2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogs­nes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Mel­tveit Kleppa, viser til merknader og forslag i finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2003- 2004) og Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om omdanningen av Statskonsult fra forvaltningsselskap til aksjeselskap.

Komiteen avholdt åpen høring om Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) 27. november 2003 der de ansattes organisasjoner og professor Henning Jakhelln ved Universitetet i Oslo deltok.

Komiteen har videre hatt høring 8. desember 2003. Der deltok arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman sammen med representanter for embetsverket i Arbeids- og administrasjonsdepartementet og justisminister Odd Einar Dørum sammen med representanter for lovavdelingen. Professor Henning Jakhelln fra Universitetet i Oslo deltok også.

Komiteen viser til at det har vært en omfattende korrespondanse i saken mellom komiteen/medlemmer av komiteen og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, herunder uttalelser fra Justisdepartementets lovavdeling. Korrespondansen er inntatt som vedlegg til innstillingen.

Komiteen viser videre til notat av 19. november 2003 fra tjenestemannsorganisasjonene i Statskonsult og vedlegg fra deres juridiske rådgiver professor Henning Jakhelln.

2.2 Omdanningen av Statskonsult til aksje­selskap

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) med forslag til midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn i tre år for arbeidstakere i forvaltningsorganet Statskonsult som blir med i Statskonsult AS, er en konsekvens av forslag som behandles i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at disse partier var imot omdanning av Statskonsult til aksjeselskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det ville vært en bedre løsning om Statskonsult består som eget forvaltningsorgan. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004), til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og til Arbeiderpartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004). Disse medlemmer tar til etterretning at det ved behandlingen av rammeområde 1 vil være flertall i Stortinget for omdanning av Statskonsult til aksjeselskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at vedtaket om omdanning antas å ha budsjettmessige konsekvenser som ikke er avklart i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at budsjettmessige spørsmål er behandlet i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) og at påstander om budsjettmessige implikasjoner behandles og tilbakevises der.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader og forslag i finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2003-2004), og Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om omdanningen av Statskonsult fra forvaltningsselskap til aksjeselskap, der det var flertall for omdanningen. Disse medlemmer mente hele saken burde vært avvist. Disse medlemmer mener staten bør ha et eget uavhengig fagorgan for effektivisering, organisering, ledelse, IT mv. Det er ikke hensiktsmessig at staten skal drive et konsulentfirma. Det er viktig å opprettholde Statskonsult som et redskap for iverksetting med en kritisk og uavhengig rolle. Statskonsult videreføres som i dag. Disse medlemmer er derfor imot at Statskonsult omgjøres til aksjeselskap fra 1. januar 2004.

2.3 Saksbehandlingen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at omdanningen av Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap ikke er godt nok utredet.

Flertallet viser til at både lovproposisjonen og St.meld. nr. 1 (2003-2004) er mangelfull med hensyn til å belyse alle sakens realiteter. Dette gjelder arbeidsrettslige forhold knyttet til retten til å henholde seg til staten som arbeidsgiver etter omdanningen, vurderingen av ventelønnsordningen knyttet til de som ønsker å utøve denne retten og de budsjettmessige implikasjoner dette har for budsjett for 2004. Flertallet vil påpeke at det påligger Regjeringen uoppfordret å gi Stortinget tilstrekkelig informasjon om en sak til at den kan behandles korrekt. Flertallet viser til den omfattende brevveksling mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og komiteen under behandlingen av saken, og at Regjeringens avklaring av faktiske forhold ikke kom fram i brevene i forhold til de nevnte temaer. Flertallet viser til at det derfor ble nødvendig å avholde høring med både Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Justisdepartementet og professor Jakhelln for å få disse temaene avklart fra Regjeringens side. Flertallet viser til at det først var under høringen 8. desember 2003 og gjennom brev 9. desember 2003 til komiteen fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet at det ble avklart at proposisjonens påstand om at "retten til ventelønn vil falle bort i og med at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om annet høvelig arbeid", ikke er korrekt og dekkende for rettstilstanden, og at proposisjonens tekst skal oppfattes på en helt annen måte enn det som er en normal språklig forståelse.

