1.1 Innledning

Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag om å overføre sektoransvaret for spesialiserte tjenester for rusmiddelmisbrukere som systematisk hører under spesialisthelsetjenesten og eieransvaret for institusjoner som yter slike tjenester, fra fylkeskommunen til staten. Proposisjonen omhandler forslag til endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. (sosialtjenesteloven), lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) og overgangsbestemmelser som grunnlag for gjennomføring. Proposisjonen representerer første del av forslag om en mer omfattende reform av tiltakene for rusmiddelmisbrukere. Som andre del av reformen tar Regjeringen sikte på å legge fram for Stortinget i 2003 forslag til framtidig organisering av fylkeskommunens gjenværende ansvar for behandlings- og omsorgstiltak.

Det vises til at sykehusreformen av 1. januar 2002 har medført at ansvaret for relativt likeartede spesialiserte helsetjenester for rusmiddelmisbrukere nå ytes av staten etter spesialisthelsetjenesteloven og av fylkeskommunen etter sosialtjenesteloven, samtidig som fylkeskommunen fortsatt sitter med sektoransvaret etter sosialtjenesteloven. Gjennom forslaget om å flytte det fylkeskommunale ansvaret for institusjoner som yter spesialiserte helsetjenester etter sosialtjenesteloven, til staten ønsker Regjeringen å sikre et godt helsefaglig behandlingstilbud og en videreutvikling av dette innenfor en helhetlig statlig ramme.

I proposisjonen legges det også fram forslag om at ansvaret for å sørge for institusjonsplasser som kan ta imot personer på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og 6-2a (tvangsvedtak) i sosialtjenesteloven, flyttes til staten ved de regionale helseforetakene. Hjemlene foreslås imidlertid ikke flyttet fra sosialtjenesteloven, og disse sakene skal etter forslaget fortsatt behandles av fylkesnemnda for sosiale saker med sosialtjenesten som forberedende instans.

Det tas sikte på å sette endringene i kraft fra 1. januar 2004.

Sosialdepartementet sendte 9. januar 2002 forslag til omorganisering av deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere på høring med høringsfrist 22. februar 2002. Det er 166 høringsinstanser som har svart. De aller fleste høringsinstansene er positive til forslaget om at staten skal overta større deler av ansvaret for spesialisttjenestene til rusmiddelmisbrukere. Praktisk talt alle peker imidlertid på behovet for en helhetlig organisatorisk løsning med vekt på sammenheng og samordning av de tiltakene som i dag ligger i fylkeskommunen. Mange går inn for en samlet organisering på statlig nivå, mens andre mener deler av fylkeskommunens ansvar bør overføres til kommunene.

Departementet er enig i at det er behov for en helhetlig gjennomgang av tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere og uttaler at de uttalelsene som er kommet om dette, vil være nyttige i den pågående utredning av andre del av reformen.

1.2 Bakgrunn

1.2.1 Tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere

Sosialtjenesteloven understreker kommunenes ansvar for hjelpetilbud til rusmiddelmisbrukere og gir sosialtjenesten et samordningsansvar og ansvar for å sørge for samarbeid med andre kommunale instanser og annenlinjetjenester. Rehabilitering av rusmiddelmisbrukere skal så langt som mulig skje lokalt. Helsetjenesten har ansvar for helsetjenester til rusmiddelmisbrukere på samme måte som den har ansvar for slike tjenester til befolkningen generelt.

Sosialtjenesteloven regulerer også fylkeskommunens ansvar for at det finnes et institusjonstilbud. Opphold i institusjoner under sosialtjenesteloven finansieres gjennom en delbetalingsordning mellom kommune og fylkeskommune.

I 1999 brukte kommunene og fylkeskommunene 1,636 mrd. kroner på tiltak for rusmiddelmisbrukere. I tillegg kommer utgifter som påløper i helsetjenesten. Det har skjedd en ressursvekst på over 100 pst. fra 1990 til 1999 for tiltak for rusmiddelmisbrukere. Statens bidrag til finansieringen skjer hovedsakelig over rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Vel 70 pst. av tiltakene er hjemlet i sosialtjenesteloven og 29 pst. i spesialisthelsetjenesteloven. Det var 196 døgninstitusjoner og poliklinikker i 1999 med en kapasitet på ca. 3 500 plasser for polikliniske tiltak og ca. 3 300 plasser for døgntiltak. Totalt i alle typer tiltak ble det behandlet 34 456 klienter i 1999 medregnet reinnleggelser.

