Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slike
vedtak:
A.
Vedtak til lov
om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger
(konkurranseloven)
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Lovens formål
Lovens formål er å fremme konkurranse
for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets
ressurser.
Ved anvendelse av denne lov skal det tas særlig hensyn
til forbrukernes interesser.
§ 2 Definisjon av foretak
Med foretak menes i denne loven enhver enhet som utøver
privat eller offentlig ervervsvirksomhet.
§ 3 Generelle unntak fra loven
Loven gjelder ikke for arbeids- og ansettelsesvilkår.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra hele
eller deler av denne lov for bestemte markeder eller næringer.
Kongen skal ved forskrift fastsette de unntak fra §§ 10
og 11 som er nødvendige for å gjennomføre
landbruks- og fiskeripolitikken.
§ 4 Forholdet til andre lover
Dersom et forhold som faller inn under loven, også går
inn under regulerings- og kontrollbestemmelser i andre lover, kan
Kongen gi nærmere regler om den innbyrdes avgrensning av
de forskjellige myndigheters virkeområde.
§ 5 Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder for vilkår, avtaler og handlinger som
foretas, har virkning eller er egnet til å ha virkning
her i riket.
Kongen kan ved forskrift bestemme at loven skal gjelde
for vilkår, avtaler og handlinger som utelukkende har eller
er egnet til å ha virkning utenfor riket.
Kongen kan ved forskrift bestemme i hvilken utstrekning
loven skal gjelde for Svalbard.
§ 6 Varighet av enkeltvedtak
Enkeltvedtak etter denne loven skal normalt gjelde for
et bestemt tidsrom. Enkeltvedtak skal normalt ikke gjelde mer enn
fem år og aldri i mer enn ti år. Virkningstiden
bør fremgå av vedtaket.
Regelen i første ledd er ikke til hinder for at
enkeltvedtak kan fornyes.
§ 7 Overlevering av taushetsbelagte
opplysninger til fremmede staters konkurransemyndigheter og internasjonale
organisasjoner
For å oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor fremmed
stat eller internasjonal organisasjon kan Konkurransetilsynet uten
hinder av lovbestemt taushetsplikt gi konkurransemyndigheter i fremmede
stater og internasjonale organisasjoner opplysninger som er nødvendige
for å fremme norske eller vedkommende stats eller organisasjons
konkurranseregler.
Ved utlevering av opplysninger etter første ledd skal
Konkurransetilsynet stille som vilkår at opplysningene
bare kan formidles videre med samtykke fra Konkurransetilsynet og
bare for det formål som samtykket omfatter.
Kongen kan gi forskrift om overlevering av opplysninger
etter første og annet ledd.
Kapittel 2 Konkurransemyndighetenes
organisasjon og oppgaver
§ 8 Konkurransemyndighetenes organisasjon
Konkurransemyndighetene er Kongen, departementet og Konkurransetilsynet.
Konkurransetilsynet kan ikke instrueres om avgjørelser
i enkeltsaker. Kongen kan pålegge Konkurransetilsynet å ta
en sak opp til behandling. Departementet kan omgjøre Konkurransetilsynets
vedtak uten at vedtaket er påklaget, dersom dette er ugyldig. Forvaltningsloven § 35
gjelder ikke for departementets omgjøring av Konkurransetilsynets
vedtak etter denne lov.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om Konkurransetilsynets
organisasjon og virksomhet.
§ 9 Konkurransetilsynets oppgaver
Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurransen
i de forskjellige markeder, herunder ved å
a) kontrollere at lovens forbud og påbud
overholdes,
b) foreta nødvendige inngrep mot foretakssammenslutninger,
c) iverksette tiltak for å øke markedenes
gjennomsiktighet,
d) håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og
54 og
e) påpeke konkurranseregulerende virkninger av
offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte
på å styrke konkurransen og lette adgangen for
nye konkurrenter. Dersom Konkurransetilsynet krever det, skal det
organ som forestår tiltaket, svare Konkurransetilsynet
innen en nærmere angitt frist. I svaret skal det blant
annet redegjøres for hvordan de konkurransemessige hensyn
vil bli ivaretatt.
Konkurransetilsynet plikter å veilede foretak vedrørende
forståelse av denne lov, lovens rekkevidde og dens anvendelse
i enkeltsaker.
Kapittel 3 Forbudte konkurransebegrensninger
§ 10 Konkurransebegrensende avtaler
mellom
foretak
Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet
av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden
som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke
eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består
i
a) å fastsette på direkte eller
indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller
andre forretningsvilkår,
b) å begrense eller kontrollere produksjon, avsetning,
teknisk utvikling eller investeringer,
c) å dele opp markeder eller forsyningskilder,
d) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår
for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen,
e) å gjøre inngåelsen av kontrakter
avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin
art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng
med kontraktsgjenstanden.
Avtaler eller beslutninger som er forbudt i henhold til
denne bestemmelse, skal ikke ha noen rettsvirkning.
Bestemmelsen i første ledd får ikke anvendelse på avtaler
mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak
og samordnet opptreden, som bidrar til å bedre produksjonen
eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske
eller økonomiske utvikling, samtidig som de sikrer forbrukerne
en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd, og uten
a) å pålegge vedkommende foretak
restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål,
eller
b) å gi disse foretak mulighet til å utelukke
konkurranse for en vesentlig del av de varer det gjelder.