Flertallet finner det kritikkverdig at uklarheter om lovforståelsen ikke ble entydig og fullstendig oppklart av Arbeids- og administrasjonsdepartementet med en gang spørsmålet kom opp.

Flertallet viser til at professor Henning Jakhelln i en utredning for tjenestemannsorganisasjonene i Statskonsult av 12. november 2003 konkluderer med:

"… det foreligger så vidt store usikkerhetsfaktorer ved det nye aksjeselskap, og det må påregnes så vidt betydelige endringer av de ansattes arbeidsforhold, at de ansatte må være berettiget til å velge å henholde seg til staten som deres arbeidsgiver."

I brev av 3. desember 2003 uttaler Justisdepartementets lovavdeling om dette:

"Lovavdelingen er enig i denne konklusjonen."

Flertallet konstaterer med undring at statsråden i Arbeids- og administrasjonsdepartementet i brev til komiteen samme dag uttaler:

"Forvaltningsorganet Statskonsult vil fra omdanningstidspunkt opphøre og de ansatte arbeidstakere vil ikke ha noen statlig virksomhet å reservere seg i forhold til."

Flertallet mener at dette i beste fall skapte uklarhet om departementets forståelse av de ansattes rett til å henholde seg til staten generelt og ikke bare til staten ved Statskonsult. Flertallet viser til at dette måtte oppklares gjennom høringen hvor statsråden sa seg enig i konklusjonen til professor Jakhelln og lovavdelingen.

Flertallet viser til at departementet i proposisjonens omtale av de arbeidstakere som ikke vil ta imot tilbud om arbeid i aksjeselskapet uten reservasjon uttaler:

"Retten til ventelønn vil falle bort i og med at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om annet høvelig arbeid."

Flertallet viser også til brev av 9. desember 2003 fra statsråd Norman til Stortinget hvor det uttales:

"Jeg viser til kommunalkomiteens høring i går og den anmodning som der kom. Jeg uttalte bl.a.:

"Tjenestemenn i staten som sies opp pga at deres arbeid har falt bort, vil ha ekstern fortrinnsrett i staten, og ventelønnsrettigheter i samsvar med tjenestemannslovens bestemmelser."

Jeg vil ut fra dette presisere at jeg ikke legger til grunn noen annen forståelse enn det proposisjonen hele tiden har gitt uttrykk for, men at dette på en forhåpentligvis klargjørende måte nå er blitt utdypet."

Flertallet konstaterer at statsråden på dette punkt har villedet Stortinget, og at han i høringen 8. desember 2003 og det etterfølgende brev har uttrykt det motsatte syn av det en må forstå av omtalen i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) følger samme mal med tilsvarende formuleringer som Stortinget for lengst har akseptert ved behandlingen av tilsvarende proposisjoner. Formuleringen som har vært brukt gir en vurdering av utsiktene til ventelønn etter individuelle behandling av evt. søknader i Aetat (tidligere i Statens Pensjonskasse). Formuleringen har ikke ment å gjengi de ansattes rettigheter eller saksgang ved behandling av søknader.

Disse medlemmer vil påpeke at påstandene om endring av rettstilstand ikke bare er gale, men selvmotsigende. Dersom dette innebærer en annen rettstilstand, har endringen funnet sted ved tidligere stortingsvedtak. Påstanden om "villedning" er bygget på villet mistolkning og er åpenbart feilaktig.

