Komiteen viser til merknader i kap.
2.8.3. i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr.
1 (2003-2004) punkt 3.20, og fremmer følgende forslag til
lov om heleide dattersamvirkeforetak:
"Lov om heleide dattersamvirkeforetak
§ 1
Et samvirkeforetak må ha minst to medlemmer. Departementet
kan godkjenne at et samvirkeforetak skal være heleid av
annen sammenslutning.
§ 2
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti ønsker å fjerne
ordningen med skattefritak for arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer
og direkte behandlingsutgifter. Ordningen bryter med sentrale skattepolitiske
og helsepolitiske målsettinger. Hovedregelen i skattelovgivningen
er at alle typer inntekt skal beskattes, det gjelder uavhengig av
i hvilken form inntekten er mottatt, som lønn, naturalia,
dekning av privatutgifter eller annen økonomisk støtte.
Ordningen med skattefritak for sykebehandling og forsikring innebærer
en uakseptabel forskjellsbehandling. Noen få arbeidstakere
får dekket utgifter til privat behandling skattefritt,
mens andre må velge mellom enten å betale tilsvarende
behandling med egne, skattlagte midler, eller å vente på behandling
i det offentlige helsevesen. Hvem som kan tilgodeses gjennom et
slikt skattefritak, er det opp til arbeidsgiveren å avgjøre.
Det er grunn til å anta at i mange tilfeller vil den ansattes
posisjon på den enkeltes arbeidsplass være utslagsgivende,
slik at det bare vil være enkelte utvalgte arbeidstakere
som får tilbud om arbeidsgiverdekket helsebehandling eller
forsikring. Attraktive arbeidstakere vil også ved inngåelse av
lønnsavtale stille krav om at arbeidsgiver skal dekke deres
fremtidige utgifter ved privat behandling. Dette vil gi en helt
uakseptabel utvikling i retning av ytterligere forskjeller. Dersom
det blir en oppbygging av et omfattende privat helsetilbud, er det
en fare for at begrensede ressurser trekkes bort fra det offentlige
helsevesenet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 5-15 annet ledd fjerde punktum
oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2004."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) kap. 2.1 og fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal
lyde:
d. personbiler, traktorer,
maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. - 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2004."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene i statsbudsjettet for
2001 ble enige om å innføre en skatt på utbytte
på mottakers hånd. Denne skatten skulle være
midlertidig, inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning
var på plass. Til tross for at et slikt system fortsatt
var under utredning, valgte regjeringen Bondevik II å fjerne
utbytteskatten i 2002-budsjettet. Disse medlemmer går inn
for å gjeninnføre utbytteskatten inntil et nytt
system for nærings- og kapitalbeskatning er på plass. Skattesatsen
settes til 16 pst., og det gis et grunnfradrag på kr 5 000.
Ingen annen inntektsart er så skjevt fordelt mellom ulike
grupper som aksjeinntekter. En liten gruppe mennesker med høy
inntekt mottar mesteparten av utbetalt aksjeutbytte. Internasjonalt
er det også vanlig med en egen skatt på utbetalt
utbytte.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I
§ 10-12 første ledd og nytt
annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte
multiplisert med 12/28 av aksjonærens skattesats
for alminnelig inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen
til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:
a) Mottaker av utbyttet er et aksjeselskap eller
likestilt selskap etter § 10-1 første
ledd.
b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt
utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes
aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbyttet
utdeles.
c) For den del av samlet utbytte til aksjonæren som
ikke overstiger kr 5 000 (bunnfradrag).
Nåværende annet, tredje og fjerde
ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34
eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37,
og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som
har utstedt aksjen, reguleres med 12/28 av beløpet.
Forrige punktum får ikke anvendelse på realisasjon
foretatt av aksjeselskap og likestilt selskap etter § 10-1
første ledd, ved realisasjon av andel i verdipapirfond,
eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første
ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes
til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet
er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med 12. november 2003."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), der
det foreslås å innføre skatt på aksjeutbytte
på 17 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I
§ 10-12 første ledd og nytt
annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multiplisert
med 11/28 av aksjonærens skattesats for alminnelig
inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen
til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:
a) Mottaker av utbytte er et aksjeselskap
eller likestilt selskap etter § 10-1 første
ledd
b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt
utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes
aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte
utdeles.
