Til Odelstinget
Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer
i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for
banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner.
Forslaget innebærer sammenslåing av Sparebankenes
sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond til ett felles
fond. Hensikten er å oppnå en bedre spredning
av risiko. Behovet for bedre risikospredning er økt i og
med fusjoneringen av bankenhetene i tidligere DnB og Gjensidige
NOR Sparebank til den nye DnB NOR Bank.
Samtidig med sammenslåingen av de to sikringsfondene,
foreslår departementet en viss reduksjon i beregningsgrunnlagene
for kravet til fondets ansvarlige kapital og for medlemmenes årlige
avgiftsplikt. Begge beregningsgrunnlagene foreslås endret
ved at innskudd som ikke omfattes av selve innskuddsgarantien, ikke
lenger skal medregnes. I praksis gjelder dette særlig den
delen av en kundes innskudd i en medlemsbank som måtte
overstige to millioner kroner. Reduksjonene i minstekravet til fondets
størrelse og i fondets årlige inntekter (avgiftsinnbetaling)
fra medlemsavgifter (i de årene det faktisk skal svares avgift)
er av Kredittilsynet anslått til å utgjøre
henholdsvis 21,3 pst. og 18,4 pst., basert på tall per 30. juni
2003. Hensikten med de foreslåtte reduksjonene i beregningsgrunnlagene
for kravet til fondets ansvarlige kapital og for medlemmenes årlige
avgiftsplikt er å styrke medlemsbankenes konkurranseevne
i forhold til banker som står utenfor den norske sikringsordningen.
De foreslåtte endringene bidrar til dette både
ved å redusere det antall år det skal svares avgift,
og ved å redusere det beløpet som skal betales i
de årene avgift faktisk skal svares.
Blant annet som en konsekvens av at Forretningsbankenes sikringsfond
ble tyngre belastet enn Sparebankenes sikringsfond under bankkrisen
på begynnelsen av 1990-tallet, er kapitaliseringsgraden (forholdet
mellom egenkapital og minstekravet til fondets størrelse)
i Forretningsbankenes sikringsfond lavere enn i Sparebankenes sikringsfond.
Fordi kapitaliseringsgraden i et sammenslått fond derfor
vil være lavere enn i Sparebankenes sikringsfond, vil en sammenslåing
i utgangspunktet innebære en forlengelse av den periode
dagens medlemmer av Sparebankenes sikringsfond vil måtte
betale avgift. Som kompensasjon for dette foreslår departementet
at sparebankene gis et midlertidig fritak for plikt til å svare
avgift i en periode på tre år fra fondene slås sammen.
Finansdepartementet foreslår også at det inntas en
bestemmelse om at det ved sammensetning av styret skal legges vekt
på hensynet til en balansert representasjon fra banker
av forskjellig størrelse og karakter. Dagens regler legger
ingen føringer på styresammensetningen.
Finansdepartementet understreker at lovforslaget må sees
i sammenheng med fusjoneringen av bankenhetene i tidligere
DnB og Gjensidige NOR Sparebank til den nye DnB NOR Bank, og de
endringsbehov som er oppstått i denne forbindelse. Forslaget innebærer
ikke endringer i hovedstrukturen i dagens lovgivning som er fra
1996, og som etter departementets skjønn i all hovedsak
fungerer tilfredsstillende.
Sikringsfondene har likhetstrekk med forsikringsordninger,
og handler om spredning av risiko. Fra et risikospredningsperspektiv
er det både uheldig å ha et lavt antall medlemmer
og en skjev størrelsesfordeling mellom medlemmene. Forretningsbankenes
sikringsfond hadde 15 medlemmer ved utgangen av 2002. Det største
medlemmet - DnB - representerte nær halvparten av medlemmenes
samlede forvaltningskapital. Sparebankenes sikringsfond hadde på samme
tidspunkt 129 sparebanker, samt OBOS, som medlem. Gjensidige NOR
Sparebank representerte mer enn en tredjedel av medlemmenes samlede
forvaltningskapital.
Verken Sparebankenes sikringsfond eller Forretningsbankenes sikringsfond
er fullt oppkapitalisert. Fondenes egenkapital er basert på innbetalt
medlemsavgift tillagt avkastning gjennom forvaltningen av fondsmidlene,
men fratrukket eventuelle utbetalinger etter § 2-10
om innskuddsgaranti eller § 2-12 om støttetiltak.
Mens egenkapitalen i Forretningsbankenes sikringsfond ved utgangen
av 2003 utgjorde omtrent 56 pst. av kravet til ansvarlig kapital,
hadde Sparebankenes sikringsfond en tilsvarende kapitaliseringsgrad
på omtrent 94 pst. Disse midlene er direkte disponible
ved en eventuell bankkrise. Den manglende ansvarlige kapitalen dekkes
av garantier fra medlemmene. Garantier fra banker som selv måtte
komme i økonomiske vanskeligheter, har imidlertid begrenset
verdi.
