I EU-kommisjonens forslag til forordning om anvendelse av internasjonale
regnskapsstandarder av 13. februar 2001 (COM/2001/0080
final), er konsekvensene for næringslivet av forordningen
beskrevet slik:
"All EU companies traded in a EU regulated market
as well as all EU companies preparing a listing on such a market
will be required to prepare, at the latest by 2005, their consolidated
accounts in accordance with adopted international accounting standards. Member
States will have the faculty to extend this requirement to non-traded
companies and for producing individual accounts.
There
are at present around 7000 companies listed on EU regulated markets,
275 of which already apply IAS.
[...]
To
meet in practice the requirements of the proposal, companies concerned
will have to start either preparing consolidated financial statements
or retreating them according to adopted IAS already in
2003 and 2004 so as to be in a position in 2005 to present IAS compliant
consolidated financial statements for that financial year as well
as for the two previous financial years to meet the comparability
requirement imposed both by the Accounting Directives and IAS norms.
It
is expected that this proposal should be adopted by Council and
Parliament at the latest in 2002. This will provide the accounting
profession as well as companies with the necessary transition period
to prepare themselves before 2005.
Costs for companies
will mainly be costs of training, as their accountants will need
to familiarise themselves with a sophisticated set of accounting
rules. The same applies to the accounting profession.
[...]
Adoption
of uniform, high quality financial reporting rules in EU capital
markets will greatly enhance the comparability and transparency
of financial information, thereby increasing the efficiency of the
markets and reducing the cost of capital for companies."
Regnskapslovutvalget uttaler følgende om økonomiske
og administrative konsekvenser av gjennomføring av IFRS-forordningen
(utredningen pkt. 22.2):
"EU-forordningen om anvendelse av internasjonale
regnskapsstandardene er en del av EUs politiske målsetning
om å skape bedre rammebetingelser for et integrert, effektivt
kapitalmarked i EU og EØS-området. Forordningen
er ment å gi bedre kvalitet på årsregnskapene
og sikre en høyere grad av sammenlignbarhet mellom regnskaper
i hele det indre markedet. Investorer skal ikke bare kunne sammenligne
et selskaps årsregnskaper gjennom flere år for å påvise tendenser
i dens finansielle situasjon og resultater, men skal også kunne
sammenligne forskjellige selskapers årsregnskaper med henblikk
på en evaluering av deres relative finansielle situasjon
og resultat, uavhengig av hvilket land innen EU/EØS-området selskapet
er hjemmehørende i. Dette forventes å gi økt
konkurranse og øke graden av fri bevegelse av kapital over
landegrensene, og antas å bidra til at kapitalmarkedene
fungerer mer effektivt, med lavere transaksjonskostnader og reduserte
kapitalkostnader for selskapene som resultat.
Som
nevnt innledningsvis vil børsnoterte foretak som må utarbeide
konsernregnskap i samsvar med IAS/IFRS kunne få til
dels betydelige kostnader samt administrative byrder knyttet til
omlegging av regnskapssystemene og tilgang til kompetanse. Kostnadene
forbundet med utarbeidelsen av de årlige konsernregnskapene
forventes å øke. Dette vil gjelde også for
foretak som ikke er forpliktet til å avlegge regnskaper
i henhold til IAS/IFRS, men som vil benytte seg av adgangen
til å gjøre dette helt eller delvis. Foretak som
er datterselskaper i børsnoterte konsern vil enten måtte
følge IAS/IFRS i så stor grad som mulig,
eller omarbeide tall for bruk i konsernregnskap. Uansett hvilken
metode som velges, vil dette medføre økte kostnader
ved regnskapsavleggelsen både i form av systeminvesteringer,
kostnader til kompetansehevende tiltak samt andre administrative meromkostninger. [...]
Forordningen
om bruk av internasjonale regnskapsstandarder antas etter utvalgets
oppfatning å medføre et forholdsvis omfattende
opplæringsbehov ikke bare for private virksomheter, men
også for offentlige myndigheter. Det er etter utvalgets
syn vanskelig å anslå kostnadsomfanget knyttet
til en slik omstilling og opplæring."
Departementet deler i hovedsak disse vurderingene og anser at
de er dekkende for forslagene omtalt kapittel 3 i proposisjonen.
Etter departementets vurdering vil nytteverdien for norske foretak
og norske investorer av innføringen av et felles grunnlag
for børsnoterte foretaks finansielle rapportering være større
enn kostnadene for foretakene med å innføre og
anvende internasjonale regnskapsstandarder.
Regnskapslovutvalget uttaler følgende om økonomiske
konsekvenser av den foreslåtte håndhevingsordningen
for børsnoterte foretaks finansielle rapportering:
"For å sikre at alle børsnoterte selskaper
i EU anvender de internasjonale regnskapsstandarder likt og konsekvent,
er det nødvendig å redusere mulighetene for nasjonale
variasjoner. Det er derfor forutsatt at håndhevingen av
bruken av internasjonale regnskapsstandarder innen EØS-området
skal skje i regi av et nasjonalt tilsynsorgan i hver enkelt medlemsstat.