Nåværende annet, tredje og fjerde
ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34
eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37,
og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som
har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet.
Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt
av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1
første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond,
eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første
ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til
det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet
er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med 6. november 2003."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknad i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 2.1. Dette
medlem foreslår å gjeninnføre en
skatt på utbytte på mottakers hånd. Skattesatsen settes
til 11 pst. og det gis et grunnfradrag på 10 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I
§ 10-12 første ledd og nytt
annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelsen fastsettes til mottatt utbytte multiplisert
med 11/28 av aksjonærens skattesats for alminnelig
inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen
til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:
a) Mottaker av utbyttet er et aksjeselskap eller
likestilt selskap etter § 10-1 første
ledd.
b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt
utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes
aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbyttet
utdeles.
c) For den del av samlet utbytte til aksjonæren som
ikke overstiger 10 000 kroner (bunnfradrag).
Nåværende annet, tredje og fjerde
ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34
eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37,
og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som
har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet.
Forrige punktum får ikke anvendelse på realisasjon
foretatt av aksjeselskap og likestilt selskap etter § 10-1
første ledd, ved realisasjon av andel i verdipapirfond,
eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første
ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes
til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom annet ikke
er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at ved beregning av formuesskatt på unoterte aksjer
verdsettes disse til 65 pst. av aksjenes skattemessige verdi. Formuesverdien,
som er basert på den skattemessige verdien av eiendelene, vil
normalt være vesentlig lavere enn aksjenes reelle verdi.
Aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes
til 65 pst. av kursverdien. Disse medlemmer går
inn for å heve verdsettingen til 100 pst. av skattemessig
verdi på ikke-børsnoterte selskaper og 100 pst.
av kursverdien på aksjer notert på SMB-listen.
Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 100 pst. av kursverdien.
Endringene skal gjelde første gang ved ligningen for inntektsåret
2003.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I
§ 4-12 andre, tredje og fjerde ledd
skal lyde:
(2) Aksje notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes
til kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(3) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige
andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige
formuesverdi 1. januar året før ligningsåret
fordelt etter pålydende.
(4) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
Aksjen skal verdsettes etter tredje ledd når skattyteren
krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige
formuesverdi.
§ 4-13 første ledd skal
lyde:
(1) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, som er
stiftet året før ligningsåret, settes
aksjeverdien til summen av aksjenes pålydende beløp
og overkurs. Er stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig firma til
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, legges verdien 1. januar
i ligningsåret til grunn, fastsatt i samsvar med § 4-12
tredje ledd.
II
I lov 21. juni 2002 nr. 32 om endringer
i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap)
gjøres følgende endring:
Vedtak VI, om endring i lov 26. mars 1999 nr.
14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 4-12 sjette
ledd, oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2004."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), der
det foreslås å fjerne skatterabatten på ikke
børsnoterte aksjer, aksjer i små og mellomstore
bedrifter og grunnfondsbevis i forhold til beregning av formuesskatt.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I
§ 4-12 andre ledd skal lyde:
Aksje notert på SMB-listen ved Oslo børs verdsettes
til kursverdien 1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 tredje ledd skal lyde:
Ikke børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige
andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige
formuesverdi 1. januar året før ligningsåret
fordelt etter pålydende.
§ 4-12 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 sjette ledd skal lyde:
Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen
ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2004."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at dagens modell for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold gir
en skattekreditt som først og fremst kommer bedriftsledelsen
og høyt lønnede til gode. Arbeiderpartiet er skeptisk
til bruk av opsjoner som avlønning fordi dette bidrar til
større ulikhet, med negative virkninger for lønnsdannelsen, og økte
problemer med innsidehandel. En opsjon representerer en økonomisk
fordel for den ansatte og bør likestilles med kontant lønnsutbetaling.
Den foreslåtte innstrammingen innebærer at fordelen
av ikke-børsnoterte opsjoner skal beskattes på samme
måte som lønn ved innløsning eller salg.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt gjøres følgende endringer:
I
§ 5-14 tredje ledd bokstav b oppheves.
