15.1 Sammendrag

Forslagene om rett til registrering og behovsvurdering bygger langt på vei på dagens arbeidsform ved Aetat lokal. Isolert sett vil forslagene innebære en viss økning av behovet for administrative ressurser i forhold til tidligere, fordi det etableres rettigheter som omfatter alle arbeidssøkere.

Det har vist seg vanskelig å gjøre sikre beregninger av det økte behovet for administrative ressurser som følger av lovforslaget.

Det samlede behovet for administrative ressurser i Aetat vil være under stadig endring, avhengig av nivået på arbeidsledigheten og hvilken service som til enhver tid skal tilbys ulike grupper på ulike områder, samt av tekniske løsninger og rutiner. Lovforslaget innfører ikke rettigheter til tiltaksplasser eller andre arbeidsmarkedstjenester. Behovet for administrative ressurser vil fortsatt være avhengig av de nevnte faktorene uavhengig av lovforslaget.

Det legges opp til at personellressurser i Aetat skal frigjøres gjennom forenkling og effektivisering. Selv om behovsvurderingen kan kreve mer innsats og ressurser ved etablering av nye rutiner mv., er ikke det av et slikt omfang at etaten må tilføres nye ressurser.

Det legges derfor til grunn at ny lov om arbeidsmarkedstjenester i seg selv ikke får budsjettmessige konsekvenser, men at ressursbehovet gradvis innpasses de eksisterende budsjettrammer. Eventuelle økninger på lengre sikt vil inngå i vurderingen av de årlige budsjettrammer.

15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Aetat i flere år har slitt med lav bemanning, mange nye og krevende oppgaver, store omstillinger og økende antall ledige. Flertallet viser til at Aetat nå skal lage skriftlig behovsvurdering for den enkelte og at hensikten er at Aetat skal ha en sterkere forpliktelse til å følge dette opp med aktuelle virkemidler. Skal dette bli mulig i praksis, må Aetat styrkes ut over dagens nivå på virkemidler og bemanning. Flertallet vil komme tilbake til dette i de årlige budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stiller seg bak Regjeringens vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene. Disse medlemmer vil eventuelt kommet tilbake til dette i de årlige budsjettene.