Jeg viser til brev av 21. november i år i forbindelse
med komiteens behandling av Ot.prp. nr. 6 (2003-2004), der komiteen
bl.a. ønsker en oversikt over hvilke land som pr. 1.5.2004
har straff som mulig sanksjon i sin konkurranselov og en oversikt
pr. samme dato over mulighetene for kontradiksjon for tiltalte,
særlig mht. tilgang til kopi av beslaglagt materiale.
En uttømmende oversikt i forbindelse med de spørsmålene
komiteen stiller, forutsetter omfattende informasjonsinnhenting
og inngående studier av både eksisterende konkurranselovgivning
og prosesslovgivning i alle EØS- og OECD-land, samt eventuelle
forslag til nye regler som vil tre i kraft på det aktuelle
tidspunkt. Jeg utelukker likevel ikke at det kan la seg gjøre å gi
komiteen en mer fullstendig oversikt på et senere tidspunkt
enn 1. desember dersom det skulle være ønskelig.
Jeg formidler imidlertid uansett den informasjon som er tilgjengelig
på det nåværende tidspunkt. De nedenstående
opplysninger og vedlagte oversikter på engelsk antas å gi
komiteen et noe bedre faktagrunnlag som utgangspunkt for spørsmål
under høringen i Stortinget 1. desember 2003. Jeg har begrenset
meg til å gi en oversikt over eksisterende regler om sanksjonsformer
og en oversikt over hvilke land som gir adgang til å beslaglegge
originaldokumenter samt hvilke land der det bare kan tas med kopier.
Informasjonene er dels basert på opplysninger fra Kommisjonen,
dels på oversikter utarbeidet av det europeiske nettverket
av nasjonale konkurransemyndigheter og dels på en oversikt
over nasjonal kartellovgivning i "Global Competition Review" for
2003.
Som bakgrunn for mitt svar gir jeg først en kort oversikt
over det forslaget som er lagt fram i Ot.prp. nr. 6.1 proposisjonen
foreslås i § 29 en administrativ reaksjon, overtredelsesgebyr,
overfor foretak som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbudene
i loven eller vedtak i medhold av loven. Reaksjonen betegnes som
administrativ fordi den ilegges ved vedtak av en administrativ myndighet,
Konkurransetilsynet. Etter min mening må imidlertid et
overtredelsesgebyr anses som straff etter Den Europeiske Menneskerettskonvensjonens
(EMK) artikkel 6. Personer kan ikke ilegges overtredelsesgebyr.
Videre foreslås det i § 30 formell straff i form
av bøter eller fengsel for foretak eller personer som forsettelig
eller grovt uaktsomt overtrer nærmere fastsatte forbud
i loven eller vedtak i medhold av loven. Det er etter denne bestemmelsen
ikke straffbart å overtre forbudet i § 11 om utilbørlig
utnyttelse av dominerende stilling.
Det er mange forhold som har betydning for hvordan en stat utformer
sitt sanksjonssystem. Et viktig forhold er blant annet hvordan rettssystemet mer
generelt er utformet. Det er også tilfelle for Norge, hvor
utgangspunktet er at de alvorligste former for økonomisk
kriminalitet er belagt med både personstraff og foretaksstraff.
Videre har mange land, på samme måte som Norge,
særegenheter basert på egen vurdering av hva som
er straffverdig eller ikke. Det vil derfor være vanskelig å gi
en oversikt over reaksjonssystemene i andre land som kan brukes
til en meningsfull sammenlikning mellom landene.
Med dette forbeholdet og med det forbehold at opplysningene baseres
på annenhånds informasjon har følgende
land adgang til disse former for sanksjon:
Australia, Belgia, Brasil, Chile, Finland, Hellas, Irland, Japan,
Kypros, Latvia, Litauen, Nederland, New Zealand, Polen, Portugal,
Tsjekkia, Tyskland, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Sør-Afrika,
Ungarn, USA, Østerrike.
Brasil, Estland, Irland, Japan, Malta, Slovakia, Slovenia, USA, Østerrike.
Brasil, Canada, Chile, Estland, Frankrike, Hellas (med begrensninger),
Irland, Italia (i helt spesielle saker knyttet til boikott), Japan,
Kypros, Luxembourg, Slovakia, Slovenia, Storbritannia, Sveits (med
begrensninger), Tyskland (samarbeid om anbud), USA, Østerrike.
Kontradiktoriske rettigheter er en grunnleggende del av både
forvaltningsretten og strafferetten. Disse rettighetene inneholder
mange elementer som inntrer på ulike stadier i saksbehandlingen.
I forholdet til forslaget til ny konkurranselov har diskusjonen
særlig vært knyttet til om Konkurransetilsynet
ved bevissikring skal kunne ta med originaldokumenter uten å la
den kontrollert beholde kopier, eller om den kontrollert skal ha
rett til slike kopier. Jeg konsentrer derfor besvarelsen om dette
spørsmålet.
I forslaget til ny konkurranselov har Konkurransetilsynet anledning
til å ta med originaler uten å etterlate kopier
til den undersøkte. Dette er begrunnet i hensyn til effektiviteten
i etterforskningen. Ved beslag av originaldokumenter ivaretas den
kontrollertes behov for dokumentene ved at originaldokumenter returneres
straks Konkurransetilsynet ikke lenger trenger dem, eller det kan
skje uten skade eller fare for etterforskningen eller tredjemann.
Et avslag på en begjæring om å få adgang
til sakens dokumenter kan bringes inn for retten. Spørsmålet
er således ikke om det skal gis adgang til kontradiksjon
ved at den kontrollerte skal få innsyn i beslaglagte dokumenter, men
når slikt innsyn skal gis.