Kongen kan ved forskrift fastsette regler for hva som skal
gå inn under tredje ledd (gruppefritak). Konkurransetilsynet
kan bestemme at et gruppefritak ikke skal være anvendelig
overfor bestemte foretak i den utstrekning avtaler, beslutninger
og samordnet opptreden har virkninger som ikke er forenlige med tredje
ledd.
§ 11 Utilbørlig utnyttelse
av dominerende stilling
Et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse
av sin dominerende stilling er forbudt.
Slik utilbørlig utnyttelse kan særlig
bestå i
a) å påtvinge, direkte eller
indirekte, urimelige innkjøps- eller utsalgspriser eller
andre urimelige forretningsvilkår,
b) å begrense produksjon, avsetning eller teknisk
utvikling til skade for forbrukerne,
c) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår
for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen,
d) å gjøre inngåelsen av kontrakter
avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin
art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng
med kontraktsgjenstanden.
§ 12 Pålegg om å bringe
en ulovlig atferd til opphør mv.
Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller sammenslutninger
av foretak som overtrer forbudene i §§ 10 eller
11, å bringe overtredelsen til opphør. Pålegget
kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å bringe
overtredelsen til opphør. Strukturelle tiltak kan bare
pålegges dersom det ikke finnes like effektive atferdsregulerende
tiltak, eller dersom et atferdsregulerende tiltak vil være
mer byrdefullt for foretaket.
Pålegg etter første ledd kan gis selv
om Konkurransetilsynet vedtar overtredelsesgebyr mot foretaket etter § 29
eller anmelder overtredelsen.
Konkurransetilsynet skal begrunne avslag på anmodning
om å gi pålegg etter første ledd. Avslag
kan påklages til departementet.
Konkurransetilsynet kan dersom det er
a) rimelig grunn til å anta at §§ 10
eller 11 er overtrådt og
b) fare for at konkurransen utsettes for varig og uopprettelig
skade,
treffe midlertidig vedtak om pålegg etter første ledd.
Dette gjelder likevel ikke dersom den vedtaket retter seg mot, påføres
skade eller ulempe som står i åpenbart misforhold
til de hensyn vedtaket skal ivareta. Midlertidig vedtak skal treffes
for et begrenset tidsrom, men kan forlenges dersom faren for konkurransen
består.
§ 13 Prøving i saker av
prinsipiell eller stor
samfunnsmessig betydning
I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning
kan Kongen i statsråd tillate atferd i strid med forbudet
i §§ 10 eller 11, gi pålegg etter § 12
og omgjøre Konkurransetilsynets vedtak etter § 12.
En tillatelse til atferd i strid med §§ 10 eller
11 har ingen virkning i forhold til overtredelser av lovens forbud eller
vedtak truffet i medhold av loven før tillatelsen blir
gitt.
§ 14 Konkurransefremmende tiltak
Dersom det er nødvendig for å fremme
konkurransen i markedene, kan Kongen ved forskrift gripe inn mot
vilkår, avtaler og handlinger som begrenser eller er egnet
til å begrense konkurransen i strid med lovens formål.
§ 15 Forholdet til EØS-avtalen
Reglene i §§ 10 og 11 og i forskrifter
etter § 14 gjelder med de begrensninger som følger
av EØS-konkurranseloven § 7.
Kapittel 4 Kontroll med foretakssammenslutninger mv.
§ 16 Inngrep mot foretakssammenslutninger
mv.
Konkurransetilsynet skal gripe inn mot en foretakssammenslutning
dersom tilsynet finner at den vil føre til eller forsterke
en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål.
Konkurransetilsynet skal på samme vilkår
som etter første ledd, gripe inn mot erverv av andeler
i et foretak selv om ervervet ikke fører til kontroll.
Er ervervet gjennomført ved trinnvise oppkjøp,
kan det gripes inn overfor de transaksjoner som har funnet sted
innenfor en periode på to år regnet fra tidspunktet
for det siste ervervet.
Inngrep etter første og annet ledd kan omfatte forbud,
påbud og tillatelser på vilkår, herunder
a) forbud mot en foretakssammenslutning eller
et erverv som nevnt i annet ledd, med slike utfyllende bestemmelser
som er nødvendige for at formålet med forbudet
blir oppnådd,
b) påbud om avhendelse av aksjer eller andeler
som er ervervet som ledd i foretakssammenslutningen eller erverv
som nevnt i annet ledd, eller
c) vilkår som er nødvendige for å motvirke
begrensning av konkurransen.
Inngrep etter første og annet ledd kan ikke finne sted
dersom det foreligger et velfungerende nordisk eller europeisk marked
og foretakssammenslutningen eller ervervet etter annet ledd heller
ikke virker negativt for norske kunder.
Konkurransetilsynet kan oppnevne en forvalter til å bistå ved
gjennomføringen av vedtak om inngrep etter første
eller annet ledd. Forvalteren får sin godtgjørelse
dekket av og kan inngå avtaler på vegne av dem
som vedtaket retter seg mot. Kongen kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om forvalters stilling.
Begrensninger som er direkte knyttet til en foretakssammenslutning
eller et erverv som nevnt i annet ledd, er ikke i strid med §§ 10
eller 11 dersom de er nødvendige for gjennomføring
av foretakssammenslutningen eller ervervet, og foretakssammenslutningen
eller ervervet sammen med de tilknyttede begrensningene ikke fører
til eller forsterker en vesentlig begrensning av konkurransen i
strid med lovens formål.
