Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer
i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for
banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner.
Forslaget innebærer sammenslåing av Sparebankenes
sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond til ett felles
fond. Hensikten er å oppnå en bedre spredning
av risiko. Behovet for bedre risikospredning er økt i og
med fusjoneringen av bankenhetene i tidligere DnB og Gjensidige
NOR Sparebank til den nye DnB NOR Bank.
Samtidig med sammenslåingen av de to sikringsfondene,
foreslår departementet en viss reduksjon i beregningsgrunnlagene
for kravet til fondets ansvarlige kapital og for medlemmenes årlige
avgiftsplikt. Begge beregningsgrunnlagene foreslås endret
ved at innskudd som ikke omfattes av selve innskuddsgarantien, ikke
lenger skal medregnes. I praksis gjelder dette særlig den
delen av en kundes innskudd i en medlemsbank som måtte
overstige to millioner kroner. Reduksjonene i minstekravet til fondets
størrelse og i fondets årlige inntekter (avgiftsinnbetaling)
fra medlemsavgifter (i de årene det faktisk skal svares avgift)
er av Kredittilsynet anslått til å utgjøre
henholdsvis 21,3 pst. og 18,4 pst., basert på tall per 30. juni
2003. Hensikten med de foreslåtte reduksjonene i beregningsgrunnlagene
for kravet til fondets ansvarlige kapital og for medlemmenes årlige
avgiftsplikt er å styrke medlemsbankenes konkurranseevne
i forhold til banker som står utenfor den norske sikringsordningen.
De foreslåtte endringene bidrar til dette både
ved å redusere det antall år det skal svares avgift,
og ved å redusere det beløpet som skal betales i
de årene avgift faktisk skal svares.
Blant annet som en konsekvens av at Forretningsbankenes sikringsfond
ble tyngre belastet enn Sparebankenes sikringsfond under bankkrisen
på begynnelsen av 1990-tallet, er kapitaliseringsgraden (forholdet
mellom egenkapital og minstekravet til fondets størrelse)
i Forretningsbankenes sikringsfond lavere enn i Sparebankenes sikringsfond.
Fordi kapitaliseringsgraden i et sammenslått fond derfor
vil være lavere enn i Sparebankenes sikringsfond, vil en sammenslåing
i utgangspunktet innebære en forlengelse av den periode
dagens medlemmer av Sparebankenes sikringsfond vil måtte
betale avgift. Som kompensasjon for dette foreslår departementet
at sparebankene gis et midlertidig fritak for plikt til å svare
avgift i en periode på tre år fra fondene slås sammen.
Finansdepartementet foreslår også at det inntas en
bestemmelse om at det ved sammensetning av styret skal legges vekt
på hensynet til en balansert representasjon fra banker
av forskjellig størrelse og karakter. Dagens regler legger
ingen føringer på styresammensetningen.
Finansdepartementet understreker at lovforslaget må sees
i sammenheng med fusjoneringen av bankenhetene i tidligere
DnB og Gjensidige NOR Sparebank til den nye DnB NOR Bank, og de
endringsbehov som er oppstått i denne forbindelse. Forslaget innebærer
ikke endringer i hovedstrukturen i dagens lovgivning som er fra
1996, og som etter departementets skjønn i all hovedsak
fungerer tilfredsstillende.
Sikringsfondene har likhetstrekk med forsikringsordninger,
og handler om spredning av risiko. Fra et risikospredningsperspektiv
er det både uheldig å ha et lavt antall medlemmer
og en skjev størrelsesfordeling mellom medlemmene. Forretningsbankenes
sikringsfond hadde 15 medlemmer ved utgangen av 2002. Det største
medlemmet - DnB - representerte nær halvparten av medlemmenes
samlede forvaltningskapital. Sparebankenes sikringsfond hadde på samme
tidspunkt 129 sparebanker, samt OBOS, som medlem. Gjensidige NOR
Sparebank representerte mer enn en tredjedel av medlemmenes samlede
forvaltningskapital.
Verken Sparebankenes sikringsfond eller Forretningsbankenes sikringsfond
er fullt oppkapitalisert. Fondenes egenkapital er basert på innbetalt
medlemsavgift tillagt avkastning gjennom forvaltningen av fondsmidlene,
men fratrukket eventuelle utbetalinger etter § 2-10
om innskuddsgaranti eller § 2-12 om støttetiltak.
