Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine
Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula
Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen
og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad
og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen,
fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen,
viser til behandlingen 27. mai 2003 av Innst. O. nr. 80
(2002-2003) og Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) om lov om frittstående
skoler, og til den foreliggende tilleggsproposisjonen til Ot.prp.
nr. 33 (2002-2003).
Komiteen viser til at et flertall i Innst. O.
nr. 80 (2002-2003) om Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) støtter forslaget
om en ny friskolelov. Komiteen vil i den forbindelse
vise til partienes respektive merknader og forslag. Komiteen har
merket seg at Regjeringen i Ot.prp. nr. 80 (2002-2003) foreslår
et tillegg til friskoleloven om finansieringssystemet for frittstående
skoler, om kontroll og tilsyn med bruk av tilskuddsmidler og om
lovbestemmelser om innhenting av opplysninger.
Komiteen viser til proposisjonens omtale av at den
nye friskoleloven sannsynligvis vil føre til etablering
av flere frittstående skoler. Komiteen har merket
seg at Regjeringen mener en økning i antall frittstående
skoler vil gjøre det problematisk å opprettholde
to svært ulike finansieringssystemer for kommunale og frittstående
skoler. Regjeringen har bl.a. på denne bakgrunn lagt fram
to dokument som drøfter finansieringssystemet for skoleverket, St.meld.
nr. 33 (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen
m.m. og den foreliggende Ot.prp. nr. 80 (2002-2003) Om tillegg til
Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) Om lov om frittståande skolar
(friskolelova).
Komiteen viser til at de foreslåtte
endringer i finansieringssystemet kun gjelder for grunnskolen ettersom
Ot.prp. nr. 33 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 80 (2002-2003), kun
inneholdt endringer i forhold til grunnskolen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og representanten Simonsen, merker seg at Regjeringen mener
finansieringssystemet må endres i retning av en større
grad av prinsipiell likebehandling mellom offentlige og frittstående
skoler. Flertallet er enig i dette.
Komiteen viser til at Regjeringen drøfter
3 alternative finansieringsmodeller:
Modell 1 Likebehandlingsmodellen,
Modell 2 Gjennomsnittskostnadsmodellen og
Modell 3 Statlig utbetaling.
Komiteen viser til at Regjeringen anbefaler at staten
fortsatt skal ha ansvaret for utbetaling av tilskuddet, men at tilskuddsgrunnlaget
endres til et kommunespesifikt tilskuddsgrunnlag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at en endring av den lovfestede
tilskuddsprosent vil ha budsjettmessige konsekvenser. Disse
medlemmer vil vurdere en slik endring og innføring
av kapitaltilskudd i forbindelse med de årlige budsjetter, og
viser i denne sammenheng til Sem-erklæringen for Samarbeidsregjeringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at flere kommuner
melder om at en anstrengt budsjettsituasjon medfører kutt
i skolen. 56 pst. av kommunene melder om at de i år reduserer
ett eller flere tjenestetilbud for å klare seg økonomisk,
55 pst. kutter i grunnskolen. Disse medlemmer vil
understreke at kommunenes utfordringer når det gjelder
kommuneøkonomi og skole, ikke løses ved å åpne
for frislepp av private skoler. Å tro at konkurranse mellom
offentlige og private skoler vil medføre heving av kvaliteten
i den offentlige skole og å velge en finansieringsmodell
for private skoler som medfører at kommuner blir tappet
for penger, er å svekke den offentlige skolen. Disse medlemmer mener
at elevprestasjonene henger nøye sammen med de rammebetingelsene
skolene har.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti vil vise til at skolestrukturen
hittil har vært en kommunal oppgave, der det er kommunene
selv som har avgjort hva som er den mest hensiktsmessige og effektive
skolestruktur for sine innbyggere. Dette endres kraftig med den
nye friskoleloven.
Disse medlemmer mener den nye loven ikke gir kommunene
tilstrekkelig og nødvendig innflytelse over skolestrukturen,
ettersom de ved søknader om opprettelse av private skoler
kun får anledning til å ytre sitt syn på saken.
Kommunene får etter forslaget ikke mulighet til å si
endelig nei til en etablering, samtidig som staten skal ha anledning
til å stanse en nyetablering, dersom de finner det skadelig for
skoletilbudet.
Disse medlemmer vil vise til at etableringen av
private skoler kan ha betydelige negative konsekvenser for elevgrunnlaget
og ressursbruken i kommunale grunnskoler, ved at ressursene som
trekkes ut, ikke tilsvarer det ressursbehovet en sitter igjen med.
Dette vil ytterligere forverres dersom trekksatsen økes.
En slik praksis vil kunne medføre et ytterligere kostnadspress
i skolen, og dermed gå ut over det samlede skoletilbudet
kommunen kan gi.