§ 5-14 tredje ledd bokstav c blir
bokstav b.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at inntekter fra næringsvirksomheter hvor eierne deltar
aktivt, er dels avkastning på arbeid og dels avkastning
på kapital, uten at dette skillet kommer fram i regnskapet.
Fordi skattesatsen for arbeidsinntekt (personinntekt) er høyere
enn satsen for kapitalinntekt (alminnelig inntekt), er det nødvendig
med regler for næringsdrivende som bestemmer hvordan den
samlede inntekten skal fordeles på arbeid og kapital. Med
dagens regler for begrensning av personinntekt for ikke-liberale
foretak klassifiseres en for liten del av inntekten som arbeidsinntekt.
Arbeiderpartiet foreslår derfor å endre reglene
slik at en større del av inntekten beskattes som arbeidsinntekt
(inntekt opp til 23G og inntekt over 75G skattlegges som personinntekt,
mens inntekt mellom 23G og 75G skattlegges som alminnelig inntekt).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 12-17 første ledd skal lyde:
Dersom skattyterens samlede personinntekt fra foretak der
det fastsettes beregnet personinntekt ville overstige 23 ganger
Folketrygdens grunnbeløp (G), skal beregnet personinntekt
begrenses så langt beløpsgrensen ville bli overskredet.
Personinntekt fra foretak som overstiger 75G skal likevel ikke begrenses
ved fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt
enn beregnet personinntekt, jf. § 12-2, skal ikke
begrenses.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2004."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S nr.
1 (2003-2004) kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:
"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I
§ 5-13 første ledd første
setning skal lyde:
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes
på grunnlag av en antatt årlig privat kjørelengde
på 10 000 km med tillegg av kjøring mellom
hjem og arbeidssted.
§ 6-12 andre ledd første
setning skal lyde:
Reduksjon etter første ledd skal ikke overstige
50 prosent av de beregnede samlede kostnader ved bilholdet.
II
Endringene under I og II trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2004."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 1 (2003-2004) punkt 2.1 og 3.4 og fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 6-81 skal lyde:
(1) Særfradrag for alder gis etter følgende
regler:
Fra og med den måned skattyter fyller 70 år,
gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697
kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til
sammen rett til samme særfradrag som en enslig.
Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter
etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6
i folketrygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon,
reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller
ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen
avgjørende for denne reduksjonen.
Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden,
fordeles særfradraget med en halvpart på hver.
(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig
uførestønad etter folketrygdloven § 12-16
eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst
2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697
kroner pr. påbegynt måned.
(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd
som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad
eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon
etter nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt
måned slike ytelser er mottatt, ha et særfradrag
lik halvparten av månedsfradraget etter første
ledd a første punktum.
(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende
for samboere som omfattes av § 2-16.
(5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag
etter denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet ønsker å avvikle taket
på 2 G for friinntekt for pensjonister. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004)
kap. 2.1.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I
Ny § 19-6 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Alderspensjonen skal ikke reduseres selv om alderspensjonisten
har pensjonsgivende årsinntekt i tillegg til pensjonen.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at den norske tonnasjebeskatningen
er i utakt med tilsvarende systemer i andre europeiske land. Spesielt
utgjør beskatningen av valutaposter et kritisk element
for næringen. Disse medlemmer ønsker
derfor at reglene om fritak for valutabeskatning gjeninnføres med
virkning allerede for inneværende år. Forslaget innebærer
at verken valutagevinster eller valutatap gis skattemessig virkning
innenfor ordningen. Beskatningen av valutaposter vil dermed tilsvare
den som ble vedtatt ved innføringen av tonnasjeskatteordningen
i 1996.
Når det gjelder begrunnelsen for en endring i valutabeskatningen,
viser disse medlemmer til omtalen av dette punkt
i Rederiforbundets høringsuttalelse til statsbudsjettet
2004:
"Norsk internasjonal rederivirksomhet har den altoverveiende
del av sine kontantstrømmer i utenlandsk valuta. Driftsinntekter,
driftsutgifter, gjeld og eiendeler verdsettes, etableres og omsettes
normalt i dollar eller annen funksjonell valuta.
Et
bærende prinsipp i den norske tonnasjeskatteordningen er
at inntekter fra drift av skip skal være gjenstand for
utsatt beskatning. Dagens beskatning av valutaposter bryter med
dette prinsippet og gir til dels skjeve og utilsiktede virkninger.
