Til Odelstinget
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i proposisjonen
lagt fram forslag til endringer i lov 5. mars 2004 nr.
11 om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens
konkurranseregler (EØS-konkurranseloven) og lov 5. mars
nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven).
Allerede da lovene ble vedtatt, var det klart at det ville bli
behov for endringer i løpet av lovenes første leveår. Årsaken
til dette var at EU vedtok en ny fusjonsforordning som ved innlemmelse
i EØS-avtalen ville kreve endringer i norsk konkurranselovgivning. Siden
lovene uansett skal endres, benytter departementet anledningen til
samtidig å foreta redaksjonelle/tekniske endringer,
samt enkelte endringer av innholdsmessig karakter.
EUs ministerråd vedtok 20. januar 2004 en ny forordning
(rådsforordning (EF) nr. 139/2004) om kontroll
med foretakssammenslutninger (fusjonsforordningen). Hensikten med
de nye reglene er å gjøre fusjonsforordningen
til et mer smidig og hensiktsmessig instrument for kontroll med
foretakssammenslutninger i EU/EØS. Forordning
(EF) nr. 139/2004 trådte i kraft i EU 1. mai
2004.
Forordning (EF) nr. 139/2004, slik den er gjennomført
i EØS-avtalen, setter forbud mot å gjennomføre
fusjoner som i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse på det
territorium som omfattes av EØS-avtalen eller på en
vesentlig del av dette, særlig som et resultat av at en
dominerende stilling skapes eller styrkes. Forordningen kommer til
anvendelse på foretakssammenslutninger hvor partenes omsetning på henholdsvis
verdensmarkedet og i EU eller EØS-EFTA-landene overstiger
visse terskelverdier. Sammenslutninger mellom foretak som har en
omsetning tilsvarende eller høyere enn disse terskelverdiene,
må meldes til og godkjennes av det kompetente overvåkningsorganet
før de kan gjennomføres.
Kommisjonen har eksklusiv kompetanse til å behandle
foretakssammenslutninger som faller inn under fusjonsforordningen.
For foretakssammenslutninger som bare oppfyller terskelverdiene
innenfor EFTA-området, vil ESA være kompetent
organ. Størrelsen på terskelverdiene gjør
imidlertid at ESA, med dagens sammensetning av EØS-EFTA-land, neppe
vil få noen saker til behandling. EØS-avtalen legger
imidlertid opp til et nært samarbeid mellom overvåkningsorganene
når Kommisjonen behandler fusjonssaker hvor partene også har
en viss aktivitet i EØS-EFTA-området. Videre vil
gjennomføring av eventuelle kontroller på EFTA-statenes
territorium alltid bli gjennomført av ESA. Dette gjelder
også i saker som behandles av Kommisjonen.
Fusjonsforordningen fastsetter således også en klar
fordeling av jurisdiksjon mellom Kommisjonen og nasjonale myndigheter.
Kommisjonen har eksklusiv kompetanse til å behandle foretakssammenslutninger
som faller inn under fusjonsforordningen. Andre foretakssammenslutninger
behandles av nasjonale konkurransemyndigheter i henhold til det
nasjonale regelverket for kontroll med foretakssammenslutninger.
For å sikre at en fusjon behandles av den myndighet som
er best egnet, er det på bestemte vilkår åpnet
for å overføre behandlingen av en sak både fra
Kommisjonen til nasjonale myndigheter og fra nasjonale myndigheter
til Kommisjonen.
EØS-konkurranseloven har i dag ingen regler som regulerer
domstolenes prøvelsesrett av ESAs beslutning om kontroll
i en fusjonssak. I lovens § 3 tredje og fjerde
ledd er det imidlertid regler om domstolenes prøvelsesrett
i saker om overtredelse av artikkel 53 eller 54 EØS. Grunnen
til at det ikke er regler om prøvelsesretten i fusjonssaker,
er at fusjonsforordningen ble vedtatt kort tid før Stortingets
vedtak om ny EØS-konkurranselov. Da det var behov for først å avklare
hvordan fusjonsforordningen skulle innlemmes i EØS-avtalen,
omfattet ikke EØS-konkurranseloven § 3
de nye bestemmelsene om bevissikring i denne forordningen.
Departementet har kommet til at innholdet i § 3 tredje
og fjerde ledd i EØS-konkurranseloven blir mer oversiktlig
dersom det struktureres annerledes. Det foreslås derfor å dele
inn paragrafen i flere ledd. På den måten blir
det klarere hva nasjonale domstoler kan prøve i hver enkelt
type bevissikringsvedtak fra ESA. Departementet er videre enig med
Konkurransetilsynet i at det er opplysende å ta inn en
henvisning til EØS-avtalen artikkel 53 og 54 i det leddet
som gjelder prøvelsesretten ved bevissikring i andre lokaler,
herunder private hjem, enn de som tilhører foretaket. Samtidig
bør formuleringen endres til bevissikring ved mistanke
om overtredelse av disse bestemmelsene, fordi artikkel 53 og 54
er materielle regler og ikke prosessuelle regler om bevissikring.
