Departementet sluttar seg til forslaget frå utvalet om
avgrensing av kva slags verksemd bustadbyggjelaga kan drive med.
Laget skal som hovudføremål skaffe bustader til
andelseigarane gjennom burettslag eller på anna vis, og
forvalte bustader for andelseigarane. Også etter gjeldande
lov er det å skaffe bustader til andelseigarane eit hovudføremål
for bustadbyggjelag.
Departementet er også einig med utvalet i at forvaltning
av bustader for andelseigarane bør bli ein del av hovudføremålet
(§ 1-1). Bustadbyggjelag har alltid hatt dette
som ei viktig oppgåve. For fleire bustadbyggjelag utgjer
dette i dag hovudtyngda i verksemda.
Departementet foreslår også at bustadbyggjelaga kan
drive anna verksemd - utan å regulere dette nærare
- så lenge denne verksemda er underordna i forhold til
hovudføremålet. Departementet legg likevel til
grunn at all verksemd som bustadbyggjelag (§ 7-5)
skal drive med, må vere til beste for andelseigarane. Skal
bustadbyggjelag tilby forretningsførartenester til andre,
må det vere fordi laget kan tene på det. Det same
må gjelde dersom laget ønskjer å tilby
tenester for kommunen eller andre.
Departementet legg til grunn at mottak av innskot og utlån
er finansverksemd etter finanslovgivinga. I NOU 1998:17 Finansforetak
mv. har Banklovkommisjonen fremja forslag om ny lov om finansføretak. Utgreiinga
inneheld mellom anna forslag til regulering av bustadbyggjelaga
sin rett til å drive slik verksemd, og vilkåra
for denne verksemda.
Departementet vurderer det slik at den nærare vurderinga
av desse spørsmåla bør skje i samband med
oppfølginga av utgreiinga frå Banklovkommisjonen.
Departementet sluttar seg til utvalet si vurdering av kva ansvar
eit bustadbyggjelag skal ha utover det som er føremålet
med laget. Departementet viser til at bustadbyggjelaga er private
medlemsorganisasjonar, og at hovudføremålet med
verksemda er å skaffe bustader til medlemmene. Samvirkeforma
kan nyttast uavhengig av kva slags sosial tilknyting og økonomisk
evne den enkelte medlemmen har. Etter departementet sitt syn bør
det vere opp til medlemmene å fastsetje kva slags bustader
bustadbyggjelaga skal skaffe. Det er også grunn til å leggje
vekt på at det frå staten eller kommunen si side
ikkje blir stilt krav til kva slags bustader andre private bustadføretak
framskaffar. Departementet vurderer det slik at det då ville
bli ei urimeleg forskjellsbehandling og uheldig innblanding om lovgivaren
skulle påby bustadbyggjelaga å skaffe spesielle
bustader, til dømes nøkterne bustader, dersom
ein ikkje skulle gi andre aktørar det same pålegget.
Og det er ikkje aktuelt.
Departementet sluttar seg til forslaget frå utvalet om å vidareføre
dei gjeldande reglane om at andelseigarane ikkje skal ha personleg
ansvar for skyldnadene til bustadbyggjelaget.
Komiteen viser til at boligbyggelagene
har som hovedformål å skaffe boliger til sine
medlemmer gjennom borettslagene. For flere boligbyggelag er størsteparten
av virksomheten knyttet til forvaltning av boliger for andelseierne. Komiteen støtter
derfor lovendringen som gjør også denne oppgaven
til en hovedoppgave. Komiteen mener det er viktig
at gjeldende regler om at andelseiere ikke skal ha personlig ansvar
for gjelden til boligbyggelaget, videreføres.
Komiteen ser det slik at den nye formålsparagrafen
ikke er ment å skulle innebære en innskrenkning
av hvilke oppgaver et boligbyggelag kan drive med i forhold til
det de gjør i dag.
Komiteen peker på at boligbyggelag driver, og
kan tenkes å drive, en rekke aktiviteter som ikke umiddelbart
kan karakteriseres som skaffing og forvaltning av boliger, men som
støtter opp under hovedformålet.
Komiteen er enig med departementet i at det ikke
bør legges uheldige bånd på boligbyggelagene når
det gjelder å tilpasse seg behovene etter som tiden går.
