme rettigheter som andre pasienter
i forhold til pasientrettighetsloven, og forslaget innebærer
således at rusmiddelmisbrukere, som etter gjeldende lov
er å betrakte som klienter, for ettertiden vil være å anse
som pasienter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet legger til grunn at tilsyn
med tiltak under helseforetakene vil skje som til spesialisthelsetjenesten
for øvrig. Disse medlemmer legger vekt på utviklingen
av et samlet og likeverdig tilsyn med helse- og sosialtjenester.
Når det gjelder forholdet til pasientrettighetsloven, vil disse
medlemmer understreke at regelverksutviklingen i helsetjenestene
legger til grunn prioriteringer på tre hovedkriterier:
alvorsgrad av tilstanden, den forventede nytten av tiltaket og kostnadseffektivitet
av tiltaket. Disse medlemmer mener en må kunne
legge vekt på sosiale behov ved prioritering av tiltak
i helsetjenesten, og at det er særlig viktig innen rusomsorgen.
Pasientrettighetsloven avspeiler de tre hovedkriteriene, og disse
medlemmer understreker nødvendigheten av en videreutvikling
av pasientrettighetene med vekt på sosial og geografisk rettferdighet
for å sikre et godt prioriteringsverktøy også for
rusmiddelmisbrukere.
Komiteen viser til at sosialtjenesteloven § 7-13
inneholder en hjemmel som gir adgang til å gi forskrifter
om at fylkeskommunen skal ha plasser for akutt hjelp til rusmiddelmisbrukere.
Det foreslås i proposisjonen en ny § 7-13a
som gir tilsvarende forskriftshjemmel i forhold til at regionalt
helseforetak skal sørge for plasser for akutt hjelp i forbindelse med
inntak på grunnlag av vedtak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2
og 6-2a. Det er i proposisjonen foreslått likelydende tittel
for ny § 7-13a som for eksisterende § 7-13,
og komiteen finner det mer hensiktsmessig at bestemmelsen
gis som nytt annet ledd i § 7-13.
Komiteen fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. skal § 7-13
nytt annet ledd lyde:
Kongen kan gi forskrifter
om at regionalt helseforetak skal sørge for plasser for
akutt hjelp for rusmiddelmisbrukere som kan tas inn i institusjon
på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2
og 6-2a."
Komiteen støtter forslaget
i proposisjonen når det gjelder det rettslige grunnlag
for statens overtakelse av virksomhetene. Komiteen finner
det både rett og rimelig at de statlige foretakene trer
inn i de avtalene som fylkeskommunene tidligere har hatt med private
institusjoner innen rusomsorgen.
Komiteen er enig i at institusjoner
og utstyr ved de fylkeskommunale institusjonene innen rusomsorgen
skal overdras vederlagsfritt til staten. Komiteen er
videre enig i at det skal føres forhandlinger med fylkeskommunene
når det gjelder eventuell overtakelse av gjeld på bygninger
og utstyr.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at det er større forskjeller mellom fylkene
når det gjelder rusomsorg enn sykehus. Innslaget av private
virksomheter er dessuten betydelig større. Videre vil flertallet understreke
at variasjonene innen rusomsorgen gjør at det ikke er relevant å legge
til grunn beregningsnøkler for oppgjøret. Flertallet mener
at de store variasjonene må innebære at overtakelsesprosessen
starter ved at det gjennomføres separate forhandlinger
med alle fylkeskommunene. Flertallet mener at en
delovertakelse må innebære betydelig romslighet
fra statens side.
Komiteen er enig i at det må etableres
et tett samarbeid mellom staten og fylkeskommunene når det
gjelder de formuerettslige posisjoner som er knyttet til driften
av virksomhetene, og som skal overtas av staten, herunder avtaleforpliktelse
med private institusjoner. Der det oppstår uenighet og
tvister, støtter komiteen forslaget om den
samme nemndsløsningen som lå i helseforetaksloven.