§ 17 Definisjon av foretakssammenslutning
En foretakssammenslutning foreligger når
a) to eller flere tidligere uavhengige foretak
eller deler av foretak fusjonerer, eller
b) – en eller flere personer, som allerede kontrollerer minst
ett foretak, eller
– ett eller flere foretak direkte eller indirekte,
helt eller delvis, varig overtar kontrollen over ett eller flere
andre foretak.
Når det opprettes et fellesforetak som på varig grunnlag
ivaretar alle funksjoner som hører inn under en uavhengig økonomisk
enhet, foreligger en foretakssammenslutning i henhold til første
ledd bokstav b.
Kontroll oppnås gjennom rettigheter, avtaler eller
andre midler som enkeltvis eller sammen, de faktiske eller juridiske
forhold tatt i betraktning, gir mulighet til å utøve
avgjørende innflytelse over et foretaks virksomhet, særlig
a) eiendomsrett eller bruksrett til et foretaks
samlede aktiva eller deler av dem,
b) rettigheter eller avtaler som gir avgjørende
innflytelse over et foretaks organer med hensyn til deres sammensetning,
stemmegivning eller beslutninger.
Kontroll oppnås av personer eller foretak som
a) er innehavere av slike rettigheter eller har
rettigheter i henhold til slike avtaler, eller
b) uten å være innehavere av slike rettigheter
eller å ha rettigheter i henhold til slike avtaler, kan
utøve rettigheter som følger av dem.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om hva som skal
omfattes av første ledd.
§ 18 Melding av foretakssammenslutninger
mv.
Partene i en fusjon etter § 17 første
ledd bokstav a eller den eller de som samlet eller hver for seg
varig overtar kontroll etter § 17 første ledd
bokstav b, skal senest når endelig avtale er inngått
eller kontroll er overtatt, informere Konkurransetilsynet om foretakssammenslutningen
ved en alminnelig melding.
Meldingen skal inneholde
a) navn og adresse på partene i fusjonen
eller den eller de som overtar kontroll,
b) beskrivelse av de involverte foretakene og foretak i
samme konsern,
c) beskrivelse av markeder hvor de involverte foretak har
en samlet markedsandel på over 20 prosent,
d) navn på de involverte foretakenes fem viktigste konkurrenter,
kunder og leverandører og
e) årsberetning for de involverte foretakene.
Konkurransetilsynet kan pålegge fullstendig melding.
Et slikt pålegg kan ikke gis senere enn 15 virkedager etter
at Konkurransetilsynet har mottatt melding etter første
ledd eller 3 måneder etter endelig avtale om erverv av
andeler etter § 16 annet ledd.
Foretakssammenslutninger og erverv etter § 16 annet
ledd kan meldes frivillig til Konkurransetilsynet for å avklare
om det er aktuelt med inngrep etter § 16. Den frivillige
meldingen må tilfredsstille kravet til fullstendig melding.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler
om meldinger etter første til fjerde ledd, herunder innskrenke
virkeområdet for den alminnelige meldeplikten etter første
ledd, og fastsette krav til innhold i alminnelig melding og fullstendig
melding samt regler om offentliggjøring av meldingene.
§ 19 Gjennomføringsforbud
Foretakssammenslutninger som omfattes av reglene i § 18
tredje eller fjerde ledd, må ikke gjennomføres
så lenge Konkurransetilsynet behandler saken etter § 20
annet ledd første punktum. For foretakssammenslutninger
som pålegges meldeplikt etter § 18 tredje
ledd, gjelder gjennomføringsforbudet fra partene har mottatt
pålegg om melding. For foretakssammenslutninger som meldes
frivillig etter § 18 fjerde ledd, gjelder gjennomføringsforbudet
fra det tidspunkt fullstendig melding er gitt.
Konkurransetilsynet kan av eget tiltak gjøre unntak
fra gjennomføringsforbudet etter første ledd i
enkeltsaker. Konkurransetilsynet kan ved forskrift gjøre
unntak for grupper av foretak.
Konkurransetilsynet kan gi pålegg om midlertidig
gjennomføringsforbud og andre tiltak dersom det er
a) rimelig grunn til å anta at foretakssammenslutningen
kan lede til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen
og
b) nødvendig med et midlertidig forbud for å sikre gjennomføringen
av eventuelle inngrep etter § 16.
§ 20 Vedtak om inngrep
Vedtak om inngrep etter § 16 treffes av Konkurransetilsynet
på grunnlag av fullstendig melding etter § 18
tredje eller fjerde ledd.
Konkurransetilsynet må innen 25 virkedager fra den
fullstendige meldingen er mottatt, varsle at inngrep kan bli aktuelt.
Gis ikke slikt varsel, kan Konkurransetilsynet ikke gripe inn etter § 16.
Konkurransetilsynet må senest innen 70 virkedager
etter at fullstendig melding ble mottatt, legge frem begrunnet forslag
til inngrepsvedtak. Forslaget forelegges partene til uttalelse med
en frist på 15 virkedager. Konkurransetilsynet må treffe
sitt vedtak innen 15 virkedager fra tilsynet har mottatt partenes uttalelse.
Dersom det er fremsatt et tilbud om avhjelpende tiltak, kan fristen
etter begjæring fra partene forlenges med 25 virkedager.
Tilbyr partene avhjelpende tiltak, skal tilbudet også fremlegges
i et dokument som er offentlig.
Et vedtak om inngrep kan påklages innen 15 virkedager.
Konkurransetilsynet skal bringe klagen inn for departementet senest
15 virkedager etter at den er mottatt. Departementet må treffe
vedtak i klagesaken innen 60 virkedager etter at klagen er mottatt.
