Etter finansvl. § 2-17 fjerde ledd tredje punktum skal
kunde eller tredjemenn ikke gjøres kjent med at det er
oversendt opplysninger til ØKOKRIM.
Arbeidsgruppen foreslår å videreføre
regelen om at kunde eller tredjemenn ikke skal gjøres kjent
med at det er oversendt opplysninger til ØKOKRIM.
Regjeringen slutter seg til arbeidsgruppens forslag om å videreføre
taushetskravet. Taushetsplikten begrunnes bl.a. av hensynet til
undersøkelse og etterforskning av mistanke om hvitvasking.
Etter Regjeringens syn gjør hensynet seg like sterkt gjeldende ved
etterforskning av mistanke om terrorfinansiering.
Taushetsplikten er også ment til å beskytte
rapporteringspliktige mot at de innrapporterte får kjennskap
til hvem som rapporterte dem, noe som kan tenkes å øke
risikoen for eventuelle trusler eller lignende mot de rapporteringspliktige.
Regjeringen kan ikke se at disse hensynene gjør seg mindre
gjeldende for advokater, eiendomsmeglere, revisorer mv.
Regjeringen er enig i Revisorforeningens merknad om at ordlyden
i utkastet til § 6 tredje ledd kan se ut til å forutsette
at den rapporteringspliktige må utøve en viss
aktivitet for å hindre at rapporteringen blir kjent, jf.
uttrykket "hindre", og at dette kan komme i konflikt med undersøkelsesplikten.
Etter gjeldende rett heter det at "kunde eller tredjemann ikke skal
gjøres kjent med" at det er oversendt opplysninger til ØKOKRIM.
Regjeringen foreslår at gjeldende ordlyd videreføres.
Det vises til lovforslaget § 7 tredje ledd
og § 11 første ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
vurderinger og forslag.
Etter Regjeringens vurdering bør adgangen til å utveksle
opplysninger om kundeforhold begrenses til finansinstitusjoner.
Dette vil i hovedsak videreføre gjeldende rett. Etter Regjeringens
syn bør en avvente utviklingen i forhold til å utvide
et slikt unntak til å gjelde for andre rapporteringspliktige.
Videre mener Regjeringen at unntaket bør begrenses til
saker hvor det foreligger mistanke om at en transaksjon har tilknytning
til straffbare forhold eller til finansiering av terrorisme. Hensikten
med unntaket er at finansinstitusjonene skal kunne konferere med
andre finansinstitusjoner i forbindelse med undersøkelser
i slike saker.
Det vises til lovforslaget § 11 andre ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Generelt bemerkes at utforming av reglene om håndteringen
av hvitvaskingsmeldinger vil måtte bero på en
avveining av ulike hensyn. På den ene side bør
det av hensyn til personvernet til vedkommende som meldingen gjelder,
oppstilles klare begrensninger på håndteringen
og bruken av de innrapporterte opplysningene. Det vises i den anledning
til at rapporteringsplikt vil inntre i de tilfeller den rapportertingspliktige
har "mistanke" om at transaksjonen har tilknytning til hvitvasking
eller terrorfinansiering. Ved nærmere undersøkelser
fra politiets side vil det imidlertid ofte kunne konkluderes med
at det ikke er grunnlag for å gå videre med saken.
Dette tilsier tilbakeholdenhet i bruken av slike opplysninger. Videre vil
en vid adgang til å benytte opplysningene kunne skape ubehagelige
situasjoner for den rapporteringspliktige, for eksempel dersom den
innrapporterte pga. henvendelser fra andre offentlige organer får kjennskap
til hvitvaskingsmeldingen. På den annen side må hvitvaskingsmeldinger
kunne benyttes til å bekjempe kriminelle handlinger på en
effektiv måte. Etter Regjeringens syn vil det være
lite hensiktsmessig å utvide kretsen av meldepliktige med
mindre den informasjonen som innhentes kan benyttes til effektiv
bekjempelse av kriminelle handlinger.
Ved den nærmere avveining av slike hensyn, finner Regjeringen
det naturlig å ta utgangspunkt i de alminnelige reglene
om politiets og påtalemyndighetens bruk av taushetsbelagte
opplysninger. Taushetsplikten for ansatte i politiet og påtalemyndigheten reguleres
av politiloven § 24 og forvaltningsloven § 13
flg. frem til det åpnes etterforskning, og av straffeprosessloven § 61a
flg. etter at det er åpnet etterforskning. Regjeringen
vil ikke i denne sammenheng gå nærmere inn på når
etterforskning anses åpnet, siden taushetspliktsreglene
i hovedsak har det samme innhold både før og etter
at etterforskning er åpnet. Ansatte i politi og påtalemyndighet
plikter å forhindre at andre får adgang til eller
kjennskap til det vedkommende får vite om bl.a. en persons
"personlige forhold". Dette vil typisk omfatte opplysninger i en hvitvaskingsmelding.