Det må som nevnt i Borettslovutvalget være opp til
medlemmene i boligbyggelaget å avgjøre om virksomheten
ligger innenfor de rammer som medlemmene kan akseptere.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser viktigheten av at boligbyggelagene kan ha mulighet til å drive
sparing og utlån, og er enig i at slik virksomhet kan knyttes
nært opp mot lagenes hovedformål. Flertallet mener
videre at boligbyggelagene bør sidestilles med andre finansinstitusjoner
når det gjelder rettigheter til å drive sparing
og utlån.
Komiteen er enig med departementet
i at slike rettigheter ikke nedfelles i særlov nå,
men at dette skal tas opp til vurdering når banklovkommisjonens anbefaling
er klar.
Departementet viser til at utvalet har foreslått at for å stifte
eit bustadbyggjelag skal stiftarar teikne minst femten andelar og
skyte inn kapital på til saman minst 100 000 norske
kroner. Etter forslaget skal stiftarane setje opp eit stiftingsdokument
som mellom anna skal innehalde vedtektene for laget. Vedtektene
skal minst innehalde føresegner om firma for laget, kva
kommune i riket laget skal ha forretningskontor i, kva verksemd
laget skal drive i tillegg til hovudføremålet,
pålydande verdi på andelane, lågaste
og høgaste tal på medlemmer av styre og valkomité,
og kva saker som skal opp på den ordinære generalforsamlinga.
Stiftarane skal også setje opp og datere ein opningsbalanse
som skal leggjast ved stiftingsdokumentet. Stiftarane skal datere
og skrive under stiftingsdokumentet. Når alle stiftarane
har skrive under stiftingsdokumentet, er andelane teikna og laget
stifta. Andelane skal betalast inn til pålydande innan
den tida som er fastsett i stiftingsdokumentet. Laget skal meldast
til Føretaksregisteret innan tre månader etter
at stiftingsdokumentet er underskrive.
Departementet sluttar seg til det forslaget som utvalet har kome
med til reglar om stifting av burettslag, som langt på veg
svarar til tilsvarande føresegner i aksjelova. Departementet
foreslår likevel å auke talet på stiftarar
frå femten til tjue. Dette heng saman med storleiken på andelane,
og at stiftarane gjennom teikning av andelar skal kunne oppfylle
minstekrava til andelskapital. Føresegnene om stifting
av bustadbyggjelag står i kapittel 2 i lovforslaget.
Komiteen støtter lovforslaget i proposisjonen.
Departementet viser til at utvalet foreslår at laget skal
ha ein andelskapital på til saman minst 100 000 norske
kroner, og at laget skal ha minst femten andelseigarar når
det blir stifta. Andelane skal lyde på minst 300 norske
kroner, men ikkje meir enn 5 000 norske kroner. Det kan
fastsetjast i vedtektene at andelane skal ha ulikt pålydande.
Om ikkje andelskapitalen åleine oppfyller kravet til andelskapital,
kan éin eller fleire andelseigarar i tillegg til andelen
skyte inn kapital i laget som skal reknast likt med andelskapital.
I vedtektene kan det fastsetjast at andelseigarane skal betale årspengar.
Laget skal alltid ha ein eigenkapital som er forsvarleg ut frå risikoen
ved og omfanget av verksemda i laget. Det er også teke
med reglar om handleplikt ved tap av eigenkapital.
Departementet sluttar seg til det forslaget som utvalet har kome
med til reglar om minstekapital, årspengar, eigenkapital
og handleplikt ved tap av eigenkapital. Både bygging, forvaltning
og andre tiltak inneber fare for tap. Skal eit bustadbyggjelag ta
på seg slikt ansvar, treng laget ein forsvarleg minstekapital.
I aksjelova er kravet til minste selskapskapital sett til 100 000
kroner. I tillegg har aksjelova ei generell føresegn om
at eigenkapitalen må vere forsvarleg sett i forhold til
den verksemda selskapet driv. Departementet vurderer det slik at
dette er fleksible og tenlege avgrensingar også for bustadbyggjelag.
Departementet støttar derfor forslaget frå utvalet
til regulering av kapitalkrav for bustadbyggjelag.
Departementet er einig med utvalet i at ei eventuell rente på andelskapitalen
skal vere avgrensa. Dette er i tråd med dei internasjonale
samvirkeprinsippa. Departementet vil understreke at lovforslaget
ikkje påbyr avtalar om rente på kapital, men dersom
dei gjer avtale om rente, skal ho vere avgrensa.