Det ble i desember 1998 nedsatt ei arbeidsgruppe for å gjennomgå og vurdere hjelpe- og behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. Gruppa avsluttet sitt arbeid i juni 1999. Forslagene i proposisjonen bygger til dels på vurderinger og anbefalinger i arbeidsgruppas innstilling.

1.2.2 Helsepolitisk reform

Fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere som var hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, ble omfattet av den statlige overtakelsen av sykehusene fra 1. januar 2002. Dette medførte at spesialiserte polikliniske tjenester og enkelte behandlingsinstitusjoner og behandlingstilbud ble overført til staten og organisert under regionale helseforetak.

1.2.3 Forholdet mellom rusmiddelproblemer og helseproblemer

Antallet rusmiddelmisbrukere med et intravenøst, opiatdominert misbruksmønster er anslått til å være mellom 10 000 og 14 000 ved utgangen av år 2000, omtrent en fordobling i løpet av de siste ti år. Heroin dominerer det intravenøse misbruket, mens amfetaminmisbruk står for anslagsvis 10 pst.

Sammenhengen mellom rusmiddelproblemer og psykiske lidelser er godt dokumentert. Det anslås at over 4 000 personer har kombinasjonen av ulike alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer som det ikke er egnede behandlingstiltak for. Videre anslås det at over 20 000 misbrukere i ulik grad har psykiske lidelser.

Rusmiddelmisbruk medfører ofte alvorlige somatiske helseproblemer. Det uttales at HIV-spredning blant injiserende misbrukere er stabil og på et lavt nivå, men at tilveksten av injiserende misbrukere er urovekkende med tanke på økning i HIV-smitte. Spredningen av hepatitter er urovekkende høy. Gjennom lavterskel helsetiltak er det avdekket en svært alvorlig helsetilstand hos mange misbrukere.

Det framholdes at det er et stort underforbruk av helsetjenester blant rusmiddelmisbrukere, og at det er nødvendig å rette innsatsen slik at personer med et rusmiddelproblem får hjelp og behandling som i større grad er tilpasset den enkeltes behov.

1.2.4 Et bedre tiltaksapparat

Det framholdes at for å nå målet om bedre tjenester og bedre behandlingsresultater er det nødvendig å klargjøre ansvar, utnytte ressursene bedre, styrke den tverrfaglige innsatsen og samarbeidet mellom ulike tjenester og framfor alt videreutvikle kvaliteten i hjelpe- og behandlingstilbudet.

1.3 Forslagets hovedinnhold

1.3.1 Statlig overtakelse av deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere

Det framholdes at flere av institusjonene som ikke ble overført i forbindelse med statens overtaking av sykehusene, i praksis yter spesialisthelsetjenester, men har sin lovmessige forankring i sosialtjenesteloven. Det er disse som nå foreslås overført til staten ved de regionale helseforetakene. Det understrekes at dette verken innfører eller rydder opp i en tre-nivåmodell, men skaper et klarere ansvarsforhold mellom den spesialiserte helse- og sosialtjenesten for rusmiddelmisbrukere. Departementet har forståelse for synspunktet om at tre-nivåmodellen, som ble en følge av sykehusreformen, kan ha uheldige sider.

Statens overordnede ansvar for behandlingstilbudene innebærer bl.a. at staten skal sette de regionale helseforetakene i stand til å oppfylle sine plikter til å sørge for spesialisthelsetjenester til befolkningen.

Departementets forslag til omorganisering forutsetter at institusjoner for rusmiddelmisbrukere som yter helsetjenester og som i dag eies av fylkeskommunen, vil bli overført til det regionale helseforetaket i den helseregion de geografisk er lokalisert. Det forutsettes at fylkeskommunens eksisterende avtaler med private aktører om spesialiserte tjenester vil bli videreført av det regionale helseforetaket. Departementet legger til grunn at mange av de private aktørene fortsatt vil ha en sentral rolle og også utføre spesialisthelsetjenesteoppgaver for regionale helseforetak ved at foretakene inngår avtaler med andre tjenesteytere.