For øvrig gjelder reglene om klage i forvaltningsloven
kapittel VI så langt de passer.
Frister i annet, tredje og fjerde ledd for Konkurransetilsynets
eller departementets saksbehandling slutter å løpe
dersom noen av de involverte foretak etter å ha mottatt
skriftlig krav om å gi opplysninger innen en bestemt frist,
ikke oppfyller kravet. Partene skal informeres om at fristen har
sluttet å løpe. Fristen begynner å løpe
igjen når Konkurransetilsynet eller departementet mottar
de etterspurte opplysninger.
§ 21 Prøving i saker av
prinsipiell eller stor
samfunnsmessig betydning
I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning
kan Kongen i statsråd tillate en foretakssammenslutning
eller et erverv av andeler som Konkurransetilsynet har grepet inn
mot etter § 16. Det kan settes vilkår for en slik
tillatelse. Bestemmelsen i § 16 tredje ledd får
tilsvarende anvendelse. Dersom Konkurransetilsynets vedtak påklages,
kan tillatelse ikke gis før klagebehandlingen er avsluttet.
Dersom vilkårene i § 16 første
eller andre ledd er oppfylt, kan Kongen i statsråd i saker
av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning, treffe vedtak etter §§ 16,
18 og 19. Fristene i §§ 18 og 20 gjelder ikke
for vedtak truffet etter dette ledd. Kongen i statsråd
kan likevel ikke gripe inn mot en foretakssammenslutning eller et
erverv av andeler senere enn 12 måneder etter at det er
inngått endelig avtale eller kontroll er overtatt.
Kapittel 5 Prisopplysning og offentlighet
§ 22 Offentlighet
Konkurransetilsynet og departementet skal offentliggjøre
sine vedtak. Ved offentliggjøringen skal partenes navn
og vedtakets hovedinnhold oppgis. Opplysninger underlagt taushetsplikt
etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2
kan offentliggjøres dersom det er nødvendig for å opplyse
om vedtakets hovedinnhold.
§ 23 Prisopplysning mv.
Konkurransetilsynet kan, dersom det er nødvendig
for å fremme konkurransen, pålegge ervervsdrivende å merke,
ha oppslag om eller gi annen underretning om pris, forretningsvilkår
og kvalitet ved salg av varer og tjenester. Kongen kan gi forskrift
om det samme.
Kapittel 6 Saksbehandling ved undersøkelser
og kontroll
§ 24 Opplysningsplikt og gransking
Enhver plikter å gi konkurransemyndighetene de opplysninger
som disse myndigheter krever for å kunne utføre
sine gjøremål etter loven eller for å kunne
oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor en fremmed stat eller
en internasjonal organisasjon. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig
eller muntlig innen en fastsatt frist både fra enkelte
og fra grupper av foretak og kan nedtegnes og lagres som lydopptak.
På samme vilkår som nevnt i første
ledd kan konkurransemyndighetene for gransking kreve utlevert alle
typer informasjon og bærere av slik informasjon.
Opplysninger som kreves etter første og annet ledd,
kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers
påhviler ligningsmyndigheter, andre skatte- og avgiftsmyndigheter
og myndigheter som har til oppgave å overvåke
offentlig regulering av ervervsvirksomhet.
Første og annet ledd gjelder selv om det er besluttet
bevissikring etter § 25.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler
for opplysningsplikt og gransking.
§ 25 Bevissikring
For å søke etter bevis kan Konkurransetilsynet, når
det er rimelig grunn til å anta at loven eller vedtak i
medhold av loven er overtrådt, eller det er nødvendig
for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor
en fremmed stat eller en internasjonal organisasjon, kreve
a) å få adgang til lokaler,
eiendommer, transportmidler og andre oppbevaringssteder hvor det
kan finnes bevis for overtredelse,
b) å få adgang til bolig dersom det er
særlig grunn til å anta at bevis oppbevares der,
c) å ta med ting som kan ha betydning som bevis
for nærmere gransking og
d) å forsegle forretningslokaler, bøker
eller forretningspapirer så lenge undersøkelsen
varer og dette anses nødvendig.
Begjæring om adgang til bevissikring framsettes av
Konkurransetilsynet for tingretten på det sted hvor det
mest praktisk kan skje. Retten treffer sin avgjørelse ved
beslutning før bevissikringen settes i verk. Den begjæringen
retter seg mot, skal ikke varsles om begjæringen eller
beslutningen. Kjæremål over beslutningen har ikke
oppsettende virkning. Straffeprosessloven §§ 200
og 201 første ledd, §§ 117 til 120, jf. §§ 204,
207, 208, 209, 213 og kapittel 26 samt forvaltningsloven § 15
annet ledd gjelder så langt de passer.
Konkurransetilsynet kan kreve bistand av politiet til å iverksette
beslutningen om bevissikring.
Dersom det ikke er tid til å avvente rettens beslutning,
kan Konkurransetilsynet kreve at politiet avstenger områder
der bevisene kan være inntil rettens beslutning foreligger.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler
om bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon.
§ 26 Forholdet til offentlighetsloven
Offentlighetsloven gjelder ikke i saker om overtredelse
av §§ 10, 11, 18 første ledd, 19 første
ledd eller vedtak i medhold av denne lov så lenge saken
ikke er avsluttet. En sak regnes ikke som avsluttet hvis den er
anmeldt til påtalemyndigheten.