Taushetsplikten er i utgangspunktet absolutt, men det er gjort viktige
unntak, jf. nærmere nedenfor. Det kan i den anledning reises spørsmål
om det er behov for særskilte regler for hvitvaskingsmeldinger
i forhold til annen taushetsbelagt informasjon politi og påtalemyndighet
besitter.
Slike særskilte regler finnes i finansvl. § 2-17 fjerde
ledd femte og sjette punktum. Reglene innebærer at opplysningene
bare kan brukes i forbindelse med "etterforskning" av straffbare
handlinger som lå til grunn for meldingen, og at de bare
kan benyttes i forbindelse med "påtalemyndighetens eget
arbeid". Arbeidsgruppen foreslår å oppheve disse
reglene, mens høringsinstansene er delt i dette spørsmålet. Arbeidsgruppen
har pekt på at disse begrensningene bl.a. innebærer
at opplysningene:
ikke kan benyttes til ren etterretning
i perioden forut for at etterforskning i saken er åpnet,
ikke kan utveksles med hvitvaskingsenheter i andre land,
ikke kan benyttes til å fullbyrde allerede idømte krav
om inndragning mv.
I likhet med arbeidsgruppen kan ikke Regjeringen se at det er
behov for å videreføre disse særskilte begrensningene
på bruk av opplysninger i hvitvaskingsmeldinger. Etter
Regjeringens syn innebærer neppe bestemmelsene en hensiktsmessig
avveining mellom hensynet til effektivitet og hensynet til personvern
mv. Bestemmelsene innebærer som nevnt at informasjon som
finnes i hvitvaskingsmeldinger ikke kan benyttes av politiet før
det er åpnet etterforskning i saken. Dette vanskeliggjør
bl.a. politiets arbeid med å avgjøre om en skal
gå videre med saken, uten at denne type begrensninger kan
sies å ivareta personvernhensyn i vesentlig grad. Etter
Regjeringens vurdering ivaretas personvernhensyn mv. i tilstrekkelig grad
av de alminnelige reglene i straffeprosessloven. Det følger
av straffeprosessloven § 61 c nr. 2 at taushetsbelagte
opplysninger kan "brukes for å oppnå det formål
de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan de brukes i forbindelse
med etterforskning, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring
av avgjørelsen, oppfølging og kontroll". Bestemmelsen
innebærer bl.a. at opplysningene kan brukes til å avkrefte
mistanke mv. på et tidlig stadium, før det er åpnet
etterforskning i en sak. Dette må anses som en fordel,
både for politiet og den meldingen gjelder. Opplysningene
vil også kunne benyttes i etterretningsarbeid forut for
at etterforskning formelt sett er åpnet. Videre åpner
bestemmelsen for at opplysningene kan utveksles med utenlandske
politimyndigheter, noe som i dagens situasjon er en viktig forutsetning
for effektiv undersøkelse og etterforskning av hvitvasking
og terrorfinansiering. Opplysningene vil også kunne benyttes
til fullbyrding av allerede idømte krav om inndragning mv.,
jf. også straffeprosessloven § 456. Etter
Regjeringens syn bør opplysninger i hvitvaskingsmeldinger
kunne brukes for å fullbyrde slike pådømte
krav, på lik linje med andre taushetsbelagte opplysninger politi
og påtalemyndighet måtte inneha.
Det er også antatt at nevnte unntak i straffeprosessloven åpner
for at taushetsbelagt informasjon kan benyttes til å utveksle
opplysninger med andre offentlige myndigheter i den grad dette er
nødvendig for å undersøke eller etterforske
straffbare forhold. Ved etterforskning av for eksempel straffbart
trygdemisbruk, kan det etter omstendighetene være nødvendig å gi
visse opplysninger fra hvitvaskingsmeldingen videre til trygdemyndighetene
for å kunne innhente relevante opplysninger i saken. Etter
Regjeringens syn er dette også en hensiktsmessig løsning. Trygdemisbruk
er straffbart, og mistanke om at en transaksjon har tilknytning
til utbytte av trygdemisbruk vil være rapporteringspliktig.
Det synes derfor naturlig at hvitvaskingsmeldinger som er innsendt
på dette grunnlag, kan benyttes til å innhente
opplysninger som er nødvendige for å avklare om
det er grunn til å gå videre med saken. Et annet
spørsmål er imidlertid om slike andre offentlige
myndigheter skal få tilgang til opplysninger i hvitvaskingsmeldingene
i større utstrekning enn det som er nødvendig
for å gi politiet relevant informasjon. Bestemmelsene i
straffeprosessloven § 61 c nr. 2 gir neppe politiet
hjemmel til å utlevere taushetsbelagte opplysninger som skal
brukes til å forfølge andre etaters oppgaver,
herunder trygdeetatens interesse i å stanse feilaktige trygdeutbetalinger
(i andre tilfeller enn i straffesaker). Dersom en skulle ønske å gi
en slik utleveringsadgang, ville det i så fall innebære
en videre adgang til å utlevere opplysninger i hvitvaskingsmeldinger, enn
det som gjelder annen taushetsbelagt informasjon politi og påtalemyndighet
innehar. Etter Regjeringens syn vil imidlertid dette være å gå for
langt. En bankfunksjonær vil for eksempel ikke ha plikt
til å melde fra ved mistanke om at en kunde har mottatt for
mye i trygd (med mindre det gjelder straffbart misbruk). Hvitvaskingsmeldingene
bør derfor heller ikke kunne benyttes til å motvirke
dette. Det nevnes imidlertid at vedkommende myndigheter vil kunne ha
særskilt lovhjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger
fra politiet, jf. for eksempel ligningsloven § 6-13.
