Til Odelstinget
Departementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i
regnskapsloven og i enkelte andre lover som skal sikre internasjonalt
sammenlignbar regnskapsinformasjon av høy kvalitet, med
særlig vekt på de børsnoterte foretakenes
finansielle rapportering. Forslagene gjennomfører EØS-regler
og europeiske anbefalinger på regnskapsområdet.
Departementet foreslår lovregler til gjennomføring
av EØS-reglene som svarer til forordning (EF) nr. 1602/2002
om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen).
Forordningen pålegger børsnoterte foretak å utarbeide
konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene
International Financial Reporting Standards - IFRS (tidligere International
Accounting Standards - IAS) fra 2005. Departementet foreslår
videre å benytte adgangen etter forordningen til å tillate anvendelse
i konsernregnskapet til andre foretak og i selskapsregnskapet.
Det Europeiske Råd i Lisboa 2000 understreket, på bakgrunn
av EU-kommisjonens Handlingsplan for finansielle tjenester viktigheten
av et felles finansmarked for å bidra til å nå EUs
sentrale målsettinger om vekst og høy sysselsetting.
Det var et prioritert punkt å bedre sammenlignbarheten
mellom foretakenes regnskaper. Kommisjonens handlingsplan understreker
at sammenlignbar, gjennomsiktig og pålitelig finansiell
informasjon er fundamental for et effektivt og integrert kapitalmarked.
EU utviklet på denne bakgrunn en regnskapsstrategi om å innføre de
internasjonale regnskapsstandardene IFRS som et felles sett regnskapsregler
for børsnoterte foretak. Strategien omfatter også behov
for streng håndheving av at regnskapsreglene blir fulgt.
Departementet mener at det viktig at denne strategien følges
aktivt opp også i Norge. Etter departementets vurdering
ligger det mulighet for store gevinster for norsk næringsliv
og norske kapitalmarkeder i at det på denne måten
etableres et felles grunnlag for finansiell rapportering i EØS-området.
Gjennom det pågående programmet for å bringe
sammen IFRS og de amerikanske regnskapsreglene US GAAP, er det videre
et mer reelt mål enn på lenge å etter
hvert etablere et felles regnskapsspråk som grunnlag for
den finansielle rapporteringen til noterte foretak i hele verden.
Det bør stilles strenge krav til den finansielle rapporteringen
til foretak som henvender seg til allmennheten gjennom kapitalmarkedene.
Det er viktig at den finansielle rapporteringen er basert på internasjonalt
anerkjente standarder. Til nå er dette søkt oppnådd
ved at norske regnskapsregler og regnskapsstandarder i stor grad
har vært tilpasset internasjonale standarder. Departementet
anser at en vil oppnå fordelene ved denne tilpasningen
i betydelig større grad når børsnoterte
foretak i hele EØS-området nå skal utarbeide
konsernregnskap i samsvar med IFRS.
Det er samtidig vesentlig å etablere tillit til at regnskapsreglene
blir fulgt. Den senere tids finansskandaler understreker betydningen
av dette. Departementet foreslår derfor at det etableres
en særskilt håndhevingsordning for børsnoterte
foretaks finansielle rapportering i samsvar med forutsetningen om dette
i EUs regnskapsstrategi. Forslaget følger de europeiske
anbefalingene for slik håndheving fastsatt av Den europeiske
komiteen for verdipapirtilsynsmyndigheter (Committee of European
Securities Regulators - CESR). Departementet foreslår at
Kredittilsynet blir ansvarlig og utførende for håndhevingsordningen.
Det foreslås lovhjemmel for å etablere en særskilt
klagenemnd for behandling av klager på enkeltvedtak i håndhevingsordningen.
Etter forslaget skal nemnden også kunne tillegges myndighet
til å avgjøre klager på det tilgrensende
området tilsyn med revisorer.
Departementet foreslår å lovfeste et overordnet krav
om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den
regnskapspliktiges eller konsernets eiendeler og gjeld, finansielle
stilling og resultat. Hvis anvendelse av en bestemmelse i regnskapsloven
i særlige unntakstilfeller skulle være uforenlig
med kravet til å gi et rettvisende bilde, foreslås
det at regnskapslovens regel skal fravikes for å kunne
gi et slikt rettvisende bilde. Departementet mener at lovfesting
av disse overordnede kravene vil tydeliggjøre foretakenes
ansvar for å gi korrekt og dekkende informasjon i årsregnskapet.
En egen lovbestemmelse vil framheve EØS-reglene om dette
på en klarere måte enn den gjeldende gjennomføringen
som del av kravet til god regnskapsskikk.
Departementet foreslår å skjerpe inn at opsjonsavtaler
og annen aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig
verdi i samsvar med transaksjonsprinsippet. Praksis har vært
varierende og det har ikke vært vanlig å kostnadsføre
verdien av aksjebasert avlønning av ansatte og styremedlemmer
mv. Etter departementets vurdering er det nødvendig å stramme
inn denne praksisen for å sikre tilstrekkelig og relevant
regnskapsinformasjon fra foretak som tilbyr opsjonsprogrammer og
annen aksjebasert betaling. Dette er i samsvar med den internasjonale
regnskapsstandarden IFRS 2 som ble fastsatt i februar 2004. Departementet
anser at forenklingshensyn tilsier at små foretak unntas
fra kravet. Departementet mener videre det er nødvendig å presisere
visse minstekrav til opplysninger om aksjebasert betaling i noter
til årsregnskapet.
Departementet foreslår å heve terskelverdiene som
definerer små foretak i regnskapsloven til det EØS-reglene
om dette tillater. Etter forslaget heves grensen for balansesum
fra 20 til 30 mill. kroner og for salgsinntekt fra 40 til 60 mill.
kroner. Grensen for antall ansatte skal fortsatt være 50.
Departementet legger vekt på forenklinger for de foretak
som vil bli omfattet av økningen. Forslaget innebærer
at flere foretak kan benytte forenklingsmulighetene for små foretak
i regnskapsloven, bl.a. adgangen til å unnlate å utarbeide
konsernregnskap.
Departementet foreslår å styrke kravene til
finansiell informasjon i årsberetningen. For små foretak foreslås
et overordnet krav om å gi en rettvisende oversikt over
utviklingen og resultatet av virksomheten og av dens stilling. For øvrige
foretak foreslås i tillegg krav om å beskrive
sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer og analysere utviklingen
av virksomheten og resultatet inkludert opplysninger om miljø og
personalsaker. Forslagene gjennomfører nye EØS-regler
om endringer i regnskapsdirektivene. Det foreslås i tillegg
at andre enn små foretak skal redegjøre for om
tidligere angitte forventninger er i samsvar med resultatet.
Departementet foreslår i hovedsak å videreføre gjeldende
krav til ikke-finansiell informasjon i årsberetningen om
arbeidsmiljøet, det ytre miljø og likestilling
mellom kjønnene. Av hensyn til personvernet for de ansatte
foreslår departementet at foretak med færre enn
5 ansatte unntas fra kravet om å opplyse særskilt
om sykefravær.
Forslagene i proposisjonen er utredet av Regnskapslovutvalget
i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven. Utredningen omfatter
i tillegg en rekke forslag om endringer i regnskapsloven dels på bakgrunn
av en kartlegging av erfaringer med gjeldende regnskapslov og dels
for å sikre at regnskapsloven ikke skal være til
hinder for å føre regnskaper i samsvar med prinsippene
i IFRS. Departementet legger opp til å behandle disse forslagene
i en lovproposisjon som etter planen skal fremmes i løpet
av året.