Finansdepartementet mottok den 15. august 2003 et brev
fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen
i Norge, med forslag om sammenslåing av dagens to sikringsfond
for henholdsvis forretningsbanker og sparebanker. Forslaget ble
satt i sammenheng med fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. I tillegg
til fusjonering av morselskapene DnB Holding ASA og Gjensidige NOR ASA,
har bankenhetene Den norske Bank ASA og Gjensidige NOR Sparebank
AS fusjonert og skiftet navn til DnB NOR Bank ASA.
Gjensidige NOR Sparebank har vært medlem av Sparebankenes
sikringsfond, mens Den norske Bank har vært medlem av Forretningsbankenes
sikringsfond. Fordi Gjensidige NOR Sparebank er overtakende selskap
i bankfusjonen, er DnB NOR Bank medlem av Sparebankenes sikringsfond.
Det er etter gjeldende rett ikke anledning til overføring
av fondsmidler mellom de to fondene. En plassering av DnB NOR Bank
i Sparebankenes sikringsfond vil derfor innebære at fondets
ansvar øker betraktelig, uten noen samtidig økning
i den kapitalen som skal bidra til å sikre oppfyllelse
av dette ansvaret. Økningen i egenkapitalen til Sparebankenes
sikringsfond vil bare skje gradvis gjennom økt avgiftsinnbetaling.
FNH og Sparebankforeningen anfører at plassering av
den nye store bankenheten i ett av dagens fond, vil skape problemer
i forhold til et overordnet mål om risikospredning. Samtidig
anføres at det vil skape vesentlige skjevheter mellom medlemmene
i de to fondene med hensyn til kapitalkrav til fondene og avgiftsplikt
for bankene. I tillegg til forslaget om sammenslåing av
fondene, foreslår FNH og Sparebankforeningen at beregningsgrunnlaget
for kravet til fondets ansvarlige kapital nedjusteres. En tilsvarende
nedjustering av medlemmenes årlige avgiftsplikt foreslås
også. Videre foreslås det at sparebankene innrømmes
avgiftsfrihet i en overgangsperiode som kompensasjon for at deres
fond i utgangspunktet er bedre kapitalisert enn forretningsbankenes
fond. Endelig foreslås visse endringer med hensyn til sammensetning
av styret i det sammenslåtte fondet.
Finansdepartementet sendte den 12. desember 2003 forslaget
fra FNH og Sparebankforeningen på begrenset høring
med svarfrist 5. januar 2004. I departementets høringsbrev
ble det spesielt bedt om kommentarer til forslaget om å redusere
beregningsgrunnlaget for fondets ansvarlige kapital. Høringsinstansene
ble også bedt om å vurdere virkningen av den foreslåtte
nedjusteringen av grunnlaget for beregning av medlemmenes avgiftsplikt,
som innebærer at det vil ta lengre tid å oppkapitalisere
fondet med et gitt beløp.
Det generelle bildet etter høringsrunden er at forslaget
om sammenslåing har bred støtte. Ingen av instansene
går mot forslaget. Også forslagene om å nedjustere
beregningsgrunnlaget for årlig medlemsavgift, og om avgiftsfrihet
for sparebankene i en overgangsperiode, har god støtte.
Når det gjelder forslaget om å nedjustere beregningsgrunnlaget
for minstekravet til fondets størrelse, har Kredittilsynet
og Norges Bank vært noe i tvil. Mens Kredittilsynet etter
en samlet vurdering likevel ikke vil tilrå at en går
imot forslaget, mener Norges Bank at en bør være
varsom med å redusere størrelsen på et
sammenslått sikringsfond før en har foretatt en
bredere gjennomgang av sikringsfondssystemet.
EØS-reglene som svarer til direktiv 94/19/EF
om innskuddsgarantiordninger regulerer ikke slike forhold som drøftes
i proposisjonen her. Departementet har vurdert forslaget i forhold
til de generelle reglene i EØS-avtalen, herunder reglene
for fri flyt av kapital og tjenester. Forslaget antas å være
i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Etter en helhetsvurdering tilrår departementet en sammenslåing
av fondene. Dette er særlig fordi sammenslåing
vil gi en bedre risikospredning, og derfor økt slagkraft.
En sammenslåing vil øke sikringsordningenes slagkraft
i forhold til økonomiske problemer i alle banker. Økningen
i slagkraft i forhold til DnB NOR Bank kan illustreres ved at denne
bankens andel av garanterte innskudd i et sammenslått fond vil
utgjøre om lag 37 pst., mot henholdsvis 45 og 64 pst. ved
innplassering i Sparebankenes sikringsfond eller Forretningsbankenes
sikringsfond. I tillegg vil ett fond (når perioden med
avgiftsfrihet for sparebankene er over, jf. nedenfor) føre
til likere rammevilkår for forretnings- og sparebanker
ved at de på samme tidspunkt vil stå overfor den
samme plikten til å svare avgift.
Sikringsfondene er selvstendige rettssubjekter, og medlemsbankene
har som nevnt foran ikke noe eierskap til fondsmidlene. Departementet
konstaterer at det er bred støtte til sammenslåing,
og at en gjennom en slik løsning også unngår
de skjevheter med hensyn til avgiftsbelastning som oppstår
når en bank skifter medlemskap.
