4.1 Sammendrag

Departementet er einig med utvalet og fleirtalet av høyringsinstansane og foreslår å lovfeste eigne forbod mot diskriminering på bustadområdet som gjeld truvedkjenning, hudfarge, språkkunnskapar, nasjonalt eller etnisk opphav eller homofil legning, leveform eller orientering. Jamvel om det i lova er sett forbod mot å diskriminere ut frå truvedkjenning, er dette likevel ikkje til hinder for at organisasjonar kan leige ut bustader til medlemmene sine. Derimot kan ein organisasjon ikkje opprettast med det føremålet å omgå forbodet mot diskriminering. Departementet meiner at slike føresegner vil kunne redusere omfanget av denne typen diskriminering, og såleis vere med på å hjelpe grupper på bustadmarknaden som elles vil bli ramma av dette. Føresegnene mot diskriminering står i § 1-4 i forslaget til lov om bustadbyggjelag og i § 1-5 i forslaget til lov om burettslag.

4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at all diskriminering som følge av trosoverbevisning, hudfarge, språkkunnskap, nasjonalt eller etnisk opphav eller homofil legning, leveform eller orientering, ikke skal forekomme i et moderne samfunn. Flertallet støtter derfor lovforslagene som forbyr diskriminering på boligområdet. Flertallet vil påpeke at lovene forbyr diskriminering ut fra trosoverbevisning, men at organisasjoner likevel skal ha mulighet til å leie ut boliger til medlemmene sine så lenge de ikke er opprettet for å omgå lovene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at gjeldende borettslovgivning ikke inneholder direkte formuleringer mot diskriminering. Det samme gjelder for eierseksjonsloven og husleieloven.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår et eget forbud mot diskriminering på boligområdet på bakgrunn av religion, hudfarge, språkkunnskaper, nasjonal og etnisk opphav eller homofil legning eller orientering. Ifølge Regjeringens forslag skal borettslagene tillegges bevisbyrden for at diskriminering ikke har funnet sted. Dette kan medføre at borettslagsstyrene kan vegre seg for å gripe inn overfor personer som faller under denne paragrafen av frykt for å bli beskyldt for rasisme. En slik anti-diskrimineringsparagraf kan svekke den gjensidige toleransen mellom ulike grupper i samfunnet og føre til mer konflikter nettopp på bakgrunn av forskjellsbehandling.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets grunnholdning om at likebehandling av alle mennesker uansett rase, kjønn, religion eller etnisk eller nasjonal opprinnelse, er en forutsetning for å hindre splid mellom nevnte grupperinger.

Disse medlemmer viser videre til at holdninger ikke kan vedtas av politikere, men kun skapes av befolkningen selv.

Disse medlemmer vil hevde at straffelovens § 349 a gir det tilstrekkelige vern mot eventuell diskriminering på det boligrettslige området, og anser derfor en ytterligere lovpresisering i andre lover for overflødig.

Disse medlemmer støtter derfor ikke innføring av en slik paragraf med såkalt omvendt bevisbyrde fordi dette vil kunne skape flere problemer enn det løser på det boligrettslige området.

Disse medlemmer vil derfor stemme imot § 1-5 i forslaget om borettslagslov og § 1-4 i forslaget om boligbyggelagslov.