Innlemmelsen av artikkel 22 nr. 2 i fusjonsforordningen om fristavbrytelse
i EØS-avtalen og ODA innebærer at det er nødvendig å sikre
at denne bestemmelsen går foran de norske reglene om tidsfrister
i konkurranseloven §§ 18 og 20.
Tilsvarende innebærer artikkel 22 nr. 3 i fusjonsforordningen
at det er nødvendig å sikre at Konkurransetilsynet
ikke anvender konkurranselovens fusjonsregler på foretakssammenslutninger
som er overført til et av overvåkningsorganene.
I høringsnotatet foreslo departementet at dette mest hensiktsmessig
kunne gjøres ved å innføre en ny bestemmelse
i konkurranseloven der det uttrykkelig blir sagt at fusjonsreglene
i konkurranseloven gjelder med de begrensninger som følger av
EØS-avtalens og ODAs bestemmelser om tilsyn med foretakssammenslutninger.
Av høringsnotatet går det imidlertid ikke klart frem
at forslaget til endring i konkurranseloven skulle gjelde med de
begrensninger som følger av regler som tjener til å gjennomføre
EØS-avtalens og ODAs bestemmelser om foretakssammenslutninger
i norsk rett. Etter EØS-avtalen protokoll 35 er det ikke
EØS-avtalens regler som sådanne som skal ha forrang, men
"gjennomførte EØS-regler" - dvs. de nasjonale rettsregler
som gjennomfører EØS-avtalen i intern rett. Etter
forslaget til § 21a i høringsnotatet
ville EØS-avtalens og ODAs regler om foretakssammenslutninger
få en form for direkte virkning i Norge. Dette ville i
så fall være i strid med forutsetningene ved inngåelsen
av EØS-avtalen og norsk intern rett på området.
Departementet foreslår derfor å endre § 21a
slik at det går klart frem at konkurranseloven bare står
tilbake for EØS-/ODA-regler som er gjennomført
i norsk rett.
Departementet foreslår følgende inntatt som
ny § 7a i EØS-konkurranseloven:
"Overføring av saker om foretakssammenslutninger til
Kommisjonen
Konkurransetilsynet kan overføre en foretakssammenslutning
til Kommisjonen etter reglene i EØS-avtalen protokoll 24."
Når det gjelder Advokatforeningens ønske om
en nærmere begrunnelse for behovet for en overføringsadgang
fra Norge til Kommisjonen, vil departementet vise til at overføringsreglene
har til hensikt å motvirke uheldige utslag av de firkantete
reglene om omsetningsterskler som avgjør om en sak skal
behandles av Kommisjonen/ESA eller av nasjonale myndigheter.
Overføring til Kommisjonen vil kunne være aktuelt
der en foretakssammenslutning som ligger under terskelverdiene,
er meldepliktig i flere EU-land. I slike tilfeller vil foretakene,
de nasjonale konkurransemyndighetene og Kommisjonen normalt være
enige om at en overføring er hensiktsmessig. I stedet for flere
separate prosesser blir saken avgjort av én myndighet,
Kommisjonen. Det er dette som ofte omtales som "one-stop-shop" prinsippet.
Slik fusjonsforordningen artikkel 22 er inntatt i EØS-avtalen
protokoll 24, vil EØS-EFTA-landene kunne slutte seg til
en slik overføring på EU-siden. Reglen sikrer
altså at nevnte prinsipp gjelder i hele EØS-området.
I fravær av en slik regel måtte norske konkurransemyndigheter
ha behandlet "sin" del av saken parallelt med Kommisjonen. Overføring
til Kommisjonen hvor saken bare er meldepliktig i Norge, er ikke
mulig og heller ikke ønskelig. Følgelig vil Konkurransetilsynet
bare vurdere overføring til Kommisjonen når tilsynet
har til behandling en sak som vurderes overført til Kommisjonen
av en eller flere medlemsstater.
I EFTA-pilaren har det også tidligere vært
en adgang for EFTA-statene til å overføre en foretakssammenslutning
til ESA. Årsaken til at det ikke har forekommet noen overføringer
fra Norge til ESA etter denne ordningen, er at det ikke har vært
noen saker hvor en slik overføring har fremstått
som hensiktsmessig. Det vil bare være aktuelt dersom en
foretakssammenslutning har konkurransemessige virkninger i både
Island og Norge, men samtidig er under terskelverdiene i EFTA.