Departementet viser til at fondets evne til å sikre innskudd
som forutsatt i banksikringsloven § 2-4, avhenger
av fondets ansvarlige kapital. I visse tilfeller vil det også ha
betydning hvordan den ansvarlige kapitalen fordeler seg på egenkapital
og på garantier fra medlemsbankene, dvs. av hvor mye som
er innbetalt. Fondets sikringsevne må vurderes mot de krav
som kan rettes mot fondet. Dette avhenger av samlede innskudd i
den eller de bankene som måtte komme i økonomiske
vanskeligheter, hvor stor andel av innskuddene som omfattes av innskuddsgarantien,
og graden av underdekning i banken(e).
Som Kredittilsynet påpeker vil et sammenslått fond
ha en risikoutjevnende effekt som setter det bedre i stand til å ivareta
oppgaven med å sikre innskudd i bankene, selv med redusert
kapital i fondet. Etter departementets vurdering vil kunder i mindre og
mellomstore banker være rimelig godt sikret med forslaget
om nedjustering av minstekravet til fondsstørrelse. Det
forutsettes her at det ikke handler om en krise som omfatter mange
slike banker og med betydelig underdekning i de bankene som omfattes.
Det som særlig kan komme til å stille fondets
sikringsevne på prøve, er en krise i en av de
større medlemsbankene, som imidlertid da kan forplante
seg til store deler av banksystemet. Kapitalen i et fullt oppkapitalisert
fond i prosent av samlede garanterte innskudd i største
medlemsbank (her omtalt som dekningsprosent), kan illustrere fondets
sikringsevne i forhold til en krise i en slik bank. Denne dekningsprosenten
påvirkes både av en eventuell sammenslåing
av forretnings- og sparebankenes sikringsordninger, av fusjonen
mellom DnB og Gjensidige NOR, og av forslaget om reduksjon i beregningsgrunnlaget for
det sammensatte fondets ansvarlige kapital.
Ifølge Kredittilsynets høringsuttalelse var
minstekravet til ansvarlig kapital i Sparebankenes sikringsfond
og Forretningsbankenes sikringsfond på henholdsvis 7,5
og 8,2 mrd. kroner i 2003, det vil si totalt 15,7 mrd. kroner. Det
siste tallet antas å gi et uttrykk for minstekravet til
ansvarlig kapital i et sammenslått fond med dagens beregningsgrunnlag.
Med en nedjustering som foreslått i høringsnotatet
vil minstekravet til ansvarlig kapital for et sammenslått fond
være 12,4 mrd. kroner (tilsvarende en reduksjon på 21,3
pst. i tråd med tilsynets uttalelse). Av tilsynets undersøkelse
av bankenes innskudd fordelt etter sektorer, innskytere og beløp
per første halvår 2003, fremgår det at
Gjensidige NOR Sparebanks garanterte innskudd beløp seg
til 81 mrd. kroner, mens tallet for DnB var 116 mrd. kroner. Departementet
legger til grunn at DnB NOR Banks samlede garanterte innskudd omtrent
tilsvarer summen av innskuddene i de fusjonerende bankene, det vil
si 197 mrd. kroner.
Departementet har på bakgrunn av ovenstående tall
beregnet at Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond
ville gitt en dekningsprosent i forhold til Gjensidige NOR Sparebank
og DnB på henholdsvis 9,3 og 7,1, basert på dagens
krav til ansvarlig kapital. Basert på samme kapitalkrav
vil et sammenslått fond ha en dekningsprosent i forhold til
DnB NOR Bank på 8. Med en nedjustering av minstekravet
til ansvarlig kapital i henhold til høringsforlaget, blir
dekningsprosenten om lag 6.
Et sammenslått fond med redusert kapitalkrav vil altså være
noe mindre slagkraftig i forhold til DnB NOR Bank, enn hva Sparebankenes
sikringsfond har vært i forhold til Gjensidige NOR og hva
Forretningsbankenes sikringsfond har vært i forhold til DnB.
Situasjonen i dag er imidlertid at DnB NOR - uten en lovendring
som foreslått - vil måtte bli permanent medlem
av Sparebankenes sikringsfond. Departementet har gjort en grov beregning
av hvilken dekningsprosent Sparebankenes sikringsfond vil ha i forhold
til DnB NOR, og har kommet til om lag 5,6. Departementet konkluderer
på denne bakgrunn med at et sammenslått fond,
selv med redusert kapitalkrav, vil være mer slagkraftig
i forhold til DnB NOR Bank enn hva Sparebankenes sikringsfond vil
være med dagens krav til ansvarlig kapital.
Departementet viser til at krav til fondering av en sikringsordning
med et gitt dekningsomfang, uansett må fastsettes noe skjønnsmessig.
Dette har særlig sammenheng med problemet med å anslå risikoen
eller sannsynligheten for kriser av ulike omfang. Vesentlige økonomiske
problemer i banker oppstår forholdsvis sjeldent, og man
har et svakt grunnlag for å gjøre konkrete anslag
på risiko.