Denne innskrenkingen av den kommunale styringen med egen skolestruktur
vil etter disse medlemmers oppfatning kunne skade
både det samlede skoletilbudet og den lokale politiske
handlekraften til å gjøre noe med det. Disse
medlemmer ønsker derfor at kommunene skal få avgjørelsesmyndighet
ved spørsmål om opprettelse av private skoler.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak som gir kommunene
avgjørelsesmyndighet ved etableringer av private skoler."
Disse medlemmer viser til Regjeringens drøftinger
av tre ulike modeller av finansiering av private skoler. Disse
medlemmer avviser alle tre modellene og ønsker
at de øremerkede midlene til private skoler i sin helhet
overføres til kommunenes rammer.
Disse medlemmer viser til at kommunen etter opplæringsloven
har et ansvar for å gi skoletilbud til alle elever i kommunen.
Det er viktig at kommuner gis en reell kommunal frihet, samt mulighet
til å kunne se grunnskoletilbudet i kommunen i en helhet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
forslag om å legge de øremerkede tilskuddene til
privatskolene inn i rammetilskuddet til kommunene, beregnet ut i
fra elevantall i kommunene."
Disse medlemmer reagerer på at det fremmes
forslag om endringer i regelverk og styringssystemer for grunnopplæringa,
uten at de ulike tiltakene vurderes i sammenheng. Disse medlemmer mener
at endringer i skolen bør behandles under ett av Stortinget,
spesielt som en oppfølging av arbeidet i Kvalitetsutvalget. Disse
medlemmer deler oppfatningen til en rekke høringsinstanser
om at de fremlagte modeller for finansiering ikke utgjør
et tilstrekkelig grunnlag for å kunne avgjøre
hva som utgjør det beste alternativet.
Disse medlemmer viser til at departementet ønsker å behandle
eventuelle endringer i tilskuddsprosenten i statsbudsjettsammenheng. Disse medlemmer viser
til at departementet i sine forslag til ny lov om private skoler
og endringer i denne påpeker at loven vil medføre
at flere private skoler etableres. Disse medlemmer mener
at dagens utfordringer i den offentlige skolen ikke løses
ved å bruke sårt tiltrengte penger til den offentlige
skolen på å etablere flere private skoler som
er i konkurranse med offentlige skoler. Disse medlemmer ønsker å justere
ned tilskuddssatsen til de private skoler som er i konkurranse med
de offentlige skolene. Disse medlemmer vil komme
tilbake til endringene i de kommende budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til svar fra departementet 6. juni 2003. Disse medlemmer merker
seg at departementet må klargjøre sitt standpunkt
fra proposisjonen. Disse medlemmer er av den oppfatning
at dette ikke bidrar til å klargjøre grunnlaget
for valg mellom tre modeller.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen støtter ikke forslaget
om et kommunespesifikt tilskuddsgrunnlag. Etter disse medlemmers syn
vil dette føre til enda større ulikheter når det
gjelder offentlig finansiering av elever i norsk skole der særlig
kommunal økonomi og kommunal prioritering av skole vil
avgjøre tilskuddet til den elev i samme kommune som velger
en frittstående skole i stedet for den kommunale.
Disse medlemmer viser til sitt forslag om alternativ
finansiering i Innst. O. nr. 80 (2002-2003) vedrørende
Ot.prp. nr. 33 (2002-2003), både primærforslag
om statlig tilskudd pr. elev og subsidiært forslag om økning
av tilskudd til 100 pst. av utgift i offentlig skole. Disse
medlemmer konstaterer at det foreløpig ikke er
tilslutning til disse endringene. I denne saken velger derfor disse
medlemmer å fremme forslag om å øke
tilskuddsatsen til 90 pst. basert på dagens beregningsgrunnlag
samt forslag om innføring av eget tilskudd til dekning
av kapitalkostnader.
Disse medlemmer mener derfor at inntil finansieringsmodellen
for alle skoler og alle elever er endret, bør dagens finansieringsmodell
for private skoler videreføres med den endring at tilskuddet økes til
90 pst. og med det tillegg at det innføres et eget tilskudd
til kapitalkostnader.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innføring
av et kapitaltilskudd med tilhørende lovendring i tillegg
til driftstilskudd for frittstående skoler i forbindelse
med statsbudsjettet for 2004."
Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:
"§ 6-1 Offentlege tilskot til grunnskolar
skal lyde:
Frittståande grunnskolar som er godkjende etter § 2-1
får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen.
1. Grunnskolar får tilskot av staten med
90 pst. av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som
går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot
skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota
dekkjer 100 pst. av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot
i offentlege skolar.
