Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag om å overføre
sektoransvaret for spesialiserte tjenester for rusmiddelmisbrukere
som systematisk hører under spesialisthelsetjenesten og
eieransvaret for institusjoner som yter slike tjenester, fra fylkeskommunen
til staten. Proposisjonen omhandler forslag til endringer i lov
13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. (sosialtjenesteloven),
lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)
og overgangsbestemmelser som grunnlag for gjennomføring.
Proposisjonen representerer første del av forslag om en
mer omfattende reform av tiltakene for rusmiddelmisbrukere. Som
andre del av reformen tar Regjeringen sikte på å legge
fram for Stortinget i 2003 forslag til framtidig organisering av
fylkeskommunens gjenværende ansvar for behandlings- og
omsorgstiltak.
Det vises til at sykehusreformen av 1. januar 2002 har medført
at ansvaret for relativt likeartede spesialiserte helsetjenester
for rusmiddelmisbrukere nå ytes av staten etter spesialisthelsetjenesteloven
og av fylkeskommunen etter sosialtjenesteloven, samtidig som fylkeskommunen
fortsatt sitter med sektoransvaret etter sosialtjenesteloven. Gjennom
forslaget om å flytte det fylkeskommunale ansvaret for
institusjoner som yter spesialiserte helsetjenester etter sosialtjenesteloven,
til staten ønsker Regjeringen å sikre et godt
helsefaglig behandlingstilbud og en videreutvikling av dette innenfor
en helhetlig statlig ramme.
I proposisjonen legges det også fram forslag om at ansvaret
for å sørge for institusjonsplasser som kan ta
imot personer på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og
6-2a (tvangsvedtak) i sosialtjenesteloven, flyttes til staten ved
de regionale helseforetakene. Hjemlene foreslås imidlertid
ikke flyttet fra sosialtjenesteloven, og disse sakene skal etter
forslaget fortsatt behandles av fylkesnemnda for sosiale saker med
sosialtjenesten som forberedende instans.
Det tas sikte på å sette endringene i kraft
fra 1. januar 2004.
Sosialdepartementet sendte 9. januar 2002 forslag til omorganisering
av deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere
på høring med høringsfrist 22. februar
2002. Det er 166 høringsinstanser som har svart. De aller
fleste høringsinstansene er positive til forslaget om at
staten skal overta større deler av ansvaret for spesialisttjenestene
til rusmiddelmisbrukere. Praktisk talt alle peker imidlertid på behovet
for en helhetlig organisatorisk løsning med vekt på sammenheng
og samordning av de tiltakene som i dag ligger i fylkeskommunen.
Mange går inn for en samlet organisering på statlig
nivå, mens andre mener deler av fylkeskommunens ansvar
bør overføres til kommunene.
Departementet er enig i at det er behov for en helhetlig gjennomgang
av tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere og uttaler at de uttalelsene
som er kommet om dette, vil være nyttige i den pågående
utredning av andre del av reformen.
Sosialtjenesteloven understreker kommunenes ansvar for hjelpetilbud
til rusmiddelmisbrukere og gir sosialtjenesten et samordningsansvar
og ansvar for å sørge for samarbeid med andre
kommunale instanser og annenlinjetjenester. Rehabilitering av rusmiddelmisbrukere
skal så langt som mulig skje lokalt. Helsetjenesten har
ansvar for helsetjenester til rusmiddelmisbrukere på samme
måte som den har ansvar for slike tjenester til befolkningen
generelt.
Sosialtjenesteloven regulerer også fylkeskommunens ansvar
for at det finnes et institusjonstilbud. Opphold i institusjoner
under sosialtjenesteloven finansieres gjennom en delbetalingsordning
mellom kommune og fylkeskommune.
I 1999 brukte kommunene og fylkeskommunene 1,636 mrd. kroner
på tiltak for rusmiddelmisbrukere. I tillegg kommer utgifter
som påløper i helsetjenesten. Det har skjedd en
ressursvekst på over 100 pst. fra 1990 til 1999 for tiltak
for rusmiddelmisbrukere. Statens bidrag til finansieringen skjer
hovedsakelig over rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner.