§ 27 Innsyn i dokumenter hos konkurransemyndighetene
Foretak eller personer som Konkurransetilsynet etterforsker
for overtredelse av konkurranseloven, skal på begjæring
gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter,
såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskningen
eller tredjemann. Forvaltningsloven § 19 får tilsvarende
anvendelse. Blir begjæringen avslått, kan spørsmålet
kreves avgjort av retten ved kjennelse. Dersom etterforskningen omfatter
flere foretak eller personer, gjelder innsynsretten ikke dokumenter
som bare gjelder andre foretak eller personer.
Enhver med rettslig interesse kan kreve innsyn i dokumenter
hos konkurransemyndighetene i en avsluttet sak om overtredelse av §§ 10,
11 eller 12. For at innsynsretten skal kunne omfatte opplysninger som
er undergitt lovbestemt taushetsplikt, kreves det at innsyn ikke
vil virke urimelig overfor den opplysningene gjelder. Blir det begjært
innsyn i taushetsbelagte opplysninger etter denne bestemmelse, skal
de som har krav på taushet varsles og gis en frist til å uttale
seg om spørsmålet. Avslag på begjæring
om innsyn kan påklages til departementet. Reglene i forvaltningsloven
kapittel VI gjelder tilsvarende.
Kapittel 7 Sanksjoner
§ 28 Tvangsmulkt
For å sikre at enkeltvedtak i medhold av denne lov
og pålegg etter § 24 overholdes, kan Konkurransetilsynet
bestemme at den vedtaket retter seg mot, skal betale en løpende
mulkt til staten inntil forholdet er rettet.
Konkurransetilsynet bestemmer når mulkten begynner å løpe.
Konkurransetilsynet kan helt eller delvis frafalle kravet om påløpt
mulkt.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler
om ileggelse av tvangsmulkt.
§ 29 Overtredelsesgebyr
Et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom foretaket
eller noen som handler på vegne av foretaket, forsettlig
eller uaktsomt
a) overtrer §§ 10, 11, 18 første
ledd eller 19 første ledd,
b) overtrer vedtak etter §§ 12, 16, 19
tredje ledd eller 23,
c) unnlater å etterkomme pålegg etter §§ 24
eller 25,
d) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til konkurransemyndighetene,
e) bryter forsegling foretatt i medhold av § 25,
f) overtrer forskrift i medhold av §§ 14
eller 23, eller
g) medvirker til overtredelser av bokstav a til f.
Gebyr kommer ikke til anvendelse ved overtredelse av § 18
tredje ledd.
Konkurransetilsynet vedtar overtredelsesgebyr. Ved fastsettelse
av gebyrets størrelse, skal det særlig legges
vekt på foretakets omsetning, overtredelsens grovhet og
varighet, samt lempning etter § 31.
Vedtak om overtredelsesgebyr kan ikke påklages.
Overtredelsesgebyret forfaller til betaling to måneder
etter at vedtaket er fattet. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag
for utlegg. Dersom foretaket går til søksmål
mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften.
Retten kan prøve alle sider av saken. Tvistemålsloven
gjelder så langt den passer.
Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter 10 år ved
overtredelse av §§ 10 eller 11 i denne loven.
Andre overtredelser foreldes etter 5 år. Fristen avbrytes ved
at Konkurransetilsynet tar skritt til sikring av bevis etter lovens § 25
eller meddeler et foretak at det er mistenkt for overtredelse av
loven eller et vedtak truffet i medhold av loven.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om beregning
av overtredelsesgebyr.
§ 30 Straff
Med bøter eller fengsel inntil 3 år straffes
den som forsettlig eller grovt uaktsomt
a) overtrer §§ 10, 18 første
ledd eller 19 første ledd,
b) overtrer vedtak etter §§ 12, 16 eller
19 tredje ledd,
c) unnlater å etterkomme pålegg etter §§ 24
eller 25,
d) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til konkurransemyndighetene,
e) bryter forsegling foretatt i medhold av § 25,
eller
f) overtrer forskrift i medhold av § 14.
Er en overtredelse av § 10 utført under
særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil
6 år anvendes. Ved avgjørelse av om særdeles
skjerpende omstendigheter foreligger, skal det legges vekt på om overtredelsen
har vært søkt holdt skjult, om den har voldt betydelig økonomisk
skade, om den har gitt betydelig økonomisk fordel og grovheten
av overtredelsen for øvrig.
Medvirkning til overtredelse som nevnt i første og
annet ledd straffes på samme måte.
§ 31 Lempning
Ved utmålingen av gebyr etter § 29 eller
bøter til foretak etter § 30 for overtredelse
av § 10, skal det tas i betraktning om foretaket har bistått
konkurransemyndighetene med oppklaringen av egen eller andres overtredelse.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om lempning
ved utmåling av gebyr.
Kapittel 8 Ikrafttredelse m.m.
§ 32 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tid oppheves lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse
i ervervsvirksomhet.
§ 33 Overgangsbestemmelser
Forskrifter, vedtekter, reglementer og instrukser som er
gitt i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet
gjelder fortsatt så langt de passer, inntil Kongen opphever
eller endrer disse i medhold av denne lov eller ved særskilt
bestemmelse.
Enkeltvedtak i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse
i ervervsvirksomhet opprettholdes i den perioden som er forutsatt
i vedtakene inntil de blir endret eller opphevet i medhold av denne
lov eller ved særskilt bestemmelse av Kongen.
Overtredelsesgebyr og straff etter denne loven kommer bare
til anvendelse på overtredelser som er begått
etter lovens ikrafttredelse.