Regjeringen ser for øvrig ikke grunn til å lovregulere
trygdeansattes adgang til å benytte den (begrensede) informasjonen
de får av politi og påtalemyndigheter. Dette bør
eventuelt reguleres i annen lovgivning enn i hvitvaskingsloven.
Det følger av det ovennevnte at Regjeringen ikke ser
behov for særskilte regler om taushetsplikt om opplysninger
i hvitvaskingsmeldinger. Etter Regjeringens vurdering bør
de alminnelige reglene i straffeprosessloven, politiloven og forvaltningsloven
få anvendelse. På et punkt foreslås imidlertid
en særregel. En viktig del av lovforslaget vil være
bekjempelse av terrorisme, både nasjonalt og internasjonalt. Det
synes derfor naturlig at politi og påtalemyndighet skal
kunne utlevere opplysninger i hvitvaskingsmeldinger til andre offentlige
myndigheter som har oppgaver knyttet bl.a. til bekjempelse av internasjonal terrorisme,
uavhengig av om opplysningene har sammenheng med et straffbart forhold
eller ikke. Det må kunne antas at en slik utleveringsadgang
i mange tilfeller vil følge direkte av straffeprosessloven,
men for ordens skyld foreslås en egen lovbestemmelse om dette.
Det vises til lovforslaget § 11 tredje ledd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag og vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet,
viser til at nåværende regelverk begrenser bruken
av hvitvaskingsmeldingene sterkt, bl.a. kan ikke meldingene brukes
til ren etterretning, utveksles med andre land eller for å fullbyrde
allerede idømte krav om inndragning mv. Dersom ØKOKRIMs
taushetsplikt om meldingene hadde vært tilsvarende de alminnelige
reglene for påtalemyndigheten, hadde ovennevnte begrensninger
ikke vært til stede. Disse medlemmer følger
langt på vei Regjeringens avveining mellom personvernhensyn
og effektiv straffeforfølgelse og konklusjonen om at taushetsplikten for
meldingene må være tilsvarende det politi- og
påtalemyndighet ellers har av opplysninger. Disse medlemmer viser
her til sine merknader under punkt 4.1.2 om undersøkelses-
og rapporteringsplikten. I tillegg foreslås virksomheten
til kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking videreført
i den nye loven, noe som igjen borger for at ØKOKRIMs håndtering
av personopplysningene blir godt ivaretatt. Disse medlemmer støtter
følgelig forslaget om at ØKOKRIMs taushetsplikt
om hvitvaskingsmeldingene ikke skal ha annet omfang enn det som
går fram av reglene i straffeprosessloven og politiloven.
Disse medlemmer viser ellers til merknad og utredningsforslag
under punkt 4.1.2.
Arbeidsgruppen foreslår at den gjeldende informasjonsplikten
oppheves slik at de alminnelige straffeprosessreglene kommer til
anvendelse.
Regjeringen slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og forslag
om å oppheve ØKOKRIMs plikt til på begjæring å informere
vedkommende som har vært "mistenkt" etter finansvl. § 2-17.
Etter Regjeringens oppfatning er det mest hensiktsmessig at informasjonsplikten
reguleres etter de alminnelige reglene i straffeprosessloven.
Det vises til lovforslaget § 20 første ledd
nr. 1.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
vurderinger og slutter seg til lovforslaget § 20 første
ledd nr. 1 nedenfor under punkt 14.1.2.
Regjeringen foreslår at rapporteringspliktige ikke skal
gjennomføre transaksjoner som medfører undersøkelsesplikt,
før ØKOKRIM er underrettet. ØKOKRIM kan
i særlige tilfeller gi pålegg om ikke å gjennomføre
en slik transaksjon. Transaksjonen kan likevel gjennomføres
før ØKOKRIM er underrettet, dersom det ikke er
mulig å la være å gjennomføre
den, eller dersom unnlatelse av å gjennomføre transaksjonen
ville vanskeliggjøre etterforskningen. I så fall
skal ØKOKRIM underrettes umiddelbart etter at transaksjonen
er gjennomført.
Forslaget bygger på bygger på finansvl. § 2-17 femte
ledd, jf. hvitvaskingsforskriften § 11.
Det vises til lovforslaget § 9.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.