Advokatforeningen etterlyser saksbehandlingsregler ved overføring
av foretakssammenslutninger til Kommisjonen, herunder regler om
hvilke frister som gjelder og hvilken rett partene har til kontradiksjon
mv. EØS-avtalen protokoll 24 inneholder saksbehandlingsreglene
for slike overføringer. Protokoll 24 artikkel 6 nr. 3 inneholder
imidlertid ikke selv spesifikke tidsfrister for de nasjonale konkurransemyndighetenes
saksbehandling. Siden Konkurransetilsynet bare kan slutte seg til
en overføring av en foretakssammenslutning til Kommisjonen
fra en eller flere EU-medlemsstater, vil tilsynets tidsfrister reelt
sett bli styrt av fristene i fusjonsforordningen. Etter denne har
en medlemsstat 15 virkedager på å slutte seg til
en anmodning om overføring etter at den er blitt informert
av Kommisjonen om denne. Av protokoll 24 artikkel 6 nr. 3 tredje
ledd, jf. artikkel 13 i samme protokoll, følger det uttrykkelig
at de nasjonale tidsfristene avbrytes i perioden fra ESA har mottatt
en kopi av en anmodning om overføring, og til det er besluttet
hvilken myndighet som skal behandle foretakssammenslutningen. Dersom
tilsynet meddeler at det ikke ønsker å slutte
seg til en overføring, opphører fristavbrytelsen
for tilsynets del.
Departementet anser spørsmålet om overføring som
et rent prosessuelt anliggende, og ikke et enkeltvedtak. Forvaltningslovens
regler om enkeltvedtak - herunder reglene om klage - kommer derfor
ikke til anvendelse. Departementet vil imidlertid understreke at
en slik overføring normalt vil foregå i samforstand med
partene i saken, og at Konkurransetilsynet vil lytte til partenes
eventuelle argumenter for og mot en overføring.
Etter artikkel 57 i EØS-avtalen skal Kommisjonen føre
tilsyn med foretakssammenslutninger som kommer inn under fusjonsforordningen.
ESA skal føre tilsyn med andre foretakssammenslutninger
som oppfyller de terskelverdier som er fastsatt i vedlegg XIV til
EØS-avtalen. Overvåkningsorganenes kompetanse
til å behandle slike saker er således uttrykkelig
fastsatt i hoveddelen av EØS-avtalen og gjort til norsk
rett gjennom lov 27. november nr. 109 om gjennomføring
i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske
samarbeidsområde (EØS) mv. (EØS-loven).
De foretakssammenslutninger som overføres til Kommisjonen
eller ESA etter reglene i protokoll 24 (EØS) artikkel 6
nr. 3 eller ODA protokoll 4 del III kap. XIII artikkel 22, er i
utgangspunktet ikke underlagt overvåkningsorganenes kompetanse.
Etter ordlyden i artikkel 57 EØS kan det reises tvil om
Kommisjonen og ESA gjennom denne bestemmelsen har kompetanse til å håndheve
saker overfor foretak i Norge om foretakssammenslutninger som faller utenfor
fusjonsforordningen og under terskelverdiene i vedlegg XIV til EØS-avtalen.
Når bestemmelsen i den prosessuelle forskriften om konkurranseregler
i EØS som gjennomfører ODA protokoll 4 del III
kap. XIII artikkel 22 trer i kraft, vil det ikke være tvil
om at ESA har kompetanse til å behandle slike foretakssammenslutninger. Forslaget
til ny § 7a i EØS-konkurranseloven vil innebære
at slike saker kan overføres til behandling i Kommisjonen
og at Kommisjonen i så fall skal anvende reglene i fusjonsforordningen.
På denne bakgrunn vil departementet foreslå følgende
ny § 21a i konkurranseloven:
"Forholdet til EØS-konkurranseloven
Reglene i dette kapittel gjelder med de begrensninger som
følger av EØS-konkurranseloven § 7a
og forskrifter gitt i medhold av EØS-konkurranseloven."
I proposisjonen kapittel 4 behandles endringer i EØS-konkurranseloven
og konkurranseloven som ikke er initiert av EUs nye fusjonsregelverk.
Endringene er nødvendige for å samordne begrepsbruken
og for å rette opp enkelte skrivefeil. Det er også foreslått noen
justeringer i reglene om innholdet av den alminnelige meldeplikten
ved foretakssammenslutninger, og det er foreslått en presisering
i forbindelse med gjennomføringsforbudet.
Departementet konstaterer at de høringsinstansene som
har uttalt seg om endringene av kravene til alminnelig melding,
i hovedsak slutter seg til endringsforslagene.
Advokatforeningen har påpekt at etter departementets
forslag skal meldingen også inneholde opplysninger om "foretak
i samme konsern" på selgersiden - opplysninger som normalt
er av liten relevans for den konkurransemessige vurderingen. Departementet
er enig med Advokatforeningen i at bestemmelsen kan forstås
dit hen. Departementet foreslår derfor at det i § 18
annet ledd tas inn et nytt siste punktum der det gjøres
klart at det i den alminnelige meldingen bare skal gis informasjon
om foretak i samme konsern som det foretaket som overtar kontroll.
Videre vil departementet som i høringen, og med støtte
fra høringsinstansene, foreslå at det tas inn
ny bokstav b i § 18 annet ledd første
punktum som uttrykkelig presiserer at det skal opplyses om foretakssammenslutningens
art.