Mens egenkapitalen i Forretningsbankenes sikringsfond ved utgangen
av 2003 utgjorde omtrent 56 pst. av kravet til ansvarlig kapital,
hadde Sparebankenes sikringsfond en tilsvarende kapitaliseringsgrad
på omtrent 94 pst. Disse midlene er direkte disponible
ved en eventuell bankkrise. Den manglende ansvarlige kapitalen dekkes
av garantier fra medlemmene. Garantier fra banker som selv måtte
komme i økonomiske vanskeligheter, har imidlertid begrenset
verdi.
Finansdepartementet mottok den 15. august 2003 et brev
fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen
i Norge, med forslag om sammenslåing av dagens to sikringsfond
for henholdsvis forretningsbanker og sparebanker. Forslaget ble
satt i sammenheng med fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. I tillegg
til fusjonering av morselskapene DnB Holding ASA og Gjensidige NOR ASA,
har bankenhetene Den norske Bank ASA og Gjensidige NOR Sparebank
AS fusjonert og skiftet navn til DnB NOR Bank ASA.
Gjensidige NOR Sparebank har vært medlem av Sparebankenes
sikringsfond, mens Den norske Bank har vært medlem av Forretningsbankenes
sikringsfond. Fordi Gjensidige NOR Sparebank er overtakende selskap
i bankfusjonen, er DnB NOR Bank medlem av Sparebankenes sikringsfond.
Det er etter gjeldende rett ikke anledning til overføring
av fondsmidler mellom de to fondene. En plassering av DnB NOR Bank
i Sparebankenes sikringsfond vil derfor innebære at fondets
ansvar øker betraktelig, uten noen samtidig økning
i den kapitalen som skal bidra til å sikre oppfyllelse
av dette ansvaret. Økningen i egenkapitalen til Sparebankenes
sikringsfond vil bare skje gradvis gjennom økt avgiftsinnbetaling.
FNH og Sparebankforeningen anfører at plassering av
den nye store bankenheten i ett av dagens fond, vil skape problemer
i forhold til et overordnet mål om risikospredning. Samtidig
anføres at det vil skape vesentlige skjevheter mellom medlemmene
i de to fondene med hensyn til kapitalkrav til fondene og avgiftsplikt
for bankene. I tillegg til forslaget om sammenslåing av
fondene, foreslår FNH og Sparebankforeningen at beregningsgrunnlaget
for kravet til fondets ansvarlige kapital nedjusteres. En tilsvarende
nedjustering av medlemmenes årlige avgiftsplikt foreslås
også. Videre foreslås det at sparebankene innrømmes
avgiftsfrihet i en overgangsperiode som kompensasjon for at deres
fond i utgangspunktet er bedre kapitalisert enn forretningsbankenes
fond. Endelig foreslås visse endringer med hensyn til sammensetning
av styret i det sammenslåtte fondet.
Finansdepartementet sendte den 12. desember 2003 forslaget
fra FNH og Sparebankforeningen på begrenset høring
med svarfrist 5. januar 2004. I departementets høringsbrev
ble det spesielt bedt om kommentarer til forslaget om å redusere
beregningsgrunnlaget for fondets ansvarlige kapital. Høringsinstansene
ble også bedt om å vurdere virkningen av den foreslåtte
nedjusteringen av grunnlaget for beregning av medlemmenes avgiftsplikt,
som innebærer at det vil ta lengre tid å oppkapitalisere
fondet med et gitt beløp.
Det generelle bildet etter høringsrunden er at forslaget
om sammenslåing har bred støtte. Ingen av instansene
går mot forslaget. Også forslagene om å nedjustere
beregningsgrunnlaget for årlig medlemsavgift, og om avgiftsfrihet
for sparebankene i en overgangsperiode, har god støtte.
Når det gjelder forslaget om å nedjustere beregningsgrunnlaget
for minstekravet til fondets størrelse, har Kredittilsynet
og Norges Bank vært noe i tvil. Mens Kredittilsynet etter
en samlet vurdering likevel ikke vil tilrå at en går
imot forslaget, mener Norges Bank at en bør være
varsom med å redusere størrelsen på et
sammenslått sikringsfond før en har foretatt en
bredere gjennomgang av sikringsfondssystemet.
