Høsten 2001 ba Stortinget Regjeringen om å utrede
spørsmålet om én felles etat for sosial-,
arbeidsmarkeds- og trygdeetaten. På bakgrunn av dette avga Regjeringen
sin utredning i form av St.meld. nr. 14 (2002-2003) Samordning av
Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Stortinget behandlet meldingen 13. mai
2003, sendte meldingen tilbake og ba Regjeringen om å komme
tilbake med en ytterligere utredning av "ulike modeller for én
felles velferdsetat bestående av dagens Aetat, trygdeetaten
og sosialetaten".
Denne reformen er et sentralt element i Regjeringens modernisering
av offentlig forvaltning og prioriteres høyt. Regjeringen
legger nå opp til at spørsmålet om samordning
av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten skal legges fram for Stortinget
igjen i god tid før stortingsvalget i 2005. Det er satt
ned et utredningsutvalg med en bredt sammensatt referansegruppe
for å utrede ulike organisasjonsmodeller.
Departementet viser til at lovforslaget verken vil legge begrensninger
eller føringer på arbeidet med en samordning av
Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Bakgrunnen for lovarbeidet
er et årelangt arbeid med å modernisere sysselsettingsloven
av 1947, herunder å finne løsninger på det
problem at en statsetat på flere punkter ikke følger
forvaltningslovens regler. Arbeidet med nye lovforslag var praktisk
talt ferdig da spørsmålet om å samordne
Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten kom på dagsordenen.
Som en følge av dette ble det foretatt nye vurderinger
for å være sikker på at lovforslagene
ikke ville komme i konflikt med samordningsarbeidet.
Forholdet er at lovforslaget vil gjøre det lettere å gjennomføre
et arbeid med en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten.
Lovforslaget inneholder bare hovedprinsippene for organisering
av Aetat. Videre angis bare de hovedoppgaver som skal tilligge Aetat,
i motsetning til gjeldende lov som har nokså detaljerte
bestemmelser om Aetats oppgaver. Når det gjelder regler
om saksbehandling og taushetsplikt, som vil være sentrale ved
en samordning av etatene, foreslås endringer som gjennomgående
bringer reglene mer i samsvar med de andre etaters, særlig
trygdeetatens, tilsvarende regler.
Når det gjelder gjennomgangen av regelverket for ytelser
og tjenester, vil en neppe foreslå endringer før
spørsmålet om en eventuell ny organisering er
besluttet.
Komiteen viser til sine merknader under
andre punkter.