Når det gjeld høvet til å dele ut
midlar til medlemmene, viser departementet til at den noverande rettstilstanden
på dette punktet er uklar.
Departementet foreslår at eventuell utdeling til andelseigarane
ut frå samhandel med laget ikkje skal kunne utgjere meir
enn ein tiandedel av årsresultatet frå året
før utdelinga, etter at underskot frå tidlegare år
er dekt. Det skal heller ikkje kunne delast ut meir enn styret legg
fram forslag om eller godtek. Til bumiljøtiltak og andre
allmennyttige føremål kan likevel generalforsamlinga
vedta å setje av opptil ein tiandedel av årsresultatet
etter at underskot frå tidlegare år er dekt. Det
skal likevel ikkje setjast av meir enn styret foreslår
eller godtek.
Kapittel 3 i lovforslaget har føresegner om kapitalen
i laget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i at
kapitalkravet i boligbyggelag ikke bør settes noe lavere
enn det som gjelder for aksjeselskap og at det settes krav i loven
om at egenkapitalen i et boligbyggelag må være forsvarlig
sett i forhold til den virksomhet som drives.
Flertallet slutter seg ikke til departementets forslag
om at det skal kunne utbetales rente av andelskapitalen og bonus
på inntil 1/10 av årsoverskuddet ut fra
samhandel med laget. Flertallet foreslår også at
laget ikke kan gi rente på andelskapitalen eller dele ut
midler til andelseierne.
Flertallet viser til at rente- og bonusutbetalinger
er helt fremmed i boligsamvirket i dag. Medlemmene tegner primært
andel i boligbyggelaget for å dekke sitt behov for bolig
på kortere eller lengre sikt eller for eventuelt å nyte
godt av andre medlemstilbud. Dette blir dessuten viktig når
boligbyggelaget engasjerer seg i virksomhet som for eksempel bygging
og drifting av utleieboliger, noe de får tilskudd til fordi
de har et non profit-grunnlag. Eventuelle utbetalinger til den enkelte
andelseier vil under enhver omstendighet bli svært beskjedne
sammenholdt med det merarbeid administrasjonen av utbetalinger vil påføre
boligbyggelagene. Flertallet finner i stedet at boligbyggelagene
skal ha anledning til å avsette midler til bomiljø eller
allmennyttige formål i lagets virkeområde. Flertallet er
av den oppfatning at denne grensen kan settes til 20 prosent av årsoverskuddet.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
"Boligbyggelagsloven § 3-5 første
og andre ledd skal lyde:
(1) Laget kan ikkje gje rente på andelskapitalen eller
dele ut midlar til andelseigarane.
(2) Til bumiljøtiltak og andre allmennyttige føremål
kan generalforsamlinga vedta å setje av opp til ein femdel
av årsresultatet etter at underskot frå tidlegare år
er dekt. Det kan ikkje setjast av meir enn styret gjer framlegg
om eller godtek.
Fjerde og femte ledd blir tredje og fjerde ledd."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har ingen merknader, og støtter
lovforslaget i proposisjonen. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Boligbyggelagsloven § 3-5 skal lyde:
(1) Eventuell rente på andelskapital skal vere avgrensa.
(2) Eventuell utdeling til andelseigarane ut frå samhandel
med laget kan ikkje utgjere meir enn ein tiandedel av årsresultatet
frå året før utdelinga etter at underskot
frå tidlegare år er dekt. Det kan ikkje delast ut
meir enn styret gjer framlegg om eller godtek.
(3) Til bumiljøtiltak og andre allmennyttige føremål
kan generalforsamlinga vedta å setje av opp til ein tiandedel
av årsresultatet etter at underskot frå tidlegare år
er dekt. Det kan ikkje setjast av meir enn styret gjer framlegg
om eller godtek.
(4) I samhandelen med andelseigarar, burettslag eller andre skal
det ikkje avtalast vilkår som på urimeleg vis
går ut over andre andelseigarar eller laget.
(5) Utdeling i strid med paragrafen her skal mottakeren føre
tilbake til laget. Det gjeld likevel ikkje dersom mottakaren korkje
kjende eller burde kjenne til at utdelinga var ulovleg. Kravet på tilbakeføring kan
setjast ned etter skadeerstatningsloven § 5-2.
Departementet foreslår at bustadbyggjelaget berre bør
få høve til å fastsette vilkår
for å vere andelseigarar når det er sakleg grunn
til å fastsette slike vilkår. Dette er ein noko
strengare regel enn den som utvalet har foreslått. Etter
utvalets forslag kan bustadbyggjelaga fastsette vilkår
så lenge vilkåra ikkje er urimelege etter den
generelle føresegna i avtalelova § 36.