Vel 70 pst. av tiltakene er hjemlet i sosialtjenesteloven og 29
pst. i spesialisthelsetjenesteloven. Det var 196 døgninstitusjoner
og poliklinikker i 1999 med en kapasitet på ca. 3 500
plasser for polikliniske tiltak og ca. 3 300 plasser for
døgntiltak. Totalt i alle typer tiltak ble det behandlet
34 456 klienter i 1999 medregnet reinnleggelser.
Det ble i desember 1998 nedsatt ei arbeidsgruppe for å gjennomgå og
vurdere hjelpe- og behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere.
Gruppa avsluttet sitt arbeid i juni 1999. Forslagene i proposisjonen bygger
til dels på vurderinger og anbefalinger i arbeidsgruppas
innstilling.
Fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere som var hjemlet
i spesialisthelsetjenesteloven, ble omfattet av den statlige overtakelsen
av sykehusene fra 1. januar 2002. Dette medførte at spesialiserte
polikliniske tjenester og enkelte behandlingsinstitusjoner og behandlingstilbud
ble overført til staten og organisert under regionale helseforetak.
Antallet rusmiddelmisbrukere med et intravenøst, opiatdominert
misbruksmønster er anslått til å være
mellom 10 000 og 14 000 ved utgangen av år 2000,
omtrent en fordobling i løpet av de siste ti år. Heroin
dominerer det intravenøse misbruket, mens amfetaminmisbruk
står for anslagsvis 10 pst.
Sammenhengen mellom rusmiddelproblemer og psykiske lidelser er
godt dokumentert. Det anslås at over 4 000 personer
har kombinasjonen av ulike alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer
som det ikke er egnede behandlingstiltak for. Videre anslås
det at over 20 000 misbrukere i ulik grad har psykiske
lidelser.
Rusmiddelmisbruk medfører ofte alvorlige somatiske helseproblemer.
Det uttales at HIV-spredning blant injiserende misbrukere er stabil
og på et lavt nivå, men at tilveksten av injiserende
misbrukere er urovekkende med tanke på økning
i HIV-smitte. Spredningen av hepatitter er urovekkende høy.
Gjennom lavterskel helsetiltak er det avdekket en svært alvorlig
helsetilstand hos mange misbrukere.
Det framholdes at det er et stort underforbruk av helsetjenester
blant rusmiddelmisbrukere, og at det er nødvendig å rette
innsatsen slik at personer med et rusmiddelproblem får
hjelp og behandling som i større grad er tilpasset den
enkeltes behov.
Det framholdes at for å nå målet om
bedre tjenester og bedre behandlingsresultater er det nødvendig å klargjøre
ansvar, utnytte ressursene bedre, styrke den tverrfaglige innsatsen
og samarbeidet mellom ulike tjenester og framfor alt videreutvikle
kvaliteten i hjelpe- og behandlingstilbudet.
Det framholdes at flere av institusjonene som ikke ble overført
i forbindelse med statens overtaking av sykehusene, i praksis yter
spesialisthelsetjenester, men har sin lovmessige forankring i sosialtjenesteloven.
Det er disse som nå foreslås overført
til staten ved de regionale helseforetakene. Det understrekes at dette
verken innfører eller rydder opp i en tre-nivåmodell,
men skaper et klarere ansvarsforhold mellom den spesialiserte helse-
og sosialtjenesten for rusmiddelmisbrukere. Departementet har forståelse for
synspunktet om at tre-nivåmodellen, som ble en følge
av sykehusreformen, kan ha uheldige sider.
Statens overordnede ansvar for behandlingstilbudene innebærer
bl.a. at staten skal sette de regionale helseforetakene i stand
til å oppfylle sine plikter til å sørge
for spesialisthelsetjenester til befolkningen.
Departementets forslag til omorganisering forutsetter at institusjoner
for rusmiddelmisbrukere som yter helsetjenester og som i dag eies
av fylkeskommunen, vil bli overført til det regionale helseforetaket i
den helseregion de geografisk er lokalisert. Det forutsettes at
fylkeskommunens eksisterende avtaler med private aktører
om spesialiserte tjenester vil bli videreført av det regionale
helseforetaket. Departementet legger til grunn at mange av de private
aktørene fortsatt vil ha en sentral rolle og også utføre
spesialisthelsetjenesteoppgaver for regionale helseforetak ved at
foretakene inngår avtaler med andre tjenesteytere.
