Samferdselsdepartementet foreslår at Statens teleforvaltningsråd
endrer navn til Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon.
Etter gjeldende klageordning er kompetansen til klageavgjørelse
delt mellom Samferdselsdepartementet og Statens teleforvaltningsråd.
Saker som har prinsipiell eller telepolitisk betydning behandles
av departementet etter at Statens teleforvaltningsråd har avgitt
innstilling, mens øvrige saker avgjøres av Statens
teleforvaltningsråd. Markedsaktørene har kritisert
dagens klageordning som de mener skaper uklarhet og er svært
tidkrevende.
EØS-landene må følge kravet i den
nye EU-reguleringen om at nasjonalstatene skal sikre en effektiv klagemulighet
på vedtak fattet av nasjonale tilsyn.
Samferdselsdepartementets vurdering er at dagens norske klageordning
i det vesentlige tilfredsstiller EUs nye krav på området.
Departementet foreslår likevel at Statens teleforvaltningsråd
omgjøres til en nemnd og gis navnet "Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon".
Videre foreslås det at den nye klagenemnda skal gis utvidet
kompetanse slik at alle klager over enkeltvedtak som Post- og teletilsynet treffer
med hjemmel i lov om elektronisk kommunikasjon med forskrifter,
som hovedregel skal avgjøres av klagenemnda. Adgangen til å beslutte
utsatt iverksetting av tilsynets avgjørelser foreslås
også tillagt klagenemnda. Klagenemnda skal være
rettslig uavhengig av regjeringen ved realitetsbehandlingen av klagesakene,
men underordnes Kongen og Samferdselsdepartementet rent administrativt.
På grunn av at utviklingen i markedet trolig vil føre
til flere og tyng-re klagesaker, vil det være behov for å tilføre
den nye nemnda noe mer ressurser slik at det kan bygges opp et miljø med
ekspertise til å håndtere klagesakene på en
effektiv og betryggende måte.
Dette innebærer at ordningen med Samferdselsdepartementet
som ordinær klageinstans i saker av prinsipiell betydning
eller telepolitisk karakter foreslås avskaffet.
For å sikre en mulighet for politisk styring i særlig
samfunnsviktige saker foreslås det imidlertid en ordning
der Samferdselsdepartementet i særskilte tilfeller kan
ta opp et vedtak fra klagenemnda med sikte på endring eller
oppheving dersom departementet finner at sterke samfunnsmessige
hensyn tilsier det. For å markere at det skal gjelde en
høy terskel i slike saker foreslås det at endring
eller oppheving skal besluttes av Kongen i statsråd. Det
stilles i lovforslaget krav om at melding om at et vedtak fra klagenemnda tas
opp til vurdering av Samferdselsdepartementet må gis innen
tre uker og at melding om en eventuell beslutning om endring eller
oppheving må være sendt partene innen tre måneder
fra klagenemndas vedtak. Det foreslås inntatt i loven at
utsatt iverksetting skal kunne gjelde i slike tilfeller.
Lovforslaget inneholder en bestemmelse om å opprette
en brukerklageordning på området for elektronisk
kommunikasjon, til erstatning for den klageordning som Telenor iht.
gjeldende konsesjon må ha for sine kunder. Dagens klageordning
for brukere kalles Teleklagenemnda, og er opprettet i samarbeid mellom
Telenor, Telia, NetCom, Tele2 og Forbrukerrådet. Nemnda
behandler kun klager på telepriser.
Ettersom Telenors konsesjon vil bli opphevet, må klageordningen
for brukere ivaretas på annen måte.
Fordi det gjennom Teleklagenemnda allerede eksisterer en klagenemnd
for telepriser er det lite hensiktsmessig å etablere et
nytt organ for å ivareta brukerklager på området
for elektronisk kommunikasjon. I stedet foreslås det å utvide
Teleklagenemndas kompetanse fra kun å omfatte klager på telepriser
til å omfatte klager knyttet til leveringspliktige tjenester og
klager på tjenester som en tilbyder har sterk markedsstilling
på. Den nye nemnda foreslås kalt Brukerklagenemnda
for elektronisk kommunikasjon, forkortet "Brukerklagenemnda". Nærmere
organisering, omfang og finansiering av Brukerklagenemnda foreslås
gitt i forskrift.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til inngått avtale om utflytting
av ulike statlige tilsyn, herunder Post- og teletilsynet, jf. Innst.
S. nr. 222 (2002-2003) om statlige tilsyn. Denne avtalen innebærer
at det ikke skal foretas endringer i klageordningen som eksisterer.
Det innebærer at forslaget om en ny klagenemnd for elektronisk
kommunikasjon (§ 11-6), er uaktuelt å gå inn
på. Det bør likevel vurderes hvilke muligheter
som finnes til å presisere dagens ordning slik at tidsfaktoren
i saksbehandlingen av en klage ikke bidrar til å svekke
klagerens interesse.
Flertallet mener at dagens situasjon med departementet
som endelig klageinstans skal opprettholdes.
Flertallet har etter en samlet vurdering kommet
til at det er hensiktsmessig å endre noe av dagens klageordning.
Det bør innføres en toinstans klageordning som
vil innebære at Statens teleforvaltningsråd legges
ned.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
vil be departementet utarbeide veiledende saksbehandlingsfrister
for de ulike klageinstansene for å oppnå reduksjon
av saksbehandlingstidene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet viser til at myndigheten etter § 2-4
kan pålegge avtaleplikt for tilbydere. Ofte vil kundene
i boliger, bedrifter osv. være i en svak posisjon i forhold
til store selskaper med teknisk ekspertise. Aktiv deltakelse fra
brukernes ulike organisasjoner i utvikling av minimumsbestemmelser
i slike avtaler er derfor viktig. Avtaler kan bl.a. gjelde tjenester,
grensesnitt, eierrett, frekvensbruk, priser fra leverandører,
vederlag til brukernett, og å unngå at sluttbruker
betaler for en dyrere tjeneste enn han etterspør. Det er
viktig at slike avtaler ikke kobler ulike typer tjenester sammen,
f.eks. installasjon og programleveranse, og begrenser konkurranse
på de ulike områdene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at klagebehandlingen av enkeltsaker må være avsluttet
innen tre måneder etter at saken er brakt inn for departementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Regjeringens forslag om en ny klagenemnd, men går imot
at departementet skal opprettholdes som endelig klageinstans. Disse medlemmer vil
også be Regjeringen om å stille større
ressurser til rådighet enn rammen på 1,5 mill. kroner
pr. år som antydes i proposisjonen.