Advokatforeningen har også foreslått å presisere at
det kun skal gis informasjon om markeder som berøres av
foretakssammenslutningen, dvs. de markeder hvor markedsandelene
endres som følge av foretakssammenslutningen. Departementet
er enig i at det er berørte markeder i denne forstand som
er av interesse på det horisontale plan, jf. også Konkurransetilsynets
praktisering av bestemmelsen. Departementet foreslår derfor å presisere
i § 18 annet ledd ny bokstav d at kravet
til beskrivelse av markeder gjelder der hvor de involverte foretak
og foretak i samme konsern som følge av foretakssammenslutningen
får en markedsandel på over 20 pst. Bestemmelsen
erstatter gjeldende bokstav c.
Departementet foreslår, som i høringsnotatet,
en presisering i ny bokstav e i § 18
annet ledd første punktum, slik at det uttrykkelig fremkommer
at foretakene må oppgi navn på de fem viktigste
konkurrenter, kunder og leverandører i hvert av markedene
som nevnt i ny bokstav d.
Videre foreslår departementet at det i ny bokstav f
i § 18 annet ledd første punktum tas
inn at også årsregnskapet skal legges ved meldingen
i tillegg til årsberetningen. Bestemmelsen erstatter gjeldende
bokstav e.
Departementet er videre enig i Advokatforeningens forslag om
at informasjonen i alminnelig melding skal gjelde de norske markedene
eller markeder som Norge er en del av. Departementet foreslår
derfor å innta en presisering i § 18
annet ledd som bygger på Advokatforeningens forslag.
Departementet har også vurdert Advokatforeningens forslag
om å gi Konkurransetilsynet hjemmel til å lempe
kravene til alminnelig melding.
Departementet er enig i at tilsynet bør få hjemmel til å lempe
kravene til alminnelig melding, på samme måte
som tilsynet kan lempe kravene til fullstendig melding. Departementet
mener at dette bør stå i loven ettersom kravene
til meldingens innhold er inntatt der, og foreslår en bestemmelse
om dette i et nytt sjette ledd i § 18:
"Konkurransetilsynet kan i den enkelte sak lempe kravene til
alminnelig melding."
Departementet pekte i høringsnotatet på at
det etter ordlyden i konkurranseloven § 19 kan
se ut til at gjennomføringsforbudet bare skal gjelde for
foretakssammenslutninger, slik disse er definert i § 17. Det
vil da ikke gjelde et gjennomføringsforbud for erverv etter
konkurranseloven § 16 annet ledd, dvs. for såkalte
minoritetserverv, i perioden på 25 dager etter at Konkurransetilsynet
har mottatt fullstendig melding ("fase I"). Departementet viste
til at dette ikke er i overensstemmelse med intensjonene med bestemmelsen.
Det var meningen at også minoritetserverv skulle omfattes
av gjennomføringsforbudet.
Advokatforeningen har kommet med innvendinger mot forslaget om å endre § 19
slik at gjennomføringsforbudet også skal gjelde
for minoritetserverv. Innvendingene er av en slik art at departementet
har vurdert spørsmålet på nytt.
Departementet er enig med Advokatforeningen i at behovet for
et automatisk gjennomføringsforbud er mindre ved minoritetserverv
enn ved en foretakssammenslutning. Siden et slikt forbud også vil
kunne ha skadevirkninger for dem det gjelder, taler dette for at
et gjennomføringsforbud ved minoritetserverv bare bør
gjennomføres etter en konkret vurdering fra Konkurransetilsynets
side. Departementet vil derfor foreslå at Konkurransetilsynet
får hjemmel til å pålegge et gjennomføringsforbud
ved en endring i § 19. Det kan gjøres
ved å tilføye "eller erverv etter § 16 annet
ledd" etter "foretakssammenslutningen" i § 19 tredje
ledd bokstav a.
Departementet foreslo i høringsnotatet å endre § 29
første ledd i konkurranseloven slik at det uttrykkelig
fremgår at også sammenslutninger av foretak kan
ilegges overtredelsesgebyr.
Siden det ikke har fremkommet noen motforestillinger mot den
foreslåtte endringen, anbefaler departementet at konkurranseloven § 29
første ledd endres i tråd med forslaget i høringsnotatet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til Odelstingets behandling av Ot.prp. nr. 6 (2003-2004), jf. Innst. O. nr. 50 (2003-2004), om lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) og lov om gjennomføring av kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven). Konkurranseloven trådte i kraft 1. mai 2004. På grunn av forsinkelser med innlemmelsen av rådsforordning (EF) nr. 1/2003 i EØS-avtalen har EØS-konkurranseloven pr. september 2004 ennå ikke trådt i kraft. Det vises her til Stortingets behandling av St.prp. nr. 3 (2004-2005) om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 130/2004 av 24. september 2004 om innlemmelse i EØS-avtalen av rådsforordning (EF) nr. 1/2003 av 16. september 2002 om gjennomføring av konkurransereglene i EF-traktatens artikkel 81 og 82, og komiteens merknader i behandling av denne sak.