Når det gjelder fordeler ved et redusert krav til ansvarlig
kapital, viser departementet særlig til virkningen for
medlemsbankenes muligheter til å konkurrere med banker
som står utenfor den norske sikringsordningen. Dette er
utenlandske banker i utlandet og utenlandske filialer i Norge. Et
redusert minstekrav til ansvarlig kapital innebærer automatisk
en reduksjon i det antall år medlemmene skal svare avgift
til fondet. I tider med god stabilitet i finansmarkedene, er det
grunn til å anta at innskuddskunder legger relativt større
vekt på ulempen ved lavere innskuddsrente (som en indirekte
virkning av bankenes avgiftsbelastning) enn fordelen av en omfattende innskuddsgaranti.
Departementet foreslår etter en samlet vurdering, der man
også har lagt vekt på den forholdsvis brede støtten
forslaget har fått i høringen, at ikke-garanterte
innskudd unntas fra beregningsgrunnlaget for minstekravet til fondets
ansvarlige kapital.
FNH og Sparebankforeningen har i høringsforslaget konkret
foreslått at teksten i gjeldende § 2-6 endres
fra "samlede innskudd hos medlemmene" til "samlede garanterte innskudd
hos medlemmene". Etter departementets oppfatning er det flere forhold som
bør hensyntas når man skal avgrense nøyaktig hvilke
innskudd som skal inngå i beregningsgrunnlaget for minstekravet
for fondets ansvarlige kapital. Gjeldende § 2-10
gir bestemmelser om hvilke innskudd sikringsfondet plikter å dekke,
hvilke innskudd det ikke plikter å dekke, og hvilke innskudd det
ikke har adgang til å dekke. Ved fastsettelse av nærmere
regler om hvilke innskudd som skal inngå i beregningsgrunnlaget
for minstekravet for fondets ansvarlige kapital, legger departementet
til grunn at det kan være forhold som tilsier enkelte avvik
fra denne definisjonen. Blant annet bør forhold som kostnader
knyttet til beregning og rapportering for medlemsinstitusjonene
og for kontroll fra sikringsfond og tilsynsmyndigheter, tas hensyn
til. Finansdepartementet foreslår på denne bakgrunn
at nærmere bestemmelser om hvilke innskudd som skal inngå i beregningsgrunnlaget
for fondets størrelse, inntas i § 2-5
nytt annet ledd. I denne bestemmelsen foreslås garanterte
innskudd definert som samlet innskudd inntil 2 mill. kroner. Beløpsgrensen
gjelder for den enkelte innskyter i en medlemsinstitusjon. Bestemmelsen
innebærer at en ved beregning av kravet til fondets ansvarlige
kapital i hovedsak vil tilsvare de innskudd som skal dekkes fra
fondet når en bank er i økonomisk krise, jf. banksikringsloven § 2-10,
men likevel slik at en unngår å måtte
ta stilling til de mer detaljerte og til dels også skjønnsmessige
spørsmål som kan oppstå ved en fullstendig
vurdering av fondets forpliktelser overfor innskuddet etter lovens § 2-10.
Departementet presiserer at definisjonene av garanterte innskudd
etter § 2-5 nytt annet ledd ikke skal ha betydning
for fondets forpliktelser og adgang til å dekke innskudd
etter banksikringsloven § 2-10.
Departementet viser først at med vekst i innskuddsmarkedet
vil kravet til fondets ansvarlige kapital øke. Reglene
for beregning av avgift må derfor i det minste sikre at
kapitaliseringsgraden kan opprettholdes også i perioder
med sterk innskuddsvekst. Reglene må imidlertid også ta
høyde for behovet for oppkapitalisering etter at fondene
er blitt påført tap gjennom utbetalinger knyttet
til innskuddsgarantien. Raskere oppkapitalisering innebærer
at kapitaliseringsgraden på ethvert tidspunkt vil være
høyere, og at fondet derfor vil være bedre i stand
til å oppfylle innskuddsgarantien i en alvorlig krisesituasjon.
Departementet mener samtidig det er naturlig å se reglene
om avgiftsbetaling i sammenheng med reglene om fondets størrelse.
Departementet foreslår som nevnt foran at kravet til fondets
ansvarlige kapital reduseres ved at ikke-garanterte innskudd unntas fra
beregningsgrunnlaget. Et vesentlig hensyn bak dette forslaget er ønsket
om bedret konkurranseevne for medlemmer av den norske sikringsordningen.
En senkning av kravet til ansvarlig kapital, innebærer
- alt annet like - en reduksjon i det antall år medlemmene
må betale avgift.
I de årene det likevel skal svares avgift, er det grunnlaget
og satsene for avgiftsberegning som påvirker muligheter
for å konkurrere om innskuddsmidler med banker som står
utenfor den norske banksikringsordningen. Departementet foreslår
at ikke-garanterte innskudd unntas fra grunnlaget for avgiftsberegning.