Departementet fremmer også forslag om endringer i sparebankloven
som skal gi økt fleksibilitet ved sammensetningen av forstanderskapet
og i verdipapirfondloven som øker plasseringsgrensene for
verdipapirfonds investeringer i særskilt sikre obligasjoner
utstedt av samme foretak.
Forslagene er nærmere omtalt nedenfor i denne innstillingen
og i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) om lov om endringer i lov 17. juli
1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte
andre lover (gjennomføring av EØS regler om anvendelse
av internasjonale regnskapsstandarder m.m.). Generelt er det kun
Regjeringens konkrete forslag som krever lovhjemmel, og Regjeringens
vurderinger vedrørende lovforslagene, som er gjengitt nedenfor
i sammendragene under det enkelte punkt. Gjeldende norsk rett, utenlandsk
rett, utvalgsrapporter, høringsuttalelser mv. knyttet til
det enkelte forslag, er redegjort nærmere for i den nevnte
odelstingsproposisjon.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig
Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen
og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Karin Galaaen, fra Venstre, May
Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser
til at proposisjonen skal sikre internasjonalt sammenlignbar regnskapsinformasjon
av høy kvalitet for norske børsnoterte foretak,
samt for andre foretak som det foreslås skal ha adgang
til å kunne benytte IFRS-regelverket. Komiteen deler
vurderingen av at sammenlignbar, gjennomsiktlig og pålitelig
finansiell informasjon er fundamentalt for et effektivt og integrert
kapitalmarked. Dette er spesielt viktig for norske foretak som har
internasjonalt eierskap og som benytter internasjonale kapitalmarkeder
også for fremmedkapital. Komiteen viser
til rettebrev fra finansministeren 8. november 2004, som
er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser for øvrig til
merknader under de enkelte punkter nedenfor.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener derfor at
det er positivt at Norge ligger i forkant av utviklingen og sikrer
at norske foretak tidlig får ta del i de positive effektene
en internasjonal harmonisering av regelverket vil ha for kapitalmarkedets
virkemåte, og støtter at departementet legger opp
til en mulighet for bredere anvendelse av IFRS i Norge enn minimumskravet.
Det er også viktig at det norske markedet har god tillit
internasjonalt og at det gjennomføres god kontroll med
at regnskapsreglene blir gjennomført som vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringen har fremmet en
rekke forslag til endring av regnskapslovverket på et tidligere
tidspunkt enn det EØS-krav tilsier. Konsekvensen av dette
er at gjennomgangen av regnskapsloven fordeles på to proposisjoner. Disse
medlemmer mener det er viktig å se de ulike forslagene
som kom fram i NOU 2003:23 under ett. Disse medlemmer påpeker
at de foreslåtte endringer åpner for bruk av IFRS-systemet
også i selskapsregnskap, mens det bare er i forhold til
konsernregnskap for børsnoterte selskap at EU krever at
rapporteringsplikt er vedtatt innen 1. januar 2005. Dessuten
er EUs regnskapsstandard for finansielle instrument fortsatt ikke
godkjent. Disse medlemmer mener derfor at de forslag
som ikke berøres av krav om vedtak før 1. januar
2005 bør utsettes, og behandles i sammenheng med forslagene
som fremmes i den kommende proposisjonen om endringer i regnskapslovgivningen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Behandlingen av de forslag i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) som
ikke berøres av krav om implementering innen 1. januar
2005, utsettes. Forslagene behandles i sammenheng med framleggelsen
av den kommende proposisjonen med ytterligere forslag til endringer
i regnskapsloven. "
Forordninger må gjennomføres i norsk rett som sådan,
jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a. Et første spørsmål
er om forordningen bør gjennomføres ved inkorporasjon
(dvs. med en henvisning til forordningen) eller ved transformasjon
(dvs. at forordningen inntas i sin helhet som lov eller forskrift).
I tråd med praksis ved gjennomføring av forordninger
og i samsvar med Regnskapslovutvalgets forslag, foreslår
departementet at EØS-reglene etter forordning (EF) nr. 1606/2002
om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen)
gjennomføres ved inkorporasjon. Det vises bl.a. til at
denne gjennomføringsformen vil sikre mest mulig korrekt
gjennomføring av denne forordningen i EØS-tilpasset form.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 3-9
første ledd.
Departementet foreslår videre, på samme måte som
utvalget, en bestemmelse i regnskapsloven om at departementet fastsetter
forskrifter om gjennomføring av EØS-regler som
svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av IFRS-forordningen
artikkel 3. Bestemmelsen skal gi hjemmel for å fastsette
EØS-reglene etter kommisjonsforordning (EF) nr. 1725/2003
om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i medhold
av IFRS-forordningen og senere nye og endrede EØS-regler
om det samme. Slike regler vil være meget omfangsrike og av
forholdsvis teknisk karakter. Det vil videre være viktig å foreta
raske tilpasninger til den internasjonale regelverksutvikling, som
alt nå viser seg å bli endret hyppig.
Det anses derfor lite hensiktsmessig å legge opp til lovendring
hver gang det innføres en ny regnskapsstandard. Det vises
til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 3-9
annet ledd.
Departementet deler utvalgets vurdering av at det bør
presiseres i regnskapsloven hvilke bestemmelser i loven som ikke
gjelder for regnskaper utarbeidet etter internasjonale regnskapsstandarder
i medhold av forordningen. Det vil gi god veiledning og forutberegnelighet
for de aktuelle regnskapspliktige. EU-kommisjonen publiserte i november
2003 et eget dokument med kommentarer til enkelte artikler i IFRS-forordningen,
der det legges til grunn at nasjonal regnskapslovgivning ikke kan
gjøres gjeldende innen forordningens virkeområde.
Virkeområdet omfatter regler om årsregnskapet,
bl.a. grunnleggende regnskapsprinsipper. Et viktig formål
med forordningen er å etablere regnskapsregler som skal
anvendes på samme måte i hele EØS-området.
Det innebærer bl.a. at regnskapsskikk i et enkelt land
i prinsippet ikke skal tillegges større vekt for foretak
i det aktuelle landet enn for foretak i andre land.
I det nevnte dokumentet avgrenser EU-kommisjonen forordningens
virkeområde mot visse opplysningskrav som skal bidra til
god foretaksstyring snarere enn til å belyse selskapets
finansielle stilling og resultat. I dokumentet nevnes spesielt "certain
corporate governance related disclosures such as management remuneration
by individual", og det kan derfor fortsatt fastsettes nasjonale
krav om å opplyse om godtgjørelse til de enkelte
ledende ansatte mv. Dokumentet angir videre hvilke bestemmelser
i regnskapsdirektivene som fortsatt skal gjelde også for
regnskap utarbeidet etter forordningen. Dette omfatter noteopplysninger
om ytelser til ledende personer, konsernselskaper, aksjonærer
og antall ansatte.
