Proposisjonen inneheld forslag til nye burettslover. Det gjeld
for det første forslag til ny lov om bustadbyggjelag, med
bustadbyggjelagslova som korttittel. For det andre gjeld det forslag
til ny lov om burettslag, med burettslagslova som korttittel. Lovforslaget
skal etter planen erstatte lov 4. februar 1960 nr. 1 om
bustadbyggjelag og lov 4. februar 1960 nr. 2 om burettslag.
Lovforslaget byggjer på ei utgreiing frå Burettslovutvalet
i NOU 2000:17 Burettslovene. Utgreiinga har vore ute til høyring
hos ei rekkje høyringsinstansar.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald
Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian
Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun
Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet lederen
Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at borettslag og boligbyggelag
er meget utbredt i Norge. En gjennomgang av lovene som regulerer
både borettslag og boligbyggelag er derfor viktig for svært
mange. Regjeringen har i odelstingsproposisjonen kommet med forslag
til ny boligbyggelagslov og borettslagslov som bygger på en
utredning fra Borettslovutvalget, NOU 2000:17 Borettslovene. Utvalgets
utgangspunkt var å sikre at lovverket legger til rette
for at boligbyggelagene og borettslagene kan drive sin virksomhet
på en måte som tar vare på sitt formål,
sikrer interessene til partene og som samtidig kan gi en rasjonell
planlegging og drift.
Komiteen vil vise til at boligbyggelagene har hatt
en viktig rolle som utøvende organ for sosial boligbygging.
Det er viktig at denne rollen nå blir tatt opp til en helhetlig
gjennomgang og sett i sammenheng med den bredere utviklingen på boligmarkedet og
i relevant lovgivning. Boligbyggelag og borettslag vil fortsatt
spille en viktig rolle innen sosial boligbygging i Norge. Hvordan
dette skal skje, reguleres nå i disse lover.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil særlig understreke viktigheten av
at lovforslaget inneholder bestemmelser om forbud mot diskriminering.
Tilsvarende lovendringer foreslås samtidig i lov av 23. mai
197 nr. 31 om eierseksjoner, og lov av 29. mars 1999 nr.
17 om husleie.
Komiteen viser til sine respektive merknader under
kap. 4.2.
Komiteen har merket seg uttalelsene fra alle involverte
høringsinstanser som i overveiende grad er positive til
lovforslaget, både i hovedhøringen og i tilleggshøringen.