Tilskotet vert rekna ut på grunnlag av ein normalsats
pr. elev, særskilt for barnesteget og ungdomssteget. Tilskotsgrunnlaget
vert fastsett av Stortinget. Ved utrekninga av normalsatsen, skal
dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege grunnskulen til
dei typar utgifter som går inn i tilskotsgrunnlaget, leggjast
til grunn.
Departementet kan gi forskrifter.
2. Norske grunnskolar i utlandet får statstilskot med
90 pst. av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning
som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot
skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota
dekkjer 100 pst. av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot
i offentlege skolar. Tilskotsgrunnlaget blir fastsett av Stortinget.
Tilskotet blir knytt til ein normalsats pr. elev særskilt
for barnesteget og ungdomssteget rekna ut for grunnskolar i Noreg.
Skolane får statstilskot med 90 pst. til skyss
og innlosjering. Departementet gir forskrifter om utrekning av skyssfråstand
og utgiftsgrunnlag for skyss og innlosjering."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at rektor i de private skolene må ha
pedagogisk utdanning. Skolens leder skal ha både det pedagogiske og
det administrative ansvaret på skolen. Som pedagogisk leder
er rektors viktigste oppgave å legge til rette for og lede
læringsprosesser. På bakgrunn av dette foreslår disse
medlemmer følgende endring i § 4-1
andre ledd:
"§ 4-1 andre ledd skal lyde:
Kvar skole skal ha ein rektor som fagleg, pedagogisk og administrativ
leiar."
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
av den oppfatning at siden kommunen etter opplæringsloven
har ansvaret for å gi et tilbud til alle barn og unge i
skolepliktig alder, bør kommunen også ha et helhetlig
ansvar for utbetaling av tilskudd både til de kommunale
og de frittstående skolene. Dette medlem kan
ikke se at en modell med kommunal utbetaling av tilskudd vil føre
til større uforutsigbarhet for den enkelte frittstående
skole, slik friskoleorganisasjonene hevder i sine høringsuttalelser.
Siden godkjente skoler gis rettighet til tilskudd etter fastsatte
regler som kommunen ikke kan fravike, mener dette medlem at
friskolenes interesser fullt ut ivaretas gjennom en kommunal utbetaling.
Dette medlem vil påpeke at en modell
med kommunal utbetaling i tillegg vil bety oppheving av ordningen
med trekk i rammetilskuddet som i dag fører til en stor
grad av uforutsigbarhet for de kommuner som avgir elever til private
skoler. Hensynet til kommunens behov, som lokal skolemyndighet,
tilsier at kommunen bør gis mulighet til å utarbeide
en helhetlig utvikling av skoletilbudet i kommunen i et samarbeid
med de frittstående skolene. Dette medlem mener
derfor modell 1, Likebehandlingsmodellen, er den best egnede av
de foreslåtte tilskuddmodellene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er enig med departementet
i at en omlegging av tilskuddsgrunnlaget fra en nasjonal gjennomsnittsnorm
til et kommunespesifikt tilskuddsgrunnlag vil øke likebehandlingen
av offentlige og frittstående grunnskoler på samme
sted.
Disse medlemmer mener at det kommunespesifikke
tilskuddsgrunnlaget til frittstående skoler bør
være knyttet til hva en tilsvarende gjennomsnittlig kommunal
skole får. I departementets modell for beregning av tilskuddet
er det lagt vekt på å relatere tilskuddet til
skolestørrelse. Disse medlemmer finner dette
naturlig.
For å skape forutsigbarhet og åpenhet om tilskuddsberegningene
mener disse medlemmer det er viktig med innsynsmulighet
i de ulike komponenter i beregningsmodellen.
Disse medlemmer er videre enige i at skolene skal
motta tilskudd basert på vertskommunens kostnader, uavhengig
av hvilken kommune den enkelte elev ved skolen kommer fra.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre er tilfreds med at departementet legger
opp til en overgangsperiode på fem år for de eksisterende
frittstående skolene som får vesentlige reduksjoner.
