Jeg viser til kommunalkomiteens høring i går
og den anmodning som der kom. Jeg uttalte bl.a.:
"Når det gjelder hvorvidt de ansatte i forvaltningsorganet
Statskonsult har rett og plikt til å følge med
over til aksjeselskapet, har det ikke i konklusjonene vært
noen uenighet mellom Lovavdelingen og AAD. Jeg legger til grunn
at de ansatte har rett til å følge sin egen jobb
over til selskapet, men at de ikke har plikt.
Ansatte
som velger å bli igjen i forvaltningsorganet Statskonsult,
vil bli oppsagt ettersom arbeidet faller bort.
Ved
slike oppsigelser skal en statlig arbeidsgiver vurdere om det finnes
en passende stilling til vedkommende i virksomheten før
oppsigelse foretas. Virksomheten, forvaltningsorganet Statskonsult,
eksisterer imidlertid ikke etter omdanningstidspunktet, slik at
dette ikke er aktuelt.
De oppsagte vil få full
lønn i oppsigelsestiden, og vil ikke ha arbeidsplikt etter
omdanningstidspunktet.
Tjenestemenn i staten som sies
opp pga at deres arbeid har falt bort, vil ha ekstern fortrinnsrett
i staten, og ventelønnsrettigheter i samsvar med tjenestemannslovens
bestemmelser.
Det er imidlertid flere vilkår
som må være oppfylt for å få ventelønn.
I vår sammenheng er det vilkåret om at det må være
vanskelig å skaffe annet høvelig arbeid som har
blitt viet størst oppmerksomhet. Lovavdelingen har ikke
uttalt seg om dette spørsmålet.
Jeg
vil presisere at det er Aetat, som etter individuell søknad
fra den enkelte, avgjør om vedkommende skal tilstås
ventelønn. Det er derfor verken mulig eller riktig av meg, å avgjøre
søknader på forhånd, på vegne
av Aetat. Tvert i mot, vil jeg presisere overfor etaten at den skal
vurdere dette individuelt. Jeg synes imidlertid at det er riktig å gi
de som eventuelt søker om ventelønn, en mulighet
til en realistisk oppfatning av sin egen situasjon.
Alle
ansatte i forvaltningsorganet Statskonsult vil få tilbud
om jobb i selskapet. Etter min oppfatning vil det å følge
sin egen jobb over i et statseid aksjeselskap, normalt være
høvelig arbeid i tjenestemannslovens forstand. Det er dette
vi har gitt uttrykk for i odelstingsproposisjonen. Aetat skal imidlertid,
som sagt, foreta en individuell vurdering av hver søknad."
Jeg viser videre til brev av 08.12.03 fra Kommunalkomiteen, hvor
det stilles ytterligere spørsmål vedrørende
Ot.prp. nr. 5 (2003-2004).
Komiteen viser til at jeg under høringen 08.12.03 skal
ha lagt en annen fortolkning av følgende setning i nevnte
proposisjon til grunn: "Retten til ventelønn vil falle
bort i og med at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har akseptert
tilbud om høvelig arbeid."
Ved en rekke tidligere lover om videreføring av ventelønn
og fortrinnsrett ved utskilling av statlig virksomhet, er lovtekst
med samme materielle innhold benyttet. Det vises bl.a. til Ot.prp.
nr. 93 2000-2001) om lov om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle
televirksomhet til aksjeselskap (regjeringen Stoltenberg), hvor
det fremkommer følgende i pkt 3, første avsnitt:
"De arbeidstakere som ikke vil ta imot tilbud om arbeid
i statsaksjeselskapet, kommer i en spesiell situasjon. Hvorvidt
de kan sies opp må vurderes etter tjml. §§ 9
og 10. En slik oppsigelse vil i tilfelle utløse fortrinnsrett
til ny statsstilling i inntil ett år, jf. tjml. § 13.
Retten til ventelønn vil falle bort i og med at arbeidstaker
i denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om annet arbeid."
Tilsvarende ordlyd ble brukt i følgende Ot.prp:
Ot.prp. nr. 83 (1998-1999) vedr. Entra
Eiendom AS
Ot.prp. nr. 73 (2001-2002) vedr. AFI AS
Ot.prp. nr. 8 (20002-2003) vedr. Mesta AS
Ot.prp. nr. 14 (2002-2003) vedr. Avinor AS
Etter det jeg vet har ikke Stortinget hatt innsigelser til denne
omtalen tidligere.
Det som ikke er beskrevet, verken i Ot.prp. nr. 5, eller tidligere
vedtatte lover om dette, er den saksbehandlingsprosedyre som finner
sted ved søknad om ventelønn. Så vidt
jeg vet har Stortinget heller ikke hatt merknader til dette.
Da formuleringen det er tale om har vært brukt av flere
regjeringer i ulike lovforslag over en lang tidsperiode, skal jeg
avstå fra å anta noe om hvilken begrunnelse som
er gitt for formuleringen i tidligere saker. Slik den er inntatt
i Ot.prp. nr. 5, gir den min beste bedømmelse av konsekvensene
etter fullført saksbehandling ved å takke nei
til ny jobb i aksjeselskapet. Den er ikke ment å gi uttrykk
for at den som eventuelt takker nei til ny jobb i aksjeselskapet,
ikke skal få sin søknad behandlet individuelt.
Jeg vil ut fra dette presisere at jeg ikke legger til grunn noen
annen forståelse enn det proposisjonen hele tiden har gitt
uttrykk for, men at dette på en forhåpentligvis
klargjørende måte nå er blitt utdypet.
Når det gjelder Utredningsinstruksen, viser jeg til at
denne er en del av regjeringens interne bestemmelser. Jeg kan imidlertid,
uavhengig av dette, opplyse følgende om behandlingen av
saken:
Når det gjelder spørsmålet om tilknytningsform som
er til behandling i Familie-, Kultur- og Administrasjonskomiteen,
ble ulike modeller presisert i notatet "Det forvaltningspolitiske
støtteapparatet". Notatet ble sendt på foreleggelse
til departementene. En arbeidsgruppe mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
og de omstillingstillitsvalgte i hovedsammenslutningene, har drøftet
ulike modeller, herunder aksjeselskapsformen. De omstillingstillitsvalgte
har så igjen hatt møter med de lokale tillitsvalgte
i Statskonsult. Spørsmålet om fortrinnsrett og
ventelønn ble ikke eksplisitt tatt opp i denne prosessen,
da det under ulike regjeringer gjennom en årrekke har etablert
seg en praksis med å lage midlertidige lover som sikrer
ansatte som følger med over i statlig eide aksjeselskap,
fortrinnsrett og ventelønnsrettigheter for en periode etter
tjenestemannsloven.
Når det gjelder spørsmålet om høring
forut for fremleggelsen av Ot.prp. nr. 5, midlertidig lov om fortrinnsrett
og ventelønn for de ansatte i Statskonsult, finner jeg
det riktig å presisere hva proposisjonen dreier seg om,
nemlig å gi rettigheter til de ansatte i Statskonsult AS,
rettigheter de ellers ikke ville ha. Lovforslaget handler altså ikke
om å ta rettigheter fra noen. Når proposisjonen
ikke ble sendt på alminnelig høring var det fordi
de berørte arbeidstakerne via sine tillitsvalgte hadde
fått uttalt seg. Proposisjonen ble forøvrig forelagt
berørte departement, og forelagt Lovavdelingen for en lovteknisk
gjennomgang som bekreftet fra Lovavdelingen i høringen
8.12.03.