Komiteen er enig med departementet
i at regelverket i arbeidsmiljøloven kap. 12 A
om virksomhetsoverdragelse legges til grunn for statens overtakelse
av det personell som er tilknyttet de institusjoner som overdras
til foretakene. Når det gjelder pensjonsordningen for ansatt
personale er komiteen enig i at man følger
den hjemmel i helseforetaksloven som ble vedtatt ved kongelig resolusjon
i 2001. I denne resolusjonen forutsettes det at ansatte i foretakene
skal omfattes av offentlige tjenestepensjoner, såkalte
bruttopensjoner med tilsvarende ytelsesnivå som i Statens
Pensjonskasse. AFP-ordningen er tariffestet og betingelsene videreføres
så lenge nåværende tariffavtale gjelder.
Dette sier komiteen seg enig i.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet understreker at en delvis
overføring innebærer større usikkerhet
for administrativt personell og fagpersonell, og at det må få konsekvenser
for den økonomiske romslighet i oppgjøret nå og etter
en eventuell senere runde ved behandlingen av del 2 i rusreformen
i 2003.
Når det gjelder finansieringen av drift,
viser komiteen til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) der
det fra departementet ble varslet at det skal arbeides med en gjennomgang
av mer langsiktige løsninger for finansieringsordningen
for spesialisthelsetjenesten. Komiteen er kjent med
at det i februar 2002 ble nedsatt et offentlig utvalg, det såkalte
Hagen-utvalget, som har som oppgave å foreslå et
fremtidig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten. Slik komiteen ser
det, vil det være riktig at finansieringen av driften fra
overtakelsestidspunktet i 2004 og inntil forslaget om nye finansieringsordninger
foreligger, skjer med øremerkede overføringer
til helseforetakene, slik at en unngår kamp mellom de ulike
fagområdene som foretakene organiserer: somatikk, psykiatri
og rusomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet ønsker å ta
samlet stilling til finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten
når resultantene etter vurdering av Hagen-utvalgets utredning legges
fram for Stortinget.
Komiteen viser til merknadene og til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. og i enkelte andre lover
I
I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. gjøres følgende endringer:
§ 2-4 skal lyde:§ 2-4. Fylkeskommunens og det regionale helseforetakets ansvar.
Fylkeskommunen er ansvarlig for at de oppgaver som den er pålagt etter §§ 7-1, 7-2,7-3 og 7-4 blir utført.
Regionalt helseforetak er ansvarlig for at de oppgaver det er pålagt etter § 7-1a blir utført.
Regionalt helseforetak er ansvarlig for at de oppgaver som statens spesialisthelsetjeneste er pålagt etter kapittel 6A blir utført.
§ 2-3 gjelder tilsvarende for fylkeskommunen.
§ 6-1 annet og tredje ledd skal lyde:
Når det er behov for det og klienten ønsker det, skal sosialtjenesten bistå med å etablere et behandlingsopplegg. Dette opplegget kan blant annet omfatte oppnevning av støttekontakt, etablering av støtteopplegg på arbeidsplassen og kontakt med primærhelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste eller spesialiserte sosiale tjenester og omsorg i og utenfor institusjon.
Kan behovet for slik institusjonsplass ikke dekkes, skal sosialtjenesten om nødvendig sørge for midlertidige tiltak.
§ 6-2 første ledd skal lyde:
Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak etter § 6-1 ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. § 7-1a, for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der i opptil tre måneder.
§ 6-2a første ledd skal lyde:
Det kan vedtas at en gravid rusmiddelmisbruker uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. § 7-1a, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak etter § 6-1 ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av den gravide under institusjonsoppholdet.
§ 6-2a tredje ledd første punktum skal lyde:
Sosialtjenesten skal, i samråd med institusjonen, minst hver tredje måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse.
§ 6-4 første ledd skal lyde:
I fylkeskommunens plan skal det særskilt fastsettes hvilke institusjoner som skal kunne ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag av samtykke som nevnt i § 6-3.
§ 6-4 annet ledd oppheves.
Nåværende § 6-4 tredje ledd blir annet ledd.
§ 7-1 første ledd skal lyde:
Fylkeskommunen har ansvaret for etablering og drift av institusjoner som tilbyr spesialiserte sosiale tjenester for rusmiddelmisbrukere og døgninstitusjoner for omsorg for rusmiddelmisbrukere.
