2.1 Sammendrag

Det har lenge vært behov for en fullstendig revisjon av sysselsettingsloven fordi den på flere punkter er lite tidsmessig. Både i Ot.prp. nr. 70 (1998-1999) og i Ot.prp. nr. 70 (2001-2002) ble det varslet en fullstendig gjennomgang av sysselsettingsloven.

Behovene for endringer gjelder særlig der gjeldende lovgivning ikke er i samsvar med de oppgaver Aetat har i dag og der gjeldende bestemmelser ikke håndheves eller lenger anses rimelige. Videre er det behov for en opprydding og klargjøring av rekkevidden av forvaltningslovens saksbehandlingsregler på avgjørelser om arbeidsmarkedstiltak. Det er også et behov for en opprydding i reglene om saksbehandling for henholdsvis saker etter folketrygdloven og etter loven om arbeidsmarkedstjenester.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet sendte 29. august 2003 et høringsnotat med forslag til ny lov om arbeidsmarkedstjenester på høring.

Høringsfristen ble satt til 28. november 2003. 35 instanser har avgitt realitetsuttalelse.

Departementet viser til at høringsinstansene gjennomgående er positive til forslagene i høringsnotatet. Flere av høringsinstansene uttrykker at det er positivt at sysselsettingsloven revideres og at det ryddes opp i regelverket. Mange høringsinstanser er positive til forslaget om en rett for den enkelte bruker til å få vurdert sitt behov for arbeidsmarkedstjenester, samt til forslaget om brukermedvirkning. Ingen av høringsinstansene går imot disse forslagene. Det er delte meninger blant høringsinstansene til forslaget om å oppheve arbeidsgivers meldeplikt og til forslaget om å oppheve visse krav til virksomheter som driver privat formidling og utleie. Noen høringsinstanser er skeptiske til å fjerne dagens bestemmelse om at arbeidsgivere og arbeidstakere på visse vilkår kan nektes bistand fra Aetat.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine respektive partiers merknader under behandlingen av Ot.prp. nr. 70 (2001-2002).

Komiteen viser til NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver. Komiteen påpeker at det kan bli behov for å endre respektive lovverk knyttet til disse etatene i forbindelse med reformen, slik som det også er nevnt i proposisjonen. Ifølge Regjeringen vil lovforslaget gi et bedre utgangspunkt for de lovendringene en samordning vil nødvendiggjøre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behovet for sterkere innsats mot arbeidsløshet og sosial dumping.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Aetat må bemannes og ha tilstrekkelige ressurser til å oppfylle alle sine forpliktelser etter loven.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred enighet om å bekjempe arbeidsledigheten. Disse medlemmer vil videre peke på en positiv utvikling på arbeidsmarkedet som bedrer mulighetene for et inkluderende arbeidsliv. Det vises til at Aetat har en sentral rolle i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Aetat er styrket med midler svarende til om lag 700 nye årsverk i perioden 2003-2005. Samlet er dette den største ressurstilførselen til Aetat på mange år. Disse medlemmer viser til at det legges stor vekt på å styrke Aetat for å gi arbeidssøkere bedre veiledning og oppfølging. Det er viktig å sikre god innsats, slik at personer som er avhengige av midlertidige trygdeytelser eller sosialhjelp kan bli selvforsørget gjennom ordinært arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det fremmes forslag til en helt ny lov om arbeidsmarkedstjenester som skal erstatte sysselsettingsloven av 27. juni 1947. Gjeldende sysselsettingslov regulerer arbeidsmarkedspolitikken og er grunnlaget for organiseringen av Aetat.

Disse medlemmer er enige i at det er viktig å tilrettelegge for et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltagelse og lav ledighet samt skape et mest mulig inkluderende arbeidsliv med plass til alle. Fremskrittspartiet ser på arbeid som et vesentlig grunnlag for offentlig velferd, privat velstand og trivsel.

Disse medlemmer vil også få understreke fordelene ved en ny arbeids- og velferdsforvaltning gjennom en samordning av Aetat, Trygdeetaten og Sosialtjenesten i en felles velferdsetat.

Disse medlemmer vil understreke at denne lovrevisjonen bare representerer en av mange faktorer som påvirker det norske arbeidsmarkedet, og vil vise til at arbeidsmarkedet er et komplisert samspill av en rekke ulike økonomiske, sosiale og samfunnsmessige faktorer som ikke kan styres alene gjennom nasjonal lovgivning.

Disse medlemmer konstaterer imidlertid at enkelte av de respektive endringer som foreslås i den nye arbeidsmarkedsloven er skritt i riktig retning av det Fremskrittspartiet ønsker innenfor den nasjonale arbeidsmarkedspolitikken, men at enkelte av endringene ikke går langt nok i riktig retning.

Disse medlemmer vil ha et mest mulig selvregulerende og fritt arbeidsmarked der arbeidsforhold i størst mulig grad er basert på individuelle arbeidsavtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Lovverket bør derfor ikke inneholde begrensninger i den enkelte borgers rett til å inngå arbeidsavtaler på de betingelser partene selv ønsker.

Disse medlemmer vil allikevel gi sin støtte til lovens formål og virkeområde og erkjenner at det er behov for et lovregulert rammeverk for arbeidsmarkedspolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det kan være behov for å utvide rettighetene til langtidsledige og ungdom og viser til forslag fremmet i Innst. S. nr. 212 (2003-2004) om et velfungerende arbeidsmarked og Innst. S. nr. 280 (2003-2004) vedrørende forslag fra Arbeiderpartiet om å innføre en garanti slik at langtidsledig ungdom i alderen 20-24 år sikres tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak. Flertallet vil komme tilbake til dette i budsjettbehandlingen og under behandlingen av en felles arbeids- og velferdsforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det kan være behov for å prioritere grupper som yrkeshemmede, langtidsledige og ungdom. Prioritering av spesielle grupper av arbeidsledige skjer i tråd med de føringer som gis i budsjettet og i tildelingsbrevet til etaten. Disse medlemmer peker på at det er viktig å følge arbeidsmarkedet med tanke på behovet for aktuelle prioriteringer.