I proposisjonen foreslår departementet at det opprettes
et nytt sentralt organ som skal ha ansvaret for etterforskingen
av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten.
Departementet foreslår videre at organet gis påtalekompetanse
for alle sakene der statsadvokaten etter straffeprosessloven § 67 sjette
ledd har påtalekompetanse i dag. Departementet mener at
det nye organet bør organiseres i regionale avdelinger
som vil forestå etterforskingen i sine regioner.
Departementet ser videre behov for å gå nærmere inn
på hvordan klager på politiets tjenesteutøvelse mv.
blir behandlet i politietaten. Man tenker her i første
rekke på saker hvor det ikke er mistanke om noe straffbart,
men hvor det for eksempel rettes kritikk mot tjenestemenns opptreden
eller politiets håndtering av en sak ("systemkritikk").
Departementet redegjør i proposisjonen for det arbeid som
er iverksatt for å vurdere disse spørsmålene
nærmere.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne
Helen Rui, Ola Røtvei og Knut Storberget, fra Høyre,
Carsten Dybevig, lederen Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad,
fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad,
fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
mener det er nødvendig med en ny organisering av kontrollen
med politiets og påtalemyndighetens tjenesteutøvelse.
Politiet i Norge har gjennomgående hatt særdeles
høy tillit ute i befolkningen. Slik må det fortsatt være.
Komiteen viser til at politiet er gitt stadig
flere metoder for å oppklare kriminalitet. Politiet er
gitt større mulighet for å anvende tvangs- og
maktmidler. Komiteen innser at fremtidens kriminalitetsutvikling
vil kreve ytterligere metoder og maktmidler for å kunne
demme opp for kriminalitet. Dette fordrer at kontrollapparatet overfor
politiets virksomhet er effektivt, uavhengig og at det har tillit
i befolkningen. Slik vil et effektivt kontrollapparat i seg selv
være en viktig faktor for å styrke politiets rolle.
Videre viser komiteen til at det de senere årene
har vært reist betydelige innvendinger mot kvaliteten av
og tilliten til etterforskningsarbeidet som gjøres av SEFO.
Det kan ikke etter komiteens mening hefte en slik
usikkerhet rundt denne viktige etterforskningen. Komiteen går
av denne grunn inn for en betydelig omlegging av etterforskningen
av politisakene.
Komiteen vil dessuten understreke at økt
publikumstilgjengelighet og bedre informasjonsformidling er sentrale
virkemidler for å gi publikum en god innsikt i og kontroll
med behandlingen og resultatet av etterforskningen.
På denne bakgrunn støtter komiteen opprettelsen
av et nytt sentralt landsdekkende organ som skal ha ansvaret for
etterforskningen av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten.
Komiteen mener det er av avgjørende betydning
at etterforskningen også kan utføres raskt, da
slike saker er en stor belastning også for dem som er satt under
etterforskning. Denne nyordningen vil kunne fungere raskere enn
dagens ordning.
Komiteen mener at ordningen må gjøres
mest mulig rasjonell og effektiv slik at man nå sikrer
en smidig organisasjon med et minimum av nytt byråkrati. Komiteen har
således merket seg Regjeringens anslag over økonomiske
og administrative konsekvenser.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, er av den oppfatning at Regjeringen må gis
mulighet til å etablere regionale kontorer.
Flertallet vil påpeke at eventuelle regionale enheter
også må gjøres helt uavhengige av arbeidet
i politietaten og påtalemyndigheten. Flertallet ser behovet
for at eventuelle regionale enheter ledes av en jurist. Sett ut
fra at arbeidsmengden kan bli for begrenset til å ha en
lederstilling på heltid, bør slike ledere også kunne
bli ansatt på deltid. Flertallet vil presisere
at Regjeringen har frihet til å organisere den regionale
virksomheten slik den finner mest hensiktsmessig for å oppnå målet
om en effektiv, uavhengig og tillitsvekkende kontroll med politiets
og påtalemyndighetens tjenesteutøvelse.