EØS-reglene som svarer til direktiv 94/19/EF
om innskuddsgarantiordninger regulerer ikke slike forhold som drøftes
i proposisjonen her. Departementet har vurdert forslaget i forhold
til de generelle reglene i EØS-avtalen, herunder reglene
for fri flyt av kapital og tjenester. Forslaget antas å være
i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Etter en helhetsvurdering tilrår departementet en sammenslåing
av fondene. Dette er særlig fordi sammenslåing
vil gi en bedre risikospredning, og derfor økt slagkraft.
En sammenslåing vil øke sikringsordningenes slagkraft
i forhold til økonomiske problemer i alle banker. Økningen
i slagkraft i forhold til DnB NOR Bank kan illustreres ved at denne
bankens andel av garanterte innskudd i et sammenslått fond vil
utgjøre om lag 37 pst., mot henholdsvis 45 og 64 pst. ved
innplassering i Sparebankenes sikringsfond eller Forretningsbankenes
sikringsfond. I tillegg vil ett fond (når perioden med
avgiftsfrihet for sparebankene er over, jf. nedenfor) føre
til likere rammevilkår for forretnings- og sparebanker
ved at de på samme tidspunkt vil stå overfor den
samme plikten til å svare avgift.
Sikringsfondene er selvstendige rettssubjekter, og medlemsbankene
har som nevnt foran ikke noe eierskap til fondsmidlene. Departementet
konstaterer at det er bred støtte til sammenslåing,
og at en gjennom en slik løsning også unngår
de skjevheter med hensyn til avgiftsbelastning som oppstår
når en bank skifter medlemskap.
Departementet viser til at fondets evne til å sikre innskudd
som forutsatt i banksikringsloven § 2-4, avhenger
av fondets ansvarlige kapital. I visse tilfeller vil det også ha
betydning hvordan den ansvarlige kapitalen fordeler seg på egenkapital
og på garantier fra medlemsbankene, dvs. av hvor mye som
er innbetalt. Fondets sikringsevne må vurderes mot de krav
som kan rettes mot fondet. Dette avhenger av samlede innskudd i
den eller de bankene som måtte komme i økonomiske
vanskeligheter, hvor stor andel av innskuddene som omfattes av innskuddsgarantien,
og graden av underdekning i banken(e).
Som Kredittilsynet påpeker vil et sammenslått fond
ha en risikoutjevnende effekt som setter det bedre i stand til å ivareta
oppgaven med å sikre innskudd i bankene, selv med redusert
kapital i fondet. Etter departementets vurdering vil kunder i mindre og
mellomstore banker være rimelig godt sikret med forslaget
om nedjustering av minstekravet til fondsstørrelse. Det
forutsettes her at det ikke handler om en krise som omfatter mange
slike banker og med betydelig underdekning i de bankene som omfattes.
Det som særlig kan komme til å stille fondets
sikringsevne på prøve, er en krise i en av de
større medlemsbankene, som imidlertid da kan forplante
seg til store deler av banksystemet. Kapitalen i et fullt oppkapitalisert
fond i prosent av samlede garanterte innskudd i største
medlemsbank (her omtalt som dekningsprosent), kan illustrere fondets
sikringsevne i forhold til en krise i en slik bank. Denne dekningsprosenten
påvirkes både av en eventuell sammenslåing
av forretnings- og sparebankenes sikringsordninger, av fusjonen
mellom DnB og Gjensidige NOR, og av forslaget om reduksjon i beregningsgrunnlaget for
det sammensatte fondets ansvarlige kapital.
Ifølge Kredittilsynets høringsuttalelse var
minstekravet til ansvarlig kapital i Sparebankenes sikringsfond
og Forretningsbankenes sikringsfond på henholdsvis 7,5
og 8,2 mrd. kroner i 2003, det vil si totalt 15,7 mrd. kroner. Det
siste tallet antas å gi et uttrykk for minstekravet til
ansvarlig kapital i et sammenslått fond med dagens beregningsgrunnlag.
Med en nedjustering som foreslått i høringsnotatet
vil minstekravet til ansvarlig kapital for et sammenslått fond
være 12,4 mrd. kroner (tilsvarende en reduksjon på 21,3
pst. i tråd med tilsynets uttalelse). Av tilsynets undersøkelse
av bankenes innskudd fordelt etter sektorer, innskytere og beløp
per første halvår 2003, fremgår det at
Gjensidige NOR Sparebanks garanterte innskudd beløp seg
til 81 mrd. kroner, mens tallet for DnB var 116 mrd. kroner. Departementet
legger til grunn at DnB NOR Banks samlede garanterte innskudd omtrent
tilsvarer summen av innskuddene i de fusjonerende bankene, det vil
si 197 mrd. kroner.