Departementet har lagt vekt på hensynet til konkurranseevnen,
og til den brede støtten forslaget har fått i
høringen. For en nærmere vurdering av reglene
for beregning av avgiftsplikt vises til drøftelsen av den
parallelle problemstillingen om å unnta ikke-garanterte
innskudd ved beregning av minstekravet til fondets størrelse,
jf. proposisjonens punkt 4.2.3.
Når det gjelder fordelingen av avgiftsbyrden, legger
departementet ellers vekt på at beregningsgrunnlaget for
kapitaldekningen gir et uttrykk for kredittrisikoen til de ulike
bankene og fortsatt vil være et grunnlag for innkreving
av avgift. Bankens soliditet, dvs. hvorvidt den har en kjernekapital
over eller under 8 pst., vil også inngå ved beregningen
av avgift, og belønne banker med god soliditet.
Medlemmene av sikringsfondene har som nevnt ovenfor ikke eiendomsrett
til fondene. Det er derfor ikke selvsagt at dagens medlemmer av
Sparebankenes sikringsfond - ved en eventuell sammenslåing
av sikringsfondene - skal kompenseres for at deres fond er høyere
kapitalisert. Rimelighetshensyn kan likevel tale for at sparebankene
gis en viss kompensasjon, selv om denne må fastsettes ut
fra en skjønnsmessig vurdering.
FNH og Sparebankforeningen har forslått at dagens medlemmer
av Sparebankenes sikringsfond kompenseres gjennom et midlertidig
fritak fra avgiftsplikt. Departementet peker her på at
en slik kompensasjonsform har den ulempe at det sammenslåtte fondet
vil oppkapitaliseres senere enn det som ellers ville vært
tilfelle. Andre former for kompensasjon, for eksempel at forretningsbankene
oppkapitaliserer sin sikringsordning før ordningene fusjoneres
eller at de innbetaler mer enn ordinær avgift i en overgangsperiode,
ville ikke medført denne ulempen. Slike alternativer har
imidlertid ikke vært på høring.
Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at dagens
medlemmer av Sparebankenes sikringsfond likevel bør kompenseres
i form av et særskilt tidsbegrenset unntak fra plikten
til å betale avgift. I likhet med Kredittilsynet har departementet lagt
avgjørende vekt på den enighet som er oppnådd mellom
de ulike grupperingene innen de to foreningene. Departementet foreslår
at perioden med unntak fra avgiftsplikt fastsettes til tre år,
og har dette i lovforslaget.
Departementet deler Kredittilsynets vurdering av hvordan man
bør fastsette den andelen av virksomheten til DnB NOR ASA
som skal gis midlertidig fritak fra avgiftsplikt på linje
med de øvrige av dagens medlemmer av Sparebankenes sikringsfond.
Andelen bør reflektere størrelsesforholdet mellom
DnB og Sparebanken NOR på fusjonstidspunktet, og vil i praksis
måtte beregnes ut fra de tallstørrelser som ville
ligget til grunn for ordinær avgiftsinnbetaling for 2004,
det vil si et gjennomsnitt av 3. og 4. kvartal 2002 og 1. og 2.
kvartal 2003. Departementet legger til grunn at den andelen eller
fordelingsbrøken man her kommer frem til skal benyttes
gjennom hele treårsperioden. Departementet antar at en
tilsvarende metode vil kunne benyttes i forhold til beregning av avgiftsplikt
for Sandnes Sparebank, etter en innfusjonering av Acta Bank.
Departementet foreslår at det inntas en kvalitativ bestemmelse
i banksikringsloven om at det ved sammensetningen av styret skal
legges vekt på hensynet til en balansert representasjon
fra banker av forskjellig størrelse og karakter. Departementet
mener også langt på vei at varamedlemmer skal
velges etter rekkefølge, og at dette kan reguleres i fondets
vedtekter. Departementet mener imidlertid at dette kun bør
gjelde varamedlemmer for de styremedlemmene som oppnevnes av generalforsamlingen.
Det bør fortsatt være egne varamedlemmer for Kredittilsynets
og Norges Banks styremedlemmer.
Forslaget berører verken omfanget av innskuddsgarantien
eller fondenes adgang til å yte økonomisk støtte
til medlemsbanker. Forslaget om sammenslåing av dagens
to fond vil gi en bedre spredning av risikoen, og derfor styrke
fondets evne til å oppfylle formålene etter § 2-4.
Forslaget om å redusere kravet til fondets ansvarlige kapital
virker i motsatt retning. Departementet mener imidlertid at sikringsordningens
slagkraft samlet sett vil bli styrket som følge av de to
foreslåtte endringene. En slik styrking er særlig viktig
i forhold til eventuelle økonomiske problemer i DnB NOR
Bank eller en annen større bank.
Den foreslåtte reduksjonen i sikringsfondsavgiften kan
svekke sikringsordningens slagkraft ved at oppkapitaliseringen av
fondet vil ta noe lengre tid enn etter dagens regler. Differansen
mellom faktisk egenkapital og kravet til ansvarlig kapital dekkes
av garantier fra medlemsbankene. Problemet er at garantier fra den
eller de bankene som selv måtte komme i økonomiske
vanskeligheter, vil være av begrenset verdi.