Ut fra dette og i samsvar med utvalgets forslag, foreslår
departementet en bestemmelse som presiserer at følgende
bestemmelser i regnskapsloven ikke skal gjelde for regnskaper utarbeidet
etter IFRS-forordningen:
§ 1-4 om tilknyttet
selskap,
§ 1-9 om fusjon,
§ 3-2 om årsregnskapets innhold,
bestemmelsens første, annet og fjerde ledd samt tredje
ledd annet og tredje punktum,
ny § 3-2a om rettvisende bilde,
§ 3-4 om at årsregnskapet skal
føres i norske kroner,
§ 3-6 om konsernregnskap,
§ 3-8 om utelatelse av datterselskap fra
konsolidering,
kapittel 4 om grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk,
kapittel 5 om vurderingsregler,
kapittel 6 om resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling,
§§ 7-1 til 7-14 hhv. om opplysningsplikt;
om regnskapsprinsipper; om virkning av endring av regnskapsprinsipper
med videre; om virkning av endring i konsernsammensetning; om finansiell markedsrisiko;
om enkelttransaksjoner; om sammenslåing av poster i oppstillingsplanen;
om salgsinntekter; om langsiktige tilvirkningskontrakter; om varer;
om lønnskostnader; om anleggsmidler; om varige driftsmidler
og om immaterielle eiendeler,
§ 7-15 fjerde ledd om konsolideringsutelatelse,
§ 7-16 om investering som regnskapsføres
etter egenkapitalmetoden,
§ 7-17 om virkning av bruk av markedsverdiprinsippet,
§§ 7-19 til 7-25 hhv. om fordringer;
om obligasjoner; om gjeld; om mellomværende med foretak
i samme konsern med videre; om skattekostnad; om ekstraordinære
inntekter og kostnader og om egenkapital,
§ 7-28 om garantiforpliktelser,
§ 7-29 om andre forpliktelser,
§ 7-33 om betingede utfall,
§ 7-34 om utvinning av petroleum, kraftproduksjon
m.v.,
§ 7-35 (små foretak) om regnskapsprinsipper m.v.,
§ 7-36 (små foretak) om konsern,
tilknyttet selskap m.v. fjerde til åttende ledd og
§§ 7-37 til 7-41 (små foretak)
hhv. om virkning av bruk av markedsverdiprinsippet; om spesifisering
av poster i resultatregnskapet; om anleggsmidler; om fordringer,
gjeld, garantiforpliktelser og om ekstraordinære inntekter
og kostnader.
Etter forslaget skal dermed følgende opplysningskrav
i regnskapsloven fortsatt gjelde også for regnskaper utarbeidet
etter forordningen:
§ 3-3 og forslaget
til § 3-3a om årsberetning (hhv. små og øvrige
foretak),
§ 7-15 første til tredje ledd
om datterselskap, tilknyttet selskap m.v.
§ 7-18 om aksjer og andeler i andre selskaper,
§ 7-26 om antall aksjer, aksjeeiere m.v.,
§ 7-27 om egne aksjer,
§ 7-30 om antall ansatte,
§ 7-31 om ytelser til ledende personer
m.v.,
§ 7-32 om lån og sikkerhetsstillelse
til ledende personer, aksjeeiere m.v.,
§ 7-36 (små foretak) om konsern,
tilknyttet selskap m.v. første til fjerde ledd,
§§ 7-42 til 7-45 (små foretak)
hhv. om antall aksjer, aksjeeiere m.v., antall ansatte, ytelser
til ledende personer m.v. og lån og sikkerhetsstillelse til
ledende personer, aksjeeiere m.v.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 3-1
nytt tredje ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i henhold til EØS-avtalen bare vil være
børsnoterte selskap som er pliktig til å avlegge
konsernregnskap etter IFRS-forordningen. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har valgt å gå inn for en sterk
grad av valgfrihet i adgangen til å avlegge regnskap i
henhold til forordningen. Regjeringens forslag innebærer
at alle selskap skal kunne velge å bruke IFRS-systemet
i både konsern- og selskapsregnskapet. Disse medlemmer vil
gå imot denne brede adgangen til å velge regnskapsform,
til fordel for enhetlige regler for både selskaps- og konsernregnskap. Disse
medlemmer understreker at det er uheldig at norsk næringsliv
og myndigheter skal forholde seg til ulike måter å avlegge
regnskap for samme typer selskap. Dette vil føre til mindre
oversiktlighet og større tilpasningsmuligheter. Dette er
uheldig fordi regnskapene inneholder informasjon av vesentlig betydning for
allmennheten, blant annet når det gjelder beregning av
skattegrunnlag. Disse medlemmer mener derfor at hensynet
til en enhetlig praksis tilsier at alle konsernregnskap skal avlegges
i henhold til IFRS-forordningen. Disse medlemmer går
derfor imot Regjeringens forslag og foreslår i stedet en plikt
til å benytte IFRS-forordningen i alle konsernregnskap.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lovforslagets del I (regnskapsloven)
ny § 3-9 tas tredje og fjerde ledd ut.
Nytt tredje ledd skal lyde:
Konsernregnskapspliktig som ikke omfattes av forordning
(EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, skal utarbeide konsernregnskap
i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt
etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b."
Det grunnleggende hensynet til ensartet og sammenlignbar regnskapsinformasjon
tilsier i utgangspunktet at det ikke bør være
valgfritt å utarbeide konsernregnskap enten etter regnskapsloven
eller vedtatte IFRS. Mindretallet i Regnskapslovutvalget legger avgjørende
vekt på dette, og foreslår en plikt for alle morselskap
til å utarbeide konsernregnskap etter IFRS. Departementet
deler imidlertid utvalgsflertallets vurdering av at for den langt
overveiende del av norske unoterte foretak vil IFRS gå lenger
enn det som er rimelig og naturlig å kreve i regnskapsrapporteringen.
Departementet anser at en plikt for alle til å anvende
vedtatte IFRS i konsernregnskapet, ikke kan forsvares ut fra en
kostnad/nytte-betraktning. Departementet slutter seg imidlertid
til utvalgets vurdering av at det ikke er tungtveiende grunner til å forby
andre enn børsnoterte foretak å utarbeide konsernregnskap
i samsvar med vedtatte IFRS. Departementet legger vekt på at
børsnoterte foretak har plikt til å anvende vedtatte
IFRS og at disse standardene bør angi retningen for utviklingen
av regnskapsreglene også for andre regnskaper.
Betenkelighetene ved valgfri anvendelse av vedtatte IFRS reduseres
også betraktelig dersom regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk
krever de samme regnskapsløsningene som IFRS. Utvalget foreslår
endringer i regnskapsloven som i stor grad legger til rette for
det, selv om utvalget av forenklingshensyn foreslår
enkelte alternative regnskapsløsninger. Departementet vil
vurdere disse forslagene i en egen lovproposisjon, jf. nærmere
omtale i proposisjonens kapittel 1. Slik IFRS-tilpasning forutsetter
videre, slik utvalget også legger vekt på, at
norsk god regnskapsskikk og norske regnskapsstandarder utvikler
seg i retning av et forenklet IFRS-regelverk basert på vurderingsprinsippene
i IFRS. For små foretak må det legges særlig
vekt på hensynet til enkle løsninger,
slik at en i større grad må akseptere løsninger
som kan avvike fra IFRS. Små konsern er imidlertid unntatt
fra konsernregnskapsplikt etter regnskapsloven § 3-2
fjerde ledd, jf. § 1-6 annet ledd.
The International Accounting Standards Board - IASB-arbeider
også med et forenklet sett IFRS beregnet på mindre
foretak (SME-IFRS). På litt sikt kan det være
aktuelt å vurdere plikt for andre enn børsnoterte
foretak til å utarbeide konsernregnskap enten etter IFRS
eller SME-IFRS. Før det kan skje, er det imidlertid nødvendig å se
resultatet av IASBs arbeid med SME-IFRS og om dette blir fulgt opp
med EØS-relevante EF-regler.
Departementet går etter dette inn for at andre enn børsnoterte
foretak får adgang til å anvende vedtatte IFRS
i konsernregnskapet. Departementet foreslår, i samsvar
med utvalgets forslag, at regnskapspliktig som ikke omfattes av
IFRS-forordningen artikkel 4, skal ha anledning til å utarbeide
konsernregnskap i samsvar med vedtatte internasjonale regnskapsstandarder
slik disse er fastsatt som forskrifter i medhold av lovforslaget § 3-9
annet ledd (se pkt. 3.2.5), jf. forordningen artikkel 5 bokstav
b. Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 3-9
fjerde ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under punkt 2.1.2, og går imot Regjeringens
forslag.