Materialet jeg har funnet om andre land, gir lite informasjon
om den kontrollerte har krav på å få kopi av
beslag eller ikke. Dette vil særskilt være aktuelt der
myndighetene har adgang til å ta med originaler. Det finnes
i det hele tatt bare sparsomme opplysninger vedrørende
adgangen til partsinnsyn som grunnlag for kontradiksjon. Der partsoffentlighet
på etterforskningsstadiet er omtalt er dette bare knyttet
til siste fase i etterforskningen, nemlig når myndighetene
har kommet frem til at det har skjedd en overtredelse og varsler
enten ved anmeldelse eller ved vedtak om sanksjon.
Mitt materiale er ikke tilstrekkelig detaljert til å kunne
si noe sikkert om i hvor stor grad det er gitt rom for kontradiksjon
på de øvrige stadier i en prosess fra mistanke
om overtredelse og frem til en eventuell tiltalebeslutning og påtalebegjæring.
Rettighetene til den kontrollerte vil, som nevnt foran, variere
etter hvilket trinn i saken man befinner seg på og om vedkommende
individ eller foretak kan sies å være mistenkt/siktet.
I den grad de enkelte land er folkerettslige forpliktet (der FNs
menneskerettskonvensjon og Den Europeiske menneskerettskonvensjon
er ratifisert) setter imidlertid disse forpliktelsene et minstekrav
til mistenktes rettigheter.
Canada, Danmark, Irland (kan beholdes opp til 6 mnd., evt. lengre
v/avgjørelse av domstol), Japan, New Zealand,
Polen, Portugal, (trolig) Spania ("copy and seize"), Sveits (men
ransakings- og beslagsretten ikke brukt. Sterkere hjemler vurderes
i øyeblikket), Storbritannia (originalene kan beholdes
inntil 3 mnd.), Sør-Afrika, Tyskland, USA, Østerrike
(noe usikkert- beslagsretten omfatter antakelig også originaler).
Australia (og/eller gjøre utdrag), Brasil,
Finland, Italia, Nederland (inkluderer speil-kopiering av dataservere),
Sverige (og/eller gjøre utdrag), Tsjekkia, Østerrike.
For flere land gjelder begrensninger i det materialet som kan
tas med, enten som original eller kopi. Dette gjelder som i Norge
f.eks. advokatkorrespondanse, men også andre opplysninger
kan være unntatt gjennom generelle regler utenom konkurranselovgivningen.
Storbritannia vedtok 7. november 2002 en ny lov som innførte
straffesanksjoner for personer som deltar i karteller. Straffebestemmelsen
gjelder karteller som driver prissamarbeid, markedsdeling og anbudssamarbeid.
Det er kun horisontale avtaler som vil bli omfattet og ikke vertikale
avtaler. Maksimumsstraffen er satt til 5 år. For øvrig
kan foretak ilegges administrative bøter.
Det er lagt vekt på at karteller er skadelig for forbrukerne
og økonomien generelt og at bøtenivå overfor
de som deltar i et kartell må ha tilstrekkelig preventiv
effekt.
Hovedregelen er at Office of Fair Trading kan ta med kopier av
dokumenter, men under spesielle omstendigheter kan det tas originaler
som kan beholdes i inntil 3 måneder.
Med mindre det kan ilegges høyere straff etter annen
lovgivning, er det bøtestraff for forsettlige og grovt
uaktsomme overtredelser. Det gjelder bl.a. overtredelse av forbudene
mot konkurransebegrensende avtaler og misbruk av dominerende stilling, manglende
etterlevelse av påbud om opphør og overtredelse
av vilkår. Straffereglene er underlagt offentlig påtale,
men en sak starter normalt etter anmodning fra Konkurrencestyrelsen.
Det ble 6. juni 2002 foretatt endringer i konkurranseloven med sikte
på å øke bøtenivået.
Det er ikke adgang til administrative bøter.
Konkurrencestyrelsen kan etter "retskendelse" og mot behørig
legitimasjon på stedet gjøre seg kjent med og
ta kopi av dokumenter. I særlige situasjoner kan Konkurrence-styrelsen
ta med opplysninger eller lagringsmediet for opplysninger for kopiering.
I tilfelle skal materialet returneres tilbake senest tre hverdager
etter at kontrollundersøkelsen fant sted. Fristen kan forlenges
i særlige tilfeller.
Overtredelser av forbudsbestemmelsene i konkurranseloven ble
avkriminalisert i 1993. Begrunnelsen var at straffesanksjoner ikke
ble ansett som nødvendige i tillegg til den nye sanksjonen
"konkurransskadeavgift", som er en sivilrettslig reaksjonsform.
Stockholms tingsrätt kan treffe beslutning om at et
foretak skal betale konkurrens-skadeavgift dersom foretaket eller
noen som handler på foretakets vegne forsettlig eller uaktsomt
har overtrådt forbudene eller tilsidesatt vedtatte vilkår.
Når Konkurrensverket gjennomfører en undersøkelse
har verket rett til å ta kopi av eller gjøre utdrag fra
bokførings- og forretningsdokumenter.
Både ved brudd på bestemmelser om tilsyn med foretakssammenslutninger
og brudd på forbudsbestemmelsene er sanksjonen administrative
bøter overfor foretak. Bøtenivået er
noe forskjellig, avhengig av hvilke regler som er overtrådt.
Kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan kan, evt. med
bistand av nasjonale konkurransemyndigheter, ta med kopier av dokumenter.