I arbeidet med oppfølgingen av ovennevnte odelstingsproposisjon
har jeg funnet noen feil som bør rettes opp i utkastet
til ny konkurranselov. Endringene omfatter ikke utkastet til ny
EØS-konkurranselov. Forandringene er av teknisk karakter
og innebærer oppretting av trykkfeil og språklige
feil.
Endringene, som gjelder utkastet §§ 12, 25,
27 og 29, er som følger:
§ 12 fjerde ledd bokstav
a: Formuleringen "§§ 10 og 11" bør erstattes
med "§§ 10 eller 11".
§ 25 første ledd bokstav b: Det mangler
"å" før "anta".
§ 27 annet ledd første punktum: Formuleringen "§§ 10,
11 og 12" bør erstattes med "§§ 10, 11
eller 12".
§ 29 femte ledd første punktum: Formuleringen "§§ 10
og 11" bør erstattes med "§§ 10 eller
11".
For oversiktens skyld følger vedlegg med bestemmelsene
i rettemal.
Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller sammenslutninger
av foretak som overtrer forbudene i §§ 10 eller
11, å bringe overtredelsen til opphør. Pålegget
kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å bringe
overtredelsen til opphør. Strukturelle tiltak kan bare
pålegges dersom det ikke finnes like effektive atferdsregulerende
tiltak, eller dersom et atferdsregulerende tiltak vil være
mer byrdefullt for foretaket.
Pålegg etter første ledd kan gis selv om Konkurransetilsynet
vedtar overtredelsesgebyr mot foretaket etter § 29 eller
anmelder overtredelsen.
Konkurransetilsynet skal begrunne avslag på anmodning
om å gi pålegg etter første ledd. Avslag
kan påklages til departementet.
Konkurransetilsynet kan dersom det er
a) rimelig grunn til å anta
at §§ 10 og eller 11
er overtrådt og
b) fare for at konkurransen utsettes for varig og uopprettelig
skade,
treffe midlertidig vedtak om pålegg etter første ledd.
Dette gjelder likevel ikke dersom den vedtaket retter seg mot, påføres
skade eller ulempe som står i åpenbart misforhold
til de hensyn vedtaket skal ivareta. Midlertidig vedtak skal treffes
for et begrenset tidsrom, men kan forlenges dersom faren for konkurransen
består.
For å søke etter bevis kan Konkurransetilsynet, når
det er rimelig grunn til å anta at loven eller vedtak i
medhold av loven er overtrådt, eller det er nødvendig
for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor
en fremmed stat eller en internasjonal organisasjon, kreve
a) å få adgang
til lokaler, eiendommer, transportmidler og andre oppbevaringssteder
hvor det kan finnes bevis for overtredelse,
b) å få adgang til bolig dersom det er
særlig grunn til å anta at bevis oppevares der,
c) å ta med ting som kan ha betydning som bevis
for nærmere gransking og
d) å forsegle forretningslokaler, bøker
eller forretningspapirer så lenge undersøkelsen
varer og dette anses nødvendig.
Begjæring om adgang til bevissikring framsettes av Konkurransetilsynet
for tingretten på det sted hvor det mest praktisk kan skje.
Retten treffer sin avgjørelse ved beslutning før
bevissikringen settes i verk. Den begjæringen retter seg
mot, skal ikke varsles om begjæringen eller beslutningen.
Kjæremål over beslutningen har ikke oppsettende
virkning. Straffeprosessloven §§ 200, 201 første
ledd, §§ 117 til 120, jf. §§ 204,
207, 208, 209, 213 og kapittel 26 samt forvaltningsloven § 15
annet ledd gjelder så langt de passer.
Konkurransetilsynet kan kreve bistand av politiet til å iverksette
beslutningen om bevissikring.
Dersom det ikke er tid til å avvente rettens beslutning,
kan Konkurransetilsynet kreve at politiet avstenger områder
der bevisene kan være inntil rettens beslutning foreligger.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om
bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon.
Foretak eller personer som Konkurransetilsynet etterforsker for
overtredelse av konkurranseloven, skal på begjæring
gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter,
såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskningen
eller tredjemann. Forvaltningsloven § 19 får tilsvarende
anvendelse. Blir begjæringen avslått, kan spørsmålet
kreves avgjort av retten ved kjennelse. Dersom etterforskningen omfatter
flere foretak eller personer, gjelder innsynsretten ikke dokumenter
som bare gjelder andre foretak eller personer.
Enhver med rettslig interesse kan kreve innsyn i dokumenter hos
konkurransemyndighetene i en avsluttet sak om overtredelse av §§ 10,
11 og eller 12. For at innsynsretten
skal kunne omfatte opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt,
kreves det at innsyn ikke vil virke urimelig overfor den opplysningene
gjelder. Blir det begjært innsyn i taushetsbelagte opplysninger
etter denne bestemmelse, skal de som har krav på taushet
varsles og gis en frist til å uttale seg om spørsmålet.
Avslag på begjæring om innsyn kan påklages
til departementet. Reglene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder
tilsvarende.
Et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom foretaket eller
noen som handler på vegne av foretaket, forsettlig eller
uaktsomt
a) overtrer §§ 10,
11, 18 første ledd eller 19 første led,
b) overtrer vedtak etter §§ 12, 16, 19
tredje ledd eller 23,
c) unnlater å etterkomme pålegg etter §§ 24
eller 25,
d) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til konkurransemyndighetene,
e) bryter forsegling foretatt i medhold av § 25,
f) overtrer forskrift i medhold av §§ 14
eller 23, eller
g) medvirker til overtredelser av bokstav a til f.
Gebyr kommer ikke til anvendelse ved overtredelse av § 18
tredje ledd.
Konkurransetilsynet vedtar overtredelsesgebyr. Ved fastsettelse
av gebyrets størrelse, skal det særlig legges
vekt på foretakets omsetning, overtredelsens grovhet og
varighet, samt lempning etter § 31.
Vedtak om overtredelsesgebyr kan ikke påklages. Overtredelsesgebyret
forfaller til betaling to måneder etter at vedtaket er
fattet. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Dersom foretaket går til søksmål mot
staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften.
Retten kan prøve alle sider av saken. Tvistemålsloven
gjelder så langt den passer.
Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter 10 år ved
overtredelse av §§ 10 og eller 11
i denne loven. Andre overtredelser foreldes etter 5 år.
Fristen avbrytes ved at Konkurransetilsynet tar skritt til sikring
av bevis etter lovens § 25 eller meddeler et foretak at
det er mistenkt for overtredelse av loven eller et vedtak truffet
i medhold av loven.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om beretning
av overtredelsesgebyr.