I denne perioden vil tilskuddet bli beregnet slik at det blir en
jevn og gradvis overgang hvor tilskuddet justeres til det kommunale
tilskuddgrunnlaget i den kommunen skolen er lokalisert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til departementets forslag
om en overgangsordning på fem år for dagens privatskoler. Disse
medlemmer har forståelse for behovet for en overgangsordning,
men mener at dette ivaretas gjennom en ordning forkortet til tre år.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at overgangsordningen
for dagens privatskoler skal ha en tidsramme på tre år."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at en ordning med kommunespesifikt
tilskuddsgrunnlag kan gi store negative utslag for enkelte skoler. Disse
medlemmer forutsetter at for slike skoler avdempes virkningen
de 3 første år av en overgangstid på 5 år
for å sikre god mulighet for omstilling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
er enig i at utbetalingen fortsatt skal skje fra staten. Flertallet viser
til at denne tilskuddsloven bygger på prinsippet om foreldrerett
i henhold til internasjonale konvensjoner, og at det er statens
ansvar å sikre rettighetene for et mindretall som ønsker
en annen opplæring enn det den offentlige skole gir. Ut
fra et slikt ansvarsprinsipp mener flertallet også det
finansielle ansvar må ligge på staten. Det er
likevel viktig å legge vekt på at en statlig utbetaling
ikke må hindre en bredere dialog og samarbeid mellom kommunen
og den enkelte frittstående skole. Mer dialog og bedre
samarbeid vil være positivt for erfaringsutvekslingen og
læringen mellom ulike frittstående og kommunale
skoler, noe som vil komme elevene til gode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti har merket seg at departementet ønsker
at utbetalingen fortsatt skal skje fra staten, og at begrunnelsen for
dette er at en kommunal utbetaling oppleves som mer usikker og uforutsigbar
for private skoler. Disse medlemmer finner dette
underlig, da Regjeringen ønsker å fjerne øremerking
på de fleste andre områder, som for eksempel leirskole,
skolefritidsordningen, musikk- og kulturskoler og landslinjer, og legge
dette inn i rammen til kommunene. Disse medlemmer mener
at disse tilbudene dermed står i fare for å bli
nedlagt eller redusert, fordi ordningene ikke er fullfinansierte. Disse
medlemmer er ikke enig i Regjeringens prinsipielle ståsted
da dette medfører ulik behandling av offentlige og private
tilbud.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og representanten Simonsen, anbefaler forenkling og likebehandling
når det gjelder elevtelling som er grunnlag for beregning
av offentlig tilskudd.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge elevtall pr. 1. oktober
hvert år til grunn for elevtelling i frittstående
grunnskoler ved beregning av tilskudd, og å innføre
slik telling snarest mulig."
Ved at utbetalingene skjer fra staten, mener et annet
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, det er naturlig å trekke
penger fra rammetilskuddet per elev til kommunen fordi disse elevene ikke
lenger er kommunens finansielle ansvar. Denne korreksjonsordningen
må få en utforming som tar hensyn til at kommunene
må opprettholde en beredskap for å ta imot elevene
hvis friskolen legges ned. I praksis mener dette flertallet dette
innebærer at kommunene må ha ekstra kapasitet
til å ta inn elever. Dermed er det ikke rimelig at uttrekket
er like stort som det tilskuddet de frittstående skolene
får. Dette flertallet er tilfreds med at
Regjeringen vil foreta en nærmere vurdering av korreksjonsordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at Regjeringen
vil vurdere trekkordningen for den enkelte kommune.
Disse medlemmer mener at trekkordningen bør
behandles i egen sak og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om ordningen
med reduksjon i kommunenes rammetilskudd for direkte statlige overføringer
til frittstående skoler."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2002-2003) har varslet en gradvis øking av
trekksatsen i tilskuddet til kommunene fra 2003. En økning
vil sammen med etableringen av private skoler, medføre
at enkelte kommuner får betydelige inntektsreduksjoner.
Disse medlemmer vil påpeke at trekksatsen for
kommunene i dag er lavere enn tilskuddsatsen for de private skolene,
fordi kommunene som oftest ikke kan redusere skoleutgiftene tilsvarende
og i takt med de elevene som går over i private skoler.
Dette mellomværende skal kompensere for dette, samt sørge for
at kommunene ivaretar kapasitet til å ta inn nye elever. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at kommunene opprettholder
denne kapasiteten, slik at de offentlige skolene har beredskap til å ta
imot elever, dersom private skoler legges ned. Disse medlemmer mener økning
i trekksatsen vil føre til nedbygging av beredskapen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en evaluering og vurdering av konsekvensene før det eventuelt
foretas endringer i trekksatsen."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre merker seg at det fortsatt skal være
mulighet for å ta skolepenger. Disse medlemmer er
enig med departementet i at skolepengene sammen med statstilskuddet
ikke kan overstige utgiftene i tilsvarende offentlige skoler i samme
kommune. Disse medlemmer er enig i at ordningen med
skolepenger opprettholdes.
Disse medlemmer er enig i at den enkelte elevs
hjemkommune fortsatt skal ha det økonomiske ansvaret for
spesialundervisning, også dersom eleven går i
frittstående skole.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet vil vise til Ot.prp. nr. 94
(2002-2003), der det gjennom opplæringsloven ble presisert at
grunnskolen skal være gratis, og at alle aktiviteter som
inngår som en del av grunnutdanningen, skal være
fri for egenbetaling såfremt de har sitt grunnlag i læreplanene.