Spesialisthelsetjenesteloven bestemmer at ansvaret for å dekke behandlings- og forpleiningsutgifter vil ligge på de respektive regionale helseforetakene. Overføringen av ansvaret for spesialiserte tjenester for rusmiddelmisbrukere fra fylkeskommunen til staten vil derfor medføre at dagens ordning med refusjonskrav for oppholdsutgifter overfor rusmiddelmisbrukerens oppholdskommune bortfaller.

Det framholdes at straffedømte med rusproblemer kan ha sterkt behov for behandling som ikke kan gis av kriminalomsorgen. Etter straffegjennomføringsloven § 12 kan straffen i særlige tilfelle helt eller delvis gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon. Det uttales at det gjennom instruks til de regionale helseforetakene eller forskrift må sikres at de institusjoner som overføres fra fylkeskommunene, er egnet til å motta domfelte etter straffegjennomføringsloven § 12.

1.3.2 Spesialisthelsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere

Departementet foreslår at følgende oppgaver overføres til staten ved spesialisthelsetjenesten:

• avrusing etter henvisning som krever tett medisinsk og helsefaglig oppfølging

• helsefaglig utredning og kartlegging av egnet behandlingsbehov

• spesialisert (vesentlig helsefaglig) behandling, poliklinisk eller i institusjon

Departementet understreker behovet for å utvikle varierte tiltak innen psykisk helsevern for rusmiddelmisbrukere som samtidig har en alvorlig psykisk lidelse. Dette vil i hovedsak skje som del av opptrappingsplanen for psykisk helse.

Etter departementets oppfatning er det riktig å stille krav om at tiltak innen rusfeltet som skal kategoriseres som spesialisthelsetjeneste, skal ha en personelldekning slik at tilbudet rutinemessig omfatter diagnostisk utredning av ulike helseproblemer, kartlegging av rusmiddelmisbruk og livssituasjon og iverksetting av adekvate behandlingstiltak, inkludert medikamentell, psykoterapeutisk og psykososial behandling.

Etter spesialisthelsetjenesteloven § 1-2 annet ledd kan Helsedepartementet ved forskrift eller i det enkelte tilfelle bestemme hva som er å anse som spesialisthelsetjeneste. Helsedepartementet tar sikte på å klargjøre innholdet i spesialisthelsetjenestebegrepet i forhold til rusmiddelmisbrukere gjennom å gi forskrift med hjemmel i denne bestemmelsen.

Departementet foreslår at staten ved de regionale helseforetakene fra og med ikrafttredelsen av loven skal ha rett og plikt til å overta alle formuesposisjoner som er knyttet til fylkeskommunale virksomheter som yter spesialiserte helsetjenester til rusmiddelmisbrukere.

1.3.3 Tvang overfor rusmiddelmisbrukere

Fylkeskommunen har etter gjeldende rett bl.a. ansvar for å etablere og drive institusjoner som kan ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag av vedtak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a. Dette ansvaret kan fylkeskommunen oppfylle ved å benytte sine egne institusjoner eller ved å inngå avtaler med andre institusjonseiere. Fylkeskommunen skal peke ut hvilke konkrete institusjoner som kan ta imot rusmiddelmisbrukere etter et tvangsvedtak. Det er fylkesnemnda for sosiale saker som fatter vedtak i henhold til sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a.

Departementet foreslår at sørge for-ansvaret for institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere som skal inntas i institusjon på grunnlag av vedtak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a, overføres til staten ved de regionale helseforetakene, men uten at selve ut­øvelsen av tvang defineres som en spesialisthelsetjeneste. Forslaget innebærer at de regionale helseforetakene får ansvar for at det finnes institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelmisbrukere uten eget samtykke. De regionale helseforetakene kan oppfylle sitt ansvar ved å pålegge helseforetak å opprette plasser for slike inntak eller ved å inngå avtaler med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner, private institusjoner eller med andre tjenesteytere. Det skal fortsatt være fylkesnemnda for sosiale saker som fatter selve tvangsvedtaket etter initiativ fra den kommunale sosialtjenesten.

