Gjeldende sysselsettingslov har i § 13 en bestemmelse
om at arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke fyller rimelige krav
i samband med formidlingen, kan bli nektet hjelp av arbeidsformidlingen
for en kortere eller lengre tid.
Ettersom bestemmelsen i praksis bare anvendes i de tilfeller
der det foreligger ulovlige forhold, forhold som vil kunne rammes
av straffebestemmelser eller forhold som reguleres av Aetats rett
til å styre over egne lokaler, mener departementet at behovet for
bestemmelsen er lite. Bestemmelsen i gjeldende sysselsettingslov § 13
foreslås på denne bakgrunn ikke videreført
i ny lov.
Etter gjeldende lovs § 36 kan en person som
har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for
retten til dagpenger under arbeidsløshet eller for retten
til tilskudd under opplæring, forutsatt at vedkommende
var klar over eller burde vært klar over dette, utestenges
fra retten til stønad, helt eller delvis, for et tidsrom
fra fire uker inntil to år. Det samme gjelder dersom vedkommende
har unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til
stønad.
Disse forholdene vil ofte også rammes av generelle straffebestemmelser.
For de tilfeller der straffeforfølgning ikke er praktisk,
er det etter departementets vurdering behov for en administrativ
reaksjon. Dagens maksimale utestengningstid på to år
er etter departementets vurdering for lang. Utestengning bør
ikke kunne skje i mer enn seks måneder.
Inntil tolv ukers utestengning vil være en tilstrekkelig
reaksjon for første gangs overtredelser. Departementet
kan ikke se at det er noen grunn for at ikke perioden, slik som
i dag, må kunne settes til fire uker dersom sakens karakter
tilsier dette.
Departementet foreslår å begrense anvendelsesområdet
for bestemmelsen til dagpenger.
Bestemmelsen om delvis utestengning er ikke blitt praktisert,
og Aetat anser det heller ikke som særlig praktisk å skulle
anvende delvis utestengning. Departementet foreslår derfor
at bestemmelsen om delvis utestengning tas ut av forslag til ny § 4-28
i folketrygdloven.
Departementet foreslår å videreføre
bestemmelsene om straff i gjeldende sysselsettingslov med enkelte
endringer, jf. lovforslagets § 28. Etter gjeldende § 40
kan straff idømmes i form av bøter eller fengsel i
inntil 3 måneder, eller begge deler. Departementet kan
ikke se behovet for å videreføre adgangen til å idømme
fengselsstraff, og foreslår at en eventuell straff bare
skal kunne gis som bøtestraff.
Etter § 28 første ledd bokstav a kan
straff idømmes den som "etter bestemmelse eller pålegg"
forsettlig eller uaktsomt forsømmer å gi opplysning
eller melding. Dette innebærer at brudd på meldeplikten
i lovforslagets §§ 7 og 8 omfattes av
straffebestemmelsen. Etter første ledd bokstav b kan straff
idømmes den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger
eller den som mot bedre vitende holder tilbake opplysninger som
er viktige for rettigheter eller plikter etter lov om arbeidsmarkedstjenester.
Påtalekompetansen foreslås som i dag lagt til
Aetat Arbeidsdirektoratet.
Overtredelser av alle bestemmelsene i sysselsettingsloven §§ 26
og 27 er i dag straffesanksjonert, og disse bør etter departementets
vurdering fortsatt være det.
I gjeldende § 40 i sysselsettingsloven hvor
overtredelser av §§ 26 og 27 er sanksjonert,
fremgår det at disse overtredelsene kan straffes med bøter
eller med fengsel i inntil tre måneder eller begge deler.
Det vil i praksis kun være bøter som er aktuell
straffereaksjon ved overtredelser av dette regelverket. Departementet
vil derfor foreslå at alternativet med fengsel ikke videreføres
i den nye loven.
Bestemmelsen utformes på samme måte som gjeldende
bestemmelse i sysselsettingsloven § 40 første
ledd bokstav a, det vil si ved at straffebestemmelsen henviser til
de bestemmelsene hvor vilkårene for formidling og utleie
av arbeidskraft er fastsatt (§§ 26 og
27). En slik henvisning vil også innebære at innleier
kan bli strafferettslig ansvarlig der bestemmelsene også involverer
denne parten.
Overtredelse påtales bare dersom offentlige hensyn tilsier
dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at sysselsettingslovens § 13 inneholder sanksjonsmuligheter
overfor arbeidstaker og bedrifter som ikke fyller rimelige krav
i samband med formidlingen. Flertallet viser til øvrige
merknader om behovet for å verne arbeidssøkere
mot sosial dumping og useriøse arbeidsforhold og ønsker
derfor å videreføre bestemmelsen i ny lov.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til at Arbeidstilsynet ivaretar kontrollfunksjonen
for å verne arbeidssøkere mot sosial dumping og
useriøse arbeidsforhold. Disse medlemmer vil
i likehet med Aetat sterkt advare mot å opprette en liknende
kontrollfunksjon innen Aetat. Disse medlemmer mener
Aetat primært skal yte tjenester og ikke bygge opp funksjoner
som overlapper oppgaver i andre organer.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Overskriften på kapittel
9 skal lyde:Kapittel 9 Sanksjoner.""§ 28 skal lyde:
§ 28 Utestengning
Arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke fyller rimelige
krav Aetat stiller i forbindelse med sine tjenester, kan utestenges
fra hele eller deler av Aetats tilbud for en tidsavgrenset periode."
Komiteen viser til at gjeldende bestemmelser i
dag hjemler at overtredelser av vilkårene for privat arbeidsformidling
og utleie av arbeidstakere kan straffes med bøter eller
fengsel i inntil tre måneder eller begge deler. Regjeringen
foreslår å fjerne alternativet med fengsel. Komiteen slutter
seg til dette. Komiteen viser også til at
overtredelser etter loven nå undergis ubetinget offentlig
påtale slik at enhver kan anmelde forholdet. Det vil gi
enkeltpersoner og fagforeninger anledning til å gå direkte
til politiet med sakene og at de kan behandles uten at en offentlig
instans har vurdert saken. Komiteen støtter
dette, men vil påpeke at det ikke må føre
til at Aetat overlater ansvaret for å anmelde saker der
det foreligger brudd på de nevnte bestemmelsene til enkeltpersoner
og til fagforeningene, men utøver sitt selvstendige ansvar
for at slike saker blir anmeldt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den som beviselig på uærlig vis har tilegnet
seg dagpenger skal straffes med bøter, tilbakebetale urettsmessig
utbetalt beløp og utestenges fra retten til å motta
dagpenger i inntil 52 uker.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov om folketrygd skal § 4-28
første punktum lyde:
Dersom et medlem har gitt uriktige opplysninger om forhold
som har betydning for retten til dagpenger under arbeidsløshet
og vedkommende var klar over eller burde vært klar over
dette, kan Aetat gjøre vedtak om å utestenge vedkommende
fra retten til dagpenger i inntil tolv uker første gang
og inntil 52 uker ved gjentakelser innen de siste tre årene."
Komiteen har ellers ingen merknader
og støtter forslaget i proposisjonen.