Komiteen merker seg at grunnlaget for at saken nå kommer til Stortinget igjen så kort tid etter vedtaket i Odelstinget, er todelt. For det første har EU vedtatt en ny fusjonsforordning 20. januar 2004. For det annet har det i tiden etter at lovforslagene ble vedtatt fremkommet at det hefter enkelte mindre svakheter, i hovedsak av teknisk karakter, ved de vedtatte lovene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, deler departementets syn om at siden lovene uansett skulle endres, er dette en fornuftig anledning til samtidig å rette opp de tekniske manglene og inkuriene som har fremkommet. Flertallet deler departementets syn i at det i hovedsak er tale om rene redaksjonelle/tekniske endringer, dog med unntak av enkelte faktiske innholdsmessige forhold.
Komiteen har ikke sett behov for å foreta egne høringer i denne saken, da det fremgår av proposisjonen at det er foretatt en meget omfattende høring til en rekke organisasjoner og virksomheter, og at endringsforslagene har fått bred støtte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at deler av lovteksten igjen kommer til behandling, ikke bare med redaksjonelle endringer, men også med innholdsendringer. Disse medlemmer mener at innholdsendringene burde framkommet under den ordinære behandlingen, spesielt der Regjeringen endrer holdning. Disse medlemmer viser til behandlingen av Innst. O. nr. 50 (2003-2004) hvor det er gitt uttrykk for partienes prinsipielle syn når det gjelder formålet med loven samt de ulike forslag og begrunnelser for disse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at EUs
ministerråd 20. januar 2004 vedtok en forordning
(EF) nr. 139/2004 om kontroll med foretakssammenslutninger.
Forordningen erstatter den gjeldende forordningen for fusjonskontroll.
Hensikten med de nye reglene er å gjøre fusjonsordningen
til et mer smidig og hensiktsmessig instrument for kontroll av foretakssammenslutninger
i EU/EØS. Forordningen innebærer forholdsvis
begrensede endringer i forhold til gjeldende regelverk.
Flertallet viser til at fusjonsordningen er, med nødvendig
EØS-tilpasninger, innlemmet i EØS-avtalen. Man
har også endret protokoll 4 til avtale mellom EFTA-statene
om opprettelse av overvåkningsorgan og en domstol (ODA).
Endring av EØS-avtalen og ODA medfører en forpliktelse
for Norge til å gjennomføre det nye regelverket
i norsk rett.
Flertallet har ingen merknader til hovedprinsippene
som legges til grunn for justeringen av reglene når det
gjelder foretakssammenslutninger. Dette gjelder også norske
domstolers prøvelsesrett av ESAs beslutning om bevissikring.
Komiteen merker seg imidlertid at man
i proposisjonens avsnitt 3.2 drøfter de engelske uttrykkene
"books" og "records" som i den norske lovteksten er oversatt med
"bøker" og "forretningsdokumenter". Komiteen legger
den forståelse til grunn at disse begrepene skal omfatte
opplysninger som er lagret på papir og lagret elektronisk
eller på annen papirløs måte.
Når det gjelder overføring av saker om foretakssammenslutninger
til overvåkningsorganet som omtalt i proposisjonens avsnitt
3.3, vil komiteen vise til at man i behandling av
konkurranseloven i Innst. O. nr. 50 (2003-2004) var opptatt av å ha
klare frister, og å stramme til fristene for Konkurransetilsynets saksbehandling
i fusjonssaker. Det vil være komiteens syn
at det fortsatt må være en sentral oppgave for
myndigheter og rettsinstanser at saksbehandlingen i forbindelse
med denne type saker skal ha klare frister når det gjelder
den del av rettsområdet som Norge selv styrer over.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslaget om å fastsette i lovs form at saker om foretakssammenslutning kan
overføres til Kommisjonen. Disse medlemmer mener
dette er å lovfeste en overføring av næringspolitikken
fra nasjonale myndigheter til EU-kommisjonen.
Disse medlemmer viser videre til at det i fusjonsforordningens
mekanisme ligger en forutsetning om inngripen knyttet til dominerende
stilling, og ikke misbruk av dominerende stilling. Dette er en endring
fra lovverket slik Stortinget forrige gang vedtok konkurranseloven,
og en innskjerping som betyr at størrelse i seg selv er
ulovlig. Disse medlemmer kan ikke se at denne problemstillingen
er tilstrekkelig belyst.
Disse medlemmer viser til at konkurranselovverket
er basert på en teori om at konkurranse og bare konkurranse
fører til økonomisk utvikling. Disse medlemmer viser
til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. O. nr. 50 (2003-2004)
hvor det påpekes at
"konkurranse kun er ett av flere virkemiddel for å oppnå effektiv
bruk av samfunnets ressurser. Det understrekes at langsiktig, offentlig
eierskap, satsing på forskning og utvikling, innovasjon,
læring og kompetanseutvikling samt stordriftsfordeler også er
reelle og i mange tilfeller bedre alternativ til konkurranse som
utviklingskraft".