1.3.4 Tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke

Blir en rusmiddelmisbruker tatt inn i en institusjon på grunnlag av eget samtykke, følger det av sosialtjenesteloven § 6-3 første ledd at institusjonen kan sette som vilkår for oppholdet at misbrukeren samtykker i at han eller hun kan holdes tilbake i opptil tre uker regnet fra inntaket.

Departementet foreslår en endring som fastslår at også det regionale helseforetaket skal peke ut institusjoner som kan stille som vilkår for inntak at rusmiddelmisbrukeren samtykker til tilbakehold etter § 6-3. Forslaget innebærer at de regionale helseforetakene overtar retten og plikten til å peke ut institusjoner etter spesialisthelsetjenesteloven som skal kunne stille vilkår om at rusmiddelmisbrukere samtykker i tilbakehold.

1.4 Forslaget sett i sammenheng med det øvrige tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere og tilgrensende regelverk

1.4.1 Kommunens og fylkeskommunens ansvar

Departementet foreslår at fylkeskommunen fortsatt skal ha ansvaret for de institusjoner som ikke overføres til staten ved de regionale helseforetak. Departementet bemerker at det ikke er ment å foreta noen endring med hensyn til hvor grensen mellom fylkeskommunens og kommunens oppgaver går. Ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og fylkeskommunen bygger på at fylkeskommunen fortsatt skal ha ansvar for spesialiserte sosiale tjenester.

1.4.2 Henvisning og samarbeid

Kommunehelsetjenesten er henvisende instans for innleggelser i spesialisthelsetjenesteinstitusjoner og vil i utgangspunktet også være det i forhold til de institusjoner og tiltak som etter forslaget overtas av staten ved de regionale helseforetakene.

Departementet vil ikke foreslå at rusmiddelmisbrukere skal måtte ha henvisning for å ta kontakt med eller oppsøke tiltak med akuttoppgaver som overføres til staten ved de regionale helseforetak i forbindelse med dette forslaget. Helsedepartementet tar sikte på å fastslå dette gjennom forskrift. Departementet vil videre sikre at rusmiddelmisbrukere ikke skal betale egenandeler ved akuttkontakt med poliklinikker som overføres til staten ved de regionale helseforetakene i forbindelse med reformen. Helsedepartementet tar sikte på å fastslå dette gjennom forskrift.

Departementet understreker det store behovet for samarbeid mellom de ulike instansene - den kommunale sosialtjenesten, kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og fylkeskommunen.

1.4.3 Tilsyn

De tjenester som etter forslaget defineres som spesialisthelsetjenester, vil automatisk omfattes av lov om statlig tilsyn med helsetjenesten. Tilsynet med institusjoner som er regulert etter sosialtjenesteloven, ligger til fylkesmannen. Departementet foreslår ikke noen endringer i organiseringen av dette tilsynet. Spørsmålet om hvordan tilsynet skal organiseres i framtiden, vil bli tatt opp i tilknytning til departementets vurdering av en framtidig organisasjonsmodell for det tiltaksapparat som etter det foreliggende forslaget blir igjen i fylkeskommunen.

På bakgrunn av den lovtekniske løsningen som er valgt for opphold på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og 6-2a og etter samtykke som nevnt i § 6-3, blir det behov for å synliggjøre at fylkesmannen fortsatt skal ha ansvar for å føre tilsyn med at sosialtjenestelovens bestemmelser om slike opphold ivaretas. Departementet foreslår derfor et nytt annet ledd i § 7-9, hvor det går fram at fylkesmannen skal ha tilsvarende tilsynsansvar i institusjoner pekt ut av et regionalt helseforetak til å kunne ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og 6-2a og etter samtykke som nevnt i § 6-3, som det ansvaret fylkesmannen har i forhold til institusjoner som er tatt inn på fylkeskommunens plan.

1.4.4 Forholdet til pasientrettighetsloven

Ved en overføring av ansvaret for helsefaglige tiltak til rusmiddelmisbrukere fra fylkeskommunen til staten, vil tjenesten reguleres av bestemmelsene i spesialisthelsetjenesteloven. Dette medfører også at rusmiddelmisbrukere som anmoder om, tilbys eller mottar slike tjenester, vil være å anse som pasienter etter pasientrettighetsloven og således være omfattet av lovens bestemmelser.