Disse medlemmer viser til at medlemmer av komiteen prosederer en annen sak - spørsmålet om omdanning av direktoratet Statskonsult til aksjeselskap - enn den foreliggende sak som gjelder å gi rettigheter til ansatte som takker ja til ansettelse i Statskonsult AS. Disse medlemmer viser til notat fra fagforeningene i Statskonsult datert 19. november 2003 hvor det var vedlagt en bestilt utredning fra Henning Jakhelln. Disse medlemmer har merket seg at en lang rekke påstander, spørsmål og forslag fra fagforeningene er gjengitt ukritisk av enkelte av komiteens medlemmer. Videre har fagforeningene og deres juridiske rådgiver Henning Jakhelln vært på høring i komiteen 27. november 2003 hvor det kom ytterligere oppsiktsvekkende utsagn blant annet i forhold til grunnloven.

Disse medlemmer viser til at det også har vært fremsatt usedvanlig sterke påstander i pressen, blant annet "lovstridig" og "i strid med grunnloven" som har vist seg grunnløse og feilaktige. Det er sterkt kritikkverdig, og med mulig skadevirkning for Statskonsult, at medlemmer av komiteen har skapt unødvendig uro og gitt et feilaktig bilde av saken. Disse medlemmer viser videre til at en rekke merknader til denne sak er på siden av hva saken gjelder, blant annet spørsmål som er utførlig behandlet i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004). Ett eksempel er påstander om at denne omdanningen skulle være annerledes og skape større usikkerhet enn tidligere omdanninger Stortinget har vedtatt. Disse påstandene er dels dokumenterbart uriktige og dels basert på ukvalifisert synsing. Disse medlemmer viser til at det er bred enighet om og tilslutning til Regjeringens forslag om å gi rett til ventelønn og fortrinn for ansatte i Statskonsult AS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært kritiske til Arbeids- og administrasjonsdepartementets fremgangsmåte overfor de 140 ansatte i Statskonsult. Flertallet mener at departementet må ta mye av hovedansvaret for støyen som har kommet i forbindelse med behandlingen av omdannelsen og dertil rettigheter for de ansatte. Det er rett å bemerke at statens ansatte ikke skal måtte føle den grad av usikkerhet som i dette tilfellet. Flertallet vil etterlyse en klarere og mer tydelig praktisering av statens informasjonspolicy overfor sine ansatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at de er tilhengere av omdannelsen til AS, og omstilling innenfor staten generelt. Disse medlemmer imøteser i så måte handling fra Regjeringens side. Men det er avgjørende for at slike prosesser skal bli vellykkede at prosessene er ryddige, og at de ansatte får klar og tydelig informasjon som de kan anse som troverdig. Den usikkerhet som normalt oppstår hos den enkelte ansatt i en situasjon der ansettelsesforholdet kan falle bort, må ikke gjøres verre ved at beslutningstakerne kommuniserer etter eget forgodtbefinnende uten å ta inn over seg de ansattes behov for informasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker at saken ikke har vært på alminnelig høring og at Regjeringen mener det er tilstrekkelig at saken er omtalt i media. Flertallet oppfatter at dette er i strid med god forvaltningsskikk og departementets retningslinjer og veiledning for personalpolitikk ved omstillingsprosesser og utredningsinstruksen som Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til brev til kommunalkomiteen av 9. desember 2003 fra arbeids- og administrasjonsministeren hvor det fremgår at når proposisjonen ikke ble sendt på alminnelig høring, var det fordi de berørte arbeidstakere via sine tillitsvalgte hadde fått uttalt seg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Arbeids- og administrasjonsdepartementet ikke vil gi Stortinget innsyn i hvordan og om saken er behandlet i henhold til Utredningsinstruksen, men kun gir en kort opplisting av prosessen. Flertallet vil bemerke at åpenhet og innsyn i saker er utgangspunktet for sikker og korrekt saksbehandling, og at manglende åpenhet gjør saksbehandlingen vanskelig. En moderne brukerorientert forvaltning må være åpen for innsyn både for befolkningen og andre beslutningstakere og bygge på et tillitsfullt og ryddig samarbeid med de ansatte.