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til
at i bunnen for forståelsen av konkurransemyndighetenes
inngripen, enten det er på norsk eller europeisk nivå,
ligger en innforståelse av at enkeltaktører ikke
skal dominere et marked. Disse medlemmer peker på at
begrepet "marked" synes å være bevisst ikke definert,
verken med tanke på produkt eller geografisk nedslagsområde. Disse
medlemmer viser i den anledning til den konkrete problemstillingen
som kom opp i forbindelse med Konkurransetilsynets behandling av
Statkraft, hvor selskapet ble vurdert etter størrelse på det
norske markedet, samtidig som det er et nordisk marked for strøm.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til disse partiers merknader og forslag
da konkurranseloven ble vedtatt februar 2004.
Disse medlemmer viser videre til Sosialistisk
Venstrepartis forslag og som disse partier stemte for:
"Stortinget ber Regjeringa vurdere å heve terskelen
for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS-avtalen
tillater."
Disse medlemmer viser til at siden da har Asplan
Vika levert Regjeringen en rapport som viser at økt konkurranse
på offentlige innkjøp ikke har ført til
prisreduksjoner, i tillegg til at de administrative kostnadene for
innkjøpere og leverandører har økt (Aftenposten
3. juli 2004). Statsråden uttalte at han i den
forbindelse og av disse årsakene vurderte nettopp å heve
terskelverdiene. Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa vurdere å heve terskelen
for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS-avtalen
tillater."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at
i proposisjonens kap. 4 behandles endringer i EØS-konkurranseloven
og konkurranseloven som ikke følger av EUs nye fusjonsregelverk.
Endringene er etter flertallets mening nødvendige
for å rydde opp i begrepsbruken og for å rette
opp enkelte skrivefeil. Flertallet merker seg at
departementet også har foreslått noen justeringer
i reglene om innholdet av den alminnelige meldeplikten ved foretakssammenslutninger,
samt at det er foreslått en presisering i forbindelse med
gjennomføringsforbud. Flertallet viser her
til sine merknader under behandlingen av Innst. O. nr. 50 (2003-2004).
Komiteen sier seg enig med Finansnæringens Hovedorganisasjon
og Advokatforeningen i at endringen i § 18 som
medfører at melderen må opplyse om at foretakssammenslutningens
art, er hensiktsmessig. Komiteen var i behandlingen
av Innst. O. nr. 50 (2003-2004) opptatt av at det materialet som foretakene
måtte frembringe i forbindelse med meldeplikten, skulle
være av en slik art at det var opplysninger som foretakene
uansett ville ha gitt og som det ville være en relativt
enkel sak å skrive inn i meldingen. Det samme gjelder de øvrige
opplysningene man har funnet grunn til å be om. Komiteen merker
seg at forslagene på dette området er møtt
med positivitet av høringsinstansene, og man merker seg også at
departementet sier seg enig med Advokatforeningen i at Konkurransetilsynet
bør få hjemmel til å lempe på kravene
til alminnelig melding, og at man foreslår en egen bestemmelse
om dette som nytt 6. ledd i § 18. Komiteen ser
positivt på dette.
I proposisjonens avsnitt 4.2 drøftes gjennomføringsforbud
også for minoritetserverv. I høringen er det kun
Advokatforeningen som har kommet med innvendinger mot forslaget
om å endre § 19 slik at gjennomføringsforbudet
også skal gjelde for minoritetserverv.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at i tillegg til oppkjøpets art bør det også stå oppkjøpets
intensjon.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slår
fast sin intensjon om at minoritetserverv er omfattet av gjennomføringsforbudet. Imidlertid
støtter flertallet departementet som sier
seg enig med Advokatforeningen i at behovet for et automatisk gjennomføringsforbud
er mindre ved minoritetserverv enn ved en foretakssammenslutning.
Siden et slikt forbud også vil kunne ha skadevirkninger
for dem det gjelder, taler dette for at et gjennomføringsforbud
ved minoritetserverv bare bør gjennomføres etter
konkret vurdering av Konkurransetilsynet. Flertallet er
tilfreds med at departementet har lagt dette til grunn i sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser for øvrig til
disse partiers merknader i Innst. O. nr. 50 (2003-2004).
Komiteen har ingen merknader til proposisjonens
4.3 som omtaler overtredelsesgebyrer til sammenslutninger av foretak.
Proposisjonens avsnitt 4.4 omtaler språklige endringer
mv. Komiteen merker seg at ingen av høringsinstansene
har hatt innvendinger mot disse endringsforslagene og slutter seg
til gjennomføringen av disse språklige endringene
i loven. Endringene er i tråd med forslagene i høringsnotatet.