Kongen kan ellers gi de overgangsbestemmelser som er nødvendige.
§ 34 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende
endringer i andre lover:
1. Tolloven 10. juni 1966 nr. 5 § 16 annet
ledd nr. 1 skal lyde:
1. myndigheter som har til oppgave å føre
kontroll med at bestemmelsene i konkurranseloven og
lov om pristiltak overholdes
2. I markedsføringsloven 16. juni 1972 nr.
47 gjøres følgende endringer:
Ny § 3 a skal lyde:§ 3 a Prismerking mv.
Den som i næringsvirksomhet selger varer,
tjenester eller andre ytelser til forbrukere, skal så langt det
er praktisk mulig informere om prisene, slik at de lett kan ses
av kundene.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere
regler om gjennomføringen av plikten etter første
ledd og kan herunder gjøre unntak fra første ledd.
For å lette kundenes bedømmelse
av priser og kvalitet på varer og tjenester, kan departementet
ved forskrift påby ervervsdrivende å iverksette
tiltak utover det som følger av påbudet i første
ledd. Slik forskrift om informasjonstiltak kan blant annet
1.påby merking,
oppslag eller annen underretning om pris, forretningsvilkår,
kvalitet og andre egenskaper.
2.gi påbud om sortering
og bestemmelser om mål og vekt og opplysning om pris pr.
enhet (jamførpris) for varer som frambys for salg.
§ 12 nytt tredje ledd skal lyde:
Markedsrådet kan ved enkeltvedtak påby
prisinformasjon etter § 3 a første ledd og ved
forskrifter gitt med hjemmel i § 3 a annet og tredje ledd.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir
nye fjerde og femte ledd.
§ 14 første ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Forbrukerombudet kan også treffe vedtak
som nevnt i § 12 tredje ledd dersom det ikke er oppnådd frivillig
ordning, og ombudet antar at det vil medføre skadevirkning å avvente
Markedsrådets vedtak.
Nåværende første ledd annet
punktum blir første ledd nytt tredje punktum.
§ 20 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne lov gjør ingen innskrenkninger
i bestemmelser fastsatt i eller i medhold av konkurranseloven,
jf. likevel fjerde ledd og lov om pristiltak.
§ 20 nytt fjerde ledd skal lyde:
Konkurranseloven § 10 gjelder ikke ved
bruk av kontraktsvilkår som er fremforhandlet i samarbeid med
Forbrukerombudet i medhold av markedsføringsloven § 13
annet ledd.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte
ledd.
3. I lov 26. mai 1995 nr. 25 om gjennomføring
av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen gjøres
følgende endringer:
§ 3 første ledd skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer artikkel 5 nr.
2 eller artikkel 6 i EØS-avtalen vedlegg XIII punkt 6 (rådsforordning
nr 11 av 27 juni 1960), eller unnlater å etterkomme en
anmodning etter avtalen artikkel 11 eller 13 om å gi opplysninger
til norske myndigheter, straffes som fastsatt i konkurranseloven § 30.
§ 3 tredje ledd skal lyde:
For å sikre at en anmodning etter artikkel 11
eller 13 etterkommes, kan vedkommende myndighet ilegge tvangsmulkt
etter reglene i konkurranseloven § 28.
4. I lov 23. juni 2000 nr. 54 om edb-baserte reservasjonssystemer
for passasjertransport mv. skal § 3 første ledd
lyde:
Ved kontroll som foretas av EFTAs overvåkingsorgan
eller Konkurransetilsynet i henhold til forskrifter gitt i medhold
av rettsakten omhandlet i EØS-avtalen vedlegg XIII, kapittel
VI, punkt 63 om regler for bruk av edb-baserte reservasjonssystemer,
gjelder konkurranseloven §§ 24 og 25 tilsvarende.
5. I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon
(ekomloven) skal
§ 9-6 annet ledd annet punktum lyde:
Myndigheten skal ikke, uten samtykke fra konkurransemyndighetene,
gi innsyn i informasjon som nevnt i konkurranseloven §§ 26
og 27.
B.
Vedtak til lov
om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens
konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven)
§ 1 Håndheving
av EØS-avtalens konkurranseregler
EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen håndhever
EØS-avtalens konkurranseregler i samsvar med denne lovens §§ 2
til 5 og 9 med forskrifter. Norske konkurransemyndigheter og domstoler
håndhever EØS-avtalen artikkel 53 og 54 i samsvar
med denne lovens §§ 6 til 9.
§ 2 Opplysningsplikt og unntak
fra taushetsplikt
Enhver plikter uten hinder av taushetsplikt å gi EFTAs
overvåkningsorgan og EFTA-domstolen de opplysninger organene
kan kreve i henhold til EØS-avtalen, Avtale mellom EFTA-statene
om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol eller
forskrifter gitt i medhold av § 5. Det kan settes tidsfrist for
når opplysninger skal gis.
Konkurransetilsynet kan etter anmodning fra EFTAs overvåkningsorgan
kreve tilsvarende opplysninger.
Enhver skal uten hinder av taushetsplikt, innenfor de rammer
EØS-avtalen gir, ha rett til å besvare henvendelser
fra Europa-kommisjonen og EF-domstolen.
Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan norske myndigheter
gi EFTAs overvåkningsorgan og Kommisjonen alle opplysninger
som er nødvendige for å håndheve konkurransereglene
i EØS-avtalen.