Spesialisthelsetjenesteloven bestemmer at ansvaret for å dekke
behandlings- og forpleiningsutgifter vil ligge på de respektive
regionale helseforetakene. Overføringen av ansvaret for
spesialiserte tjenester for rusmiddelmisbrukere fra fylkeskommunen
til staten vil derfor medføre at dagens ordning med refusjonskrav
for oppholdsutgifter overfor rusmiddelmisbrukerens oppholdskommune
bortfaller.
Det framholdes at straffedømte med rusproblemer kan
ha sterkt behov for behandling som ikke kan gis av kriminalomsorgen.
Etter straffegjennomføringsloven § 12
kan straffen i særlige tilfelle helt eller delvis gjennomføres
ved heldøgnsopphold i institusjon. Det uttales at det gjennom
instruks til de regionale helseforetakene eller forskrift må sikres
at de institusjoner som overføres fra fylkeskommunene,
er egnet til å motta domfelte etter straffegjennomføringsloven § 12.
Departementet foreslår at følgende oppgaver overføres
til staten ved spesialisthelsetjenesten:
avrusing etter henvisning som krever
tett medisinsk og helsefaglig oppfølging
helsefaglig utredning og kartlegging av egnet behandlingsbehov
spesialisert (vesentlig helsefaglig) behandling, poliklinisk
eller i institusjon
Departementet understreker behovet for å utvikle varierte
tiltak innen psykisk helsevern for rusmiddelmisbrukere som samtidig
har en alvorlig psykisk lidelse. Dette vil i hovedsak skje som del
av opptrappingsplanen for psykisk helse.
Etter departementets oppfatning er det riktig å stille
krav om at tiltak innen rusfeltet som skal kategoriseres som spesialisthelsetjeneste,
skal ha en personelldekning slik at tilbudet rutinemessig omfatter diagnostisk
utredning av ulike helseproblemer, kartlegging av rusmiddelmisbruk
og livssituasjon og iverksetting av adekvate behandlingstiltak,
inkludert medikamentell, psykoterapeutisk og psykososial behandling.
Etter spesialisthelsetjenesteloven § 1-2 annet ledd
kan Helsedepartementet ved forskrift eller i det enkelte tilfelle
bestemme hva som er å anse som spesialisthelsetjeneste.
Helsedepartementet tar sikte på å klargjøre
innholdet i spesialisthelsetjenestebegrepet i forhold til rusmiddelmisbrukere
gjennom å gi forskrift med hjemmel i denne bestemmelsen.
Departementet foreslår at staten ved de regionale helseforetakene
fra og med ikrafttredelsen av loven skal ha rett og plikt til å overta
alle formuesposisjoner som er knyttet til fylkeskommunale virksomheter som
yter spesialiserte helsetjenester til rusmiddelmisbrukere.
Fylkeskommunen har etter gjeldende rett bl.a. ansvar for å etablere
og drive institusjoner som kan ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag
av vedtak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2
og 6-2a. Dette ansvaret kan fylkeskommunen oppfylle ved å benytte
sine egne institusjoner eller ved å inngå avtaler
med andre institusjonseiere. Fylkeskommunen skal peke ut hvilke
konkrete institusjoner som kan ta imot rusmiddelmisbrukere etter
et tvangsvedtak. Det er fylkesnemnda for sosiale saker som fatter
vedtak i henhold til sosialtjenesteloven §§ 6-2
og 6-2a.
Departementet foreslår at sørge for-ansvaret
for institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere som skal inntas
i institusjon på grunnlag av vedtak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2
og 6-2a, overføres til staten ved de regionale helseforetakene,
men uten at selve utøvelsen av tvang defineres
som en spesialisthelsetjeneste. Forslaget innebærer at
de regionale helseforetakene får ansvar for at det finnes
institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelmisbrukere uten eget
samtykke. De regionale helseforetakene kan oppfylle sitt ansvar
ved å pålegge helseforetak å opprette
plasser for slike inntak eller ved å inngå avtaler
med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner, private institusjoner
eller med andre tjenesteytere. Det skal fortsatt være fylkesnemnda
for sosiale saker som fatter selve tvangsvedtaket etter initiativ
fra den kommunale sosialtjenesten.