Redusert årlig avgiftsbetaling har også positive virkninger
ved at konkurranseevnen til medlemmer av den norske sikringsordningen
styrkes vis-à-vis banker som ikke er medlemmer. Slike virkninger
kan vanskelig kvantifiseres, men det er i alle fall liten tvil om
at næringen selv tillegger disse stor betydning.
Når det gjelder administrative konsekvenser, synes disse å være
beskjedne. Selve sammenslåingen bør kunne gi samordningsgevinster
både i forhold til administrasjon av fondene og forvaltning
av fondskapitalen. Også for de relevante myndighetsorganer vil
sammenslåingen i utgangspunktet innebære en forenkling
ved at det blir færre aktører å forholde
seg til. Forslaget om at kun garanterte innskudd skal inngå i
beregningsgrunnlaget for avgift, innebærer noe merarbeid
for bankene og sikringsfondet ved beregning, rapportering og kontroll.
Kostnadene ved dette antas å være beskjedne.
Proposisjonens kapittel 6 inneholder merknader til de enkelte
bestemmelser. Det vises til proposisjonen.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, frå Høgre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, leiaren Siv Jensen og Per Erik Monsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, frå Senterpartiet, Morten Lund, frå Venstre, May Britt Vihovde, og frå Kystpartiet, Steinar Bastesen, sluttar seg til Regjeringa sitt forslag til lov om endringer i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner.
Komiteen viser til at lovforslaget må sjåast i samanheng med fusjoneringa av bankeiningane i tidlegare DnB og Gjensidige Nor til den nye DnB Nor Bank, og trongen for endringar som har oppstått i samband med denne. Komiteen viser til at forslaget medfører samanslåing av Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond til eitt felles fond. Føremålet er å oppnå ei betre spreiing av risiko. Trongen for betre risikospreiing er auka i og med fusjoneringa av bankeiningane.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om ei samanslåing av fonda, og viser til at dette vil gi ei betre risikospreiing og med det, auka slagkraft. Komiteen viser til at eit samanslått fond vil ha ein risikoutjamnande effekt som set det betre i stand til å ivareta oppgåva med å sikre innskott i bankane, sjølv om forslaget fører til reduksjon i kravet om ansvarleg kapital i fondet. Dette vil mellom anna vere eit føremun for medlemsbankane i høve til å konkurrere med bankar som står utanfor den norske sikringsordninga.
Komiteen vil peike på at konsekvensar for vanlege innskytarar, i første rekke vil vere knytt til storleiken av innskottsgarantien. Regjeringa sitt forslag går ut på å halde fast på 2-millionarsgrensa, noko som vil gi ein innskytar garanti om full dekning av innskott på inntil 2 mill. kroner, om ikkje ein bank kan gjere opp for seg. Komiteen viser til at dette er i samsvar med tidlegare, og vesentleg meir enn i andre land, mellom anna EU sitt minstekrav. Komiteen kan difor vanskeleg sjå at samanslåinga skal ha konsekvensar for forbrukaren.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om at dagens medlemer av Sparebankenes sikringsfond bør kompenserast for at deira fond er høgare kapitalisert, og at dette vert gjort i form av eit særskilt tidsavgrensa unntak frå plikta til å betale avgift, og at denne perioden med unntak frå avgiftsplikt vert sett til tre år.
Komiteen viser til proposisjonen og
til det som står framføre, og rår Odelstinget
til å gjere slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 6. desember 1996 nr. 75 om
sikringsordninger for banker og offentlig
administrasjon m.v. av finansinstitusjoner
I
I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger
for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 skal lyde:§ 2-1. Medlemmer
(1) Sparebank og forretningsbank med
hovedsete her i riket skal være medlem av Bankenes
sikringsfond. Kongen kan bestemme at andre
kredittinstitusjoner enn banker skal være medlem av Bankenes sikringsfond,
jf. § 1-1 annet ledd.
§ 2-2 skal lyde:§ 2-2. Filialer
(1) Kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat
som mottar innskudd fra allmennheten gjennom filial her i riket,
har rett til å bli medlem av innskuddsgarantiordningen
nevnt i § 2-10 dersom innskuddsgarantiordningen i filialens
hjemland ikke kan anses å gi filialens innskytere like
god dekning som følger av loven her. Kongen kan fastsette
nærmere vilkår for slikt medlemskap.
(2) Kongen kan bestemme at filial av kredittinstitusjon
med hovedsete i stat utenfor EØS-området, skal
være medlem av innskuddsgarantiordningen nevnt i § 2-10.
(3) Kongen kan fastsette nærmere regler om filialers
medlemskap i sikringsfondet, herunder regler om
at fondet kan granske filialenes regnskaper og
revisjonforhold og vurdere deres forvaltning.
§ 2-4 skal lyde:§ 2-4. Formål, vedtekter m.v.
(1) Sikringsfondet skal gjennom innskuddsgarantiordningen
nevnt i § 2-10 sikre innskuddsforpliktelsene til medlemmene. Fondet kan
også yte støtte etter § 2-12 til medlemmer
nevnt i § 2-1.
(2) Fondet er eget rettssubjekt.