Årsakene
til disse virkningene er sammensatte, og berører flere
forhold.
Valutaposter knyttet til finansiering av
skipet, som er en naturlig og sentral del av rederiets drift, blir fullt
ut skattlagt. Den motsvarende verdireduksjonen på skipet
- valutatapet - kommer likevel først til fradrag ved uttreden
av ordningen. Skipsfartsaktiviteten og finansieringen av det viktigste
driftsmiddelet - skipet - er to sider av samme sak. Den skattemessige behandlingen
av disse elementene bør derfor likestilles.
Et
valutalån fungerer også som en kurssikring mot
driftsoverskudd i tilsvarende valuta. Normalt vil dette lånet
nedbetales med oppsparte valutamidler. Et kursfall vil føre
til et lavere driftsoverskudd målt i norske kroner, men
samtidig blir også kroneverdien av avdragene lavere, noe
som gir opphav til valutagevinst. Resultatet er at det realiseres
stadig større valutagevinster. Et lavere driftsoverskudd
medfører dermed økt skatt. I en dollarøkonomi
vil imidlertid en dollar tjent og en dollar brukt representere samme verdi.
Rederiene
har ofte rullerende lån som gir en jevnlig refinansiering
gjennom skipets levetid. Skattemessig blir denne rulleringen, og
nedbetaling av avdrag, vurdert som realisasjon, og gir umiddelbar skattlegging
av valutapostene. Skattebetalingen blir dermed både skjev
og tilfeldig, og gjøres avhengig av rederiets tilbakebetalingsstruktur
og finansieringsstrategi.
Ved salg av et skip vil
en synkende valutakurs gi opphav til et valutatap ved salget. Dette
tapet gis det ikke fradrag for innenfor tonnasjeskatteordningen. Imidlertid
blir valutagevinsten som parallelt oppstår ved tilbakebetalingen
av skipets finansiering skattepliktig umiddelbart. Denne behandlingen
avviker fra behandlingen av valutaposter utenfor tonnasjeskatteordningen,
der skattleggingen av valutapostene er sammenfallende i tid.
De
til dels skjeve og utilsiktede effektene som er gjennomgått
ovenfor, forsterkes betraktelig av overgangsreglene som ble innført
da valutabeskatningen trådte i kraft og fastsatte ny inngangsverdi
for alle valutaposter til kursen 1. januar 2001. I tillegg
blir de skattemessige konsekvenser isolert til det enkelte selskap.
Den normale mekanismen med konsernbidrag for å utjevne
resultater mellom konsernselskapene er positivt lovmessig avskåret
for selskaper innenfor ordningen."
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 8-15 annet ledd skal lyde:
(2) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer og andre
finansielle inntekter, unntatt kurssvigninger på valuta,
er skattepliktige. Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget.
Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av
aksje eller andel som nevnt i § 8-11 første
ledd d-g. Det gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske
renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte
finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal
eiendelens verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets
begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd
fastsatt etter reglene i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag
i inntekt fastsatt etter fjerde og femte ledd og § 8-14
tredje ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt
etter denne bestemmelse etter reglene i § 14-6.
Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensning
kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt
i første punktum for kommandittister og stille deltakere innenfor
ordningen."
Disse medlemmer mener at det er behov
for en oppjustering av avskrivningssatsene for skip, fartøy
og rigger i tråd med de viktige forbedringer i avskrivningssystemet
som Stortinget vedtok høsten 2002 for annen næringsvirksomhet.
Denne forbedringen var en gjenoppretting i forhold til budsjettforliket
høsten 2000, da avskrivningssatsene for en rekke driftsmidler
ble vesentlig redusert.
Disse medlemmer viser til at rederinæringen
ikke ble del i denne kurskorreksjonen, og satsene ligger fremdeles
vesentlig under nivået ellers i Europa. Dette gjelder bl.a.
skip, rigger og fartøyer, som fikk satsene redusert fra
20 pst. til 14 pst. høsten 2000.
Innenfor tonnasjeskattesystemet gis det ikke skattemessig fradrag
for driftsutgifter. Dette gjelder også avskrivninger. En
rekke skipsfartsselskaper befinner seg imidlertid utenfor tonnasjeskattesystemet. Selskaper
som befinner seg utenfor tonnasjeskattesystemet, er underlagt de
alminnelige bedriftsskattereglene.