Disse medlemmer mener at gratisprinsippet også skal
omfatte private grunnskoler, i den forstand at det ikke tillates
egenbetalinger utover den fastsatte grensen for foreldrebetaling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen peker på at Regjeringens
forslag til § 6-2 om skolepenger legger en urimelig
ramme for skolepenger gjennom betegnelsen "som svarer til utgiftsnivået
ved tilsvarande offentleg skole som det er naturleg å samanlikne
med", der avvik fra denne rammen skal godkjennes av departementet.
Disse medlemmer peker spesielt på lovens formål
slik det er uttrykt i § 1-1, der skoler opprettet på religiøst/etisk
grunnlag og skoler opprettet som faglig-pedagogisk alternativ blir
spesielt omtalt, og der det blir understreket at hensikten med loven
er at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige.
Etter disse medlemmers syn blir det da urimelig at
det nettopp er grunnlag og pedagogikk i den offentlige skolen som
skal legge den økonomiske rammen for frittstående
skolers virksomhet.
Disse medlemmer vil spesielt peke på at særlig
andre faglig-pedagogiske opplegg enn de som finnes i dagens offentlige
skole, vil kunne medføre annet materiell som foreløpig
koster mer pr. elev. Disse medlemmer vil også peke
på den omfattende forsøksvirksomhet som foregår
i norsk skole. Denne virksomheten har åpenbart også en
kostnadsmessig konsekvens på den måten at gjennomsnittsberegninger
for landet totalt, for regioner eller for kommuner ikke fanger opp
de reelle kostnadene ved god skoledrift i offentlig regi, en skoledrift
som det er mer naturlig å sammenligne med.
Disse medlemmer viser også til ordningen
i Danmark som har hatt fri etablering av skoler i svært mange år.
Et av de få krav som stilles til private skoler i Danmark,
er at det skal være skolepenger; minst 1/8 av
skolens samlede inntekter skal komme fra foreldrebetaling. Etter
det disse medlemmer kjenner til, ligger gjennomsnittlig
foreldrebetaling i Danmark nå på ca. kr 8 000
pr. år. Det bekrefter etter disse medlemmers syn
at en mer dekkende ramme for skolepenger ved privatskoler i Norge
ikke vil føre til sterk økning i skolepenger for
etablerte privatskoler eller nye skoler som etableres.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 6-2 Elevane og dei offentlege
tilskota, skolepengar skal lyde:
Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane
skal kome elevane til gode. Også skolar som tek imot offentlege
tilskot som dekker driftsutgifter og kapitalutgifter, kan krevje
inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane.
Skolepengane må ikkje setjast høgare enn det som
trengst for at dei saman med statstilskotet anten dekkjer dei samla drifts-
og kapitalutgiftene som svarer til utgiftsnivået ved tilsvarande
offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med, eller
dei drifts- og kapitalutgiftene som naturleg følgjer av
skolen sitt formål og/eller pedagogikk. Dersom
styret fastset skolepengar baserte på ei utgiftsramme på meir
enn 1/8 utover utgiftsnivået ved offentleg skole
som det er naturleg å samanlikne med, trengst det godkjenning
av departementet."
Med henvisning til primært standpunkt mht.
finansiering og til primært standpunkt mht. at ny lov om
frittstående skoler også bør omfatte
videregående skoler, fremmer komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen følgende
forslag:
"§ 6-3 og § 6-4
skal lyde:
§ 6-3 Offentleg tilskot til kompletterande
undervisning og skolepengar
Frittståande vidaregåande skolar som
er godkjende etter § 2-2, får offentleg
tilskot etter reglane i denne paragrafen.
1. For vidaregåande skolar som kan godkjennast etter § 2-2
bokstav a, b eller d, blir 90 pst. av dei utgiftene som kjem inn
under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir
rekna ut frå ein normalsats. Ved utrekninga av normalsatsen
skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen
leggjast til grunn.
2. For vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2-2
bokstav e, blir 90 pst. av dei driftsutgiftene som kjem inn under
tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna
ut frå ein normalsats. Føresetnaden er at elevane
får undervisning som minst svarar til eit halvt skoleår.
3. Godkjende, norske vidaregåande skolar i utlandet
får statstilskot med 90 pst. av ein normalsats per elev.
Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene
i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn.
Departementet kan gi forskrifter.
§ 6-4 Elevane og dei offentlege
tilskota, skolepengar for elevar i vidaregåande
skolar
Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane
skal kome elevane til gode. Også skolar som tek imot offentlege
tilskot som dekker driftsutgifter og kapitalutgifter, kan krevje
inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane.
Skolepengane må ikkje setjast høgare enn det som
trengst for at dei saman med statstilskotet anten dekkjer dei samla drifts-
og kapitalutgiftene som svarer til utgiftsnivået ved tilsvarande
offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med, eller
dei drifts- og kapitalutgiftene som naturleg følgjer av
skolen sitt formål og/eller pedagogikk. Dersom
styret fastset skolepengar baserte på ei utgiftsramme på meir
enn 1/8 utover utgiftsnivået ved offentleg skole
som det er naturleg å samanlikne med, trengst det godkjenning
av departementet."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene etter opplæringsloven § 13-7 plikter å tilby
elevene på småskoletrinnet skolefritidsordning
før og etter skoletid. For elever med særskilte
behov skal tilbudet også omfatte mellomtrinnet, fra 5.
til 7. klasse.
