Til Odelstinget
Stortingsrepresentant Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen har den 6. februar 2003 fremsatt følgende forslag:
"Vedtak til lov
om endring i lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering
I
I lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering gjøres følgende endring:
Ny § 10 skal lyde:
Enhver som søker å inneha stilling, lønnet eller ulønnet, skal fremvise politiattest før stillingen tiltres, dersom stillingen i vesentlig grad innebærer tillits- og ansvarsforhold overfor mindreårige.
En politiattest etter første ledd skal dog kun omfatte forhold som gjelder seksuallovbrudd, vold, og straffbare forhold knyttet til omgang med barn. Begrensningene i § 6 gjelder ikke politiattest utstedt etter denne bestemmelsen.
Kongen kan gi forskrifter om gjennomføring av denne bestemmelsen. Herunder hvilke type stillinger som skal omfattes i tvilstilfeller.
Nåværende § 10 blir ny § 11 og § 11 blir ny § 12.
II
Denne lov trer i kraft straks."
Forslagsstillerne viser til at det nylig i programmet "Brennpunkt" på NRK avsløres bestialske seksuelle overgrep mot små barn. Det avsløres blant annet at pedofile under dekning av å være hjelpearbeidere utnytter barn. Tidligere medieoppslag viser at pedofile har en tendens til å søke virksomheter som innebærer tett omgang med barn.
For barnehager og skoler finnes allerede et regelverk for ansettelse med bred politisk oppslutning som har til hensikt å ivareta mindreårige sin trygghet og rettssikkerhet i det daglige. Ved ansettelse i skole og ved offentlige barnehager må man nå legge frem politiattest ved ansettelse. Andre institusjoner som jobber med barn og unge har derimot i dag ikke mulighet til å anvende politiattest som et middel til å sikre seg mot potensielle overgripere. Dette skillet virker, etter forslagsstillernes oppfatning, noe kunstig da fokus bør være på barns trygghet når de er overlatt til andre voksne personer enn foreldrene, for kortere eller lengre tid.
En politiattest for personer som jobber tett med barn, vil være et verktøy som virker preventivt og trygghetsskapende for barn og foreldre. Voksnes personvern bør ikke gå på bekostning av mindreårige sin trygghet. De fleste personer som jobber i det daglige med barn og unge, gjennom frivillighet eller i lønnet arbeid, utfører en utmerket og samfunnsnødvendig oppgave; det er også i deres interesse at respekten og tilliten til deres funksjon opprettholdes over enhver tvil.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn
Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen
Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra
Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad,
fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen
og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser
til forslagene i Dokument nr. 8:60 (2002-2003) som har vært
forelagt Justisdepartementet for uttalelse. Justisministeren har
gitt sin vurdering av forslaget i brev til komiteen av 24. april
2003. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, har merket seg brevet fra Redd Barnas Rettighetssenter
som ble sendt til justisminister Odd Einar Dørum den 7. februar
2003 på vegne av 28 frivillige organisasjoner. I brevet
bes det om at frivillige organisasjoner gis en mulighet til å kreve
begrenset politiattest av sine medarbeidere. Flertallet støtter
forslaget fra de frivillige organisasjonene. Flertallet vil
påpeke viktigheten av at man avklarer for hvilke posisjoner
i frivillige organisasjon det kan kreves politiattest. Etter flertallets vurdering
bør det være et krav at stillingen "i vesentlig
grad" innebærer et tillits- og ansvarsforhold overfor mindreårige.
Dette både fordi politiet trenger et klart regelverk for å kunne
utstede politiattester i henhold til lovgivers intensjon, og videre
fordi en politiattest inneholder sensitive opplysninger som ikke skal
spres utover det nødvendige. Flertallet vil fremheve
at hensynet til taushetsplikt, oppbevaring og makulering av opplysningene
som fremkommer av en politiattest, må være ivaretatt
før slik attest kan utleveres. Organisasjonene ønsker
selv å bestemme i hvilke posisjoner det er hensiktsmessig å kreve
begrenset politiattest. Det legges også vekt på at
kravet om slik attest må fastsettes i forkant fra oppdragsgivers
side slik at alle potensielle medarbeidere likestilles.
