Kongen, departementet, Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon
og Post- og teletilsynet gis myndighet etter loven.
Aktører på det elektroniske kommunikasjonsmarkedet
er i noen situasjoner underlagt regelverk som blir administrert
av ulike norske forvaltningsorganer og europeiske myndighetsorganer.
I noen tilfeller kan forvaltnings- og tilsynsoppgavene være delvis
overlappende.
Departementet legger til grunn at myndighetene for elektronisk
kommunikasjon skal kunne utveksle informasjon som er nødvendig
for implementering av rammedirektivet og særdirektivene.
I forhold til dette er det ikke hensiktsmessig å særbehandle
informasjon etter måten den er innhentet på. Det
er for ordens skyld inntatt en merknad til bestemmelsen hvor det
presiseres at samarbeidet gjelder informasjonsutveksling. Anledning
til informasjonsinnhenting alene for den samarbeidende myndighets
formål gis ikke gjennom denne foreslåtte lovbestemmelsen.
Lovforslaget viderefører dagens regler der trafikkdata
som hovedregel skal slettes eller anonymiseres så snart
oppbevaring ikke lenger er nødvendig for fakturering.
Gjeldende plikt for tilbyder til å legge til rette for at
påtalemyndigheten og politiet får lovbestemt tilgang
til informasjon som nå er nedfelt i forskrift, foreslås
lovfestet.
Det foreslås gitt en forskriftshjemmel for å kunne gi
utfyllende bestemmelser om tilretteleggingsplikten, herunder om
plikt til å lagre trafikkdata i en bestemt periode. Det
forutsettes at Stortinget skal informeres dersom lagringsplikt innføres.
Gjeldende regulering videreføres i tillegg til at det
tas inn en ny bestemmelse som gjennomfører den nye strategien
for telesikkerhet og beredskap som ble lagt i St.meld. nr. 47 (2000-2001)
Om telesikkerhet og -beredskap i et telemarked med fri konkurranse.
Det er av stor betydning for myndighetene å sikre både
vitale samfunnsinteresser og alminnelige brukeres kommunikasjon.
Dette viser den siste tids erfaringer, blant annet i forbindelse
med Enitels konkurs.
Samferdselsdepartementet foreslår bestemmelser i den
nye loven som skal sikre elektronisk kommunikasjon til kundene i
tilfelle tilbyder går konkurs.
Hovedregelen vil være at tilbyder skal fremlegge planer
for håndtering av egne kunder i en periode på minimum
to uker etter konkurs. I unntakstilfeller der de planlagte tiltak
ikke holder mål etter at en konkurs er inntrådt,
kan Post- og teletilsynet pålegge drift i en tidsperiode
på inntil to uker for kreditors regning.
Lovforslaget inneholder en bestemmelse som begrenser bruk av
voldgift. Bakgrunnen for forslaget er at de største aktørene
ofte er de sterkeste i forhandlinger, og tar inn standardklausuler
om voldgiftsløsning for ev. konflikter som følger
av en avtale. Konflikter unntas dermed både fra offentlighet
og andre tilbyderes innsyn. Dette vil blant annet kunne føre
til brudd på ikke-diskrimineringsprinsippet. Det foreslås
derfor å lovfeste at avtaler om at konflikter om tilgang
til elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste som skal avgjøres
ved voldgift, bare er bindende dersom avtalen om voldgift er inngått
etter at konflikten oppstod. Voldgift kan videre bare anvendes på forhold avtalepartene
har fri rådighet over. Lovforslaget presiserer derfor at
voldgiftsavgjørelser ikke hindrer myndigheten i å pålegge
forpliktelser eller fatte andre vedtak i medhold av loven.
Regler for fellesfakturerte tjenester følger i dag av
forskrift om teletorgtjenester (teletorgforskriften). Samferdselsdepartementet
arbeider med en revisjon av forskriften.
Bestemmelsen i teleloven § 6-6 foreslås
derfor i hovedsak videreført. Begrepet "teletorgtjenester"
er erstattet med "fellesfakturert tjeneste". Endringen er ment å bidra
til en klarere avgrensning mot teletorglignende tjenester, dvs.
tjenester som ytes via ordinære nummer og som faktureres
av tilbyder av tjenesten og således ikke omfattes av regelverket
for teletorgtjenester.
Post- og teletilsynet er blant annet gjennom de årlige
budsjettvedtak pålagt å være selvfinansierende. Utgiftene
til Statens teleforvaltningsråd dekkes etter gjeldende
ordning også over tilsynets budsjett.
Kravet til selvfinansiering gjelder fullt ut for tilsynets forvaltningsoppgaver.
Det er imidlertid et unntak fra selvfinansieringsplikten knyttet
til Radiostøykontrollen.
Samferdselsdepartementet mener at Post- og teletilsynets forvaltningsoppgaver
fortsatt skal finansieres gjennom vedtak om gebyr rettet mot aktører
i markedet for elektronisk kommunikasjon. Gebyrene skal fortsatt
bare dekke kostnader som er nødvendige for å utføre
relevante forvaltningsoppgaver. Gebyrene skal være ikke-diskriminerende
og ikke innebære etableringshindringer. Det må for øvrig
skilles mellom gebyrer knyttet til tilsynets utførelse
av forvaltningsoppgaver etter loven og avgifter som fastsettes særskilt
i forbindelse med tillatelse til bruk av frekvens- og nummerressurser.
Komiteen vil understreke at et samfunn med økende
avhengighet av elektroniske nett er sårbart. Elektronisk
sikkerhet, gjennom signalsikring, brannmurer, osv. er vesentlig.
Den fysiske sikkerheten i nettene, ikke minst i et land med krevende
naturlige forutsetninger er viktig. I stamnett øker sikkerheten bl.a.
ved bygging av hensiktsmessige sammenkoblingspunkter. Den lokale
sikkerheten øker ved at uavhengige aksessnett har et felles
sammenkoplingspunkt i forhold til ulike stamnett, slik at de kan
motta signaler fra ulike stamnett, selv om ett av disse bryter sammen.
Komiteen konstaterer at forskrifter om grensesnitt
og samkjøring så langt har bidratt til slike nettstrukturer,
og går inn for at slike infrastrukturkrav videreføres
gjennom forskrifter, slik proposisjonen åpner for.
Komiteen registrerer at det er uenighet om hvilken
sikringsordning som er mest effektiv for fortsatt levering ved konkurs
hos tilbyder. Komiteen slutter seg til departementets
forslag om at tilbyder skal ha det økonomiske ansvaret
for opprettholdelse av kommunikasjonen for kundene i en periode
på to uker.