Utvalgets flertall foreslår at denne kontrollen legges
til Oslo Børs under tilsyn av Kredittilsynet, et mindretall
foreslår at Kredittilsynet selv skal utføre kontrollen.
Denne håndheving av internasjonale regnskapsstandarder
må uavhengig av hvilken løsning som velges forventes å få økonomiske
og administrative konsekvenser for det offentlige og for børsnoterte
foretak. Basert på antatt omfang av en slik kontroll og
den kontroll Oslo Børs utfører i dag, anslår
utvalget at kostnadene til slik håndheving vil kunne gjennomføres
innen en ramme på 5 mill. kroner årlig. Det kan
bli aktuelt å pålegge de børsnoterte foretakene å finansiere
en slik håndhevingsordning."
Departementet deler i hovedsak disse vurderingene. Behovet for
bevilgninger til håndhevingsordningen for børsnoterte
foretaks finansielle rapportering vil bli nærmere vurdert
i forbindelse med den budsjettmessige behandlingen av Kredittilsynet.
Etter departementets vurdering vil håndhevingsordningen
bidra til å øke nytteverdien for norske foretak
og norske investorer av de børsnoterte foretakenes finansielle
rapportering. Nytteverdien vurderes å være større
enn kostnadene. Etter forslaget skal kostnadene ved håndhevingsordningen
utlignes på de aktuelle børser og autoriserte
markedsplasser. Per i dag er dette aktuelt for Oslo Børs.
Det kan bli nødvendig for Børsen å øke
sine noterings- og/eller medlemsavgifter for å dekke
disse kostnadene.
Departementet foreslår en adgang til å opprette en
særskilt klagenemnd for behandling av enkeltvedtak under
den foreslåtte håndhevingsordningen for børsnoterte
foretaks finansielle rapportering og enkeltvedtak etter revisorloven.
Departementet legger opp til å benytte denne adgangen.
En slik klagenemnd vil medføre administrative konsekvenser
for det offentlige i forbindelse med etablering og oppnevning. Det
vil være et mål at klageordningen skal gi redusert
behandlingstid sammenlignet med klagebehandling i departementet.
Kostnadene med klagenemnden vil særlig bero på antallet
enkeltvedtak, klagefrekvensen, omfanget av de enkelte klagene og godtgjørelsen
til medlemmene av nemnden. Det er vanskelig å anslå nivået
nærmere. Etter departementets vurdering vil kostnadene
ved nemndbehandling være noe høyere enn ved klage
til departementet. På den annen side skal klageordningen
bidra til rask avgjørelse av klagesaker som typisk vil
omfatte teknisk kompliserte regnskapsfaglige, revisjonsfaglige og
juridiske vurderinger. Departementet anser at nytteverdien vil være
større enn de noe økte kostnadene.
Klagebehandling i nemnd vil etter forslaget medføre økte
kostnader for de aktuelle børser/autoriserte markedsplasser
og revisorer/revisjonsselskaper, samt ev. for klagerne.
Etter forslaget skal kostnadene med klagenemnden dekkes av disse
ved utligning av utgiftene på de aktuelle børser/autoriserte
markedsplasser og revisorer/revisjonsselskaper, samt ev. gjennom å kreve
gebyr fra klagerne.
Forslaget i proposisjonens kapittel 7 om økte beløpsgrenser
som definerer små foretak, vil gjøre at flere
regnskapspliktige kan benytte forenklingsmulighetene for små foretak
i regnskapsloven, bl.a. til å unnlate å utarbeide
konsernregnskap. Informasjonsverdien av disse regnskapene kan imidlertid
bli svekket. Etter departementets vurdering er kostnaden ved lavere
informasjonsverdi akseptabel i forhold til forenklingsgevinsten.
Forslagene i proposisjonens kapittel 5 om krav til å gi
et rettvisende bilde, kapittel 6 om aksjebasert betaling og kapittel
8 om årsberetningen skal bidra til å øke
informasjonsverdien av årsregnskapene og årsberetningene.
Forslaget om aksjebasert betaling må forventes å medføre økte
regnskapsmessige kostnader for de foretakene som har opsjonsordninger
o.l. Det vil også kunne bli nødvendig å tilpasse
regnskapssystemer for å kunne gjennomføre regnskapsføringen. Økte
opplysningskrav etter de nevnte forslagene vil medføre
visse kostnader og administrative konsekvenser for å fremskaffe
nødvendig informasjon. Etter departementets vurdering forsvarer
nytteverdien disse kostnadene.
Komiteen tar dette til etterretning.