Flertallet deler organisasjonenes bekymring for
at kravet til politiattest i stadig flere yrker kan føre til
at "risikopersoner" for barn vil søke seg mer aktivt inn
i frivillige organisasjoner. Flertallet vil samtidig
på det sterkeste understreke at en politiattest bare må være
ett av flere virkemidler for å forhindre at barn utsettes
for overgrep. De aller fleste overgripere blir aldri avslørt,
et krav om politiattest vil derfor bare avsløre et fåtall
overgripere. Samtidig kan et krav om å framlegge attest
være et signal til eventuelle overgripere om at vedkommende
organisasjon er oppmerksom på problemet, og har øyne
og ører åpne.
Flertallet har merket seg at Røde Kors
har innledet et samarbeid med andre frivillige organisasjoner for å utvikle
en egenerklæring som vil være egnet for alle med
tilknytning til organisasjonsarbeid rettet mot barn og unge. Dette
som et supplement til ønske om mulighet til å kreve
politiattest for grupper av ansatte. Flertallet vurderer
denne type tiltak som meget positivt.
Flertallet mener at forslaget slik det er utformet
i Dokument nr. 8:60 (2002-2003) gir for liten fleksibilitet for
organisasjonene. Flertallet fremmer derfor følgende
alternative forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utforme forslag til lovhjemmel som
gir adgang for frivillige organisasjoner til å kreve begrenset
politiattest av sine medarbeidere.
Stortinget ber Regjeringen fremme et slikt forslag så fort
som mulig."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti har merket seg at Justisdepartementet har signalisert
en positiv holdning til ønsket om en lovendring som muliggjør
at frivillige organisasjoner i forbindelse med hjelpearbeid i utlandet,
etter ønske kan stille krav om politiattest for ansettelse
eller engasjement. Disse medlemmer er videre kjent
med at departementet er bekymret for at en generell mulighet for
organisasjonene til å kreve politiattest fra ansatte og
frivillige, vil virke hemmende og negativt på det frivillige
engasjement i befolkningen. Justisdepartementet påpeker
dessuten i sitt brev til komiteen av 24. april 2003 at
det vil kunne være vanskelig å trekke grensen
mellom organisasjoners arbeid blant barn og unge og andre arrangementer
og møtesteder av tilsvarende karakter.
Disse medlemmer vil påpeke at strafferegistreringsloven
i dag åpner for at politiattest kan utstedes dersom det
i lov eller med klar hjemmel i lov er fastsatt at en person må dokumentere
at vedkommende har ført en hederlig vandel, ikke tidligere
er straffedømt eller lignende. I forskrift til loven oppregnes
nærmere angitte formål som utstedelse slik attest
skal tjene. Videre er Politidirektoratet gitt fullmakt til å samtykke
i at det også i andre tilfeller kan utstedes politiattest.
Justisdepartementet mener at det vil bryte med strafferegistreringslovens
struktur å fastsette en bestemmelse i loven som regulerer
utstedelse av politiattest til særskilt formål,
og disse medlemmer har merket seg dette. Disse
medlemmer støtter departementets vurdering om at
en ny hjemmel for å kreve politiattest til bestemte formål
bør, hvis mulig, reguleres i den aktuelle særlovgivning.
Dersom det ikke finnes egnet særlovgivning for dette formålet, støtter disse
medlemmer departementets anbefaling om å ta bestemmelsen
inn i strafferegistreringsforskriften § 12.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
i likhet med forslagsstillerne at det er viktig å ivareta
barn og unges sikkerhet i forhold til potensielle overgripere, og
slutter seg til deres forslag og de synspunkter som fremkommer i forslaget.