Etter departementets vurdering vil det vere betre i samsvar med
prinsippet om fritt medlemskap dersom også vilkår
som manglar sakleg grunn, kan setjast til sides. Departementet har
derfor foreslått ei slik endring. Departementet har vidare
foreslått at andelseigaren kan overføre andelen
til ein noko større krins enn det som går fram
av utvalets forslag. Departementet sluttar seg elles til utvalets forslag
om at eit bustadbyggjelag alltid skal vere ope for nye andelseigarar
- og at bustadbyggjelaget skal gi andelseigaren melding når
andelseigaren er ført inn i andelseigarboka. Det same gjeld
hovudtrekka i forslaget til føresegn om eigarskifte, sjølv
om departementet som nemnd foreslår å utvide krinsen
på personar som kan ta over andel utan samtykkje frå bustadbyggjelaget.
Departementet sluttar seg vidare til føresegna om utmelding
og utestenging av andelseigarar i bustadbyggjelaget. Departementet
støttar også forslaget frå utvalet om å vidareføre
føresegna om samarbeidsutval mellom bustadbyggjelag og
kommune.
Kapittel 4 i lovforslaget har føresegner om andelseigarane
og forholdet til bustadbyggjelaget.
Komiteen mener det er viktig at det
ikke settes restriksjoner uten saklig grunn for hvem som kan være
andelseiere. En slik regel vil etter komiteens oppfatning
være med på å forhindre diskriminering.
Departementet sluttar seg i det alt vesentlege til det forslaget
som utvalet har kome med til reglar om generalforsamling. Etter
forslaget skal generalforsamlinga ha øvste myndet i laget.
Andelseigarar som har teikna andel før siste årsskifte
skal ha rett til å møte i generalforsamlinga.
Andelseigarane kan velje å møte ved fullmektig
som dei sjølve peikar ut. I lag med fleire enn 500 andelseigarar
kan det fastsetjast i vedtektene at andelseigarane skal vere representerte ved
delegerte på generalforsamlinga. Kvar andelseigar eller
kvar delegert har éi røyst på generalforsamlinga
sjølv om andelseigaren har fleire andelar.
Utvalet foreslår vidare at laget skal halde ordinær generalforsamling
før 1. juli kvart år. Spørsmålet
om godkjenning av årsrekneskapen og årsmeldinga
skal alltid takast opp og avgjerast på den ordinære
generalforsamlinga. Styret kan kalle inn til ekstraordinær generalforsamling.
Styret skal kalle inn til ekstraordinær generalforsamling
når revisor eller minst ein tiandedel av andelseigarane
krev det skriftleg for å få teke opp eit klart
oppgitt emne. Utvalet foreslår at ein andelseigar har rett
til å få teke opp på generalforsamlinga
spørsmål som blir melde skriftleg til styret innan
1. april. Delegerte har rett til å få teke opp
på generalforsamlinga spørsmål som blir
melde skriftleg til styret i så god tid at dei kan takast
med i innkallinga. Saker som ikkje er melde til andelseigarane etter
reglane om innkalling av generalforsamlinga, kan ikkje avgjerast
utan at alle andelseigarane i laget samtykkjer.
Den ordinære generalforsamlinga skal velje ein valkomité til å førebu
val året etter, medrekna val av valkomité. Det
skal fastsetjast i vedtektene kor mange medlemmer generalforsamlinga
skal velje til valkomiteen. Vedtak i generalforsamlinga krev fleirtal av
dei røystene som er gitt, om ikkje anna er fastsett i lova.
Det kan vedtektsfestast andre fleirtalskrav og fastsetjast andre
reglar om kva som skal skje dersom røystene står
likt. Generalforsamlinga kan etter utvalet sitt forslag vedta å endre
vedtektene med to tredjedelar av dei røystene som er gitt.
Ein andelseigar, ein styremedlem eller dagleg leiar kan reise søksmål med
påstand om at eit vedtak gjort i generalforsamlinga er
ugyldig fordi det er blitt til på ulovleg vis eller elles
er i strid med lova eller vedtektene for laget.
Kapittel 5 i lovforslaget har reglar om generalforsamlinga i
bustadbyggjelaget.
Komiteen støtter lovforslaget i proposisjonen.
