Sammendrag

Straffeloven § 282 retter seg mot "den som under tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring ved fortielse eller uriktige opplysninger eller på annen måte søker å unndra noen av sine eiendeler fra å tjene til dekning for en fordringshaver".

Straffelovrådet går inn for å oppheve straffeloven § 282. Bestemmelsen antas å være overflødig som følge av forslaget om at også krenkelser av enkeltstående fordringshavere skal fanges opp av utkastet til § 281 annet ledd.

Bortsett fra Oslo politidistrikt som gir uttrykkelig støtte til opphevelsen av § 282, lar de andre høringsinstansene forslaget stå uomtalt.

Behovet for § 282 om eksekusjonshindring reduseres når § 281 annet ledd om formuesforringelse ved insolvens mv. utvides til også å omfatte krenkelser av enkeltstående fordringshavere. Fordringshaverne har imidlertid også krav på vern i de tilfellene hvor det ikke foreligger insolvens, men hvor det av ulike grunner fremstår som nødvendig å tvangsinndrive kravet. Dette hensynet er det bare § 282 som ivaretar. Høringsinstansenes taushet om opphevelsesforslaget kan tyde på at bestemmelsen betraktes som lite viktig i praksis. Departementet er likevel av den oppfatning at bestemmelsen bør videreføres, slik Straffelovkommisjonen har foreslått. Bestemmelsen foreslås flyttet til § 283 første ledd bokstav a. Straffeloven § 283 om grovt uaktsom overtredelse av §§ 281 og 282 foreslås opphevet og innarbeidet i de respektive straffebudene. Skyldkravet i utkastet til § 283 om eksekusjonshindring vil derfor være forsett eller grov uaktsomhet. Det foreslås en felles strafferamme på bøter eller fengsel inntil tre år for vanlige forsettlige og grovt uaktsomme tilfeller av formuesforringelse ved insolvens eller eksekusjonshindring.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet i det vesentlige foreslår å videreføre straffeloven § 282 i ny § 283, og støtter forslaget. Komiteen finner grunn til særlig å fremheve bevisregelen som fremgår av bestemmelsens første ledd bokstav b annet punktum. Denne vil ramme debitorer som typisk kaster regnskapene for å vanskeliggjøre straffeansvar og uttrykker en nødvendig tilnærming til konkurskriminalitet.