Disse medlemmer merker seg at Barneombudet ønsker
innført slike regler som her er foreslått. Barneombudet
påpeker at justisministeren er i utakt med folk flest når
man ikke støtter et slikt forslag. Det er også stor
støtte for forslaget i Røde Kors. Videre har Redd
Barna tidligere reist lignende krav.
Disse medlemmer har merket seg at en del bruker
en noe underlig begrunnelse for å gå imot et forslag
som det foreliggende. Det er fra flere, blant annet justisministeren,
argumentert med at dette på sikt vil virke hemmende på frivillige
organisasjoner. Disse medlemmer mener det er noe
i denne argumentasjonen som svikter. For det første er
det slik at mange av disse organisasjonene selv ønsker
slike regler. For det annet må det vel være viktigere å beskytte
barn mot overgrep, enn at en potensiell overgriper skal få jobbe
i en slik organisasjon. Barns sikkerhet må ikke ofres med
et argument om at organisasjonslivet er for viktig til at man ønsker å sette
en stopper for potensielle overgripere i slike miljøer. Det
er nettopp det at organisasjoner rammes av slike skandaler som virker
hemmende på organisasjonsaktivitet. Det er heller slik
at en regel om utvidet bruk av vandelsattest vil virke fremmende
for dette arbeidet, da foreldre vil føle at det er trygt å overlate
barna til tillitsvalgte og andre i organisasjonen i forbindelse med
for eksempel arrangementer.
Disse medlemmer har også tidligere satt
fokus på bruk av politiattest bl.a. i Dokument nr. 8:117 (2001-2002).
Intensjonen hos disse medlemmer har hele tiden vært å bidra
til å forebygge, slik at faren for misbruk av barn reduseres.
Selv om en ikke vil makte å komme problemet til livs, skal
ethvert mulig tiltak benyttes. Barns sikkerhet skal ha første prioritet!
Disse medlemmer mener at forslaget fra flertallet
ikke går langt nok, men vil likevel gi forslaget subsidiær
støtte.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Vedtak til lov
om endring i lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering
I
I lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering gjøres følgende endring:
Ny § 10 skal lyde:
Enhver som søker å inneha stilling, lønnet eller ulønnet, skal fremvise politiattest før stillingen tiltres, dersom stillingen i vesentlig grad innebærer tillits- og ansvarsforhold overfor mindreårige.
En politiattest etter første ledd skal dog kun omfatte forhold som gjelder seksuallovbrudd, vold, og straffbare forhold knyttet til omgang med barn. Begrensningene i § 6 gjelder ikke politiattest utstedt etter denne bestemmelsen.
Kongen kan gi forskrifter om gjennomføring av denne bestemmelsen. Herunder hvilke type stillinger som skal omfattes i tvilstilfeller.
Nåværende § 10 blir ny § 11 og § 11 blir ny § 12.
II
Denne lov trer i kraft straks.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Dokument nr. 8:60 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov om strafferegistrering 11. juni 1971 nr. 52. (Utvidet bruk av vandelsattest i forhold til personer som får ansvar for barn) - vedlegges protokollen.
II
Stortinget ber Regjeringen utforme forslag til lovhjemmel som gir adgang for frivillige organisasjoner til å kreve begrenset politiattest av sine medarbeidere.
Stortinget ber Regjeringen fremme et slikt forslag så fort som mulig.
Jeg viser til brev 9. april 2003 fra lederen av Stortingets
justiskomite, stortingsrepresentant Trond Helleland, vedlagt Dok.
nr. 8:60 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth
og Ulf Erik Knudsen om ovennevnte.
I Dok. nr. 8:117 (2001-2002) ble det blant annet fremmet forslag
om krav om "særskilt politiattest som spesifikt har til
hensikt å avdekke tidligere straffeforhold/dom
for seksuelle overgrep mot mindreårige, for voksne som
i sitt virke, frivillig eller lønnet, står i et
tillits- og ansvarsforhold ovenfor mindreårige." Stortingsrepresentantene
Woldseth og Knudsen sto bak også dette forslaget.