1.4.5 Forskriftshjemmel i forhold til plasser for akutt hjelp i forbindelse med inntak på grunnlag av vedtak etter sosialtjeneste­loven §§ 6-2 og 6-2a

Sosialtjenesteloven § 7-13 inneholder en hjemmel som gir adgang til å gi forskrifter om at fylkeskommunen skal ha plasser for akutt hjelp til rusmiddelmisbrukere. Departementet er kommet til at det kan være hensiktsmessig å opprettholde bestemmelsen, da det kan være aktuelt med akutt hjelp i forhold til den type tiltak som fylkeskommunen etter forslaget fortsatt skal ha ansvaret for. Det foreslås en ny § 7-13a som gir tilsvarende forskriftshjemmel i forhold til plasser for akutt hjelp i forbindelse med inntak på grunnlag av vedtak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a. Det framholdes at bestemmelsen ikke innebærer noen endring utover at pliktsubjektet er nytt.

1.5 Organisering og gjennomføring av statlig overtakelse

Departementet foreslår at de samme prinsippene som ble lagt til grunn ved statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene fra 1. januar 2002, skal gjelde ved statens overtakelse av institusjoner og tjenester etter forslaget i proposisjonen.

Departementet er kommet til at staten ved lov og uten hinder av Grunnloven § 105 kan overta fylkeskommunens aktiva knyttet til de institusjoner og tjenester som overføres, i alle fall når den samtidig overtar den andel av fylkeskommunens gjeld og andre forpliktelser som er tilknyttet virksomheten som overføres. Det uttales at dette gjelder uten hensyn til om fylkeskommunen kan påvise et økonomisk tap som følge av overtakelsen.

Det drøftes om fylkeskommunen bør ha mulighet til å utnytte eventuelle formuesgjenstander knyttet til virksomhetene som har en alternativ økonomisk interesse for fylkeskommunen, for eksempel boliger for ansatte i de aktuelle virksomhetene og barnehager og fritidssteder anskaffet for de ansatte. Det anføres at dette er formuesgjenstander som fylkeskommunen har investert i av personalpolitiske årsaker, og at de er viktige virkemidler i arbeidet med å rekruttere personell og beholde dette i framtiden. Etter departementets oppfatning vil slike virkemidler være like nødvendige for virksomheten selv om den skifter eier. Det foreslås derfor at staten ved de regionale helseforetakene overtar også slike formuesgjenstander.

Aktiva som er knyttet til virksomhetene mer eller mindre tilfeldig og ikke ut fra virksomhetsmessige vurderinger, for eksempel tomtearealer i form av landbruksareal eller skog som langt overstiger framtidig behov knyttet til de aktuelle tjenestene, ser departementet ikke bort fra at det kan være rimelig at ikke overtas av staten. Det åpnes for at disse verdiene holdes utenfor ved overføringen til staten forutsatt at det er rimelig at fylkeskommunen beholder dem.

Det understrekes at ved vurderingen av om en formuesgjenstand er knyttet til en virksomhet som skal overføres til staten, må det også legges vekt på hensynet til at fylkeskommunens evne til å ivareta ansvar for andre lovpålagte oppgaver ikke skal svekkes som følge av statens overtakelse av sektoransvaret for oppgaver som har vært forankret i sosialtjenesteloven.

Departementet mener det ikke bør lovfestes at fylkeskommunene skal ha et tilbakeføringskrav. Ettersom staten ved de regionale helseforetakene etter forslaget både har rett og plikt til å overta de tilknyttede formuesposisjonene, vil det heller ikke være anledning til å etablere tilbakeføringsklausuler i enkelttilfelle for bestemte eiendommer.

Overføringen av institusjonene vil etter departementets vurdering verken medføre et økonomisk tap for fylkeskommunene eller en økonomisk gevinst for staten.

Det foreslås at det økonomiske oppgjøret skal gjennomføres ved at staten overtar de økonomiske forpliktelsene som er knyttet til virksomhetene, herunder gjeldsforpliktelsene. Departementet mener at overtakelse av gjeld må ses i sammenheng med fylkeskommunenes inntektsrammer ved at redusert gjeld vil medføre reduksjon i utgifter til renter og avdrag.