Blir en rusmiddelmisbruker tatt inn i en institusjon på grunnlag
av eget samtykke, følger det av sosialtjenesteloven § 6-3
første ledd at institusjonen kan sette som vilkår
for oppholdet at misbrukeren samtykker i at han eller hun kan holdes
tilbake i opptil tre uker regnet fra inntaket.
Departementet foreslår en endring som fastslår
at også det regionale helseforetaket skal peke ut institusjoner
som kan stille som vilkår for inntak at rusmiddelmisbrukeren
samtykker til tilbakehold etter § 6-3. Forslaget
innebærer at de regionale helseforetakene overtar retten
og plikten til å peke ut institusjoner etter spesialisthelsetjenesteloven
som skal kunne stille vilkår om at rusmiddelmisbrukere
samtykker i tilbakehold.
Departementet foreslår at fylkeskommunen fortsatt skal
ha ansvaret for de institusjoner som ikke overføres til
staten ved de regionale helseforetak. Departementet bemerker at
det ikke er ment å foreta noen endring med hensyn til hvor
grensen mellom fylkeskommunens og kommunens oppgaver går.
Ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og fylkeskommunen
bygger på at fylkeskommunen fortsatt skal ha ansvar for
spesialiserte sosiale tjenester.
Kommunehelsetjenesten er henvisende instans for innleggelser
i spesialisthelsetjenesteinstitusjoner og vil i utgangspunktet også være
det i forhold til de institusjoner og tiltak som etter forslaget
overtas av staten ved de regionale helseforetakene.
Departementet vil ikke foreslå at rusmiddelmisbrukere
skal måtte ha henvisning for å ta kontakt med eller
oppsøke tiltak med akuttoppgaver som overføres
til staten ved de regionale helseforetak i forbindelse med dette
forslaget. Helsedepartementet tar sikte på å fastslå dette
gjennom forskrift. Departementet vil videre sikre at rusmiddelmisbrukere
ikke skal betale egenandeler ved akuttkontakt med poliklinikker
som overføres til staten ved de regionale helseforetakene
i forbindelse med reformen. Helsedepartementet tar sikte på å fastslå dette
gjennom forskrift.
Departementet understreker det store behovet for samarbeid mellom
de ulike instansene - den kommunale sosialtjenesten, kommunehelsetjenesten,
spesialisthelsetjenesten og fylkeskommunen.
De tjenester som etter forslaget defineres som spesialisthelsetjenester,
vil automatisk omfattes av lov om statlig tilsyn med helsetjenesten.
Tilsynet med institusjoner som er regulert etter sosialtjenesteloven,
ligger til fylkesmannen. Departementet foreslår ikke noen
endringer i organiseringen av dette tilsynet. Spørsmålet
om hvordan tilsynet skal organiseres i framtiden, vil bli tatt opp
i tilknytning til departementets vurdering av en framtidig organisasjonsmodell
for det tiltaksapparat som etter det foreliggende forslaget blir
igjen i fylkeskommunen.
På bakgrunn av den lovtekniske løsningen som
er valgt for opphold på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og
6-2a og etter samtykke som nevnt i § 6-3, blir
det behov for å synliggjøre at fylkesmannen fortsatt
skal ha ansvar for å føre tilsyn med at sosialtjenestelovens bestemmelser
om slike opphold ivaretas. Departementet foreslår derfor
et nytt annet ledd i § 7-9, hvor det går
fram at fylkesmannen skal ha tilsvarende tilsynsansvar i institusjoner
pekt ut av et regionalt helseforetak til å kunne ta imot
rusmiddelmisbrukere på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2
og 6-2a og etter samtykke som nevnt i § 6-3, som
det ansvaret fylkesmannen har i forhold til institusjoner som er
tatt inn på fylkeskommunens plan.
Ved en overføring av ansvaret for helsefaglige tiltak
til rusmiddelmisbrukere fra fylkeskommunen til staten, vil tjenesten
reguleres av bestemmelsene i spesialisthelsetjenesteloven. Dette
medfører også at rusmiddelmisbrukere som anmoder
om, tilbys eller mottar slike tjenester, vil være å anse
som pasienter etter pasientrettighetsloven og således være
omfattet av lovens bestemmelser.