I mitt svar til Justiskomiteen 31. mai 2002 sluttet jeg
meg til forslaget for så vidt gjaldt kravet om politiattest
for avlastere og støttekontakter etter lov om sosiale tjenester.
Justisdepartementet har hatt på høring et forslag
om endring av strafferegisterforskriften, som åpner for
at kommunene kan kreve fremlagt begrenset politiattest i forbindelse
med tilsetting av personer som skal yte tjenester til mindreårige
etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav a-d.
Forslaget har fått bred tilslutning og endringen vil trolig
tre i kraft i løpet av mai 2003.
Når det for øvrig gjaldt forslaget om krav
om politiattest for alle som arbeider innenfor eller deltar i det
frivillige barne- og ungdomsarbeidet, fant jeg det ikke formålstjenlig å slutte
meg til dette. Begrunnelsen for dette var primært en frykt
for at krav om politiattest kan virke hemmende og negativt for det
frivillige arbeidet, som for en stor del baserer seg på ulønnet
og uegennyttig innsats fra voksne. Jeg fant det også vanskelig å trekke
opp grensen mot de aktiviteter der barn og voksne møtes
og hvor det vil være unaturlig og lite hensiktsmessig å fremsette
krav om politiattest for de voksne. I Innst. S. nr. 26 (2002-2003)
slutter flertallet i Justiskomiteen seg til min vurdering om at
et krav om politiattest for frivillige kan virke hemmende og negativt
for det frivillige arbeidet og at det kunne være vanskelig å trekke
grensen mot andre møtesteder av tilsvarende karakter. Flertallet
fant at det ikke var tilrådelig å gå videre med
et forslag om et krav om politiattest for personer som arbeider
eller deltar i det frivillige barne- og ungdomsarbeidet. Ettersom
forslaget den gang hovedsakelig tok sikte på deltakere
innen det frivillige barne- og ungdomsarbeid og idrettsbevegelsen,
orienterte jeg Barne- og familiedepartementet og Kultur- og kirkedepartementet
om Dok. 8 forslaget og om mitt svarbrev til Justiskomiteen 31. mai
2002.
Redd Barna har, på vegne av 28 organisasjoner, sendt
meg et brev 7. februar 2003, hvor det bes om at frivillige
og humanitære organisasjoner gis en lovmessig mulighet
for å kunne kreve politiattest ved engasjementer og ansettelser
av personer som skal arbeide med barn og unge. I svar til Redd Barna 27. mars
2003 fra statssekretær Jørn Holme, heter det avslutningsvis:
"Jeg har merket meg henvendelsen og forslaget fra Redd
Barna, som har støtte fra 27 andre organisasjoner. Jeg
har også merket meg synspunkter som er kommet frem i media
den siste tiden, blant annet fra barneombud Trond Waage i Aftenposten
19. mars 2003 (vedlagt). På bakgrunn av dette
er departementet villig til å vurdere dette spørsmålet
på nytt og vil i denne sammenhengen ta kontakt med andre
berørte departementer. Departementet, som meddelt av meg i
NRK-programmet Standpunkt, er ikke minst åpen for en lovendring
for å muliggjøre at frivillige organisasjoner
i forbindelse med hjelpearbeid i utlandet etter ønske kan
stille krav om politiattest for ansettelse eller engasjement."
Som det fremgår av svaret, vil departementet ta dette
spørsmålet opp med de aktuelle departementene.
I forslaget foreslås det en ny bestemmelse i strafferegistreringsloven
om at enhver som søker å inneha stilling, lønnet
eller ulønnet, skal fremvise politiattest før
stillingen tiltres, dersom stillingen i vesentlig grad innebærer
et tillits- og ansvarsforhold overfor mindreårige. Det
foreslås begrensninger i hvilke opplysninger som skal anmerkes
og at det kan gis nærmere forskrifter om gjennomføring
av bestemmelsen, herunder hvilke typer stillinger som skal omfattes
i tvilstilfeller.