Departementet legger vekt på at vedtatte IFRS gjennom
IFRS-forordningen har fått status som de allment aksepterte
regnskapsstandardene i Europa. IFRS er et omfattende regnskapsregelverk
utarbeidet for å gi best mulig finansiell informasjon.
Standardene er internasjonalt kjent, og anvendelse av dem kan derfor
være en særlig fordel for foretak som ønsker å finansiere
virksomheten ved lån eller gjennom kapitalmarkeder i utlandet.
Departementet mener på denne bakgrunn at det er ønskelig å gi
mulighet for en så bred anvendelse av vedtatte IFRS som
mulig, inkludert i selskapsregnskapet. Hensynet til god regnskapsinformasjon,
inkludert mulighet for foretak i konsern til å utarbeide
selskapsregnskap etter identiske regler som konsernregnskapet, tilsier
etter departementets vurdering at det i utgangspunktet legges til rette
for å tillate at selskapsregnskapet utarbeides i samsvar
med vedtatte IFRS.
En vil nå lengst i å oppnå bred anvendelse
av vedtatte IFRS ved å fastsette en plikt til å utarbeide
selskapsregnskap i samsvar med vedtatte IFRS. Etter departementets
syn er det imidlertid ikke forsvarlig, ut fra kostnadene det kan
medføre for de regnskapspliktige, å innføre
en slik plikt. De forhold som taler mot plikt til å anvende
vedtatte IFRS i konsernregnskapet til unoterte foretak (se pkt.
2.2.1 ovenfor) har samme vekt her.
Dersom en skal tillate at vedtatte IFRS skal kunne anvendes i
selskapsregnskapet, må det finnes tilfredsstillende løsninger
på de konsekvenser dette kan få for utbyttebegrensning
og andre selskapsrettslige forhold, skattegrunnlag og skattekontroll,
annen offentlig kontroll og grunnlaget for utarbeiding av statistikk.
Selskapsrettslige forhold ved anvendelse av vedtatte IFRS i selskapsregnskapet
omfatter forsvarlig håndtering av konsekvenser for utbyttegrunnlaget
og annen utdeling av selskapets midler til eierne. Dette er særlig
knyttet til vurdering av eiendeler og gjeldsposter til virkelig
verdi, oppskriving av anleggsmidler og føring av regnskap
i fremmed valuta. Departementet antar at slike forhold kan håndteres
ved særskilt regulering i aksjelovgivningen som sikrer
kreditorinteressene på en forsvarlig måte. Slik
regulering vil kunne gjøre det mer komplisert for selskapene å beregne
fri egenkapital. Departementet legger imidlertid til grunn at det
vil kunne etableres praktiserbare løsninger. Det er nødvendig å vurdere
enkelthetene i dette nærmere før det kan fremmes
lovforslag. I samråd med Justisdepartementet fremmes det
imidlertid forslag nå om en forskriftshjemmel i aksjeloven
og allmennaksjeloven om den selskapsrettslige håndteringen
av selskapsregnskaper som er ført i fremmed valuta i forhold
til kravet i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-1
første ledd om at aksjekapitalen skal være i norske
kroner. Det foreslås at departementet i forskrift skal
kunne gi regler om beregning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapet
er ført i en annen valuta enn norske kroner. Det vises
til lovforslaget del V (aksjeloven) og VI (allmennaksjeloven) § 3-6
nytt tredje ledd. Finansdepartementet vil samarbeide med Justisdepartementet
om den videre oppfølgingen.
Skattemessige forhold ved anvendelse av vedtatte IFRS i selskapsregnskapet
omfatter konsekvenser for skattegrunnlaget og skattekontrollen.
Departementet legger vekt på at skattemessige forhold ikke bør
hindre anvendelse av vedtatte IFRS i selskapsregnskapet, og at det
i nødvendig utstrekning heller bør foretas justeringer
i skatte- og ligningslovgivningen.
Konsekvensene for skattegrunnlaget knytter seg bl.a. til skattemessige
effekter av at det etter endrede regnskapsregler kan oppstå nye/endrede
forskjeller mellom den regnskapsrettslige og skattemessige behandling.
Det kan oppstå ulike tidfestingsregler for objekter som
klassifiseres likt, og/eller ved at like objekter klassifiseres
ulikt etter de to regelsett. Både tidfestingsreglene og
klassifiseringsreglene i norsk regnskapsrett kan avvike fra løsningene
etter IFRS. Det må foretas en kartlegging og vurdering
av hvordan slike forskjeller skal behandles. I tillegg kommer at
de skattemessige vurderingene, herunder vurderingen av kontrollhensyn,
også bør ta høyde for effektene av mulige
fremtidige endringer av regnskapsstandardene. Dertil må bl.a.
de særlige skatteregler som bygger på balansestørrelser/regnskapsmessig
egenkapital vurderes. Løsningene må også vurderes
i sammenheng med de skatteforslag som fremmes i oppfølgingen
av St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform.
Departementet legger, i samsvar med Regnskapslovutvalgets vurdering
og innspillene i høringen, til grunn en forutsetning om
at endringer i regnskapsreglene skal være skattemessig
nøytrale. Endrede regnskapsregler skal verken medføre økning
eller reduksjon i skattegrunnlaget. Dersom regnskapsreglene åpner
for valgadgang mellom ulike regnskapsløsninger, skal det
ha samme skattemessige konsekvenser uansett hvilken løsning
som velges. Nøytralitetsforutsetningen krever at de skattemessige
konsekvensene av endringene i regnskapsreglene må identifiseres
og vurderes som nevnt. Dette har også høringsinstansene
gjennomgående lagt vekt på. Departementet vil
foreta en slik nærmere vurdering. Departementet legger
deretter opp til å fremme forslag om nødvendige
endringer i skattelovgivningen.
Konsekvenser for skattekontrollen knytter seg til anvendelse
av vurderingsreglene i IFRS, fravær av detaljerte regnskapsoppstillinger
for resultatregnskapet og balansen etter IFRS og føring
av regnskap i fremmed valuta. Disse forholdene har konsekvenser også for
annen myndighetskontroll - særlig avgiftskontroll og kontroll
med finansinstitusjoner - og utarbeiding av offisiell statistikk.
De nevnte forholdene kan etter omstendighetene svekke regnskapets
anvendelse som kontrollgrunnlag og datagrunnlag for utarbeiding
av statistikk. De kan også komplisere regnskapsavleggelsen
for de regnskapspliktige.
Departementet legger vekt på at adgang til å utarbeide
selskapsregnskap i samsvar med vedtatte internasjonale regnskapsstandarder
(IFRS), ikke skal svekke grunnlaget for utarbeiding av sentral offisiell statistikk.
Selskapsregnskapet benyttes som grunnlag for utarbeiding av bl.a.
nasjonalregnskapet. Det fordrer at resultatregnskapet og balansen
stilles opp etter standardiserte oppstillingsplaner. IFRS inneholder ikke
slike oppstillingsplaner. Nasjonalregnskapet og annen sentral statistikk
er dessuten avhengig av resultatinformasjon etter art, slik regnskapsloven § 6-1 krever.
IFRS (IAS 1) tillater også funksjonsinndeling av resultatregnskapet.
Regnskapet må videre presenteres i norske kroner for å være
egnet som grunnlag for utarbeiding av statistikk. Departementet
er også opptatt av å videreføre, i det
minste som en mulighet, de forenklinger for de regnskapspliktige
som følger av at statistikkmyndighetene i stor grad benytter årsregnskapet
som datagrunnlag. Det kan være aktuelt å kreve
særskilt tilleggsrapportering for regnskapspliktige som
anvender IFRS i selskapsregnskapet og som presenterer selskapsregnskapet
i fremmed valuta eller ikke benytter oppstillingsplaner i tråd
med de som er fastsatt i regnskapsloven. Regnskapsutvalget antyder
i utredningen at Altinn-løsningen for elektronisk innsending
av regnskap og ligningsopplysninger, kan legge til rette for forenklede
løsninger. Departementet vil vurdere dette nærmere.
