14.1 Sammendrag

Høsten 2001 ba Stortinget Regjeringen om å utrede spørsmålet om én felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten. På bakgrunn av dette avga Regjeringen sin utredning i form av St.meld. nr. 14 (2002-2003) Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Stortinget behandlet meldingen 13. mai 2003, sendte meldingen tilbake og ba Regjeringen om å komme tilbake med en ytterligere utredning av "ulike modeller for én felles velferdsetat bestående av dagens Aetat, trygdeetaten og sosialetaten".

Denne reformen er et sentralt element i Regjeringens modernisering av offentlig forvaltning og prioriteres høyt. Regjeringen legger nå opp til at spørsmålet om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten skal legges fram for Stortinget igjen i god tid før stortingsvalget i 2005. Det er satt ned et utredningsutvalg med en bredt sammensatt referansegruppe for å utrede ulike organisasjonsmodeller.

Departementet viser til at lovforslaget verken vil legge begrensninger eller føringer på arbeidet med en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Bakgrunnen for lovarbeidet er et årelangt arbeid med å modernisere sysselsettingsloven av 1947, herunder å finne løsninger på det problem at en statsetat på flere punkter ikke følger forvaltningslovens regler. Arbeidet med nye lovforslag var praktisk talt ferdig da spørsmålet om å samordne Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten kom på dagsordenen. Som en følge av dette ble det foretatt nye vurderinger for å være sikker på at lovforslagene ikke ville komme i konflikt med samordningsarbeidet.

Forholdet er at lovforslaget vil gjøre det lettere å gjennomføre et arbeid med en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten.

Lovforslaget inneholder bare hovedprinsippene for organisering av Aetat. Videre angis bare de hovedoppgaver som skal tilligge Aetat, i motsetning til gjeldende lov som har nokså detaljerte bestemmelser om Aetats oppgaver. Når det gjelder regler om saksbehandling og taushetsplikt, som vil være sentrale ved en samordning av etatene, foreslås endringer som gjennomgående bringer reglene mer i samsvar med de andre etaters, særlig trygdeetatens, tilsvarende regler.

Når det gjelder gjennomgangen av regelverket for ytelser og tjenester, vil en neppe foreslå endringer før spørsmålet om en eventuell ny organisering er besluttet.

14.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader under andre punkter.