Disse medlemmer ønsker at
flest mulig barn skal gis adgang til en god skolefritidsordning, og
mener således at plikten til å tilby skolefritidsordning
må gjelde for private, så vel som kommunale, skoleeiere. Disse
medlemmer foreslår:
"Ny § 1-5 Skolefritidsordning skal
lyde:
Skoleeier skal ha et tilbud
om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.
klassetrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7.
klassetrinn."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
minner om Innst. O. nr. 80 (2002-2003) der flertallet forslår
et nytt § 6-4 om offentleg tilskot til skolar
for funksjonshemma elevar som lyder:
"For grunnskolar og vidaregåande skolar for funksjonshemma
blir alle driftsutgiftene dekte ved statstilskot etter ein normalsats
per elev per skoleår."
Flertallet viser her til at denne bestemmelsen i
hovedsak innebærer en videreføring av gjeldende privatskolelov § 26
tilskuddsregel 1 og 2.
Komiteen mener at skoledriften skal
organiseres som et eget rettssubjekt. Dette vil gjøre det
enklere for skolen å skille midler som skal gå til
skoledriften fra midler til annen virksomhet. Internat og skolefritidsordning
kan imidlertid drives av skolen selv om disse ikke kan anses som
en del av skolen som eget rettssubjekt.
Komiteen mener at skolen skal ha plikt til å registrere
skolen i Enhetsregisteret eller lignende register. En slik registrering
vil synliggjøre hvem som utgjør skolens styre,
daglig leder, revisor mv.
Komiteen er enig i at det skal kunne treffes sanksjoner
ved ulovlig bruk av statstilskuddet.
Komiteen vil understreke at alle former for åpne
eller skjulte uttak av midler og disposisjoner der tilskuddsmidler
eller egenandelene fra elevene ikke kommer elevene til gode, vil
være i strid med loven.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, er tilfreds med
at departementet i forslaget til friskolelov viderefører
dagens forbud mot at kommersielle skoler skal motta statsstøtte.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og representanten Simonsen, viser til § 7-1
om budsjett og regnskap og legger til grunn at en frittstående
skole kan foreta fondsavsetning til fremtidig investering, til vedlikehold
og til utvikling av det pedagogiske tilbudet.
Dette flertallet viser til grunnvilkåret
i denne loven om at alle økonomiske disposisjoner skolen foretar
skal oppfylle kravet om at offentlige tilskudd og eiendeler fra
elevene skal brukes på en slik måte at disse kommer
elevene til gode.
Dette flertallet viser til NOU 1997:16 Tilskuddssystemet
for private skoler, til St.meld. nr. 45 (1997-1998) og til Innst.
S. nr. 3 (1998-1999) angående endring av regnskapsforskrifter
og konstaterer at nødvendige oppfølgningstiltak
mangler. Dette flertallet peker særlig på at
regnskapsforskriftene bør kunne tillate overføring
av midler fra et år til et annet og at midler bør
kunne settes av til investeringer.
Dette flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta endring av regnskapsforskriftene
for frittstående skoler vedrørende etablering
av investeringsfond og overføring av driftstilskudd fra
et år til et annet, jf. Innst. S. nr. 3 (1998-1999)."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser videre til sine merknader
knyttet til godkjenning av skoler. I tråd med dette mener disse medlemmer at
også tilsynsfunksjonen skal plasseres utenfor departementet,
bl.a. for å sikre at frittstående skoler ikke
gjøres til gjenstand for tilsyn med ulikt innhold og som
avspeiler (skiftende) politisk holdning til den enkelte skoleeier. Disse
medlemmer mener derfor at NOKUT må få tillagt
ansvaret for tilsyn med alle skoler, også de frittstående skoler,
og på denne måten etablere et frittstående skoletilsyn
i Norge.
Disse medlemmer understreker igjen at innflytelse
og medvirkning fra foreldre og foresatte må styrkes på ulike
måter i norsk skole. Etter disse medlemmers syn
er dette viktig både for å understreke og understøtte
foreldre/foresattes foreldre/oppdrageransvar,
men også som en viktig del av nødvendig arbeid
som må gjøres for å forbedre læringsresultatet
for elevene i norsk skole. Disse medlemmer finner
det derfor også viktig at foreldre/foresatte gjennom
foreldreråd gis en selvstendig myndighet til å foreta
tilsyn ved skolen. Disse medlemmer forutsetter at
rapporter fra slike tilsyn behandles i skolens styre, og at foreldreråd
gis mulighet til å bringe slike rapporter videre direkte
til det offentlige tilsynsorganet. Disse medlemmer understreker
at slikt foreldretilsyn skal kunne omfatte både skolefaglig
forhold og arbeidsmiljøforhold. Disse medlemmer viser
derfor til at både NOKUT og Arbeidstilsynet kan være
mottakere av rapporter om tilsyn foretatt av foreldreråd.
