Jeg viser til to brev fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
datert 11. februar 2004, hvor det bes om min vurdering og lovteknisk
gjennomgang av følgende forslag til nytt tredje ledd i
konkurranseloven § 10:
"Bestemmelsene i første og annet ledd får
ikke anvendelse på avtaler, beslutninger og samordnet opptreden
mellom produsenter eller produsentorganisasjoner i jordbruk, skogbruk
eller fiske i tilknytning til:
a) salg eller levering av norske jordbruks-, skogbruks-
eller fiskeriprodukter
b) innkjøp av innsatsfaktorer til produksjon av
produkter som nevnte i bokast av.
"
Jeg vil først peke på noen forhold som gjør
at forslaget ikke vil oppfylle formålet sitt - at dagens
landbruks- og fiskeripolitikk skal kunne gjennomføres.
Samtidig har forslaget uheldige konkurransemessige virkninger.
Dernest vil jeg peke på noen tekniske svakheter ved forslaget.
Forslaget unntar samarbeid som rammes av § 10, og er
tydelig inspirert av gjeldende lovs § 3-8. Forslaget innebærer
imidlertid at unntaket utvides på flere måter.
For det første gir ikke gjeldende lovs § 3-8 unntak
for anbudssamarbeid, mens forslaget til nytt tredje ledd i § 10
er helt generelt, og således også omfatter denne
typen ulovlig samarbeid. Videre er forbudet i forslag til ny konkurranselov
mer omfattende enn etter gjeldende lov, Dermed vil også unntaket slik
det er utformet, bli mer omfattende. Dette kan få alvorlige
konsekvenser fordi forslaget til ny konkurranselov ikke inneholder
noen adgang til å gripe inn i enkelttilfeller (tilsvarende § 3-10
i gjeldende lov). Produsenter og produsentorganisasjoner vil altså i
ly av det foreslåtte unntaket kunne foreta skadelige konkurranseregulerende
handlinger som ikke er forankret i landbruks- eller fiskeripolitikken,
og som myndighetene ikke har hjemmel til å gripe inn mot.
Ettersom forslaget er helt generelt utformet, vil dette også gjelde
de aller mest alvorlige formene for konkurransebegrensende samarbeid,
herunder priskarteller og markedsdeling. Dette vil i siste instans
gå ut over forbrukerne.
På den annen side går unntaket for kort fordi
det ikke inneholder unntak fra forbudet i § 11 om utilbørlig
utnyttelse av dominerende stilling (misbruk av markedsmakt). Flere
av tiltakene som norsk landbruks- og fiskeripolitikk forutsetter
at markedsregulator kan gjennomføre, vil falle inn under
forbudet. Det å holde varer borte fra markedet i den hensikt å øke
markedsprisen vil for eksempel normalt være i strid med § 11,
se opplistingen i paragrafens annet ledd bokstav b. Dermed vil ikke
samvirkeorganisasjonene lenger kunne utføre viktige deler
av den markedsregulering som er forutsatt i landbruks- og fiskeripolitikken
uten å komme i konflikt med konkurranselovgivningen.
Dersom unntaket utvides til også å gjelde handlinger
i strid med § 11, vil det føre til at produsenter og
produsentorganisasjoner uhindret kan misbruke sin markedsmakt på områder
og på måter som ikke er en del av landbruks- og
fiskeripolitikken. Dette viser tydelig at det ikke er mulig å videreføre
i den nye loven et unntak som bygger på helt andre forutsetninger
med hensyn til lovens oppbygning av forbud og inngrepshjemler. Unntaket
for landbruks- og fiskeriprodukter må tilpasses systemet
i den nye loven.
Unntaket som foreslås videreført er etter min
mening også for lite presist. Det gir for eksempel liten veiledning
med hensyn til hvem som skal nyte godt av unntaket, hva som skal
regnes som et landbruks-, skogbruks- eller fiskeriprodukt og hva
det innebærer at produktet skal være norsk. Gjeldende
unntak skriver seg fira 1960-tallet, og er utdatert i forhold til
dagens virkelighet.
Unntaket som departementet har sendt på høring ivaretar
fullt ut de landbruks- og fiskeripolitiske hensyn, uten at det har
konkurransemessig uheldige sider. Høringsforslaget medfører
at sektormyndighetene fastlegger det reelle omfanget og innholdet
av unntaket gjennom de lover og forskrifter, samt avtaler mellom
staten og næringsorganisasjoner, som til enhver tid er
gjeldende. Atferd som ikke er regulert av sektormyndighetene omfattes
av konkurranselovens bestemmelser på samme måte
som for andre næringer og markedsaktører. Jeg
gjør også oppmerksom på at utkastet til
unntaksforskrift er utarbeidet i samarbeid med Landbruks- og Fiskeridepartementet.
Tilslutt vil jeg peke på noen rent tekniske svakheter
ved forslaget:
Det er tilstrekkelig å gjøre
unntak fra første ledd i § l0, "og annet" kan
derfor strykes.
Annet ledd fastslår bare virkningen av at et forhold kommer
inn under første ledd.
Forslaget nevner bare "salg eller levering" og "innkjøp",
mens § l0 ikke er begrenset til denne typer avtaler. Det
kan derfor tenkes at det vil oppstå uklarhet med hensyn
til unntakets rekkevidde ved leieforhold og lignende.
Under bokstav b) skal det stå "som nevnt i bokstav
a".
Unntaket bør eventuelt tas inn som nytt fjerde ledd,
slik at det ikke forrykker bestemmelsen unødvendig i forhold
til EU/EØS-retten hvor hovedunntaket er i bestemmelsens
tredje ledd.