Viktige samfunnshensyn begrunner effektiv myndighetskontroll
bl.a. på skatteområdet og med foretak i finanssektoren.
Enkelte høringsinstanser påpeker aktuelle negative
konsekvenser for myndighetskontrollen av å anvende IFRS
i selskapsregnskapet. Departementet har merket seg det, men antar
likevel at også et IFRS-regnskap vil ha verdi som kontrollgrunnlag.
Særskilt tilleggsrapportering som kan være aktuelt å kreve
som grunnlag for utarbeiding av statistikk, antas i tilfelle også å bidra
til å bedre kontrollgrunnlaget.
Departementet foreslår etter dette at både
børsnoterte foretak og andre regnskapspliktige skal ha
anledning til også å utarbeide selskapsregnskap
i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt
etter lovforslaget § 3-9 annet ledd. Det vises
til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 3-9 tredje
ledd og fjerde ledd annet punktum.
Det vil vurderes om særskilte forhold knyttet til soliditetsreguleringen
av og tilsynet med finansinstitusjonene gjør det nødvendig å avskjære
eller begrense adgangen til å utarbeide selskapsregnskap
i samsvar med vedtatte IFRS for disse. Blant annet er kravene til
kapitaldekning knyttet til balansestørrelsene i selskapsregnskapet.
Regnskapsloven § 10-1 tredje ledd gir departementet
adgang til å fastsette forskrifter om det.
Departementet vil prioritere arbeidet med å avdekke
endringsbehov, utvikle og foreslå skattemessige løsninger
og løsninger for offentlig kontroll/rapportering
med sikte på at nødvendige endringer i skatte-
og ligningslovgivningen og eventuelt andre regler skal kunne tre
i kraft fra og med inntektsåret 2005. Det legges opp til
at lovforslag om disse spørsmål skal kunne vedtas
i løpet av 2005.
Tilsvarende vil Finansdepartementet i samarbeid med Justisdepartementet
prioritere arbeidet med nødvendig selskapsrettslig regulering.
Det vises til lovforslaget del V (aksjeloven) og VI (allmennaksjeloven) § 3-6
nytt tredje ledd.
Departementet tar ut fra dette sikte på at den foreslåtte
adgangen til å anvende vedtatte IFRS både i konsernregnskapet
og selskapsregnskapet kan tre i kraft fra 1. januar 2005,
og legger opp til at dette fastsettes i medhold av lovforslaget
del IX nr. 1 om at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag.
Flertallet viser til at flere høringsinstanser
har hatt innvendinger til at det ikke åpnes for ulik prinsippanvendelse
i forslaget til endringer i regnskapsloven. Departementet skriver
i brev til komiteen 8. november 2004 at det legger til
grunn at kravet i regnskapsloven § 4-4 om at årsregnskapet
skal utarbeides etter ensartede prinsipper, ikke vil være
til hinder for at morselskap som utarbeider konsernregnskap i samsvar
med vedtatte IFRS etter ny § 3-9, utarbeider selskapsregnskap
i samsvar med øvrige bestemmelser i regnskapsloven. Flertallet legger til
grunn departementets tolkning av forslaget på dette punkt. Flertallet legger
til grunn at departementet, som nevnt i brevet, vil vurdere Regnskapslovutvalgets
forslag om adgang til ytterligere forskjellig prinsippanvendelse
i konsernregnskapet og selskapsregnskapet i den varslede proposisjonen
om oppfølging av utvalgets forslag som ikke er fremmet i
Ot.prp. nr. 89 (2003-2004), og at dette vil klargjøre regelverket
på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen ikke har fulgt opp forslaget til Evalueringsutvalget
om å åpne for bruk av ulik prinsippanvendelse
i selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Dermed vil det fortsatt være
krav til samsvarende prinsipper i konsern- og selskapsregnskapet,
hvilket vil innebære at alle foretak som har plikt til å anvende
IFRS i konsernregnskapet også vil ha plikt til å anvende
IFRS i selskapsregnskapet. Den reelle valgadgangen til å bruke
IFRS i selskapsregnskapet avskjæres.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I regnskapsloven gjøres følgende endring:
§ 4-4 skal lyde:
Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper,
som skal anvendes konsistent over tid. Prinsippanvendelsen i konsernregnskap
og selskapsregnskap kan likevel være forskjellig."
En endring i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. § 4-4 må ses i sammenheng med § 3-6 andre
ledd i samme lov. Bakgrunnen for dette er beskrevet i NOU 2003:23
kapittel 11.5.2. Eventuelle krav i prinsippanvendelsen må betraktes
i relasjon til konsernregnskapet, ikke til morselskapet. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"I regnskapsloven gjøres følgende
endring:
§ 3-6 andre ledd skal lyde:
Selskapsregnskaper som ikke er avlagt i samsvar med anvendte
prinsipper i konsernregnskapet, skal for konsolideringsformål
omarbeides i samsvar med de prinsipper som er anvendt i konsernregnskapet."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under pkt. 2.1.2. Disse medlemmer mener
hensynet til oversiktlighet og enhetlig praksis tilsier at selskapsregnskapet
fortsatt avlegges i henhold til regnskapsloven. Disse medlemmer går
derfor imot Regjeringens forslag.
Hensynet til ensartet regnskapsføring og sammenlignbare
regnskaper taler for at alle børsnoterte foretak utarbeider
konsernregnskap i samsvar med vedtatte IFRS fra 2005. Departementet
mener likevel det vil være forsvarlig å tillate
selskaper som kun har børsnoterte gjeldsinstrumenter å utarbeide
konsernregnskap i samsvar med vedtatte IFRS først fra regnskapsår
som starter i 2007, slik IFRS-forordningen artikkel 9 bokstav a åpner
for.
Departementet legger til grunn at IFRS-forordningen artikkel
9 bokstav b omfatter norske selskaper som omfattes av artikkel 4
fordi de er børsnotert i Norge, når selskapet
samtidig er børsnotert i USA og derfor har utarbeidet fullstendig
konsernregnskap etter US GAAP fra og med regnskapsåret
2002. Etter departementets forståelse får artikkel
9 bokstav b anvendelse selv om selskapet etter regnskapsloven samtidig
har hatt plikt til å avlegge konsernregnskap etter norske
regnskapsregler og norsk god regnskapsskikk. Departementet viser
til at regnskapsloven ikke er til hinder for at foretak med konsernregnskapsplikt etter
regnskapsloven i tillegg utarbeider et konsernregnskap etter US
GAAP, jf. Ot.prp. nr. 41 (1997-98) pkt. 2.6.4 der departementet
"legger til grunn at lovforslaget ikke vil være til hinder
for at konsernregnskapet presenteres både etter norske
og utenlandske regnskapsregler".
Departementet legger vekt på at unntaket i artikkel
9 bokstav b - utsettelse av IFRS-plikten til 2007 - i Norge særlig
vil få anvendelse på foretak som utarbeider konsernregnskap
etter de internasjonalt anerkjente standardene US GAAP og som driver
vesentlig virksomhet innen petroleumssektoren. The International
Accounting Standards Board (IASB) arbeider for tiden med IFRS-standarder
for denne bransjen. I den situasjonen anser departementet at det
vil gi god og tilstrekkelig sammenlignbar finansiell informasjon,
om disse foretakene i overgangsperioden fortsetter å utarbeide
konsernregnskap etter US GAAP og etter regnskapsloven.