2.4 Omstillingsprosessen og de ansatte

Komiteen vil understreke betydningen av at staten som arbeidsgiver ikke opptrer slik at utstøting fra arbeidslivet øker.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor det står:

"Det er ikke mulig å tallfeste nøyaktig behovet for nedbemanning av det nye selskapet. Dette vil bl.a. være avhengig av utviklingen i markedet for konsulenttjenester og konkurransesituasjonen. Nedbemanningsbehovet kan omfatte om lag halvparten av antall ansatte. Regjeringen antar at nedbemanningsbehovet kan bli 20-40 årsverk det første året. Det vil imidlertid være opp til styret å vurdere bemanningssituasjonen løpende."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at gjennomsnittsalderen til de ansatte i Statskonsult i dag er ca. 50 år og 10-15 ansatte er over 60 år. Pensjonsspørsmålet er uavklart og dette medfører at eldre arbeidstakere blir stilt i en svært vanskelig situasjon. Arbeidstakere som ønsker å gå av med AFP må ta standpunkt til dette før 1. januar 2004.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de ansatte i Statskonsult i dag er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten som bl.a. regulerer mulighetene til å ta ut AFP. Etter omdanningen til AS vil de ansatte ikke lenger være omfattet av Hovedtariffavtalen i staten. For å sikre de ansatte fortsatt rett til AFP etter omdanningen må Statskonsult AS inngå en tariffavtale om dette med de ansattes organisasjoner i selskapet. Det er lagt til rette for fortsatt medlemskap i Statens Pensjonskasse, bl.a. ved forslag om et ekstra tilskudd på 7,5 mill. kroner, men avgjørelsen av pensjonsspørsmålet - herunder AFP - må avgjøres av styret i selskapet. Det er imidlertid ingen indikasjoner på at Statskonsult AS ønsker pensjonsavtale med annet selskap, eller at man ikke ønsker å ha en AFP-ordning.

Disse medlemmer viser til at pensjonsspørsmålet for aksjeselskapet løses ved at det legges opp til at styret søker om medlemskap i Statens Pensjonskasse og opprettholder dette i tre år fra omdannelsestidspunktet, med mindre et samlet styre beslutter noe annet. De ansatte vil med denne løsningen ha de samme pensjonsrettigheter som ved nåværende organisering.

Disse medlemmer vil på dette grunnlag bestride påstandene om at ansatte som ønsker å gå av med AFP må gjøre det før 1. januar 2004.

Disse medlemmer viser til at påstandene om manglende deltakelse er feilaktige, jf. den prosess som har funnet sted, og har uansett ingen relevans for foreliggende sak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger til grunn at pensjonsforholdet fortsetter i Statens Pensjonskasse eller på tilsvarende vilkår i annet pensjonsforetak.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil bemerke at det i St.prp. nr. 1 (2003-2004) er forutsatt at bemanningen i det nye selskapet kan bli halvert og at usikkerheten for de ansatte derfor er stor.

Dette flertallet viser til at staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet nylig reforhandlet omstillingsavtalen med de ansattes organisasjoner vedrørende virkemidler ved omstillinger i staten og at det i avtalen står at omstillingsarbeidet ikke skal føre til at eldre støtes ut av arbeidsmarkedet. Dette flertallet påpeker også at det i omstillingsavtalens punkt I står at partene er enige om at behovet for egen omstillingsavtale skal avklares før drøftinger om bruk av individuelle løsninger tar til. Ifølge de ansattes organisasjoner har dette ikke skjedd.

Dette flertallet viser til hva arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman sa i trontaledebatten i 2001:

"Det fjerde og siste hovedprinsippet i moderniseringsarbeidet er at det må forankres hos de ansatte. Gode offentlige tjenestetilbud forutsetter entusiasme og pågangsmot hos dem som yter tjenestene. En prosess som de ansatte i verste fall er imot, og i beste fall bare halvhjertet er med på, vil ikke føre til målet. Vi vil derfor legge stor vekt både på å lytte til de ansattes organisasjoner og å trekke dem sterkt inn i arbeidet."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, må konstatere at dette prinsippet er brutt i denne saken, og at denne prin­sipperklæringen ikke har fått noen innvirkning på hvordan saker er blitt håndtert, og derfor må ansees å være uten innhold.