Ny § 7-1a skal lyde:§ 7-1a. Regionalt helseforetaks ansvar.
Regionalt helseforetak skal sørge for institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og 6-2a, herunder peke ut institusjoner i det enkelte helseforetak som skal kunne ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og 6-2a.
Regionalt helseforetak kan inngå avtale med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner, private institusjoner eller med andre tjenesteytere for å dekke behovet for institusjonsplasser etter første ledd innen helseregionen.
Regionalt helseforetak skal peke ut institusjoner innen spesialisthelsetjenesten til å kunne ta imot rusmiddelmisbrukere etter samtykke som nevnt i § 6-3.
Kongen kan gi forskrifter om utforming av institusjoner som kan ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og 6-2a og samtykke som nevnt i § 6-3.
§ 7-6 tredje ledd oppheves.
Nåværende § 7-6 fjerde ledd blir tredje ledd.
Ny § 7-6a skal lyde:§ 7-6a. Utskriving fra institusjon som nevnt i § 7-1a.
Når utskrivingen bør medføre tiltak fra sosialtjenestens side, skal sosialtjenesten varsles om utskrivingen i god tid på forhånd. Utskriving skal planlegges og forberedes i samarbeid mellom berørte parter.
§ 7-9 nytt annet ledd skal lyde:
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at institusjoner som er utpekt av regionalt helseforetak til å kunne ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og 6-2a og samtykke som nevnt i § 6-3, drives i samsvar med denne loven og forskrifter til loven.
§ 7-9 annet til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.
§ 7-11 fjerde ledd skal lyde:
Det er ikke tillatt
a) å refse en person fysisk,
b) å bruke innelåsing i enerom eller andre tvangstiltak med mindre det er tillatt ved lov eller forskrifter som nevnt i femte ledd bokstav a),
c) å føre kontroll med beboernes korrespondanse med mindre det er tillatt ved forskrifter som nevnt i femte ledd bokstav c).
§ 7-12 skal lyde:§ 7-12. Forskrifter om hva som skal regnes som institusjon/bolig med heldøgns omsorgstjenester etter § 7-1 første ledd.
Kongen kan gi forskrifter om hva som skal regnes som institusjon/bolig etter § 7-1 første ledd, og om rett for fylkesmannen til å avgjøre tvilstilfeller. Kongen kan også gi forskrifter om de tjenester som skal være knyttet til de institusjonene som er nevnt i § 7-1 første ledd.
§ 7-13 nytt annet ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om at regionalt helseforetak skal sørge for plasser for akutt hjelp for rusmiddelmisbrukere som kan tas inn i institusjon på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og 6-2a.
§ 7-14 skal lyde:§ 7-14. Kvalitetskrav i behandlings- og rehabiliteringstiltak.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om krav til kvalitet i behandlings- og rehabiliteringstiltak, herunder institusjoner som er pekt ut til å kunne ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og 6-2a og samtykke som nevnt i § 6-3, jf. §§ 6-4 og 7-1a.
§ 8-2 skal lyde:§ 8-2. Anvendelse av forvaltningsloven på private institusjoner.
For private institusjoner, boliger med heldøgns omsorgstjenester som er tatt inn i fylkeskommunens eller kommunens plan etter §§ 7-4 og 7-5, og private institusjoner utpekt til å kunne ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og 6-2a og samtykke som nevnt i § 6-3, jf. § 7-1a, gjelder forvaltningsloven for klientsaker, med de særregler som er fastsatt i loven her, jf. § 8-1.
§ 10-2 skal lyde:§ 10-2. Fylkeskommunens ansvar.
Fylkeskommunen skal yte institusjonstjenester og tilknyttede tjenester etter denne loven til alle som oppholder seg i fylket.
Ny § 10-2a skal lyde:§ 10-2a. Regionalt helseforetaks ansvar.
Regionalt helseforetak skal sørge for institusjonstjenester til rusmiddelmisbrukere i regionen som er besluttet tatt inn i institusjon på grunnlag av vedtak etter denne lovens §§ 6-2 og 6-2a.
§ 11-4 annet og tredje punktum oppheves.