Departementet sluttar seg til forslaget frå utvalet. Departementet
viser til at utvalet foreslår at dersom det er fastsett
i vedtektene at laget skal ha representantskap, skal representantskapet
veljast av generalforsamlinga. Representantskapet skal føre
tilsyn med at føremålet til laget blir fremja
i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i generalforsamlinga, og
elles utføre oppgåver som er fastsette i vedtektene.
Sidan ordninga med eit tilsynsorgan blir foreslått å vere
frivillig, er det etter departementet si vurdering også naturleg
at fleire av reglane om representantskap i gjeldande lov ikkje blir
førte vidare i forslaget til ny lov.
Ønskjer eit bustadbyggjelag å vidareføre
ordninga, er det etter departementet sitt syn like naturleg at vedtektene
til laget aktivt blir brukt for å fastsetje kva reglar
som skal følgjast, enn om ein gjer dette utførleg
i lova. Dette vil mellom anna kunne gjelde føresegner som
nærare slår fast kven som skal kunne veljast til å sitje
i representantskapet. Om ein ønskjer at berre andelseigarane
skal kunne sitje i representantskapet, er det ikkje noko i vegen
for å vedtektsfeste dette vilkåret.
§ 5-27 i lovforslaget regulerer bruken av eit
representantskap.
Komiteen støtter lovforslaget
i proposisjonen.
Departementet foreslår i samsvar med utvalet at laget
skal ha eit styre med minst tre medlemmer. Styret skal velje styreleiaren
om ikkje generalforsamlinga har gjort det. Styret skal tilsetje
ein dagleg leiar for laget. Generalforsamlinga skal velje styremedlemmene.
Det skal veljast minst éin varamedlem. Styremedlemmene
gjer teneste i to år. I vedtektene kan tenestetida setjast
både kortare og lenger, men ikkje til meir enn fire år.
Etter forslaget skal ein styremedlem har rett til å gå av
før tenestetida er slutt dersom det er særleg
grunn til det. Ein styremedlem kan avsetjast av det organet som
har valt styremedlemmen.
Departementet er einig i utvalet sitt forslag om at forvaltninga
av laget høyrer inn under styret. Styret skal syte for
forsvarleg organisering av verksemda. Styret skal så langt
det trengst, fastsetje planar og budsjett for verksemda i laget.
Styret kan òg fastsetje retningslinjer for verksemda. Styret
skal føre tilsyn med den daglege leiinga og verksemda i
laget elles. Dagleg leiar skal stå for den daglege leiinga
av verksemda i laget og følgje dei retningslinjene og pålegga som
styret har gitt. Det er foreslått eigne saksbehandlingsreglar
for styret. Mellom anna i lag der dei tilsette har representasjon
i styret, skal styret fastsetje ein styreinstruks som gir nærare
reglar om styrearbeidet og saksbehandlinga. Styret kan gjere vedtak
når meir enn halvparten av medlemmene er til stades eller
er med på saksbehandlinga, om ikkje strengare krav er fastsette
i vedtektene. Eit styrevedtak krev at fleirtalet av dei styremedlemmene
som er med på behandlinga av ei sak, har røysta
for. Det blir òg foreslått eigne reglar for korleis
tilhøvet skal vere mot omverda, mellom anna er det styret
som representerer laget utetter og teiknar firmaet. Men det er den
daglege leiaren som representerer laget utetter i saker som høyrer
med til den daglege leiinga.
Departementet foreslår i motsetnad til utvalet at føresegna
om kommunal representasjon i styret i bustadbyggjelaga ikkje blir
teken med i den nye lova. Departementet vil samtidig framheve at
dette sjølvsagt ikkje er til hinder for at bustadbyggjelaga
vel kommunale representantar til styret dersom dei vil ta på seg
slike verv, men i så fall vil grunnlaget for valet vere
heilt frivillig og ikkje byggje på noka føresegn
i lova.
Departementet er ikkje einig med utvalet i at eit føretak
- til dømes eit anna bustadbyggjelag - skal kunne vere
dagleg leiar i eit bustadbyggjelag. Departementet er redd for at
dette kan medverke til at ansvaret for drifta av laget blir pulverisert.
Kapittel 6 i lovforslaget har føresegner som gjeld dei
som skal styre bustadbyggjelaget.
