Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til lov om endringer
i legemiddelloven. Forslagene omfatter:
hjemmel i legemiddelloven til å inngå refusjonskontrakt
mellom staten og et legemiddels rettighetshaver som vilkår
for at staten godkjenner legemidlet for pliktmessig refusjon,
presisering av legemiddellovens begrep "indekspris" i § 6
tredje ledd,
hjemmel i legemiddelloven § 16 til å finansiere det
offentliges kostnader ved salg av reseptfrie legemidler utenom apotek
gjennom avgift og gebyrer.
Proposisjonens forslag om hjemmel for gebyr og avgift i forbindelse
med salg av legemidler utenom apotek ble sendt på høring
i januar 2003 og forslaget om endring i legemiddelloven for å hjemle
bruk av refusjonskontrakter ble sendt på høring
i februar 2003.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne
Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn
Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, viser til at utgifter til legemidler
over statsbudsjettet gjennom mange år har vist en betydelig
vekst. Komiteen mener i likhet med departementet
at en må søke å begrense denne utgiftsveksten.
Komiteen vil imidlertid understreke at tiltak ikke
må gå utover pasientens muligheter til å få de mest
effektive legemidlene.
Komiteen viser til at departementet nå fremmer
forslag om å opprette lovhjemmel til å inngå refusjonskontrakt
mellom staten og legemiddelfirmaer i forbindelse med opptak av legemidler
i blåreseptordningen. Departementet antar at ved å bruke
hjemmelen for refusjonskontrakter så åpnes det
en mulighet for raskere opptak av legemidler i blåreseptordningen
til en kontrollert kostnad.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
viser til at hjemmelen åpner for å gjøre
legemiddelindustrien helt eller delvis ansvarlig for salg utover
det som er forutsatt i refusjonsvedtaket. Dette kan være rimelig
av tre grunner:
En refusjonskontrakt er ikke noe vedtak.
Det vil være en frivillig sak for legemiddelfirmaet å inngå en
slik kontrakt med staten.
Det er det enkelte legemiddelfirma som i refusjonssøknaden
gir anslag over forventet salg.
Gjennom sin markedsføring har legemiddelfirmaene
betydelig innflytelse på hvordan salget faktisk blir.
Komiteen har gjennom høringer
i forbindelse med behandlingen av denne saken fått mange
innspill gjennom pasientorganisasjoner om at det i mange tilfeller
tar altfor lang tid å få god og kostnadseffektiv medisin
inn på blåreseptordningen.
Komiteen har merket seg at i tilfeller der staten
normalt ikke har hjemmel til å innvilge refusjon, legger
departementet opp til at det kan gis refusjon under betingelse av
at en refusjonskontrakt inngås. Departementet forutsetter
at en slik refusjonskontrakt bl.a. skal inneholde hvor mange pasienter
som skal kunne få legemiddelet på blåresept,
sanksjoner dersom kontrakter brytes m.m.
Komiteen har merket seg at en mulig sanksjonsform
vil være å kreve at legemiddelfirmaene enten får
nedsatt pris for alt som er forskrevet utover kontraktsfestet pasientantall,
eller at firmaene må betale tilbake en på forhånd
bestemt andel av omsetningen som overstiger kontraktsfestet pasientantall.
Komiteen har videre merket seg at departementet
legger til grunn for sine forslag at legemiddelfirmaene vil justere
sin markedsføring mer målrettet mot de spesielle
vilkår som gjelder ved forskriving av legemidler på blåresept.
Komiteen har merket seg at det både i
uttalelsene til departementets høringsutkast til endring
i legemiddelloven og i komiteens høringer har kommet innvendinger
mot forslaget om refusjonskontrakt fra en stor del av høringsinstansene.
Komiteen vil vise til at i forbindelse med behandlingen
av Ot.prp. nr. 16 (2002-2003) Om lov om endringer i legemiddelloven
og apotekloven (Konkurransestimulerende tiltak i markedet for generiske legemidler)
fattet Stortinget følgende vedtak, jf. Innst. O. nr. 49
(2003-2003):
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
for 2004 komme tilbake med en evaluering av indeksprissystemet,
herunder blåreseptordningen."
Komiteen mener at selve blåreseptordningen er
et så sentralt element i forskriving og bruk av legemidler,
at det nå er behov for en bred og helhetlig gjennomgang
av alle sider ved blåreseptordningen, alt fra prosedyrer
og myndighetsbestemmelser for opptak av legemidler i ordningen til
legenes forskrivingspraksis.
Komiteen konstaterer at dagens regelverk og prosedyrer
innebærer at enkelte legemidler blir brakt inn i Stortinget
for å sikre finansieringen. På denne måte
blir Stortingets medlemmer en slags "saksbehandlere" i fagmedisinske
spørsmål om legemidler skal tas opp i blåreseptordningen
eller ikke.
Komiteen mener i likhet med departementet og høringsinstansene
at det er nødvendig å finne en rimelig og forutsigbar
måte å sikre kostnadskontroll på.
Komiteen vil be departementet i forbindelse med
en bredere gjennomgang av blåreseptordningen også å vurdere
andre modeller for kostnadskontroll enn refusjonskontrakter, der
en form for overslagsbevilgning underlagt strenge økonomiske
kontrollmekanismer kan være en del av vurderingen.
Komiteen ber også departementet vurdere
et alternativ med midlertidig godkjenning av legemidler på blå resept
slik det også ble fremmet forslag om fra pasientorganisasjoner
under høringene.
Komiteen mener dette krever en total og bred gjennomgang
av blåreseptordningen, og at vedtaket ved behandlingen
av Innst. O. nr. 49 (2002-2003) angående evaluering av
indeksprissystemet tas opp i denne sammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en bred
og helhetlig gjennomgang av blåreseptordningen,
herunder også prosedyrer for saksbehandlingen og bevilgningsmessige
ordninger."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
of Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, i god tid før fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2005, legge frem en melding som tar for seg
helheten i norsk legemiddelpolitikk fra søknad om godkjenning
foreligger og frem til at pasienter kan ta det i bruk, herunder
Statens legemiddelverks rolle, hvordan legemidler skal refunderes
i fremtiden, saksbehandlingstider, opptak av nye legemidler i refusjonsordningen,
hvordan prisfastsettelse skal foregå, hvor og hvordan legemidler
skal omsettes, og hvordan en kan sikre den norske befolkning lik
tilgang til legemidler uansett bosted til en tilnærmet
lik pris."