2.5 Fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere i Statskonsult AS

Komiteen peker på at de ansatte som velger å gå over til det nye Statskonsult AS vil gå fra tjenestemannslovens virkeområde og til arbeidsmiljølovens. Det er derfor nødvendig å supplere de ansatte som blir med inn i det nye selskapet med rettigheter utover det de har etter arbeidsmiljøloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som svært viktig at de ansattes rettigheter ivaretas, og at staten opptrer med ryddighet som arbeidsgiver. Flertallet ser det som viktig at de av de ansatte som følger med over i det nye selskapet, sikres rimelige rettigheter. Flertallet slutter seg derfor til forslaget i proposisjonen om at de som går over i det nye selskapet i en periode, skal sikres fortrinnsrett til annen statsstilling og rett til ventelønn dersom de blir oppsagt av grunner som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c.

Flertallet vil bemerke at for ansatte som går over til Statskonsult AS, skal ansettelsestiden i selskapet inngå i opptjeningsgrunnlaget for ventelønnsrettigheter.

2.6 Rettighetene til arbeidstakere i Statskonsult som ikke fortsetter i Statskonsult AS

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at en lang rekke arbeidsrettslige og juridiske spørsmål er avklart gjennom brev til komiteen og partier samt høring 8. desember 2003. Disse medlemmer viser til at det nå ser ut til å gjenstå kun ett spørsmål; hvordan forstå én setning i Ot.prp. nr. 5 (2003-2004). Disse medlemmer viser til at også dette spørsmålet er avklart gjennom høringen 8. desember 2003 og brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til komiteen av 9. desember 2003 hvor det bl.a. heter:

"Komiteen viser til at jeg under høringen 08.12.03 skal ha lagt en annen fortolkning av følgende setning i nevnte proposisjon til grunn: "Retten til ventelønn vil falle bort i og med at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om høvelig arbeid."

Ved en rekke tidligere lover om videreføring av ventelønn og fortrinnsrett ved utskilling av statlig virksomhet, er lovtekst med samme materielle innhold benyttet. Det vises bl.a. til Ot.prp. nr. 93 (2000-2001) om lov om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle televirksomhet til aksjeselskap (regjeringen Stoltenberg), hvor det fremkommer følgende i pkt 3, første avsnitt:

"De arbeidstakere som ikke vil ta imot tilbud om arbeid i statsaksjeselskapet, kommer i en spesiell situasjon. Hvorvidt de kan sies opp må vurderes etter tjml. §§ 9 og 10. En slik oppsigelse vil i tilfelle utløse fortrinnsrett til ny statstilling i inntil ett år, jf. tjml. § 13. Retten til ventelønn vil falle bort i og med at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om annet arbeid."

Tilsvarende ordlyd ble brukt i følgende Ot.prp.:

• Ot.prp. nr. 83 (1998-1999) vedr. Entra Eiendom AS

• Ot.prp. nr. 73 (2001-2002) vedr. AFI AS

• Ot.prp. nr. 8 (2002-2003) vedr. Mesta AS

• Ot.prp. nr. 14 (2002-2003) vedr. Avinor AS

Etter det jeg vet har ikke Stortinget hatt innsigelser til denne omtalen tidligere.

Det som ikke er beskrevet, verken i Ot.prp. nr. 5, eller tidligere vedtatte lover om dette, er den saksbehandlingsprosedyre som finner sted ved søknad om ventelønn. Så vidt jeg vet har Stortinget heller ikke hatt merknader til dette.

