FATF utvidet etter terroranslagene i USA 11. september 2001 sitt
virkeområde til å omfatte bekjemping av terrorfinansiering.
FATF vedtok på et ekstraordinært plenarmøte
i Washington 29.-30. oktober 2001 åtte spesielle anbefalinger
med tiltak mot terrorfinansiering ("FATF Special Recommendations
on Terrorist Financing"). Formålet med tilleggsanbefalingene
er bl.a. å forhindre at terroristene og deres støttespillere
får adgang til det internasjonale finansielle system, samt å avdekke
og bekjempe anskaffelse og overføring av midler som kan
benyttes til å finansiere terrorhandlinger.
Arbeidsgruppen har i rapporten kapittel 9 omtalt anbefalingene
og gjennomføringen av anbefalingene i norsk rett. Arbeidsgruppen
konkluderer med at anbefaling I til og med V er implementert i norsk
rett.
Anbefaling nr. VI om alternative overføringsmetoder
forutsetter bl.a. en gjennomgang av nasjonalt regelverk for å sikre
at alle personer og foretak som overfører penger eller
fordringer på vegne av andre, skal ha konsesjon eller være
registrert for å utøve slik virksomhet. Det forutsettes
videre at disse personer og foretak pålegges en plikt til å følge
alle FATF-anbefalingene, herunder å rapportere mistenkelige transaksjoner
mv.
Til oppfølging av denne anbefalingen har arbeidsgruppen
foreslått at alle som utøver konsesjonspliktig
postformidlingsvirksomhet skal være underlagt den nye loven.
Forslaget er behandlet nedenfor. For øvrig vises det til
forslag om endringer i sentralbankloven og opphevelse av valutaloven
og penge- og kredittreguleringsloven, som ble sendt på høring av
Finansdepartementet 18. januar 2003. Forslaget tar bl.a. sikte på å innføre
konsesjonsplikt for betalingsformidlingsvirksomhet. Det vises til
nærmere omtale nedenfor.
Anbefaling nr. VII om identifikasjon av avsender behandles nedenfor.
Anbefaling nr. VIII om organisasjoner med allmennyttige formål
forutsetter at det enkelte land foretar en gjennomgang av lover
og forskrifter som gjelder virksomheter som kan bli misbrukt i forbindelse
med finansiering av terrorisme. Anbefalingen retter seg særlig
mot organisasjoner som ikke har økonomisk fortjeneste som
mål. På bakgrunn av uklarheter om anbefalingens
rekkevidde mv. innen FATF, har arbeidsgruppen ikke foretatt en slik
gjennomgang.
Komiteen tar dette til orientering
og viser til sine merknader nedenfor.
Etter norsk rett er systemer for betalingsoverføringer
regulert ulike steder. For det første følger det av
valutaforskriften (forskrift 27. juni 1990 nr. 595) kapittel 4 at
det er forbudt for andre enn Norges Bank og valutabanker å drive
ervervsmessig betalingsformidling med utlandet. Forbudet tolkes
vidt, og antas også å omfatte såkalte
hawala-systemer. Norges Bank kan i særskilte tilfeller
gjøre unntak fra forbudet, jf. valutaforskriften § 18-2.
Dispensasjonspraksis har vært streng. For det andre skal
alle betalingssystemer registreres hos Kredittilsynet, jf. betalingssystemloven § 3-2.
Registreringsplikten gjelder også innenlandske betalingssystemer,
men den omfatter ikke "alternative betalingssystemer", jf. definisjonen i
betalingssystemloven § 1-1 andre ledd. Både
overtredelse av valutaforskriften og betalingssystemloven er straffbart.
Innenlandske "alternative betalingssystemer" er ikke regulert, men
arbeidsgruppen er i tvil om dette utgjør en praktisk problemstilling.
Det nevnes for øvrig at Posten Norge AS omfattes av
hvitvaskingsregelverket når det etter avtale som nevnt
i lov 21. juni 2002 nr. 44 om tilbud av grunnleggende banktjenester
gjennom Posten Norge AS" ekspedisjonsnett utføres
tjenester for finansinstitusjoner.