Disse medlemmer viser til opplegg for tilsyn ved
friskoler i Danmark, der foreldre/foresatte for barn på den
enkelte skole har hovedansvar og hovedmyndighet for å gjennomføre
tilsyn gjennom valgte foreldrerepresentanter og gjennom andre representanter
valgt av foreldre. Disse medlemmer mener at en ordning
som den danske åpenbart er både god og gir stor
foreldreinnflytelse. Disse medlemmer mener at en
slik ordning med foreldretilsyn kan brukes i Norge i kombinasjon
med tilsyn fra frittstående, uavhengig offentlig tilsynsmyndighet.
Disse medlemmer har påpekt at loven også bør
omfatte hjemmeundervisning.
Det bør etter disse medlemmers syn også føres
tilsyn med slik undervisning. Disse medlemmer finner
det imidlertid ikke naturlig at hjemkommunen gis ansvaret for slikt
tilsyn fordi mange av de elever som får hjemmeundervisning
enten har gått i kommunalt eiet skole eller har valgt ikke å gå i kommunalt
eiet skole. At den skoleeier som er valgt vekk av foreldre skal
gis tilsynsoppgaven for hjemmeundervisning, blir etter disse
medlemmers mening helt feil. Videre peker disse medlemmer på at
foreldre som driver hjemmeundervisning, må få den
samme anledning som frittstående skoler til å basere
undervisningen på enten alternativ pedagogikk eller religiøst/etisk
grunnlag. Kommunens faglige grunnlag for å vurdere undervisningsopplegget
basert på disse grunnlag vil ofte være begrenset.
Disse medlemmer forutsetter derfor at tilsyn med
hjemmebasert undervisning legges til det samme organ som skal føre
tilsyn med frittstående skoler og offentlige skoler, og
at tilsyn med hjemmeundervisning organiseres i egen avdeling med
godkjente tilsynskyndige. Disse medlemmer forutsetter
at foreldre kan foreslå egnete personer som tilsynskyndige
overfor NOKUT, men at NOKUT foretar endelig godkjenning.
Disse medlemmer forutsetter at tilsyn med hjemmeundervisning
fortsatt skal kunne omfatte en ordning der det kan innkalles til
særskilte prøver for barn i hjemmeundervisning.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 7-2 Tilsyn m.m. skal lyde:
NOKUT fører tilsyn med skolar godkjende etter denne
lova samt private skolar godkjende etter opplæringslovas § 2-12,
og skal i den samanhengen ha tilgjenge til skoleanlegg og dokumentasjon.
Dersom det blir oppdaga forhold som står i strid med
denne lova eller forskrifter gjevne med heimel i lova, kan NOKUT
gi pålegg om å rette på forholda.
NOKUT varslar departementet om at tilskot skal haldast
tilbake dersom pålegg om korrigeringar ikkje blir fylgde
opp eller at godkjenning skal trekkjast tilbake med tilhøyrande
bortfall av offentleg tilskot.
Foreldrerådet har myndigheit til å føre
foreldretilsyn ved skolen ved valde representantar. Rapport frå foreldretilsyn
skal behandlast av skolen sitt styre. Foreldrerådet kan
også sende rapport frå eige tilsyn til offentleg
tilsynsorgan.
NOKUT fører også tilsyn med heimeundervisning
der det nyttast godkjende tilsynskyndige."
Disse medlemmer viser for øvrig til flertallsforslag
i Innst. O. nr. 80 (2002-2003):
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et forslag
til organisasjonsform for godkjenning og tilsyn av frittstående
skoler senest høsten 2003."