Da formuleringen det er tale om har vært brukt av flere regjeringer i ulike lovforslag over en lang tidsperiode, skal jeg avstå fra å anta noe om hvilken begrunnelse som er gitt for formuleringen i tidligere saker. Slik den er inntatt i Ot.prp. nr. 5, gir den min beste bedømmelse av konsekvensene etter fullført saksbehandling ved å takke nei til ny jobb i aksjeselskapet. Den er ikke ment å gi uttrykk for at den som eventuelt takker nei til ny jobb i aksjeselskapet, ikke skal få sin søknad behandlet individuelt.

Jeg vil ut fra dette presisere at jeg ikke legger til grunn noen annen forståelse enn det proposisjonen hele tiden har gitt uttrykk for, men at dette på en forhåpentligvis klargjørende måte nå er blitt utdypet.""

Disse medlemmer gjør oppmerksom på at proposisjonen vedrørende Mesta AS er Ot.prp. nr. 6 (2002-2003).

Disse medlemmer legger til grunn at tidligere og nåværende regjering har i angjeldende setning gitt en vurdering av utfallet av evt. søknad om ventelønn og ikke beskrevet verken saksbehandlingsrutiner eller rettigheter den enkelte har. Disse medlemmer er tilfreds med den avklaring av formuleringen som er foretatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil slå fast at ansatte i Statskonsult som ikke ønsker å gå over i det nye selskapet etter tjenestemannsloven § 13, har rett til å henholde seg til staten som arbeidsgiver.

Flertallet viser til at det av skissen til det nye selskapet framgår at det kun kan være behov for om lag halvparten av de som i dag er ansatt i Statskonsult. Det er derfor på det rene at omdanningen betyr svært stor usikkerhet for de ansatte. Flertallet påpeker også at samtidig som Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil bygge ned det forvaltningsmessige støtteapparatet som Statskonsult har vært, arbeides med opprettelse av en ny enhet for kritisk analyse i departementet. Det er uklart hva slags oppgaver den nye enheten vil ha og at dette ikke vil være avklart før i slutten av 2004. Det er derfor i dag helt umulig å bedømme om noen av oppgavene som nå ligger i Statskonsult blir oppgaver også for den nye enheten.

Flertallet viser også til at Regjeringen argumenterer med at all virksomhet som Statskonsult i dag driver med, flyttes til det nye aksjeselskapet. Flertallet viser til at det i prosessen flyttes oppgaver fra Statskonsult til andre etater og at det derfor neppe kan sies at alle deler av Statskonsults oppgaver nå skal bortfalle. Flertallet viser til at Regjeringen i brev av 3. desember 2003 der Regjeringen omtaler visse forhold angående oppgaver som til nå er løst i Statskonsult og hvordan disse er tenkt løst framover, uten at dette gir noen oversikt over helheten.

Flertallet viser til at Kriseinfo som Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for i dag, har ett sekretariat som fortsatt skal ligge i Statskonsult. Flertallet viser derfor til at det er rimelig klart at deler av oppgavene som Statskonsult har i dag består, og derfor ikke kan sies å opphøre.

Flertallet påpeker at det derfor kan se ut som om flytting av oppgaver før omdanningen er gjort for å omgå forpliktelsene knyttet til ventelønnsordningen for statens tjenestemenn.

Flertallet viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementets svar til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe av 28. november 2003 der departementet skriver at:

"Tidligere har det vært lagt til grunn at statlige arbeidstakere har en rett, men ikke plikt til å følge virksomheten ut av statsforvaltningen, når deres arbeid faller bort, jf. forvaltningspraksis. Denne praksis har hittil vært lagt til grunn i de tilfeller deler av den statlige virksomheten har bestått."

Flertallet viser også til at det ikke tilligger Arbeids- og administrasjonsdepartementet, men Aetat å ta stilling til ventelønn.