Departementet foreslår etter dette en overgangsbestemmelse
om at for selskaper som nevnt i IFRS-forordningen artikkel 9, får
kravene i forordningen artikkel 4 anvendelse først for
regnskapsår som starter i januar 2007. Departementet foreslår
også å presisere at slike selskaper kan unnlate å benytte
denne overgangsregelen.
Det vises til lovforslaget del IX nr. 2.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Departementet omtalte i St.meld. nr. 8 (2002-2003) - Kredittmeldinga
2001 - kapittel 3 lærdom av finansskandalene i USA og oppfølging
i Norge. Departementet understreket i meldingen betydningen, særlig
når det gjelder børsnoterte foretak, av god og pålitelig
finansiell informasjon og at det er tillit til den informasjonen
som blir gitt. Behovet for å sikre tillit til finansiell
informasjon har blitt forsterket av de finansskandalene som er omtalt
i meldingen og andre lignende saker. Egnede og tilstrekkelige kontrollmekanismer
er et viktig element i å sikre slik tillit. Rammene for
foretaksstyring ("corporate governance") bør innrettes
slik at de bidrar til korrekt og dekkende finansiell informasjon.
Revisor har en sentral kontrollfunksjon, og det er viktig å sikre
tilliten til at den blir godt ivaretatt. Etter departementets syn utgjør
god foretaksstyring og lovbestemt revisjon et tilstrekkelig kontrollregime
for andre enn børsnoterte foretak. Det arbeides på flere
plan for å forbedre rammene for slik kontroll, men dette
omtales ikke nærmere her.
Særlige hensyn gjør seg gjeldende for foretak som
henter inn kapital til virksomheten ved å henvende seg
til allmennheten gjennom notering av finansielle instrumenter på børs
eller annet regulert marked. Tilliten til den finansielle informasjonen som
de noterte foretakene gir, må antas å innvirke
på den risikopremien investorene beregner seg ved investering
i noterte instrumenter. Tiltak som bygger tillit kan gi lavere risikopremie
("spread") og dermed rimeligere finansiering av den virksomheten
som de noterte foretakene driver. Investorene i disse markedene
har etter departementets oppfatning dessuten et selvstendig krav
på særskilt beskyttelse mot misvisende finansiell
informasjon fra de noterte foretakene. Departementet mener derfor
det er behov for særskilt kontroll og håndheving
av at noterte foretak gir korrekt og dekkende finansiell informasjon.
Oslo Børs fører i dag et visst tilsyn med de
børsnoterte foretakenes finansielle rapportering som ledd i
prospektkontroll, børsnotering og oppfølging av
utstedernes alminnelige plikt til å offentliggjøre
opplysninger av betydning for en riktig vurdering av verdipapirene.
Børsen bistås av et eget regnskapsutvalg som gir
råd om vanskelige regnskapsmessige problemstillinger. Departementet
mener at det nå er behov for en styrket kontroll og håndheving
av de noterte foretakenes finansielle rapportering. Departementet
legger, i likhet med Regnskapslovutvalget, vekt på at håndhevingen
organiseres i samsvar med de prinsippene som er utarbeidet av Den
europeiske komiteen for verdipapirtilsyn (CESR) for å sikre
ensartet håndheving i Europa.
Departementet går ut fra dette inn for at det etableres
en ny og styrket ordning for håndheving av at den finansielle
rapporteringen fra norske utstedere av finansielle instrumenter
notert på børs, autorisert markedsplass eller
tilsvarende regulert marked i en annen EØS-stat er i samsvar
med lov og forskrifter. Ordningen skal også omfatte utstedere
av finansielle instrumenter som er søkt opptatt til notering.
Departementet går i likhet med Regnskapslovutvalget
inn for at Kredittilsynet skal ha det overordnede ansvaret for å administrere
håndhevingsordningen. Etter departementets vurdering finnes
det ikke egnede alternativer. Departementet slutter seg til det syn
at det heller ikke er hensiktsmessig å bygge opp en ny
enhet.
Departementet slutter seg til de prinsipper som har vært
utgangspunktet for Regnskapslovutvalgets vurdering av om den praktiske
gjennomføringen av kontrollen bør utføres
av Kredittilsynet som overordnet administrativ myndighet eller delegeres
til Oslo Børs. Både Børsen og Kredittilsynet
vil, uansett løsning, ha viktige roller både med
hensyn til regnskapskontroll og andre oppgaver på verdipapirområdet. Begge
er avhengige av god regnskapsfaglig kompetanse i organisasjonen.
Departementet mener at det er helt sentralt å få en
håndhevingsordning der kontrollen blir utført
effektivt og målrettet og som har høy grad av
tillit både i Norge og i utlandet.
Etter en konkret avveining av de hensyn som er anført
for og mot å delegere utførelsen av kontrollen til
Oslo Børs, har departementet kommet til at de beste grunner
taler for at utførelsen foreløpig ikke delegeres.
Departementet mener at hensynene til en uavhengig kontrollordning
og internasjonal enhet, taler mot delegasjon til børsen.
Det internasjonale bildet er sammensatt. Ingen EU-land har imidlertid
til nå lagt opp til å delegere utførelsen
av kontrollen til børser. Enkelte land, bl.a. Storbritannia
og Sverige, legger opp til å delegere utførelsen
til særskilte selvregulerende enheter. Se her Förtroendekomissionens
forslag om organisering av håndhevingen i Sverige i SOU
2004:47. I USA utføres kontroll med børsnoterte
foretaks regnskaper av børs- og verdipapirtilsynsmyndigheten
SEC (the Securities and Exchange Commission). På samme
måte legger Finland opp til at kontrollen skal utføres
av verdipapirtilsynsmyndigheten - Finansinspektionen. I Danmark
er det besluttet at kontrollen skal utføres av Finanstilsynet
for noterte finansinstitusjoner og av Erhvervs- og Selskabsstyrelsen
for øvrige noterte foretak. Departementet legger vekt på at
vi ikke har noen utviklet tradisjon i Norge for delegasjon av myndighetsutøvelse
til slike selvregulerende enheter som er aktuelle i Storbritannia
og Sverige. Plassering av utførelsen av kontrollen hos
verdipapirtilsynsmyndigheten - Kredittilsynet - har solid internasjonal
forankring, særlig ved at denne ordningen brukes i USA
og dermed omfatter verdens dominerende kapitalmarked. Departementet
anser ikke at muligheten for å bygge opp regnskapsfaglig
kompetanse taler avgjørende i retning av at enten Oslo
Børs eller Kredittilsynet bør utføre
kontrollen. Børsens nærhet til de noterte selskapene
kan være en fordel i kontrollen, men utgjør etter
departementets vurdering først og fremst en risiko mot
tilliten til at kontrollen er uavhengig. Børsen bør
imidlertid medvirke, gjennom sin nærhet til de børsnoterte
selskapene, til at Kredittilsynet får relevant informasjon
om selskaper og forhold som det er særlig grunn til å kontrollere.
Kredittilsynet bør på sin side raskt varsle Børsen,
eventuelt den autoriserte markedsplassen, om feil og misligheter
for mulig oppfølging med sanksjoner fra Børsens
eller den autoriserte markedsplassens side.
Samtidig anser departementet at det bør være
adgang etter loven til å delegere utførelsen av
hele eller deler av kontrollen til Børsen. Dette kan bli
aktuelt dersom det skulle vise seg at flere andre EØS-land velger å legge
utførelsen av kontrollen til børser eller dersom
erfaring fra andre EØS-land eller fra håndteringen
av kontrollen i Kredittilsynet skulle vise at håndhevingsordningen
vil fungere bedre på den måten.