Strafferegistreringsloven gir hjemmel for etablering av et sentralt
strafferegister, bøteregister og andre registre til politiets
bruk som det antas å være behov for. I tillegg
har loven bestemmelser om bruk og utlevering av opplysninger om
straffereaksjoner i form av politiattest. Loven har også bestemmelser om
taushetsplikt og gir Kongen fullmakt til å fastsette forskrifter
til gjennomføring av loven. Loven tar ikke sikte på direkte å regulere
til hvilke formål det kan kreves politiattest.
Forskrifter om strafferegistrering ble gitt med hjemmel i strafferegistreringsloven
20. desember 1974. I forskriften § 12
gis det nærmere regler om utstedelse av politiattest, blant
annet om til hvilke formål det kan utstedes attest. Hovedregelen
er at politiattest kan utstedes, dersom det i lov eller med klar hjemmel
i lov er fastsatt at en person må godtgjøre at han
har ført en hederlig vandel, er ustraffet eller lignende.
Det kan også utstedes politiattest til nærmere gitte
formål som er nevnt i forskriften § 12.
I tillegg til dette er Politidirektoratet gitt fullmakt til å samtykke
i at det også i andre tilfeller kan utstedes politiattest.
Det er strafferegistreringslovgivningen som regulerer utstedelse
og bruk av politiattester. Dette regelverket forvaltes av Justisdepartementet,
for så vidt gjelder adgangen til å utlevere opplysninger
fra politiets registre, herunder utstedelse av politiattester, og hvilke
prosedyrer og formkrav som skal gjelde. Hvorvidt det skal stilles
krav om politiattest for ansettelse i visse stillinger eller ved
opptak til forskjellige studier eller til andre formål,
må i første rekke vurderes av vedkommende fagmyndighet.
Etter min vurdering bør spørsmålet om
krav om politiattest for personer som er engasjert i frivillig barne-
og ungdomsarbeid, for eksempel innen idrettslag, speiderbevegelse,
menighetsarbeid med videre, i første omgang vurderes av
Kultur- og kirkedepartementet og Barne- og familiedepartementet
som er ansvarlige for disse sektorene.
Det vil bryte med strukturen i strafferegistreringsloven å fastsette
en bestemmelse i selve loven som regulerer utstedelse av politiattester
til et særskilt formål, - i dette tilfellet til
personer som skal arbeide med barn og unge. Vi bør holde
fast på hovedregelen om at en hjemmel for å kreve
politiattest til et bestemt formål, skal fastsettes i den
særlovgivningen som regulerer virksomheten. Dersom det
ikke er noen særskilt lov som regulerer virksomheten (frivillig
barne- og ungdomsarbeid m.v.) vil det være naturlig å ta
bestemmelsen inn i strafferegistreringsforskriften § 12.
Denne løsningen har vi valgt i forhold til personer som
skal yte tjenester til mindreårige etter lov om sosiale
tjenester § 4-2 bokstav a-d, i påvente
av at hjemmelen tas direkte inn i sosialtjenesteloven.
Jeg fastholder mine tidligere motforestillinger mot en generell
hjemmel for å kreve politiattest for personer som arbeider
innenfor eller deltar i det frivillige barne- og ungdomsarbeidet.
Som nevnt tidligere er jeg imidlertid åpen for å vurdere
dette på nytt i samråd med andre berørte
departementer. Etter min mening må det foretas en rekke
avklaringer blant annet med hensyn til hvilke organisasjoner, institusjoner
og virksomheter som skal gis en adgang til å kreve politiattest.