Komiteen er enig i at det bør
være like rapporteringskrav for offentlige og frittstående
skoler som får statstilskudd. Dette er viktig for å sikre
at det nasjonale vurderingssystemet bygger på representativ og
pålitelig informasjon, og fordi kvalitetsforbedring i skolen
forutsetter at både lærestedene og de ansvarlige
myndighetene har kunnskap om hvilke tiltak som virker kvalitetsfremmende. Komiteen mener derfor
at offentlige og frittstående skoler skal pålegges å delta
i nasjonale prøver som kartlegger elevenes grunnleggende
ferdigheter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Simonsen,
mener imidlertid at skoler og elever med særskilte pedagogiske
opplegg og behov, må kunne søke unntak fra å delta
i det nasjonale vurderingssystemet. Flertallet forutsetter
derfor at det blir utformet retningslinjer for unntak fra slik deltakelse,
men at disse skolene også skal underlegges et vurderingssystem.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti merker seg at departementet ønsker å utforme
retningslinjer for unntak fra deltakelse i det nasjonale vurderingssystemet
for å ivareta hensyn til private skoler og elever med særskilte
pedagogiske opplegg og behov. Disse medlemmer finner
dette noe underlig, da det virker som om dette ikke gjelder for offentlige
skoler. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen
en rekke ganger har fremhevet private skolers kvalitative fortinn,
og finner det noe underlig at disse private skolene ikke skal underlegges
den samme vurdering og kartlegging. Disse medlemmer viser
til at vurdering og kartlegging er ett av flere viktige element
i arbeidet med å fremme kvalitet i skolen.
Komiteen merker seg at Datatilsynet
i sin omtale av at skolene skal kunne pålegges å rapportere data
også på individnivå, er i tvil om en
slik formulering innebærer rapportering av nominative data,
og derfor ber om en drøfting av behov og klare retningslinjer
for behandlingen av opplysningene. Komiteen viser
til at departementet foretar en slik drøfting i proposisjonen.
Komiteen viser til at departementet ønsker å samle
inn identifiserbare individdata (personopplysninger) om læringsutbytte
slik at vitenskaplig funderte indikatorer for skolekvalitet kan
beregnes. Departementet ser det som særlig viktig å få empirisk forskning
som kan identifisere kvalitetsfremmende faktorer. Det forutsetter
at man har data på individnivå for elevens bakgrunn,
læringsmiljø og læringsresultater, og
det er ønskelig å følge elevene over
tid.
Komiteen ser at det finnes gode forskningsmessige
grunner til å samle inn personopplysninger. Samtidig reiser
dette en rekke forskningsetiske problemstillinger knyttet til blant
annet personvern. Pliktig deltakelse i nasjonale prøver
over tid med personopplysninger innebærer oppbygging av
en database over elevene med kartlegging av intellektuell utvikling
og kapital. På mange måter kan en slik kartlegging
sammenlignes med innhenting av helseinformasjon.
Komiteen vil peke på at registrering
i ulike helseregistre som regel bygger på tillatelse fra
deltakerne, og at det finnes mulighet for å reservere seg mot å delta. Komiteen mener
en slik reservasjonsrett også må kunne påberopes
når det gjelder intellektuell kartlegging. Komiteen kan
ikke se at departementet drøfter dette. Komiteen vil
i denne sammenheng minne om at det i dette tilfelle er kartlegging
av mindreårige, og at dette krever et samarbeid med foreldrene
for å ivareta barnas interesser.
Komiteen vil videre peke å at Datatilsynet
etterlyser en drøfting av retningslinjer for hvordan dataene
skal samles inn, oppbevares, brukes og slettes. Komiteen viser
til at planene for sikkerhetstiltak ikke er endelig utformet, men
departementet skisserer noen retningslinjer for all behandling av
personopplysninger. Komiteen mener det er spesielt
viktig å drøfte bruken av informasjonen og autorisasjon av
brukere nærmere. Komiteen mener videre det er
grunn til å drøfte nærmere retningslinjene
for sletting av informasjon, og kan ikke se at departementet drøfter
dette i det hele tatt. Komiteen vil i denne forbindelse
be departementet vurdere regler for sletting av personopplysningene
etter en rimelig tid når man er ferdig med å bearbeide
informasjonen.
Komiteen forutsetter at departementet foretar en
ny drøfting med Datatilsynet for å komme frem
til godkjente retningslinjer for hvordan opplysninger skal innleveres,
oppbevares, brukes og slettes. I denne drøftingen må en
også avklare mulighetene for anonymisering av informasjonen.
Komiteen mener departementet også må drøfte
nærmere om det er nødvendig å bruke personnummer
for å få fram relevante opplysninger og vurderinger
rundt skolens læringsarbeid, eller om det er mulig å bruke
alternative metoder.
Komiteen mener på denne bakgrunn at departementet
må vurdere nærmere de problemstillinger som reises
i forbindelse med opprettelse av informasjonsbaser over elevers
prøvingsresultater på individnivå, og
melde tilbake til Stortinget på en passende måte
før slike baser etableres. Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en vurdering av personvernet
i forbindelse med opprettelse av informasjonsbaser over elevers
prøvingsresultater på individnivå."
Komiteen viser til behandlingen 27. mai
2003 av Innst. O. nr. 80 (2003-2004) og Beslutning O. nr. 86 (2002-2003),
da det ble vedtatt en ny § 6-4 om offentleg tilskot
til skolar for funksjonshemma elevar. Komiteen foreslår
at dette blir en ny § 6 6.