Det vises til lovforslaget del VII (verdipapirhandelloven) § 12-1
nytt tredje ledd.
Tilsvarende spørsmål vil oppstå ved
gjennomføring av andre EØS-regler i norsk rett,
bl.a. i forhold til prospektdirektivet. Departementet vil komme
tilbake til kontrollspørsmålet ved gjennomføring
av de enkelte direktiver i norsk rett.
Kredittilsynets enkeltvedtak i håndhevingsordningen
vil kunne påklages til departementet etter forvaltningsloven § 28.
Dette vil særlig kunne være pålegg om å gi
opplysninger for å sikre at det blir gitt korrekt informasjon
i tilfeller der den finansielle rapporteringen ikke er i samsvar
med lov eller forskrifter. Erfaringene med et særskilt
klageorgan for børssaker synes å være
gode. I Innst. O. nr. 90 (1987-88) la Stortingets finanskomité vekt
på at hensynet til kort behandlingstid og behovet for høy
juridisk kompetanse talte for en lovhjemmel for å opprette
en egen klageinstans. Dette ble støttet og utdypet av departementet
i Ot.prp. nr. 54 (1988-89). Departementet har kommet til at det
vil være tilsvarende fordeler ved å etablere en
særskilt klageordning for klage på enkeltvedtak
vedrørende regnskapskontroll. Det er normalt nødvendig
med raske avgjørelser for å oppnå formålet
om god informasjon til markedet. Klagesakene vil typisk omfatte
teknisk kompliserte regnskapsfaglige og juridiske vurderinger. Det
kan også være fordeler ved å etablere
tilsvarende ordninger ved klage på andre vedtak knyttet
til finansiell rapportering, herunder bl.a. revisortilsyn. Departementet
mener derfor det vil være tjenlig å etablere en
egen klageordning for slike vedtak ved å opprette en særskilt
klagenemnd med juridisk, regnskapsfaglig og revisjonsfaglig kompetanse.
Det vil være nødvendig å vurdere enkelthetene ved
en slik klagenemnd nærmere. Det er bl.a. behov for å avklare
spørsmål om oppnevning, sammensetning, kompetanse
og finansiering. Departementet foreslår derfor at det gis
bestemmelser om adgang for departementet til å fastsette
forskrifter om at vedtak under håndhevingsordningen for
finansiell rapportering og vedtak rettet mot revisorer etter revisorloven kan
påklages til en særskilt klagenemnd. Forskriftene skal
kunne omfatte nærmere bestemmelser om klagenemnden.
Det vises til lovforslaget del VII (verdipapirhandelloven) ny § 12-7
og del VIII (revisorloven) ny § 9-2a.
I utgangspunktet mener departementet i likhet med Regnskapslovutvalget
og de høringsinstanser som har uttalt seg, at det bør
vurderes etablert et rådgivende ekspertutvalg som kan gi
regnskapsfaglige råd til håndhevingsmyndigheten
om anvendelsen av internasjonale regnskapsstandarder i konkrete
saker. Funksjonen til et slikt utvalg bør etter departementets syn
være å styrke den faglige autoriteten bak de vurderinger
som ligger til grunn for håndhevingsmyndighetens avgjørelser,
både om å treffe tiltak og å unnlate å treffe
tiltak. I lys av forslaget om opprettelse av en særskilt
klagenemnd mener imidlertid departementet at det ikke nå er
naturlig å opprette et eget IFRS-ekspertutvalg. Spørsmålet
om opprettelse av et slikt utvalg vil bli vurdert etter at man har
vunnet erfaring med behandlingen i en særskilt klagenemnd.
I høringen fremmet Bedriftsøkonomisk Institutt forslag
om et felles nordisk IFRS-ekspertutvalg. En slik ordning ble fremmet
som et alternativ/supplement til et "nasjonalt" IFRS-ekspertutvalg.
Et felles nordisk IFRS-utvalg skulle kunne minske faren for habilitetskonflikter,
og øke muligheten for å få en gruppe
høyt kvalifiserte eksperter og dermed styrke tilliten og
autoriteten til gruppens uttalelser. Kontakt med myndigheter i Danmark,
Sverige og Island har imidlertid avdekket at de der ikke legger
opp til at håndhevingsordningen skal støttes av
et tilsvarende ekspertorgan. Disse tar heller til orde for faglig
utveksling på et mer uformelt plan.
Etter departementets syn bør håndhevingsordningen
være selvfinansierende og utgiftene med ordningen bør
dekkes i tilknytning til den aktuelle børsen eller den
autoriserte markedsplassen. Et alternativ er å pålegge
de noterte foretakene som kontrolleres å dekke kostnadene
med kontrollen. Et annet alternativ er å fordele utgiftene
på institusjoner under tilsyn av Kredittilsynet, slik det
er bestemt for utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige
bestemmelser om verdipapirhandel etter kredittilsynsloven § 9
første ledd.
Departementet anser imidlertid at det vil gi en bedre og mer
hensiktsmessig løsning å utligne utgiftene på den
børs eller autoriserte markedsplass som noterer de kontrollerte
foretakenes finansielle instrumenter. Departementet går
inn for en slik løsning. De noterte foretakene og verdipapirforetak
mv. tilknyttet børsen/markedsplassen vil på den
måten bidra indirekte til utgiftene gjennom de avgifter
disse betaler til børsen/markedsplassen.
Departementet foreslår at det presiseres i kredittilsynsloven § 9
første ledd at Kredittilsynets utgifter til kontroll etter
verdipapirhandelloven 12-1 tredje ledd skal utlignes på børser
og autoriserte markedsplasser. Etter § 9 annet
ledd femte punktum skjer fordelingen av utgifter innen gruppe som
bl.a. omfatter børser og autoriserte markedsplasser ved
at departementet fastsetter et beløp særskilt.
Departementet mener at utgiftene til den foreslåtte
klagenemnden bør dekkes av henholdsvis den aktuelle børs/autoriserte
markedsplass når det gjelder håndheving av finansiell
rapportering og revisorer/revisjonsselskaper under tilsyn
når det gjelder vedtak etter revisorloven. Departementet
foreslår at dette gjennomføres ved at Kredittilsynet
pålegges å dekke utgiftene til klagenemnden og
at Kredittilsynets utgifter til dette utlignes på henholdsvis
børser/autoriserte markedsplasser og revisorer/revisjonsselskaper etter
kredittilsynsloven § 9. Departementet foreslår videre
at det skal kunne kreves gebyr for behandling av klage i klagenemnden
og at departementet kan gi nærmere regler om når
gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.
Det vises til lovforslaget del II (kredittilsynsloven) § 9
første ledd nytt femte og sjette punktum og til del V (verdipapirhandelloven)
ny § 12-7 fjerde ledd og VI (revisorloven) ny § 9-2a
fjerde ledd.
Departementet foreslår i likhet med Regnskapslovutvalget
regulering av håndhevingsordningen i verdipapirhandelloven.
Departementet foreslår en ny bestemmelse i verdipapirhandelloven § 12-1
om tilsyn med handel i finansielle instrumenter. Etter forslaget
skal Kredittilsynet føre tilsyn med at årsregnskap, årsberetning,
delårsregnskap og annen finansiell rapportering fra norske
utstedere av omsettelige verdipapirer notert på børs,
autorisert markedsplass eller regulert marked i en annen EØS-stat,
er i samsvar med lov og forskrifter. Departementet kan fastsette
forskrifter om tilsynet og om tiltak for å sikre at det
blir gitt korrekt informasjon i tilfeller der den finansielle rapporteringen
ikke er i samsvar med lov eller forskrifter. Aktuelle tiltak er
bl.a. pålegg om å gi offentlig tilleggsinformasjon
og pålegg om å endre framtidig regnskapspraksis.