Det må også avklares hvilke posisjoner vedkommende
må ha i virksomheten for at det skal kunne utløse
et krav om politiattest. Som forslagsstillerne er inne på,
bør det være et krav om at "stillinger i vesentlig
grad" innebærer et tillits- og ansvarsforhold overfor mindreårige.
For politiet, som skal utstede attestene, vil det være
nødvendig å ha et klart regelverk å forholde
seg til. Det er tross alt snakk om utlevering av sensitive opplysninger,
og vi må forsikre oss om at disse ikke utleveres i større grad
enn det som er strengt nødvendig. Vi må også forsikre
oss om at det er en organisert og etablert virksomhet som er mottaker
av opplysningene, slik at hensynet til taushetsplikt og oppbevaring
og makulering av opplysningene ivaretas.
Det synes å være en utbredt oppfatning at et
krav om politiattest alene er en forsikring mot å få "uønskede"
personer inn i en virksomhet. Jeg må advare mot en slik
forestiling, som lett vil kunne bli en sovepute for den ansvarlige
og som i neste omgang kan bli brukt som et argument for å fraskrive
seg ansvar. Jeg vil understreke og gjenta at fremleggelsen av en
"ren" politiattest ikke i seg selv er noen garanti for at vedkommende
er skikket til å inneha oppgaver knyttet til arbeid med
barn og unge. En politiattest vi kun opplyse om en person er tidligere
straffet for nærmere angitte forhold eller om han eventuelt
er under etterforsking for slike forhold. Det kan godt være
at vedkommende har begått utuktige handlinger uten at dette
er komme til politiets kunnskap, enten fordi handlingen ikke er
blitt anmeldt eller fordi han ikke er blitt identifisert som gjerningsmann.
Det er derfor grunn til presisere at krav om politiattest kun må være
et supplement til andre opplysninger om vedkommende, for eksempel
fra vedkommende selv eller fra hans referanser.
Jeg vil i denne sammenheng vise til brevet fra Røde
Kors hvor det blant annet heter:
"Organisasjonene er klar over at krav om politiattest
bare er et av flere virkemidler i arbeidet med å bekjempe
seksuelle overgrep mot barn. For å tydeliggjøre
organisasjonens holdning på dette området vil vi
også samarbeide om utviklingen av en egenerklæring
som vil være egnet for alle med tilknytning til organisasjonsarbeid
rettet mot barn og unge. Egenerklæringen vil være
anvendelig i lang flere tilfeller enn krav om begrenset politiattest."
Jeg synes at organisasjonene her viser en ansvarlig holdning
og en seriøs tilnærming til problemet. Disse tankene
bør videreutvikles og organisasjonene bør involveres
i det videre arbeidet med sikte på å få til
en realistisk og gjennomførbar ordning.
Det er også grunn til å nevne at Politiregisterutvalget,
som blant annet skal gjennomgå strafferegistreringsloven
og utarbeide forslag til ny lov om politiregistre, herunder gjennomgå reglene
for bruk av politiattest, skal avgi sin utredning 1. juli
2003. Selv om utvalget neppe vil komme direkte inn på hvilke personer,
grupper eller formål som kan utløse et krav om
politiattest, vil dets vurderinger og avveininger være
nyttige å ta med seg i arbeidet.
Jeg vil på nytt vurdere spørsmålet
om et krav om politiattest for alle som arbeider med barn og unge, og
jeg vil ta dette opp med berørte departementer. Et slikt
krav reiser en rekke spørsmål som må avklares, både
med hensyn til plassering av hjemmelen, ordningens omfang, avgrensinger,
innhold og saksbehandlingsregler. De økonomiske og administrative konsekvensene
må også utredes.
Etter min vurdering vil det ikke være formålstjenlig å vedta
forslaget i Dok. nr. 8:60 (2002-2003) om endring i strafferegistreringsloven
slik dette er fremsatt.
Oslo, i justiskomiteen, den 15. mai 2003
Trond Helland |
Gunn Karin Gjul |
leder |
ordfører |