Komiteen mener det kan føre til ansvarspulverisering
hvis andre foretak, for eksempel et annet boligbyggelag, skal være
daglig leder i et boligbyggelag. Den daglige lederen skal være
en fysisk person.
Komiteen er i tillegg enig med departementet i å ikke
lovpålegge at det skal være kommunale representanter
i boligbyggelagenes styrer, men at det skal skje på frivillig
basis etter avtale mellom det aktuelle boligbyggelag og kommunen.
Et boligbyggelag kan for eksempel etter avtale med kommunen vedtektsfeste å stille
styreplasser til kommunens disposisjon.
Departementet viser til forslaget frå utvalet om at det
ikkje lenger skal gjelde særlege reglar om rekneskap og årsmelding
for bustadbyggjelag. Utvalet framhevar at ein i staden kan byggje
på same modell som i den nye aksjelovgivinga. Det vil seie
at rekneskapsreglane i sin heilskap skal gå fram av rekneskapslova.
Departementet sluttar seg til dette forslaget, og departementet
har for eigen del lagt særleg vekt på at det same
gjeld i dag for aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Det vert foreslått
reglar om at bustadbyggjelaget skal ha ein eller fleire statsautoriserte
eller registrerte revisorar, og i tillegg er det eigne føresegner
om val av revisor og revisjonsmeldinga. Føresegner om revisjon
står i kapittel 8 i lovforslaget.
Komiteen er enig i at det ikke skal
gjelde egne regler om regnskap og årsmelding for boligbyggelag. Komiteen er
positiv til at regnskapsloven i fremtiden også vil gjelde
for boligbyggelag.
Departementet sluttar seg til det forslaget som utvalet har kome
med til reglar for gransking. Utvalet foreslår at ein andelseigar
eller delegert kan foreslå gransking av stiftinga eller
forvaltninga av laget eller nærare oppgitte omstende kring
forvaltninga eller rekneskapane. Reglar om gransking står
i §§ 5-24 - 5-26 i lovforslaget.
Komiteen støtter lovforslaget
i proposisjonen.
Departementet sluttar seg til det forslaget som utvalet har kome
med til føresegner om samanslåing av bustadbyggjelag.
Etter forslaget kan eit bustadbyggjelag overdra eigedelar og skyldnader
under eitt til eit anna bustadbyggjelag mot at andelseigarane blir andelseigarar
i det overtakande laget. Vedtektsføresegn i burettslag
om at andelseigarane skal vere andelseigarar i eit overdrege bustadbyggjelag,
skal etter samanslåinga gjelde det overtakande laget. Styra
i laga skal utarbeide ein felles plan for samanslåinga. Planen
om samanslåing skal godkjennast av generalforsamlingane
med slikt fleirtal som trengst for vedtektsendring.
Når planen om samanslåing er ferdig, skal styret i
kvart lag utarbeide ein skriftleg rapport om samanslåinga,
og kva samanslåinga vil ha å seie for laget. Rapporten
skal gjere greie for grunngivinga for forslaget om samanslåing,
og for kva samanslåinga vil få å seie
for dei tilsette i laget. Planen for samanslåinga og andre
saksdokument skal takast med i innkallinga til generalforsamlinga,
slik at andelseigarane blir varsla. Seinast éin månad
etter at samanslåinga er godkjend i laga, skal vedtaket
saman med planen og vedlegga meldast til Føretaksregisteret
av styra i laga. Føretaksregisteret skal kunngjere vedtaka
om samanslåing og varsle kreditorane i laga om at eventuelle
motsegner mot samanslåinga må meldast til laget
innan to månader frå siste kunngjering. Utvalet foreslår òg
eigne reglar for korleis samanslåinga skal gjennomførast.
Kapittel 9 har føresegner om korleis samanslåing av
bustadbyggjelag skal vere gjort.
Komiteen støtter lovforslaget
i proposisjonen.
Departementet sluttar seg til forslaget frå utvalet til
reglar om oppløysing og avvikling av bustadbyggjelag. Departementet
er einig med utvalet i at det i forhold til slike reglar er ein
fordel å følgje mønsteret frå kapittel
16 i aksjelova, med nødvendige tilpassingar.