Komiteen har merket seg at lovforslaget ikke vil
ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning
og slutter seg med dette til forslag til lovendringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet mener primært at et system med generell
meldeplikt for bedriftservervelse er byråkratisk for både
bedrifter og tilsyn. Disse medlemmer foreslo derfor
et system med meldeplikt for større foretakssammenslutninger
og frivillig meldeplikt for resten. Disse medlemmer konstaterer
at flertallet ønsker generell meldeplikt. Ved innføring
av slik meldeplikt bør Konkurransetilsynet ha mulighet
til å lempe på kravene til alminnelig melding.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
for øvrig til partiets merknader i Innst. O. nr. 50 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet er enig i Advokatforeningens vurdering av
at det i forarbeidene til loven ikke går klart fram at
minoritetserverv er omfattet av gjennomføringsforbudet. Disse
medlemmer støtter imidlertid det fremlagte forslaget
til endring av § 19.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Stortinget ber Regjeringa vurdere å heve terskelen for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS-avtalen tillater.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i EØS-konkurranseloven og konkurranseloven
I
I lov 5. mars 2004 nr. 11 om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven) gjøres følgende endringer:
§ 3 annet ledd skal lyde:
Når tingretten prøver en begjæring om bevissikring etter konkurranseloven § 25 annet ledd, er rettens prøvelsesrett regulert av reglene i tredje til syvende ledd.
§ 3 tredje og fjerde ledd oppheves.
§ 3 nye tredje til syvende ledd skal lyde:
Ved begjæring om bevissikring som gjelder adgang til lokaler, eiendommer og transportmidler som tilhører foretak eller sammenslutninger av foretak, prøver retten om EFTAs overvåkningsorgans vedtak er autentisk og at de planlagte tvangsmidlene verken er vilkårlige eller går for langt i forhold til kontrollens gjenstand.
Når retten ved begjæring om bevissikring ved mistanke om overtredelse av EØS-avtalen artikkel 53 eller artikkel 54 prøver om tvangsmidlene er forholdsmessige, kan den direkte eller gjennom Konkurransetilsynet anmode EFTAs overvåkningsorgan om nærmere forklaringer, særlig om hvilke grunner EFTAs overvåkningsorgan har til å mistenke at det foreligger en overtredelse av EØS-avtalen artikkel 53 eller artikkel 54, hvor alvorlig den antatte overtredelsen er og på hvilken måte det berørte foretaket har medvirket.
Ved begjæring om bevissikring ved mistanke om overtredelse av EØS-avtalen artikkel 53 eller artikkel 54 som gjelder adgang til andre lokaler, eiendommer og transportmidler enn nevnt i tredje ledd, herunder private hjem, prøver retten om vedtaket fra EFTAs overvåkningsorgan er autentisk og at de planlagte tvangsmidlene verken er vilkårlige eller går for langt, særlig i forhold til hvor alvorlig den antatte overtredelsen er, betydningen av det ønskede bevismaterialet, det berørte foretakets medvirkning og den rimelige sannsynligheten for at bøker og forretningsdokumenter som gjelder kontrollens gjenstand, oppbevares i lokalene det er anmodet om tillatelse for. Retten kan direkte eller gjennom Konkurransetilsynet anmode EFTAs overvåkningsorgan om nærmere forklaringer om de forhold den må ha kjennskap til for at den skal kunne prøve om de planlagte tvangsmidlene er forholdsmessige.
Når retten ved begjæring om bevissikring etter EØS-avtalens bestemmelser om fusjonskontroll prøver om tvangsmidlene er forholdsmessige, kan den direkte eller gjennom Konkurransetilsynet anmode EFTAs overvåkningsorgan om nærmere forklaringer om kontrollens gjenstand.Retten kan likevel etter tredje til sjette ledd verken prøve nødvendigheten av kontrollen eller kreve å få de opplysninger som finnes i EFTAs overvåkningsorgans saksdokumenter. Det er EFTA-domstolens oppgave å prøve lovligheten av vedtaket fra EFTAs overvåkningsorgan.
§ 3 femte og sjette ledd blir nye åttende og niende ledd.
Ny § 7a skal lyde:
Overføring av saker om foretakssammenslutninger til Kommisjonen
Konkurransetilsynet kan overføre behandlingen av en sak om foretakssammenslutning til Kommisjonen etter reglene i EØS-avtalen protokoll 24.
§ 8 første punktum skal lyde:
Når domstolene treffer avgjørelser i henhold til EØS-avtalen artikkel 53 eller 54 om avtaler, beslutninger eller opptreden som allerede er gjenstand for en beslutning fra EFTAs overvåkningsorgan, kan de ikke treffe avgjørelser som er i strid med den beslutning som EFTAs overvåkningsorgan har truffet.
II
I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) gjøres følgende endringer:
§ 12 første ledd første punktum skal lyde:
Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller sammenslutninger av foretak som overtrer forbudene i § 10 eller § 11, å bringe overtredelsen til opphør.