Ny § 11-5a skal lyde:§ 11-5a. Utgifter til opphold i institusjon på grunnlag av vedtak i henhold til § 7-1a.
Regionalt helseforetak i den helseregion der rusmiddelmisbrukeren er bosatt på innleggelsestidspunktet, skal dekke utgiftene til opphold i institusjon på grunnlag av vedtak i henhold til § 7-1a. Kongen kan gi forskrifter om oppgjøret.
II
I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) gjøres følgende endringer:
§ 2 annet ledd annet punktum skal lyde:
Regionalt helseforetak legger til rette for spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette eller er pålagt i lov.
§ 2 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Helseforetak yter spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette eller er pålagt i lov.
III
Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
2. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
3. Fra og med ikraftsetting av denne loven har staten ved de regionale helseforetakene rett og plikt til å overta alle fylkeskommunens formuesposisjoner som er knyttet til virksomheter som yter spesialiserte helsetjenester til rusmiddelmisbrukere. Overtakelsen skal omfatte alle rettigheter og plikter som er knyttet til virksomhetene. Lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom, får ikke anvendelse på overtakelsen.
Dersom det åpenbart ikke er naturlig sammenheng mellom en virksomhet og rettigheter som er knyttet til virksomheten, kan departementet beslutte at staten ikke har rett eller plikt til å overta slike rettigheter dersom det er rimelig at fylkeskommunen beholder dem.
4. Fra og med ikraftsetting av denne loven har staten ved de regionale helseforetakene rett og plikt til å tre inn i fylkeskommunens avtaler med andre institusjoner om plasser for inntak av rusmiddelmisbrukere på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og 6-2a i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
5. Dersom det i forbindelse med overføring til staten av rettigheter og plikter som nevnt i nr. 3 første og annet ledd og nr. 4, overføres gjeld eller andre forpliktelser knyttet til virksomhetene, er det frigjørende for fylkeskommunen.
Kreditor og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen, eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
6. Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter §§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med statens overtakelse av formuesposisjoner som er en direkte følge av denne loven.
7. Både staten og vedkommende fylkeskommune kan kreve at spørsmål som gjelder nærmere klargjøring og konkretisering av hvilke formuesposisjoner staten har rett og plikt til å overta fra den enkelte fylkeskommune etter nr. 3 første og annet ledd, og hvilke avtaler staten har rett og plikt til å tre inn i etter nr. 4, skal avgjøres av en nemnd. Nemnda vurderer ikke hvilke konkrete gjeldsforpliktelser staten har rett og plikt til å tre inn i. Hvilke regionale helseforetak som skal overta de enkelte formuesposisjoner avgjøres av departementet.
Nemnda skal ha syv medlemmer. Departementet oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. Kommunenes Sentralforbund oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. I tillegg utpeker førstelagmannen i Borgarting leder for nemnda og leders varamedlem. Nemndas leder og leders varamedlem skal ha de egenskaper som er foreskrevet for dommere, se lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 53, jf. § 54 annet ledd.
Nemndas avgjørelse, som treffes ved kjennelse, skal være begrunnet.
Utgiftene til nemndas virksomhet fastsettes og dekkes av departementet.
Departementet kan gi nærmere regler for nemndas virksomhet.
8. Spørsmål om rettigheter og plikter etter nr. 3 første og annet ledd og nr. 4, kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler før muligheten til å få saken avgjort av nemnd opprettet etter nr. 7 annet ledd, er nyttet.
9. Klage over beslutninger truffet i medhold av denne loven, gir ikke oppsettende virkning for statens rettigheter og plikter etter nr. 3 og nr. 4.
10. Fylkeskommunene skal gi staten innsyn i og tilgang til sine virksomheter i forbindelse med statlig overtakelse av virksomheter etter bestemmelsene i dette romertallsvedtaket.
11. Det som gjelder for fylkeskommunene etter dette romertallsvedtaket, gjelder også for Oslo kommune.
Oslo, i sosialkomiteen, den 10. desember 2002
John I. Alvheim |
Åse Gunhild Woie Duesund |
leder og ordfører |
sekretær |