Departementet har på bakgrunn av ovenstående tall
beregnet at Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond
ville gitt en dekningsprosent i forhold til Gjensidige NOR Sparebank
og DnB på henholdsvis 9,3 og 7,1, basert på dagens
krav til ansvarlig kapital. Basert på samme kapitalkrav
vil et sammenslått fond ha en dekningsprosent i forhold til
DnB NOR Bank på 8. Med en nedjustering av minstekravet
til ansvarlig kapital i henhold til høringsforlaget, blir
dekningsprosenten om lag 6.
Et sammenslått fond med redusert kapitalkrav vil altså være
noe mindre slagkraftig i forhold til DnB NOR Bank, enn hva Sparebankenes
sikringsfond har vært i forhold til Gjensidige NOR og hva
Forretningsbankenes sikringsfond har vært i forhold til DnB.
Situasjonen i dag er imidlertid at DnB NOR - uten en lovendring
som foreslått - vil måtte bli permanent medlem
av Sparebankenes sikringsfond. Departementet har gjort en grov beregning
av hvilken dekningsprosent Sparebankenes sikringsfond vil ha i forhold
til DnB NOR, og har kommet til om lag 5,6. Departementet konkluderer
på denne bakgrunn med at et sammenslått fond,
selv med redusert kapitalkrav, vil være mer slagkraftig
i forhold til DnB NOR Bank enn hva Sparebankenes sikringsfond vil
være med dagens krav til ansvarlig kapital.
Departementet viser til at krav til fondering av en sikringsordning
med et gitt dekningsomfang, uansett må fastsettes noe skjønnsmessig.
Dette har særlig sammenheng med problemet med å anslå risikoen
eller sannsynligheten for kriser av ulike omfang. Vesentlige økonomiske
problemer i banker oppstår forholdsvis sjeldent, og man
har et svakt grunnlag for å gjøre konkrete anslag
på risiko.
Når det gjelder fordeler ved et redusert krav til ansvarlig
kapital, viser departementet særlig til virkningen for
medlemsbankenes muligheter til å konkurrere med banker
som står utenfor den norske sikringsordningen. Dette er
utenlandske banker i utlandet og utenlandske filialer i Norge. Et
redusert minstekrav til ansvarlig kapital innebærer automatisk
en reduksjon i det antall år medlemmene skal svare avgift
til fondet. I tider med god stabilitet i finansmarkedene, er det
grunn til å anta at innskuddskunder legger relativt større
vekt på ulempen ved lavere innskuddsrente (som en indirekte
virkning av bankenes avgiftsbelastning) enn fordelen av en omfattende innskuddsgaranti.
Departementet foreslår etter en samlet vurdering, der man
også har lagt vekt på den forholdsvis brede støtten
forslaget har fått i høringen, at ikke-garanterte
innskudd unntas fra beregningsgrunnlaget for minstekravet til fondets
ansvarlige kapital.
FNH og Sparebankforeningen har i høringsforslaget konkret
foreslått at teksten i gjeldende § 2-6 endres
fra "samlede innskudd hos medlemmene" til "samlede garanterte innskudd
hos medlemmene". Etter departementets oppfatning er det flere forhold som
bør hensyntas når man skal avgrense nøyaktig hvilke
innskudd som skal inngå i beregningsgrunnlaget for minstekravet
for fondets ansvarlige kapital. Gjeldende § 2-10
gir bestemmelser om hvilke innskudd sikringsfondet plikter å dekke,
hvilke innskudd det ikke plikter å dekke, og hvilke innskudd det
ikke har adgang til å dekke. Ved fastsettelse av nærmere
regler om hvilke innskudd som skal inngå i beregningsgrunnlaget
for minstekravet for fondets ansvarlige kapital, legger departementet
til grunn at det kan være forhold som tilsier enkelte avvik
fra denne definisjonen. Blant annet bør forhold som kostnader
knyttet til beregning og rapportering for medlemsinstitusjonene
og for kontroll fra sikringsfond og tilsynsmyndigheter, tas hensyn
til. Finansdepartementet foreslår på denne bakgrunn
at nærmere bestemmelser om hvilke innskudd som skal inngå i beregningsgrunnlaget
for fondets størrelse, inntas i § 2-5
nytt annet ledd. I denne bestemmelsen foreslås garanterte
innskudd definert som samlet innskudd inntil 2 mill. kroner. Beløpsgrensen
gjelder for den enkelte innskyter i en medlemsinstitusjon. Bestemmelsen
innebærer at en ved beregning av kravet til fondets ansvarlige
kapital i hovedsak vil tilsvare de innskudd som skal dekkes fra
fondet når en bank er i økonomisk krise, jf. banksikringsloven § 2-10,
men likevel slik at en unngår å måtte
ta stilling til de mer detaljerte og til dels også skjønnsmessige
spørsmål som kan oppstå ved en fullstendig
vurdering av fondets forpliktelser overfor innskuddet etter lovens § 2-10.