§ 3 Kontroll foretatt av EFTAs
overvåkningsorgan
Ved kontroll som foretas av EFTAs overvåkningsorgan
eller Konkurransetilsynet etter anmodning fra EFTAs overvåkningsorgan
i henhold til forskrifter gitt i medhold av § 5, gjelder
konkurranseloven §§ 24 og 25 tilsvarende.
Når tingretten prøver en begjæring
om bevissikring etter konkurranseloven § 25 annet ledd,
er rettens prøvelsesrett regulert av reglene i tredje og
fjerde ledd.
Ved begjæring om bevissikring som gjelder adgang
til lokaler, eiendommer og transportmidler som tilhører
foretak eller sammenslutninger av foretak, kontrollerer retten om
beslutningen fra EFTAs overvåkningsorgan er ekte og prøver
om den tiltenkte bruk av tvangsmidler er vilkårlig eller
uforholdsmessig i forhold til bevissikringens formål. Ved
prøvelsen av tvangsmidlenes forholdsmessighet kan retten anmode
EFTAs overvåkningsorgan direkte eller gjennom Konkurransetilsynet
om detaljerte forklaringer om de forhold som ligger til grunn for
EFTAs overvåkningsorgans mistanke om at det foreligger
en overtredelse av EØS-avtalen artikkel 53 og 54, samt om
alvorligheten av den antatte overtredelsen og karakteren av foretakets
delaktighet. Retten kan likevel ikke prøve om bevissikringen
er nødvendig, eller kreve å få forelagt
opplysninger i EFTAs overvåkningsorgans saksdokumenter.
Det er forbeholdt EFTA-domstolen å kontrollere lovligheten
av beslutningen fra EFTAs overvåkningsorgan.
Ved begjæring om bevissikring som gjelder andre
lokaler, eiendommer og transportmidler enn nevnt i tredje ledd,
herunder private hjem, kontrollerer retten om beslutningen fra EFTAs
overvåkningsorgan er ekte og prøver om den tiltenkte
bruk av tvangsmidler er vilkårlig eller uforholdsmessig,
særlig i forhold til den antatte overtredelses grovhet
og betydningen av det ønskede bevismateriale, foretakets
delaktighet, samt den rimelige sannsynlighet for at forretningspapirer
som er relevante for formålet med bevissikringen, oppbevares
i de lokaler som begjæringen om bevissikring angår.
Retten kan anmode EFTAs overvåkningsorgan direkte eller
gjennom Konkurransetilsynet om detaljerte forklaringer om forhold
av betydning for prøvingen av forholdsmessigheten av de
tiltenkte tvangsmidler. Retten kan likevel ikke prøve om
bevissikringen er nødvendig eller kreve å få forelagt
opplysninger i EFTAs overvåkningsorgans saksdokumenter.
Det er forbeholdt EFTA-domstolen å kontrollere lovligheten
av beslutningen fra EFTAs overvåkningsorgan.
EFTAs overvåkningsorgan og Kommisjonen kan være
til stede ved og delta i kontroll som foretas av Konkurransetilsynet
innenfor de rammer EØS-avtalen gir.
Konkurransetilsynet og Kommisjonen kan være til
stede ved og delta i kontroll som foretas av EFTAs overvåkningsorgan
innenfor de rammer EØS-avtalen gir.
§ 4 Sivilrettslige bøter
og tvangsmulkt
EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen kan
ilegge foretak eller sammenslutninger av foretak sivilrettslige
bøter for forsettlig eller uaktsom overtredelse av EØS-avtalen
artikkel 53, 54 eller 57, bestemmelsene i EØS-avtalen vedlegg
XIV, bestemmelsene i Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av
et overvåkningsorgan og en domstol protokoll 4, samt vedtak
fattet i medhold av nevnte bestemmelser.
Myndighetene nevnt i første ledd, kan også fastsette
tvangsmulkt til gjennomføring av vedtak fattet med hjemmel
i bestemmelsene nevnt i første ledd.
§ 5 Forskrifter
Kongen kan gi forskrifter om gjennomføring og håndheving
av konkurransereglene i EØS-avtalen og Avtale mellom EFTA-statene
om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol.
§ 6 Norske konkurransemyndigheters
håndheving av EØS-avtalen artikkel 53 og 54
Norske konkurransemyndigheter skal, med de begrensninger
som følger av EØS-avtalen, Avtale mellom EFTA-statene
om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol og
forskrifter gitt i medhold av § 5, føre tilsyn
med at EØS-avtalen artikkel 53 og 54 overholdes. Konkurranseloven §§ 12,
22 og 24 til 31 gjelder tilsvarende.
Når konkurransemyndighetene treffer avgjørelser
i henhold til EØS-avtalen artikkel 53 og 54 om avtaler,
beslutninger eller opptreden som allerede er gjenstand for en beslutning
fra EFTAs overvåkningsorgan, kan de ikke treffe avgjørelser
som er i strid med den beslutning som EFTAs overvåkningsorgan har
truffet.
Konkurransemyndighetene kan bestemme at forskrifter om
gruppefritak etter EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3 ikke skal
være anvendelige overfor bestemte foretak i den utstrekning
og på de vilkår som EØS-avtalen, Avtale
mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan
og en domstol og forskrifter gitt i medhold av § 5, fastsetter.
Mener konkurransemyndighetene at en sak bør behandles
av et overvåkningsorgan, sendes saken til EFTAs overvåkningsorgan.
I slike tilfelle gjelder ikke forvaltningslovens regler for behandling
av saker som gjelder enkeltvedtak.