Ingen av medlemmene har eiendomsrett til noen del av fondet.
Konkurs eller akkordforhandlinger kan ikke åpnes i fondet.
(3) Fondets øverste myndighet
er generalforsamlingen, jf. § 2-14. Fondet ledes
av et styre, jf. § 2-15. Fondet skal
ha vedtekter godkjent av Kongen.
(4) Fondet kan granske medlemsbankenes
regnskaper og revisjonsforhold og vurdere deres forvaltning. I den
sammenheng kan fondet kreve at en medlemsbank
skal legge frem dokumenter m.v. og opplysninger som fondet anser
nødvendig.
(5) Kongen kan fastsette nærmere regler om fondet og dets virksomhet.
§ 2-5 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Med garantert innskudd menes samlet innskudd
inntil 2 millioner kroner fra en innskyter i en medlemsinstitusjon.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje
ledd.
§ 2-6 skal lyde:§ 2-6. Sikringsfondets størrelse
(1) Sikringsfondets samlede ansvarlige
kapital skal til enhver tid minst være lik summen av 1,5
prosent av samlede garanterte innskudd hos medlemmene
og 0,5 prosent av summen av beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene
for de institusjoner som er medlemmer etter § 2-1.
§ 2-7 annet ledd første punktum
skal lyde:
(2) Et medlems årsavgift skal settes til summen av
1 promille av samlet garantert innskudd og 0,5 promille
av beregningsgrunnlaget for kapitaldekningskravet, dog slik at
a) for et medlem som har en kjernekapitaldekning
på mindre enn 8 prosent skal avgiftsbeløpet forholdes
med et prosentvis tillegg på 4 ganger det antall prosentpoeng
som kjernekapitaldekningen er mindre enn 8 prosent,
b) for et medlem som har en kjernekapitaldekning som overstiger
8 prosent, skal avgiftsbeløpet reduseres med et prosentvis
fradrag på 4 ganger det antall prosentpoeng som kjernekapitaldekningen overstiger
8 prosent, men ikke i noe tilfelle på mer enn 35 prosent.
§ 2-7 tredje ledd første punktum
skal lyde:
(3) For filial som nevnt i § 2-2 første
og annet ledd skal det hvert år betales en avgift til fondet
tilsvarende 1 promille av samlet garantert innskudd
i filialen.
§ 2-8 annet ledd første punktum
skal lyde:
(2) Fondets styre foretar fordelingen
av garantibeløpene og fastsetter hvordan garantiansvaret
skal sikres.
§ 2-10 skal lyde:§ 2-10. Innskuddsgaranti
(1) Sikringsfondet plikter å dekke
tap som en innskyter har på innskudd i en medlemsinstitusjon,
med mindre annet følger av reglene i paragrafen her. Som innskudd
regnes i denne paragrafen også tilgodehavende etter oppdrag
om betalingsoverføring eller andre vanlige banktjenester,
samt ikke forfalte renter.
(2) Dersom en innskyter har innskudd som samlet overstiger
2 millioner kroner, plikter ikke fondet å dekke
tap på den del av samlede innskudd som overstiger dette
beløp. Samlede innskudd skal reduseres med den enkelte
innskyters forfalte forpliktelser etter andre avtaleforhold dersom
medlemmet har adgang til å motregne innskudd og forpliktelser.
Kongen kan i forskrift bestemme at grensen for pliktig dekning kan
settes høyere enn det som følger av første
punktum for enkelte spesielle typer innskudd eller for innskudd
fra særskilte innskytere.
(3) Fondet plikter ikke å dekke
tap på:
a) innskudd fra verdipapirfond og andre foretak
for kollektiv investering,
b) innskudd som har uvanlig høy rente eller andre økonomiske
fordeler, når slike fordeler har bidratt til å forverre
institusjonens økonomiske situasjon.
(4) Fondet har ikke adgang til å dekke
tap på:
a) innskudd fra selskaper i samme konsern som
medlemsinstitusjonen,
b) innskudd som består av utbytte av en straffbar handling
det foreligger rettskraftig dom for i forbindelse med en straffbar
handling.
(5) Vedtak om å dekke tap utover det sikringsfondet plikter å dekke
etter annet og tredje ledd, krever tilslutning fra minst 5 styremedlemmer.
§ 2-11 annet, tredje, fjerde og femte ledd
skal lyde:
(2) Ved utbetaling skal fondet sikre
at hver innskyter først får dekket et tap på innskudd
inntil et beløp i norske kroner som svarer til 20.000 euro.
Utover dette kan det fastsettes terminer for forholdsmessige delutbetalinger
inntil alle innskytere har fått full dekning.
(3) Utbetaling fra fondet til innskyter
i filial som nevnt i § 2-2 første og annet ledd
skal finne sted i den utstrekning innskyterens tap ikke er omfattet
av innskuddsgarantiordningen i filialens hjemland.
(4) Utbetalinger fra fondet for å dekke
tap på innskudd i et medlems filial i en annen EØS-stat,
må ikke overstige den utbetaling som ville blitt foretatt av
den nærmest sammenlignbare innskuddsgarantiordning i filialens
vertsland eller omfatte andre innskytere enn de som er omfattet
av denne.