Regelverket for avskrivninger er et hovedelement i skattesystemet
for en internasjonal kapitalintensiv og syklisk virksomhet som rederinæringen. Det
er derfor svært uheldig at avskrivningssatsene på skip
og fartøyer vesentlig avviker fra de satser som benyttes
i land som konkurrerer på det samme markedet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven), gjøres følgende
endring:
I
§ 14-43 første ledd litra
e. skal lyde:
e. skip, fartøyer, rigger mv. - 20 pst."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) punkt 2.1, der
det foreslås å øke satsen i bunnfradraget
til 26 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mai 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 6-32 første ledd første
punktum skal lyde:
Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til
26 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.3. Disse medlemmer foreslår å heve
prosentsatsen i minstefradraget til 27,5 pst., og fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 19 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres slik endring:
§ 6-32 første ledd skal
lyde:
§ 6-32 Beregning av minstefradrag
(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer
til 27,5 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31.
Beregningsgrunnlaget avrundes nedover til nærmeste tall
som kan deles med 100. Stortinget fastsette den nedre og øvre
grense for minstefradrag. Stortinget kan fastsette en særskilt
nedre grense for minstefradrag som beregnes av og gis i inntekt
som omfattes av § 6-31 første ledd a,
c eller d eller annet ledd. Skattyter som både har inntekt
som nevnt i foregående punktum og inntekt som omfattes av § 6-31
første ledd b, gis det høyeste av
a) minstefradrag beregnet med særskilt
nedre grense, men uten at minstefradrag beregnes som inntekt omfattet
av § 6-31 første ledd b, eller
b) minstefradrag beregnet av samlet inntekt, men uten at
særskilt nedre grense kommer til anvendelse."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), der
det foreslås å øke frikortgrensa fra
23 400 kroner til 35 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
gjøres følgende endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
mindre enn 34 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre
mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 34 600
kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser
til merknad i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 2.1 og fremmer
følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
mindre enn 40 000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre
mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 40 000
kroner."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003), der
det foreslås å fjerne skatterabatten på ikke
børsnoterte aksjer, andeler i kommandittselskaper og ansvarlige
selskaper i forhold til arveavgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
I
§ 11 A oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
rådighetserverv, jf. arveavgiftsloven §§ 9
og 10, som skjer 1. januar 2004 eller senere."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser
til at aleneboende utgjør en stor del av antall husholdninger
i landet. Aleneboende får i dag en forholdsvis mye større
belastning som følge av høye grunnavgifter for
eksempel på vann og renovasjon. Disse medlemmer mener
at det er rett å gi et særskilt fradrag i skatt
på 1 000 kroner for enpersonshusholdninger med
inntekt under 180 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for enslige
(1) Enslig personlig skatteyter som ikke bor i husstandsfellesskap
med andre, gis fradrag i skatt og trygdeavgift når alminnelig
inntekt ikke overstiger et beløp på 180 000
kroner.
(2) Fradrag som nevnt i forrige ledd skal være 1 000
kroner.
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf. Når særlige hensyn tilsier
det, kan departementet utvide eller begrense kretsen av personer
som har krav på fradrag etter denne paragraf."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil
heve den øvre grensen for fradraget med 20 000
kroner til 100 000 kroner, og fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
§ 6-60 første ledd skal
lyde:
Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig
har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet
eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 pst. av netto arbeidsinntekt
av fisket eller fangsten, begrenset til 100 000 kroner.
§ 6-61 første ledd skal lyde:
Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 pst. av inntekten,
begrenset til 100 000 kroner."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil
redusere nedre grense fra 9 200 til 8 800 kroner,
og fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 6-44 første ledd skal
lyde:
(1) Det gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted
og besøksreiser etter § 6-13 etter forskrift fastsatt
av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet.
Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger
8 800 kroner."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser
til at dagens avskrivningsregler for landbruksbygg i liten grad
samsvarer med de stadige krav til modernisering og opprustning innen
landbrukssektoren. Saldogruppe h i skatteloven av 26. mars
1999 nr. 14 inneholder en svært stor og uensartet gruppe.