Sosialtjenesteloven § 7-13 inneholder en hjemmel
som gir adgang til å gi forskrifter om at fylkeskommunen
skal ha plasser for akutt hjelp til rusmiddelmisbrukere. Departementet
er kommet til at det kan være hensiktsmessig å opprettholde
bestemmelsen, da det kan være aktuelt med akutt hjelp i
forhold til den type tiltak som fylkeskommunen etter forslaget fortsatt
skal ha ansvaret for. Det foreslås en ny § 7-13a
som gir tilsvarende forskriftshjemmel i forhold til plasser for
akutt hjelp i forbindelse med inntak på grunnlag av vedtak
etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a.
Det framholdes at bestemmelsen ikke innebærer noen endring
utover at pliktsubjektet er nytt.
Departementet foreslår at de samme prinsippene som ble
lagt til grunn ved statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten
fra fylkeskommunene fra 1. januar 2002, skal gjelde ved statens
overtakelse av institusjoner og tjenester etter forslaget i proposisjonen.
Departementet er kommet til at staten ved lov og uten hinder
av Grunnloven § 105 kan overta fylkeskommunens
aktiva knyttet til de institusjoner og tjenester som overføres,
i alle fall når den samtidig overtar den andel av fylkeskommunens
gjeld og andre forpliktelser som er tilknyttet virksomheten som overføres.
Det uttales at dette gjelder uten hensyn til om fylkeskommunen kan
påvise et økonomisk tap som følge av
overtakelsen.
Det drøftes om fylkeskommunen bør ha mulighet til å utnytte
eventuelle formuesgjenstander knyttet til virksomhetene som har
en alternativ økonomisk interesse for fylkeskommunen, for
eksempel boliger for ansatte i de aktuelle virksomhetene og barnehager og
fritidssteder anskaffet for de ansatte. Det anføres at
dette er formuesgjenstander som fylkeskommunen har investert i av
personalpolitiske årsaker, og at de er viktige virkemidler
i arbeidet med å rekruttere personell og beholde dette
i framtiden. Etter departementets oppfatning vil slike virkemidler
være like nødvendige for virksomheten selv om
den skifter eier. Det foreslås derfor at staten ved de
regionale helseforetakene overtar også slike formuesgjenstander.
Aktiva som er knyttet til virksomhetene mer eller mindre tilfeldig
og ikke ut fra virksomhetsmessige vurderinger, for eksempel tomtearealer
i form av landbruksareal eller skog som langt overstiger framtidig
behov knyttet til de aktuelle tjenestene, ser departementet ikke
bort fra at det kan være rimelig at ikke overtas av staten.
Det åpnes for at disse verdiene holdes utenfor ved overføringen
til staten forutsatt at det er rimelig at fylkeskommunen beholder
dem.
Det understrekes at ved vurderingen av om en formuesgjenstand
er knyttet til en virksomhet som skal overføres til staten,
må det også legges vekt på hensynet til
at fylkeskommunens evne til å ivareta ansvar for andre
lovpålagte oppgaver ikke skal svekkes som følge
av statens overtakelse av sektoransvaret for oppgaver som har vært
forankret i sosialtjenesteloven.
Departementet mener det ikke bør lovfestes at fylkeskommunene
skal ha et tilbakeføringskrav. Ettersom staten ved de regionale
helseforetakene etter forslaget både har rett og plikt
til å overta de tilknyttede formuesposisjonene, vil det
heller ikke være anledning til å etablere tilbakeføringsklausuler
i enkelttilfelle for bestemte eiendommer.
Overføringen av institusjonene vil etter departementets
vurdering verken medføre et økonomisk tap for
fylkeskommunene eller en økonomisk gevinst for staten.
Det foreslås at det økonomiske oppgjøret
skal gjennomføres ved at staten overtar de økonomiske forpliktelsene
som er knyttet til virksomhetene, herunder gjeldsforpliktelsene.
Departementet mener at overtakelse av gjeld må ses i sammenheng
med fylkeskommunenes inntektsrammer ved at redusert gjeld vil medføre
reduksjon i utgifter til renter og avdrag.
Det understrekes at gjennomføringen av den foreslåtte
overtakelsen og oppgjøret vil forutsette et tett samarbeid
mellom departement og fylkeskommuner, som i fellesskap må komme
fram til en oversikt over de formuerettslige posisjoner som er knyttet til
driften av virksomhetene som skal overtas, herunder også fylkeskommunenes
avtaleforpliktelser med private institusjoner.