Det understrekes at gjennomføringen av den foreslåtte overtakelsen og oppgjøret vil forutsette et tett samarbeid mellom departement og fylkeskommuner, som i fellesskap må komme fram til en oversikt over de formuerettslige posisjoner som er knyttet til driften av virksomhetene som skal overtas, herunder også fylkeskommunenes avtaleforpliktelser med private institusjoner.

Dersom departement og fylkeskommuner ikke kommer til enighet om hva staten har rett og plikt til å overta, foreslås samme nemndsløsning som i helseforetaksloven. Departementet foreslår også at adgangen til å få saken avgjort av en nemnd må nyttes før spørsmål om rettigheter og plikter kan bringes inn for de alminnelige domstoler. Det foreslås at klage over beslutningene ikke skal gi oppsettende virkning for statens rettigheter og plikter.

Departementet legger til grunn at omorganiseringen kan nødvendiggjøre behov for nærmere overgangsbestemmelser, og foreslår at Kongen gis kompetanse til å gi slike bestemmelser.

Det foreslås at staten gis innsyn i og tilgang til fylkeskommunenes virksomheter i forbindelse med overtakelsen.

Forslaget medfører at arbeidsgiveransvaret for personalet som i dag er ansatt ved fylkeskommunale institusjoner, overføres til statlig eide foretak. Det betyr at alle ansatte ved fylkeskommunale virksomheter som overføres til helseforetakene, får overført sitt ansettelsesforhold til de nye foretakene innenfor rammene av de ansattes arbeidsavtaler.

1.6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det uttales at i utgangspunktet vil oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene i seg selv ikke få betydning for de samlede offentlige utgifter. Regjeringen vil komme tilbake til fordeling av dagens inntektsrammer i kommuneproposisjonen for 2004 og Statsbudsjettet for 2004.

Det er bevilget 5 mill. kroner til gjennomgang av ansvarsforholdene i 2002, og det må påregnes et ressursbehov knyttet til omorganiseringen og eierskiftene både i 2003 og 2004. Det vil bli satt i gang et arbeid med å kartlegge omfanget av overtakelsen og fastsette verdier av eiendommene, samt åpningsbalanser.

Regjeringen har foreslått at det bevilges 10 mill. kroner i Statsbudsjettet for 2003 til omorganiserings- og eierskiftekostnader.

Alle fylkeskommunale midler som finansierer drift av tiltak som overføres til de regionale helse­foretakene, skal trekkes ut av den fylkeskommunale tilskuddsrammen og overføres til de regionale helseforetakene. Kommunenes refusjonsplikt vil falle bort. Tap av inntekter vil bli finansiert ved at tilsvarende beløp trekkes ut av rammen for de statlige overføringene til kommunene og overføres til de regionale foretakene.

Betaling av egenandel ved akuttkontakt i poliklinikker har i stor grad vært dekket av kommunene via sosialtjenesten. Rusmiddelmisbrukere som tar akuttkontakt med poliklinikker, skal slippe å betale egenandeler, og dersom antall akuttkonsultasjoner beregnes til 5 pr. dag pr. institusjon, vil det aktuelle inntektsbortfallet være i størrelsesorden 200 000 kroner pr. år pr. institusjon. For om lag 25 ruspoliklinikker på landsbasis tilsvarer dette i så fall 5 mill. kroner pr. år. Departementet antar at Oslo kommunes regnskapstall for kommunens dekning av pasientenes egenbetaling bør kunne danne grunnlag for å beregne hva som er størrelsesorden nasjonalt, og hva som eventuelt skal trekkes ut fra de kommunale rammene.

Forskriftsfesting av at rusmiddelmisbrukere skal kunne slippe henvisning for i akuttsituasjoner å oppsøke institusjoner som overføres til staten ved de regionale helseforetakene, antas ikke å ha økonomiske konsekvenser av betydning.

For å sikre finansiering av tjenestene som overføres til de regionale helseforetakene, foreslås at andelen av de statlige økonomiske overføringene trekkes ut av fylkeskommunens rammer og overføres til de regionale helseforetakene. Tilsvarende trekkes kommunenes forholdsmessige bidrag til finansieringen ut av de statlige rammeoverføringene til kommunene og overføres til de regionale helseforetakene. I den grad det benyttes behandlingsplasser fra andre regioner, vil de oppgjørsreglene som gjelder for bruk av behandlingsplasser i andre regioner, gjelde.