Sosialkomiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at med den utformingen som §§ 2-1 og
2-2 er gitt i forslaget, vil en vurdering eller avgjørelse
om nødvendig helsehjelp samtidig framstå som noe
som blir et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. En konsekvens
av dette vil etter disse medlemmers syn være at vedtaket
vil måtte begrunnes som et enkeltvedtak, og vedtaket, eventuelt
også fristfastsettelsen, vil være påklagbart
til fylkeslegen etter pasientrettighetsloven kap. 7. Dersom fristen ikke
overholdes vil det være en ny klagerett, foreslått i § 7-2
andre ledd til en egen nemnd.
Etter disse medlemmers syn er det helt nødvendig å få avklart
hvilke saksbehandlingsregler, begrunnelsesplikter m.v. som skal
gjelde for den vurderingen som skal gis etter § 2-2 samt
fristfastsettingen, før lovendringene eventuelt vedtas.
Grunnen til dette er at en dokumentasjonsplikt for helsepersonell
med utgangspunkt i forvaltningsloven vil være svært
omfattende. Eksempelvis vil et journalnotat måtte utformes
med hensyn til at det eventuelt skal kunne brukes av rettsapparatet.
Omfanget av notatet, og den tid det vil ta å utforme det
på en måte som tilfredsstiller forvaltningslovens
bestemmelser, vil dermed kunne føre til at helsepersonell
må redusere det antall pasienter de har på sine
lister for å komme bestemmelsene i møte.
Dersom departementet er enig i at dette er et enkeltvedtak i
forvaltningslovens forstand er det nødvendig å vite
hvilke krav som i så fall må stilles til begrunnelsesplikten
og saksbehandling for øvrig for å tilfredsstille
forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Disse medlemmer
mener at disse spørsmålene først må være
avklart før endringene i Pasientrettighetsloven vedtas,
og disse medlemmer vil med bakgrunn i dette be om departementets
snarlige vurdering av de spørsmålene som her er
tatt opp.