Departementet presiserer at definisjonene av garanterte innskudd
etter § 2-5 nytt annet ledd ikke skal ha betydning
for fondets forpliktelser og adgang til å dekke innskudd
etter banksikringsloven § 2-10.
Departementet viser først at med vekst i innskuddsmarkedet
vil kravet til fondets ansvarlige kapital øke. Reglene
for beregning av avgift må derfor i det minste sikre at
kapitaliseringsgraden kan opprettholdes også i perioder
med sterk innskuddsvekst. Reglene må imidlertid også ta
høyde for behovet for oppkapitalisering etter at fondene
er blitt påført tap gjennom utbetalinger knyttet
til innskuddsgarantien. Raskere oppkapitalisering innebærer
at kapitaliseringsgraden på ethvert tidspunkt vil være
høyere, og at fondet derfor vil være bedre i stand
til å oppfylle innskuddsgarantien i en alvorlig krisesituasjon.
Departementet mener samtidig det er naturlig å se reglene
om avgiftsbetaling i sammenheng med reglene om fondets størrelse.
Departementet foreslår som nevnt foran at kravet til fondets
ansvarlige kapital reduseres ved at ikke-garanterte innskudd unntas fra
beregningsgrunnlaget. Et vesentlig hensyn bak dette forslaget er ønsket
om bedret konkurranseevne for medlemmer av den norske sikringsordningen.
En senkning av kravet til ansvarlig kapital, innebærer
- alt annet like - en reduksjon i det antall år medlemmene
må betale avgift.
I de årene det likevel skal svares avgift, er det grunnlaget
og satsene for avgiftsberegning som påvirker muligheter
for å konkurrere om innskuddsmidler med banker som står
utenfor den norske banksikringsordningen. Departementet foreslår
at ikke-garanterte innskudd unntas fra grunnlaget for avgiftsberegning.
Departementet har lagt vekt på hensynet til konkurranseevnen,
og til den brede støtten forslaget har fått i
høringen. For en nærmere vurdering av reglene
for beregning av avgiftsplikt vises til drøftelsen av den
parallelle problemstillingen om å unnta ikke-garanterte
innskudd ved beregning av minstekravet til fondets størrelse,
jf. proposisjonens punkt 4.2.3.
Når det gjelder fordelingen av avgiftsbyrden, legger
departementet ellers vekt på at beregningsgrunnlaget for
kapitaldekningen gir et uttrykk for kredittrisikoen til de ulike
bankene og fortsatt vil være et grunnlag for innkreving
av avgift. Bankens soliditet, dvs. hvorvidt den har en kjernekapital
over eller under 8 pst., vil også inngå ved beregningen
av avgift, og belønne banker med god soliditet.
Medlemmene av sikringsfondene har som nevnt ovenfor ikke eiendomsrett
til fondene. Det er derfor ikke selvsagt at dagens medlemmer av
Sparebankenes sikringsfond - ved en eventuell sammenslåing
av sikringsfondene - skal kompenseres for at deres fond er høyere
kapitalisert. Rimelighetshensyn kan likevel tale for at sparebankene
gis en viss kompensasjon, selv om denne må fastsettes ut
fra en skjønnsmessig vurdering.
FNH og Sparebankforeningen har forslått at dagens medlemmer
av Sparebankenes sikringsfond kompenseres gjennom et midlertidig
fritak fra avgiftsplikt. Departementet peker her på at
en slik kompensasjonsform har den ulempe at det sammenslåtte fondet
vil oppkapitaliseres senere enn det som ellers ville vært
tilfelle. Andre former for kompensasjon, for eksempel at forretningsbankene
oppkapitaliserer sin sikringsordning før ordningene fusjoneres
eller at de innbetaler mer enn ordinær avgift i en overgangsperiode,
ville ikke medført denne ulempen. Slike alternativer har
imidlertid ikke vært på høring.
Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at dagens
medlemmer av Sparebankenes sikringsfond likevel bør kompenseres
i form av et særskilt tidsbegrenset unntak fra plikten
til å betale avgift. I likhet med Kredittilsynet har departementet lagt
avgjørende vekt på den enighet som er oppnådd mellom
de ulike grupperingene innen de to foreningene. Departementet foreslår
at perioden med unntak fra avgiftsplikt fastsettes til tre år,
og har dette i lovforslaget.
Departementet deler Kredittilsynets vurdering av hvordan man
bør fastsette den andelen av virksomheten til DnB NOR ASA
som skal gis midlertidig fritak fra avgiftsplikt på linje
med de øvrige av dagens medlemmer av Sparebankenes sikringsfond.
Andelen bør reflektere størrelsesforholdet mellom
DnB og Sparebanken NOR på fusjonstidspunktet, og vil i praksis
måtte beregnes ut fra de tallstørrelser som ville
ligget til grunn for ordinær avgiftsinnbetaling for 2004,
det vil si et gjennomsnitt av 3. og 4. kvartal 2002 og 1. og 2.
kvartal 2003. Departementet legger til grunn at den andelen eller
fordelingsbrøken man her kommer frem til skal benyttes
gjennom hele treårsperioden. Departementet antar at en
tilsvarende metode vil kunne benyttes i forhold til beregning av avgiftsplikt
for Sandnes Sparebank, etter en innfusjonering av Acta Bank.
Departementet foreslår at det inntas en kvalitativ bestemmelse
i banksikringsloven om at det ved sammensetningen av styret skal
legges vekt på hensynet til en balansert representasjon
fra banker av forskjellig størrelse og karakter. Departementet
mener også langt på vei at varamedlemmer skal
velges etter rekkefølge, og at dette kan reguleres i fondets
vedtekter. Departementet mener imidlertid at dette kun bør
gjelde varamedlemmer for de styremedlemmene som oppnevnes av generalforsamlingen.
Det bør fortsatt være egne varamedlemmer for Kredittilsynets
og Norges Banks styremedlemmer.
Forslaget berører verken omfanget av innskuddsgarantien
eller fondenes adgang til å yte økonomisk støtte
til medlemsbanker. Forslaget om sammenslåing av dagens
to fond vil gi en bedre spredning av risikoen, og derfor styrke
fondets evne til å oppfylle formålene etter § 2-4.
Forslaget om å redusere kravet til fondets ansvarlige kapital
virker i motsatt retning. Departementet mener imidlertid at sikringsordningens
slagkraft samlet sett vil bli styrket som følge av de to
foreslåtte endringene. En slik styrking er særlig viktig
i forhold til eventuelle økonomiske problemer i DnB NOR
Bank eller en annen større bank.
Den foreslåtte reduksjonen i sikringsfondsavgiften kan
svekke sikringsordningens slagkraft ved at oppkapitaliseringen av
fondet vil ta noe lengre tid enn etter dagens regler. Differansen
mellom faktisk egenkapital og kravet til ansvarlig kapital dekkes
av garantier fra medlemsbankene. Problemet er at garantier fra den
eller de bankene som selv måtte komme i økonomiske
vanskeligheter, vil være av begrenset verdi.
Redusert årlig avgiftsbetaling har også positive virkninger
ved at konkurranseevnen til medlemmer av den norske sikringsordningen
styrkes vis-à-vis banker som ikke er medlemmer. Slike virkninger
kan vanskelig kvantifiseres, men det er i alle fall liten tvil om
at næringen selv tillegger disse stor betydning.
Når det gjelder administrative konsekvenser, synes disse å være
beskjedne. Selve sammenslåingen bør kunne gi samordningsgevinster
både i forhold til administrasjon av fondene og forvaltning
av fondskapitalen. Også for de relevante myndighetsorganer vil
sammenslåingen i utgangspunktet innebære en forenkling
ved at det blir færre aktører å forholde
seg til. Forslaget om at kun garanterte innskudd skal inngå i
beregningsgrunnlaget for avgift, innebærer noe merarbeid
for bankene og sikringsfondet ved beregning, rapportering og kontroll.
Kostnadene ved dette antas å være beskjedne.
Proposisjonens kapittel 6 inneholder merknader til de enkelte
bestemmelser. Det vises til proposisjonen.