§ 12 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
a) rimelig grunn til å anta at § 10 eller § 11 er overtrådt og
§ 13 første og annet punktum skal lyde:
I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd tillate atferd i strid med forbudet i § 10 eller § 11, gi pålegg etter § 12 og omgjøre Konkurransetilsynets vedtak etter § 12. En tillatelse til atferd i strid med § 10 eller § 11 har ingen virkning i forhold til overtredelser av lovens forbud eller vedtak truffet i medhold av loven før tillatelsen blir gitt.
§ 16 sjette ledd skal lyde:
Begrensninger som er direkte knyttet til en foretakssammenslutning eller et erverv som nevnt i annet ledd, er ikke i strid med § 10 eller § 11 dersom de er nødvendige for gjennomføring av foretakssammenslutningen eller ervervet, og foretakssammenslutningen eller ervervet sammen med de tilknyttede begrensningene ikke fører til eller forsterker en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål.
§ 18 annet ledd skal lyde:
Meldingen skal inneholde
a) navn og adresse på partene i fusjonen eller den eller de som overtar kontroll,
b) opplysninger om foretakssammenslutningens art,
c) beskrivelse av de involverte foretakene og foretak i samme konsern,
d) beskrivelse av markeder i Norge, eller som Norge er en del av, hvor de involverte foretakene og foretak i samme konsern får en markedsandel på over 20 prosent som følge av foretakssammenslutningen,
e) navn på de fem viktigste konkurrenter, kunder og leverandører i hvert av markedene beskrevet under bokstav d, og
f) årsberetning og årsregnskap for de involverte foretakene og foretak i samme konsern, dersom disse ikke er offentlig tilgjengelige.
Ved erverv av kontroll skal det bare gis opplysninger om foretak i samme konsern som det eller de foretakene som overtar kontroll.
§ 18 nytt sjette ledd skal lyde:
Konkurransetilsynet kan i den enkelte sak lempe kravene til alminnelig melding etter denne bestemmelsen.
§ 19 tredje ledd skal lyde:
Konkurransetilsynet kan gi pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud og andre tiltak dersom det er
a) rimelig grunn til å anta at foretakssammenslutningen eller erverv som nevnt i § 16 annet ledd kan lede til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen og
b) nødvendig med et midlertidig forbud for å sikre gjennomføringen av eventuelle inngrep etter § 16.
§ 21 annet ledd første punktum skal lyde:
Dersom vilkårene i § 16 første eller annet ledd er oppfylt, kan Kongen i statsråd i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning, treffe vedtak etter §§ 16, 18 og 19.
Ny § 21a skal lyde:
Forholdet til EØS-konkurranseloven
Reglene i dette kapittelet gjelder med de begrensninger som følger av EØS-konkurranseloven § 7a og forskrifter gitt i medhold av EØS-konkurranseloven.
§ 23 første punktum skal lyde:
Konkurransetilsynet kan, dersom det er nødvendig for å fremme konkurransen, pålegge foretak å merke, ha oppslag om eller gi annen underretning om pris, forretningsvilkår og kvalitet ved salg av varer og tjenester.
§ 27 annet ledd første punktum skal lyde:
Enhver med rettslig interesse kan kreve innsyn i dokumenter hos konkurransemyndighetene i en avsluttet sak om overtredelse av § 10, § 11 eller pålegg etter§ 12.
§ 29 første ledd skal lyde:
Et foretak eller en sammenslutning av foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom foretaket eller sammenslutningen av foretak eller noen som handler på deres vegne, forsettlig eller uaktsomt
a) overtrer §§ 10, 11, 18 første ledd eller 19 første ledd,
b) overtrer vedtak etter §§ 12, 16, 19 tredje ledd eller 23,
c) unnlater å etterkomme pålegg etter § 24 eller § 25,
d) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til konkurransemyndighetene,
e) bryter forsegling foretatt i medhold av § 25,
f) overtrer forskrift i medhold av § 14 eller § 23, eller
g) medvirker til overtredelser av bokstav a til f.
§ 29 annet ledd skal lyde:
Gebyr kommer ikke til anvendelse ved overtredelse av pålegg etter § 18 tredje ledd.
§ 29 femte ledd skal lyde:
Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter 10 år ved overtredelse av § 10 eller § 11 i denne loven. Andre overtredelser foreldes etter 5 år. Fristen avbrytes ved at Konkurransetilsynet tar skritt til sikring av bevis etter lovens § 25 eller meddeler et foretak at det er mistenkt for overtredelse av loven eller et vedtak truffet i medhold av loven.
§ 29 sjette ledd skal lyde:
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr.
§ 30 første ledd bokstav c skal lyde:
c) unnlater å etterkomme pålegg etter § 24 eller § 25,
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 16. november 2004
Sonja Irene Sjøli |
Ulf Erik Knudsen |
leder |
ordfører |