Landbruksbygg avskrives i saldogruppe h bygg og anlegg mv. med normalt
en sats på 4 pst. Dersom bygningene har kortere levetid
enn 20 år, kan de avskrives med en sats på 8 pst.
Disse medlemmer viser til svar på spørsmål nr.
70 fra Senterpartiets stortingsgruppe der departementet hevder at
"Ved å benytte avskrivningssatser som næringspolitisk
virkemiddel vil en bryte med dette prinsippet og samtidig stimulere
til for høy kapitalbruk i sektoren."
Disse medlemmer er uenig med departementet i at
et slikt virkemiddel vil bidra til for høy kapitalbruk
i sektoren.
Nye husdyrforskrifter medfører økte investeringer
for norsk landbruk på anslagsvis fem mrd. kroner. Stadige
endringer av rammevilkårene for næringen, eksempelvis
gjennom økte konsesjonsgrenser i husdyrproduksjonene fører
også til et økt investeringsbehov.
Når landbruksbygg for 2000 og 2001 hadde en høyere
avskrivningssats enn andre næringer, skyldes dette bl.a.
at disse antas å falle raskere i verdi enn andre bygninger.
Nye krav til utforming av husdyr-rom og generell slitasje i form
av eksempelvis fukt, gjødsel og dyr som utgjør
er særlig påkjenning på bygningene er
medvirkende årsaker til dette.
Disse medlemmer mener derfor at det er hensiktsmessig å opprette
en egen saldogruppe for landbruksbygg. Det er etter disse
medlemmers mening derfor riktig å heve avskrivningssatsen
for landbruksbygg med 2 pst., med virkning fra 1. januar 2004.
Dette vil bidra til en lettelse på 110 mill. kroner for
landbruksnæringa.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I
§ 14-41 første ledd ny bokstav
j skal lyde:
j. landbruksbygg
II
§ 14-43 første ledd ny bokstav
j skal lyde:
j. Landbruksbygg - 6 pst.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2004."
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser
merknad om skattlegging av fiskefartøyer i Budsjett-innst.
S. I (2003-2004).
Dette medlem mener at man må ta hensyn
til fiskerienes spesielle karakter når skattesystemet utformes.
Fiskerne kan dessverre ikke, som mange andre yrker, øke
sin inntjening gjennom bedre utnytting av investert kapital og økt
arbeidsinnsats. Dette fordi man vanskelig kan planlegge årlig
tilvekst innen fiskebestandene og man kan heller ikke verken på kort eller
lang sikt planlegge f.eks. vær- og sjøforholdene. Man
kan derfor ikke gjennomføre en langsiktig planlegging av
fremtidig inntekt og avkastning. Svingningene innenfor inntekts
og avkastning er i all hovedsak naturgitte. Derfor bør
næringsaktørene innen fiskeriene ha mulighet til å gjøre
fondsavsetninger i gode tider, for å bygge opp egenkapital
og reserver til å møte dårlige tider
og til å investere i nye fartøyer og utstyr, som
er særdeles kapitalkrevende.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
Ny § 8-7 skal lyde:
§ 8-7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy
(1) Skatteyter som driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy,
eller som leier ut slikt fartøy til andre som benytter
fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig
inntekt for avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse.
(2) Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets
alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregående
ledd.
(3) Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av
selvangivelsesfristen.
(4) Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene
foran, skal legges til skatteyterens inntekt for det året
midlene dispenseres, og senest ved ligningen for det femte året
etter at det ble gitt fradrag for beløpet.
(5) Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne bestemmelsen."
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener
at Regjeringen gjør altfor lite for å gi den norske
sjøfartsnæringa gode nok vilkår. Dette
medlem mener at ordningen med nettolønn som finnes
i dag, må utvides til en reell nettolønnsordning
for å gi de maritime næringene i Norge rimelig
utjevning av det misforhold som de maritime næringene har
her i landet i forhold til andre land.
På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 første ledd ny bokstav
m skal lyde:
Fordel vunnet ved arbeid som ikke er virksomhetsinntekt
om bord i skip.
II
Endringa under I trer i kraft straks med virkning frå og
med 1. juli 2004.
Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar
om avkorting av minstefrådrag og personfrådrag."