Dersom departement og fylkeskommuner ikke kommer til enighet
om hva staten har rett og plikt til å overta, foreslås
samme nemndsløsning som i helseforetaksloven. Departementet
foreslår også at adgangen til å få saken
avgjort av en nemnd må nyttes før spørsmål
om rettigheter og plikter kan bringes inn for de alminnelige domstoler.
Det foreslås at klage over beslutningene ikke skal gi oppsettende
virkning for statens rettigheter og plikter.
Departementet legger til grunn at omorganiseringen kan nødvendiggjøre
behov for nærmere overgangsbestemmelser, og foreslår
at Kongen gis kompetanse til å gi slike bestemmelser.
Det foreslås at staten gis innsyn i og tilgang til fylkeskommunenes
virksomheter i forbindelse med overtakelsen.
Forslaget medfører at arbeidsgiveransvaret for personalet
som i dag er ansatt ved fylkeskommunale institusjoner, overføres
til statlig eide foretak. Det betyr at alle ansatte ved fylkeskommunale
virksomheter som overføres til helseforetakene, får
overført sitt ansettelsesforhold til de nye foretakene
innenfor rammene av de ansattes arbeidsavtaler.
Det uttales at i utgangspunktet vil oppgjøret mellom
staten og fylkeskommunene i seg selv ikke få betydning
for de samlede offentlige utgifter. Regjeringen vil komme tilbake
til fordeling av dagens inntektsrammer i kommuneproposisjonen for
2004 og Statsbudsjettet for 2004.
Det er bevilget 5 mill. kroner til gjennomgang av ansvarsforholdene
i 2002, og det må påregnes et ressursbehov knyttet
til omorganiseringen og eierskiftene både i 2003 og 2004.
Det vil bli satt i gang et arbeid med å kartlegge omfanget
av overtakelsen og fastsette verdier av eiendommene, samt åpningsbalanser.
Regjeringen har foreslått at det bevilges 10 mill. kroner
i Statsbudsjettet for 2003 til omorganiserings- og eierskiftekostnader.
Alle fylkeskommunale midler som finansierer drift av tiltak som
overføres til de regionale helseforetakene, skal
trekkes ut av den fylkeskommunale tilskuddsrammen og overføres
til de regionale helseforetakene. Kommunenes refusjonsplikt vil
falle bort. Tap av inntekter vil bli finansiert ved at tilsvarende
beløp trekkes ut av rammen for de statlige overføringene
til kommunene og overføres til de regionale foretakene.
Betaling av egenandel ved akuttkontakt i poliklinikker har i
stor grad vært dekket av kommunene via sosialtjenesten.
Rusmiddelmisbrukere som tar akuttkontakt med poliklinikker, skal
slippe å betale egenandeler, og dersom antall akuttkonsultasjoner
beregnes til 5 pr. dag pr. institusjon, vil det aktuelle inntektsbortfallet
være i størrelsesorden 200 000 kroner pr. år
pr. institusjon. For om lag 25 ruspoliklinikker på landsbasis
tilsvarer dette i så fall 5 mill. kroner pr. år.
Departementet antar at Oslo kommunes regnskapstall for kommunens
dekning av pasientenes egenbetaling bør kunne danne grunnlag
for å beregne hva som er størrelsesorden nasjonalt,
og hva som eventuelt skal trekkes ut fra de kommunale rammene.
Forskriftsfesting av at rusmiddelmisbrukere skal kunne slippe
henvisning for i akuttsituasjoner å oppsøke institusjoner
som overføres til staten ved de regionale helseforetakene,
antas ikke å ha økonomiske konsekvenser av betydning.
For å sikre finansiering av tjenestene som overføres
til de regionale helseforetakene, foreslås at andelen av
de statlige økonomiske overføringene trekkes ut
av fylkeskommunens rammer og overføres til de regionale
helseforetakene. Tilsvarende trekkes kommunenes forholdsmessige
bidrag til finansieringen ut av de statlige rammeoverføringene
til kommunene og overføres til de regionale helseforetakene.
I den grad det benyttes behandlingsplasser fra andre regioner, vil
de oppgjørsreglene som gjelder for bruk av behandlingsplasser
i andre regioner, gjelde.