Flertallet viser til at Regjeringen viser til andre omdanninger i staten, uten at de kan sies å være fullt ut sammenlignbare saker, da disse virksomhetene i hovedsak har fortsatt med samme oppgaver, men med forandret selskapsform. Når det gjelder Statskonsult dreier endringen seg ikke bare om selskapsform, men også om vesentlig andre oppgaver og sterkt redusert omfang på virksomheten. Flertallet viser til at det også i disse omdanningene var lagt opp til en betydelig lengre tidsperiode mellom vedtak og iverksetting.

Flertallet mener det er meget uheldig og svært oppsiktsvekkende at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har forelagt Stortinget en proposisjon som, dersom en hadde lagt proposisjonstekstens fortolkning av rettigheter etter tjenestemannsloven til grunn, ville vært en fundamental endring av rettstilstanden etter tjenestemannsloven og ikke i samsvar med denne loven slik den er i dag.

Flertallet har registrert at arbeids- og administrasjonsministeren uttaler at de som benytter seg av reservasjonsretten umiddelbart vil bli oppsagt. Dette vil utløse behov for lønn i oppsigelsestid og vurdering av rett til ventelønn som det ikke er budsjettmessig dekning for i 2004.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det prosederes i merknadene fra flertallet på forhold som gjelder behandling av eventuelle ventelønnssøknader. Slike søknader skal behandles av Aetat etter gjeldende regelverk. "Prosedyren" inneholder dessuten feil og mangler og er ikke relevant for behandling av foreliggende sak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slår fast at tjenestemenn i forvaltningsorganet Statskonsult etter tjenestemannsloven § 13, har rett til å reservere seg mot at deres arbeidsforhold overføres til Statskonsult AS og at ventelønn skal tilstås i medhold av tjenestemannsloven. Ordningen skal være en overgangsordning som gjelder for de som er ansatt i Statskonsult ved omdanningstidspunktet.

Flertallet vil bemerke at det i budsjettproposisjonen er forutsatt at bemanningen kan halveres. Flertallet legger derfor til grunn at det bare unntaksvis vil kunne komme på tale å anse at arbeid i Statskonsult AS i mange tilfeller ikke vil bli vurdert som et nødvendig arbeidsalternativ for de ansatte i nåværende Statskonsult, som måtte velge å gjøre bruk av sin reservasjonsrett. I de tilfeller hvor dette likevel skulle skje, skal disse være omfattet av lovforslagets § 3 om de skulle bli sagt opp i løpet av de første tre år. En oppsigelse med påfølgende anvisning av arbeid i Statskonsult AS skal altså ikke anses for å ha avbrutt arbeidsforholdet.

Flertallet foreslår derfor at § 2 i proposisjonens lovforslag endres slik at dette går frem av teksten og at overgangsordningen ikke begrenses til å gjelde for dem som går over i nytt selskap.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"§ 2 skal lyde:

Denne loven gjelder for ansatte i forvaltningsorganet Statskonsult ved omdanning av forvaltningsorganet til aksjeselskap.

Tjenestemenn i forvaltningsorganet Statskonsult kan reservere seg mot at deres arbeidsforhold overføres til Statskonsult AS. Eventuell reservasjon må meddeles vedkommende departement senest tre måneder etter at Statskonsult AS er stiftet, og melding om dette sendt tjenestemannen. Tjenestemenn som benytter denne reservasjonsrett har fortrinnsrett til annen passende stilling i staten, jf. tjenestemannslovens § 13 nr. 1-5, og rett til ventelønn, jf. tjenestemannslovens § 13 nr. 6."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er enig i Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) som sikrer likebehandling av ansatte i Statskonsult med andre arbeidstakere i samme situasjon. Disse medlemmer går imot enhver form for særbehandling av ansatte i Statskonsult.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"§ 2 skal lyde:

Denne loven gjelder for ansatte i forvaltningsorganet Statskonsult som, ved omdanning av forvaltningsorganet til aksjeselskap, går over til dette aksjeselskapet."