Departementet viser til at utvalet foreslår at oppløysing
av laget krev vedtak på to generalforsamlingar etter kvarandre,
med eit mellomrom på minst fire veker. På kvar
generalforsamling må minst to tredjedelar av dei gitte
røystene vere for vedtaket. Den eine generalforsamlinga
skal vere den ordinære generalforsamlinga. Når
vedtaket om oppløysing er endeleg, skal generalforsamlinga
velje eit avviklingsstyre som kjem i staden for styret og dagleg
leiar. Vedtak om å oppløyse laget skal meldast
til Føretaksregisteret straks vedtaket er endeleg og avviklingsstyre
er valt. Meldinga skal innehalde opplysningar om medlemmene av avviklingsstyret.
Ved registrering av meldinga om oppløysing skal Føretaksregisteret
kunngjere vedtaket om å oppløyse laget, mellom
anna varsle kreditorane.
Utvalet foreslår vidare at når eit vedtak om
oppløysing er endeleg, skal verksemda til laget halde fram
så langt det er ønskjeleg for ei tenleg gjennomføring
av avviklinga. Avviklingsstyret skal syte for at dei skyldnadene
laget har, blir dekte i den grad kreditor ikkje har fråfalle
kravet sitt eller samtykkjer i å ta ein annan som debitor
i staden. Utdeling av overskot kan ikkje skje før lagsskyldnadene
er dekte og det har gått minst to månader sidan
siste kunngjering av kreditorvarselet. Etter avslutta utdeling skal
avviklingsstyret leggje fram revidert oppgjer for generalforsamlinga.
Når oppgjeret er godkjent, skal det meldast frå til
Føretaksregisteret om at laget er endeleg oppløyst.
Det blir òg foreslått reglar om etterutlodding, om
omgjering av vedtak om oppløysing og for det tilfellet
at retten overtek ansvaret for avviklinga.
Kapittel 10 i lovforslaget har føresegner om oppløysing
og avvikling av eit bustadbyggjelag.
Komiteen støtter lovforslaget
i proposisjonen.
Komiteen har merket seg at vanlige
andelsinnskudd ikke skal betales tilbake, utenom innskudd etter § 3-1
fjerde ledd. Overskudd utover dette skal brukes til allmennyttige
formål til beste for boligbyggingen der laget hovedsakelig
har hatt sitt virke.
Utvalet foreslår at skadebotansvaret kan lempast etter
skadebotlova. Utvalet foreslår vidare at generalforsamlinga
avgjer om laget skal fremje skadebotkrav.
Utvalet foreslår at dersom generalforsamlinga har gjort
vedtak om ansvarsfritak eller om at ansvar ikkje skal gjerast gjeldande,
kan laget likevel fremje krav på grunnlag av omstende som
generalforsamlinga på vesentlege punkt ikkje fekk rette
og fullstendige opplysningar om då vedtaket blei gjort.
Utvalet foreslår at ein andelseigar, kreditorar eller
andre som har lide tap fordi laget er påført tap,
er bundne av skadeoppgjer med laget, og deira krav står tilbake
for laget sine krav.
Departementet sluttar seg fullt ut til det forslaget utvalet
har kome med til føresegner om skadebot. Dette gjeld både
i forhold til ansvarsgrunnlaget og til kva slags krav som kan setjast
fram. Utvalet foreslår mellom anna at den som i eigenskap
av styremedlem, dagleg leiar, granskar eller andelseigar forsettleg
eller aktlaust valdar tap for laget, andelseigarar eller andre under
utføringa av oppgåva si, har plikt til å bøte
tapet. Det same gjeld for medlem av representantskap eller andre
organ som er skipa etter vedtektene. Departementet viser her til
at reglane om skadebot er utforma etter mønster av aksjelova
kapittel 17, med visse særlege tilpassingar til bustadbyggjelag. Dessutan
er reglane langt på veg ei vidareføring av gjeldande
reglar.
Utvalet foreslår at tillitsvalde, dagleg leiar og tilsette
i eit bustadbyggjelag skal hindre at uvedkomande får tilgang
til det dei har fått kjennskap til i verksemda i laget
om personlege tilhøve. Teieplikta gjeld ikkje når
inga rettkomen interesse tilseier at opplysningane skal haldast
hemmelege.
Departementet sluttar seg også til forslaget til føresegner
om teieplikt. Reglane om skadebot og teieplikt står i lovforslaget
kapittel 11 og 12.
Departementet sluttar seg fullt ut til utvalet sine vurderingar
av at det ikkje trengst eigne føresegner i ei ny lov om
tvisteløysing utanom domstolane.
Komiteen registrerer at utvalget og
departementet har sammenfallende synspunkter og slutter seg til
lovforslaget i proposisjonen.