(5) Tvist om fondets avgjørelser
etter innskuddsgarantien kan påklages til Kredittilsynet
etter forvaltningsloven kapittel VI. Tvist om et krav omfattes av innskuddsgarantien
og om retten til dekning under denne, kan prøves av domstolene.
§ 2-12 første, tredje, femte og
sjette ledd skal lyde:
(1) For å sikre at et medlem av fondet som
nevnt i § 2-1, kan oppfylle sine forpliktelser eller videreføre virksomheten,
eventuelt få overført virksomheten til annen institusjon,
kan fondet yte støtte ved:
a) å stille garanti eller gi annen støtte
for å sikre innskudd eller dekke tap på innskudd
som ikke blir dekket etter § 2-10,
b) å gi støtteinnskudd, lån eller
garanti for lån eller oppfyllelse av andre forpliktelser,
c) å tilføre egenkapital eller stille
egenkapitalgaranti for at virksomheten kan fortsette eller avvikles,
d) å dekke tap som likviditets- og soliditetssvikt
har påført kreditorer eller bestemte grupper av
disse,
e) andre tiltak i samsvar med vedtektene.
(3) Styret kan ikke treffe vedtak etter annet ledd, med
mindre fondets gjenværende kapital etter
støttetiltaket sammen med fremtidig innbetaling av årsavgift
og garantikapital samt annen kapitaltilgang, antas å være
tilstrekkelig til å sikre fondets forpliktelser etter
innskuddsgarantiordningen. Vedtak om støtte krever tilslutning
fra minst fem styremedlemmer og begrunnelsen skal fremgå av
fondets styreprotokoll.
(5) Medlemsbank som har mottatt støtte eller garanti
fra fondet, skal gjennomføre de bestemmelser som
fondets styre fastsetter for å sikre mot tap. Banken skal
gi regelmessige innberetninger til fondets styre om medlemmets stilling
og virksomhet etter fondsstyrets nærmere bestemmelser.
Styret har også ellers til enhver tid adgang til å innhente
opplysninger om bankens forhold.
(6) Fondet kan ikke uten Kongens samtykke
stille garanti eller påta seg andre forpliktelser i anledning
innskuddsgaranti eller støttetiltak etter paragrafen her
som til sammen utgjør mer enn to ganger fondets
minstekapital etter § 2-6.
§ 2-13 skal lyde:§ 2-13 Regress
(1) Når fondet har dekket et
tap under garantien nevnt i § 2-10, trer fondet inn i innskyterens
rett for et beløp som svarer til utbetalingen. Tilsvarende
gjelder ved tap som innskyteren får dekket etter § 2-12.
§ 2-14 første ledd skal lyde:
(1) På generalforsamlingen har hvert medlem av fondet én
representant og én stemme, med mindre Kongen bestemmer
noe annet.
§ 2-15 første og fjerde ledd skal
lyde:
(1) Fondet skal ha et styre på syv medlemmer. Fem
medlemmer og fem varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Ved
sammensetningen skal det legges vekt på hensynet til en
balansert representasjon fra banker av forskjellig størrelse
og karakter. Norges Bank og Kredittilsynet oppnevner hver
ett medlem med varamedlem.
(4) Det skal føres styreprotokoll. Kredittilsynet kan
kreve fondets styreprotokoller fremlagt.
§ 4-1 annet ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsene gjelder tilsvarende for morselskap i
finanskonsern og for andre kredittinstitusjoner enn bank som er
medlem av Bankenes sikringsfond.
§ 4-3 annet ledd første punktum
skal lyde:
(2) Gjelder det en bank eller annen kredittinstitusjon,
skal Kredittilsynet gi melding til Norges Bank og til sikringsfondet.
§ 5-3 annet, tredje og fjerde ledd skal
lyde:
(2) Uten hinder av § 2-7 første
ledd skal medlemmer som har betalt avgift til Sparebankenes sikringsfond
ha avgiftsfrihet i en overgangsperiode på tre år fra
og med det kalenderår de to banksikringsfondene slås
sammen til ett fond. Medlemmer som har betalt avgift både
til Sparebankenes sikringsfond og andre sikringsordninger skal innrømmes
forholdsmessig avgiftsfrihet. Kongen avgjør i tvilstilfeller
i hvilken utstrekning avgiftsfriheten skal gjøres gjeldende.
(3) Kongen kan treffe vedtak om at avgiftsfriheten
i annet ledd helt eller delvis skal settes til side dersom det oppstår
ekstraordinære forhold som i vesentlig grad svekker sikringsfondets
evne til å ivareta sine lovbestemte oppgaver.
(4) Før slike vedtak som nevnt i annet
og tredje ledd treffes skal det innhentes uttalelser fra sikringsfondets
styre, Norges Bank og Kredittilsynet.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan gi overgangsregler.
Oslo, i finanskomiteen, den 27. mai 2004
Siv Jensen |
Heidi Grande Røys |
leiar |
ordførar |