§ 7 Forholdet mellom norsk konkurranselovgivning og
EØS-avtalen artikkel 53 og 54
Når konkurransemyndighetene eller domstolene anvender
norsk konkurranselovgivning på avtaler, beslutninger truffet
av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden, som omtalt
i EØS-avtalen artikkel 53 nr. 1, som kan påvirke
samhandelen mellom EØS-statene som omtalt i nevnte artikkel,
skal de også anvende EØS-avtalen artikkel 53 på slike
avtaler, beslutninger og samordnet opptreden. Når konkurransemyndighetene
eller domstolene anvender norsk konkurranselovgivning på utilbørlig
utnyttelse som er forbudt etter EØS-avtalen artikkel 54,
skal de også anvende EØS-avtalen artikkel 54.
Anvendelsen av norsk konkurranselovgivning må ikke
føre til forbud mot avtaler, beslutninger truffet av sammenslutninger
av foretak og samordnet opptreden, som kan påvirke samhandelen
mellom EØS-statene, men som ikke begrenser konkurransen som
omtalt i EØS-avtalen artikkel 53 nr. 1, eller som oppfyller
vilkårene etter EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3,
eller som er omfattet av et gruppefritak etter EØS-avtalen
artikkel 53 nr. 3. Konkurransemyndighetene er ikke etter denne bestemmelse
forhindret fra å anvende mer restriktiv norsk lovgivning
som forbyr eller sanksjonerer foretaks ensidige atferd.
Med forbehold for alminnelige prinsipper og andre bestemmelser
i EØS-retten, kommer første og annet ledd ikke
til anvendelse når konkurransemyndighetene og domstolene
anvender norsk lovgivning om kontroll med foretakssammenslutninger,
og de utelukker heller ikke anvendelsen av bestemmelser i lovgivningen
som hovedsakelig fremmer et annet formål enn det formål
som fremmes av EØS-avtalen artikkel 53 og 54.
§ 8 Domstolenes avgjørelser
etter EØS-avtalen
artikkel 53 og 54
Når domstolene treffer avgjørelser i
henhold til EØS-avtalen artikkel 53 og 54 om avtaler, beslutninger
eller opptreden som allerede er gjenstand for en beslutning fra
EFTAs overvåkningsorgan, kan de ikke treffe avgjørelser
som er i strid med den beslutning som EFTAs overvåkningsorgan
har truffet. Domstolene skal heller ikke treffe avgjørelser
som vil være i strid med en beslutning som EFTAs overvåkningsorgan
har til hensikt å treffe når det har innledet
saksbehandling. Domstolene kan utsette saken i påvente
av en slik beslutning. Disse forpliktelser berører ikke
rettighetene og pliktene etter artikkel 34 i Avtale mellom EFTA-statene
om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol.
§ 9 Innleggsrett overfor domstolene
Konkurransetilsynet kan på eget initiativ gi skriftlige
innlegg for domstolene i spørsmål om anvendelsen
av EØS-avtalen artikkel 53 og 54. Med tillatelse fra den
aktuelle domstol kan Konkurransetilsynet også gi muntlige
innlegg.
Dersom en ensartet anvendelse av EØS-avtalen artikkel
53 og 54 krever det, kan EFTAs overvåkningsorgan på eget
initiativ gi skriftlige innlegg for domstolene. Med tillatelse fra
den aktuelle domstol kan EFTAs overvåkningsorgan også gi
muntlige innlegg.
Utelukkende for å kunne utarbeide slike innlegg, kan
Konkurransetilsynet og EFTAs overvåkningsorgan anmode den
aktuelle domstol om å sende dem, eller sørge for
at de får tilsendt, alle nødvendige dokumenter
for vurdering av saken.
§ 10 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves lov 27. november 1992 nr.
110 om konkurranseregler i EØS-avtalen mv.
§ 11 Overgangsbestemmelser
Overtredelsesgebyr og straff etter denne lov kommer bare
til anvendelse på overtredelser som er begått
etter lovens ikrafttredelse.
Forskrifter gitt i medhold av lov av 27. november 1992
nr. 110 om konkurranseregler i EØS-avtalen mv. gjelder
fortsatt så langt de passer, inntil Kongen opphever eller
endrer disse i medhold av denne loven eller ved særskilt
bestemmelse.
§ 12 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende
endringer i andre lover:
I lov 26. mai 1995 nr. 25 om gjennomføring
av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen skal § 2
første og annet ledd lyde:
Når EFTAs overvåkningsorgan
behandler saker som gjelder EØS-avtalens vedlegg XIII punkt
6 (rådsforordning nr. 11 av 27. juni 1960) om avskaffelse
av forskjellsbehandling med hensyn til transportpriser og transportvilkår
i EØS, gjelder §§ 2 til 4 i
EØS-konkurranseloven tilsvarende. Dersom slike saker
bringes inn for EFTA-domstolen til overprøving, gjelder §§ 2
og 4 i den nevnte loven tilsvarende.
Når saker som gjelder bestemmelsene i EØS-avtalen
nevnt i første ledd behandles av Europakommisjonen, gjelder § 2
annet, tredje og fjerde ledd i EØS-konkurranseloven tilsvarende.
Dersom slike saker bringes inn for EFs førsteinstansdomstol
eller EF-domstolen til overprøving, gjelder § 2
første og annet ledd i den nevnte loven.
C
Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2005, redegjøre for hvordan regelverket om forenklet
melding kan praktiseres slik at det i minst mulig grad blir til
byrde for små og mellomstore bedrifter.