FATFs terroranbefaling nr. VI forutsetter at hvert enkelt land
gjennomgår sitt regelverk for å sikre at alle
personer og foretak som overfører penger eller fordringer
på vegne av andre, skal ha konsesjon eller være
registrert for å utøve slik virksomhet, og at
disse personer og foretak pålegges en plikt til å følge
alle FATF-anbefalingene, herunder å identifisere sine kunder
og rapportere mistenkelige transaksjoner mv. Videre forutsettes
det i anbefalingen at det enkelte land har administrative, sivile
eller strafferettslige sanksjoner, som rammer personer eller foretak
som driver slik overføringsvirksomhet på en ulovlig
måte.
Etter FATFs syn har penge- og valutaoverføringssystemer
vist seg å være utsatt for misbruk i forbindelse
med hvitvasking av utbytte og finansiering av terrorhandlinger.
Hensikten med anbefaling nr. VI er etter FATFs oppfatning å sikre
at alle forskjellige systemer for overføring av penger
eller fordringer, herunder også såkalte "alternative
systemer", blir pålagt å følge tiltak
mot hvitvasking og terrorfinansiering.
Det er viktig at Norge deltar aktivt i kampen mot terrorfinansiering,
og Norge bør derfor oppfylle internasjonale anbefalinger
på dette feltet. Arbeidsgruppen foreslår at Posten
Norge AS og andre som driver konsesjonspliktig postformidling etter
postloven § 4, skal være omfattet av
regler om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Arbeidsgruppen trekker
særlig frem "Verdibrev". Etter Regjeringens oppfatning
må terroranbefaling nr. VI forstås slik at alle
overføringssystem skal omfattes, uavhengig av om det skjer
fysisk eller elektronisk overføring av penger. Arbeidsgruppens
forslag vil begrense regelverket til å gjelde for posttjenester
som ligger innenfor Postens enerett, uten at dette er begrunnet
nærmere. Samferdselsdepartementet uttaler bl.a. at formidling
av penger og andre verdier i posten like gjerne kan skje i vanlige
brev eller pakker uten verdiangivelse, samt at store internasjonale
postoperatører som DHL, TNT, TollPost og Danzas ikke vil
omfattes av lovforslaget. Justisdepartementet mener også at
den foreslåtte avgrensningen mot spedisjonsfirmaer som yter
posttjenester uten å være konsesjonspliktige,
er uheldig. Etter Regjeringens syn er arbeidsgruppens forslag ikke
tilstrekkelig for å oppfylle FATF-anbefalingen. Regjeringen
mener risikoen for bruk av postsystem til pengeoverføring
også vil gjelde andre tjenester og virksomheter som ikke
faller inn under konsesjonsplikten i postloven § 4.
Det foreslås derfor at regelverket gjøres gjeldende
for postoperatører ved formidling av postsendinger, jf.
lovforslaget § 4 første ledd nr. 9. Regjeringen
legger til grunn at det kan fastsettes nærmere regler i
forskrift.
Regjeringen viser for øvrig til høringsnotatet
om endringer i sentralbankloven og opphevelse av valutaloven og
penge- og kredittreguleringsloven som ble sendt på høring
18. januar 2003. I høringsnotatet punkt 8.4 omtales regulering
av betalingsformidling med utlandet. Det foreslås i den
forbindelse konsesjonsplikt for slik virksomhet, og at konsesjon
i utgangspunktet bare skal kunne gis finansinstitusjoner. Regjeringen
følger opp dette høringsnotatet i en egen proposisjon
om endringer i sentralbankloven mv. våren 2003.
Det vises til lovforslaget § 4 første
ledd nr. 9.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag og vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til sine vurderinger av spørsmålet om å inkludere
tiltak mot terrorfinansiering i hvitvaskingsloven i merknad under
punkt 1.2. Disse medlemmer vil gå imot dette. Disse
medlemmer finner imidlertid å kunne støtte
Regjeringens forslag om å inkludere postoperatører
i regelverket, da postforsendelser også er en sannsynlig
kanal for hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger.