2.7 Egenkapitalsituasjonen og ansvar for ventelønnskostnader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det kan reises spørsmål ved om egenkapitalen i selskapet er tilstrekkelig og at dette kan gi stor usikkerhet for det nye selskapet i en svært hard konkurransesituasjon. Flertallet viser til at Ernst & Youngs utredning forutsatte høyere egenkapital enn det Regjeringen foreslår. Flertallet mener derfor det må åpnes for at staten kan dekke ventelønnskostnadene ut fra en vurdering av selskapets økonomiske situasjon. Flertallet viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 6 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 14 (2002-2003).

Flertallet foreslår derfor at eventuelle ventelønnskostnader kan dekkes av selskapet.

"§ 3 siste punktum skal lyde:

Eventuelle ventelønnskostnader kan staten kreve dekket av selskapet gjennom refusjonsplikt."

Flertallet vil avvise regjeringspartienes argumentasjon om at å belaste Statskonsult AS for alle utgiftene med ventelønn, vil føre til at flere av de som må sies opp, kommer i jobb. Flertallet mener dette incitamentet må ligge like tungt på staten som et AS. Flertallet mener at eier må ta ansvar for at et nyopprettet selskap har mulighet til å komme i virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er uakseptabel stor risiko for utstøting av arbeidslivet når et selskap gis en økonomisk egeninteresse av dette. Det er derfor avgjørende at selskapet skal ha refusjonsplikt for ventelønnskostnader slik Regjeringen foreslår. Bare slik kan selskapet ha økonomisk fordel av at ansatte sikres fortsatt tilknytning til arbeidslivet. Det vil stimulere bruk av aktive virkemidler som for eksempel etter- og videreutdanning til fordel for den enkelte ansatte.

Disse medlemmer vil vise til erfaringene fra omdanninger i bl.a. Posten med omfattende utstøting fra arbeidslivet grunnet utstrakt bruk av ventelønn. Ventelønnskostnadene ble dekket av staten og ikke av virksomheten. Dette ga et svært uheldig incentiv til bruk av en passiv ordning som ventelønn i stedet for at arbeidsgiver søkte å beholde arbeidstakerne i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at kostnadene ved ventelønn skal bæres av det nye aksjeselskapet. Dette sikrer at selskapet har en klar økonomisk interesse av å beholde ansatte i selskapet evt. i arbeidslivet for ikke å bli belastet med utgifter til ventelønn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"§ 3 siste punktum skal lyde:

Eventuelle ventelønnskostnader skal dekkes av selskapet selv gjennom refusjonsplikt."

2.8 Forholdet til Grunnloven § 97

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til uttalelser framkommet under åpen høring i kommunalkomiteen den 27. november 2003 om at det kan være tvil om lovforslaget kommer i konflikt med Grunnloven § 97 som lyder:

"Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft."

Flertallet viser til brev sendt fra komiteen til arbeids- og administrasjonsministeren 28. november 2003 der komiteen bad departementet foreta en vurdering av dette forholdet. Komiteen forutsatte at Justisdepartementets lovavdeling skulle konsulteres. Brevet og svaret fra departementet ligger ved denne innstillingen.

Flertallet viser til at det fra lovavdelingens side sies at:

"Det kan etter ordlyden i tjenestemannslovens § 13 nr. 6 være noe uklart om loven gir tjenestemenn rettskrav på ventelønn. Vi har ikke funnet det nødvendig å ta stilling til dette spørsmålet for å løse grunnlovsspørsmålet."

Flertallet viser til at spørsmålet ble reist med utgangspunkt i at Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) har en svært mangelfull beskrivelse av rettigheter etter tjenestemannsloven til å henholde seg til staten som arbeidsgiver og retten til ventelønn. Denne problemstillingen er nå avklart og Arbeids- og administrasjonsdepartementet har sluttet seg til den fortolkning av bestemmelsene som Justisdepartementets lovavdeling har gjort.

Komiteen konstaterer at spørsmålsstillingene knyttet til Grunnloven dermed er falt bort.