Det følger av anbefaling nr. VII at virksomheter som
driver betalingsformidling skal sikre at opplysninger som gjør
det mulig å identifisere avsender, følger overføringen
til enhver tid og i ethvert ledd i betalingskjeden. Opplysningene
om avsender skal følge betalingen også når
betalingen går gjennom flere transaksjoner før
den kommer til siste mottaker. I anbefalingen er det nevnt at informasjon
om avsenders navn, adresse og kontonummer bør følge
overføringen. Anbefalingen ble utformet med bakgrunn i å hindre
at terrorister og andre kriminelle uhindret kan bruke det finansielle
system til å overføre midler mv.
FATF har utarbeidet en "Interpretative Note"1 (tolkningsuttalelse)
til anbefaling nr. VII, som ble vedtatt på plenumsmøte
i FATF 14. februar 2003. Blant annet inneholder tolkningsuttalelsen
enkelte definisjoner av sentrale begrep i anbefalingen. Videre angis
enkelte alternative løsninger mht. hvilken informasjon
som skal følge transaksjonen, når slik informasjon
skal være tilgjengelig, samt enkelte unntak fra anbefalingen.
Arbeidsgruppen viser til at forståelsen av denne anbefalingen
er ikke helt avklart innen FATF. Arbeidsgruppen mener det er et
spørsmål om det praktisk sett er mulig at slik
informasjon følger transaksjonen i hele betalingskjeden,
både ved overføringer innenlands og til utlandet.
Arbeidsgruppen foreslår at navn, adresse og så vidt
mulig kontonummer skal følge ethvert ledd i betalingskjeden,
etter nærmere regler gitt av departementet.
Regjeringen viser til at innholdet i anbefaling nr. VII er nærmere
klarlagt gjennom FATFs tolkningsuttalelse. Reglene må derfor
anses for avklart på internasjonalt nivå, jf.
innvendingene fra FNH og Sparebankforeningen.
I FATFs tolkningsuttalelse er det angitt enkelte alternativer
som det må tas stilling til ved gjennomføringen
av anbefalingen i Norge. Etter Regjeringens vurdering er det mest
hensiktsmessig å fastsette de nærmere krav til
hvilke opplysninger som skal følge transaksjonen i forskrift.
Regjeringen foreslår derfor en hjemmel til å gi
slik forskrift. I forskriftsarbeidet vil Regjeringen også kunne
se hen til pågående arbeidet med endringer i Bravo-systemet.
Det vises til lovforslaget § 18 nr. 3.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag og vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til sine vurderinger av spørsmålet om å inkludere
tiltak mot terrorfinansiering i hvitvaskingsloven i merknad under
punkt 1.2. Disse medlemmer vil gå imot dette. Disse
medlemmer finner imidlertid å kunne støtte
Regjeringens forslag om at virksomheter som driver betalingsformidling
skal sørge for at opplysninger som gjør det mulig å identifisere
avsendereren, følger sendingen. Disse medlemmer stiller
seg positiv til å inkludere dette i regelverket, da det
vil kunne være et effektivt tiltak mot hvitvasking av utbytte
fra straffbare handlinger.
Regjeringen slutter seg til arbeidsgruppens vurdering og forslag
om å fastsette eksplisitt hjemmel for å pålegge
tiltak i forbindelse med vedtak i FATF om ytterligere mottiltak
mot ikke-samarbeidende land. Etter Regjeringens syn er imidlertid
den foreslåtte begrensningen om at slike forskrifter bare
kan gis for å oppfylle internasjonale forpliktelser, eller anbefalinger
som er gitt for å hindre hvitvasking av utbytte eller finansiering
av terrorisme, overflødig.
Det vises til lovforslaget § 18 nr. 4 og 5.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.