Dersom et slikt pålegg ikke blir etterkommet, kan det fastsettes
løpende mulkt etter kredittilsynsloven § 10
annet ledd til forholdet blir rettet.
Departementet mener det er behov for regler om opplysningsplikt
for å gjøre håndhevingsordningen effektiv.
Det er også nødvendig for å oppfylle
CESR standard nr. 1 prinsipp 7. Departementet foreslår
en ny bestemmelse i verdipapirhandelloven § 12-2
om opplysningsplikt. Etter forslaget plikter utstedere som nevnt
over samt deres tillitsvalgte, ansatte og revisor å gi
Kredittilsynet de opplysninger om utsteders forhold som tilsynet
krever til gjennomføring av kontroll etter § 12-1
tredje ledd. Etter forslaget skal videre utstedere som nevnt, deres
tillitsvalgte, ledende ansatte og revisor gi melding til Kredittilsynet
om finansiell rapportering fra utstederen som de anser ikke gir
et rettvisende bilde i overensstemmelse med det relevante regelverket
for finansiell rapportering. Rekkevidden av meldeplikten er med
dette søkt samordnet med nye krav til revisjonsberetningen
etter direktiv 2003/51/EF, jf. ny artikkel 51a
bokstav c i fjerde selskapsrettsdirektiv (direktiv 78/660/EØF).
Opplysnings- og meldeplikten skal gjelde uten hinder av taushetsplikt.
Departementet skal etter forslaget i forskrift kunne fastsette nærmere
regler om slik opplysnings- og meldeplikt.
Opplysnings- og meldeplikten skal, etter forslag til ny bestemmelse
i verdipapirhandelloven § 12-4, gjøres
effektiv ved at Kredittilsynet skal kunne gi pålegg om å oppfylle
opplysnings- eller meldeplikten. Dersom et slikt pålegg
ikke blir etterkommet, kan det fastsettes løpende mulkt
etter kredittilsynsloven § 10 annet ledd til forholdet
blir rettet, dvs. at opplysningsplikten blir oppfylt.
Det vises til lovforslaget del VII om endringer i verdipapirhandelloven.
Komiteen viser til at Regnskapsutvalget
var delt i spørsmålet om eventuell delegering
av regnskapskontrollen til Oslo Børs. Kontrollen med gjennomføring
av IFRS i norske børsnoterte foretak vil innebære
en ny og omfattende oppgave, hvor verken Oslo Børs eller
Kredittilsynet i dag har tilstrekkelig kompetanse. Komiteen mener
at begge løsninger kan fungere tilfredsstillende, men deler
departementets vurdering av at Kredittilsynet som en uavhengig, utøvende
kontrollinstans vil kunne bidra til å styrke tilliten til
Oslo Børs som markedsplass.
Komiteen viser til at Regnskapsutvalget og en rekke
høringsinstanser peker på behovet for å etablere
et ekspertutvalg for å kvalitetssikre gjennomføringen
av IFRS i Norge. Komiteen deler denne oppfatningen
og legger til grunn at det blir nedsatt et slikt rådgivende
regnskapsfaglig ekspertorgan, som presisert av departementet i brev
av 8. november 2004. Komiteen deler departementets
vurdering av at lovfesting av et slikt organ vil være unødvendig
og reise en del prinsipielle spørsmål knyttet
til ansvarsforhold. Det gjelder særlig lovfesting av plikt
til å konsultere ekspertorganet i enhver sak hvor kontrollmyndighetene
vurderer å gi kritikk for brudd på regnskapsreglene. Komiteen viser
til at informasjon om brudd på IFRS kan være markedssensitivt,
og legger til grunn at Kredittilsynet vil rådføre
seg med ekspertutvalget i saker hvor det foreligger faglig kompliserte
problemstillinger før det gjøres vedtak som bygger
på at det foreligger et slikt brudd. Etableringen av et
slikt ekspertorgan kommer i tillegg til den foreslåtte
klageordning.
Komiteen vil imidlertid peke på behovet
for at et slikt ekspertorgan er, og oppfattes som, faglig selvstendig
og uavhengig. Dette vil bidra til å styrke tilliten til
kontrollorganets arbeid med å etterse gjennomføringen
av IFRS. På denne bakgrunn legger komiteen til
grunn at departementet utnevner ekspertutvalget og at det ved oppnevning
legges særlig vekt på høy regnskapsfaglig
ekspertise og på muligheten for innspill fra representanter
for børsen, noterte foretak og sentrale regnskapsbrukere.
Det bør også vurderes å bringe inn en
utenlandsk regnskapsekspert i ekspertutvalget. Det legges også vekt
på at ekspertutvalget utnevnes så tidlig som mulig
og i forbindelse med at IFRS-regelverket blir gjort gjeldende.
Komiteen vil peke på at praktisering
av IFRS er sentralt i forbindelse med den fortløpende prospektkontrollen
ved Oslo Børs. Det bør derfor ligge til rette
for at ekspertorganet også kan være et rådgivende
organ for IFRS-relaterte spørsmål knyttet til utøvelse
av prospektkontrollen ved Oslo Børs.
Komiteen slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Regjeringen har gått inn for å åpne
for bruk av IFRS også i regnskapene til andre selskaper
enn de børsnoterte. Disse medlemmer påpeker
at det da vil være naturlig at et kontrollorgan foretar
kontroll også av andre selskap som velger å benytte
seg av IFRS-systemet.
Regnskapslovtvalget påpeker at det ble lagt til grunn
ved vedtakelsen av regnskapsloven at EØS-kravet etter fjerde
selskapsrettsdirektiv om at regnskapet skal gi et rettvisende ("pålitelig")
bilde av selskapets eiendeler og gjeld, økonomiske stilling
og resultat, er gjennomført ved kravet om samsvar med god
regnskapsskikk i regnskapsloven § 4-6. Det ble videre
lagt til grunn at direktivkravet om å gi tilleggsopplysninger
når "anvendelsen av dette direktivs bestemmelser ikke er
tilstrekkelig for å gi et pålitelig bilde", ble
gjennomført ved regnskapsloven § 7-1
annet ledd om at det skal gis noteopplysninger som er nødvendige
for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets
stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet
for øvrig. Endelig ble det lagt til grunn at direktivbestemmelsen
om plikt til å fravike øvrige bestemmelser når
det i unntakstilfeller viser seg at anvendelsen av en bestemmelse
i direktivet er uforenlig med plikten til å gi et rettvisende
bilde, ikke medfører en EØS-forpliktelse til å pålegge
de regnskapspliktige å fravike regnskapsloven i slike tilfeller.
Direktivbestemmelsen fastsetter at medlemsstatene kan nærmere
bestemme unntakstilfellene og vedta tilsvarende særregler.
Det vises til NOU 1995:30 pkt. 2.3.4 og Ot.prp. nr. 42 (1997-98)
pkt. 6.8 og kapittel 15 (merknaden til § 7-1).
I direktivet framstår kravet om at regnskapet skal gi
et rettvisende bilde som et overordnet krav til innholdet av årsregnskapet.
Departementet har kommet til at kravet bør framheves særskilt
også i regnskapsloven. Departementet mener at presiseringen
av et slikt overordnet krav vil tydeliggjøre den regnskapspliktiges
ansvar for å gi korrekt og dekkende informasjon i årsregnskapet.
Departementet legger vekt på at en egen lovbestemmelse
vil framheve direktivkravet på en klarere måte
enn den gjeldende gjennomføringen som del av kravet til
god regnskapsskikk. Kravet om rettvisende bilde i direktivet er
ikke helt sammenfallende med det tilsvarende kravet i IAS 1 (revidert
2003) nr. 13 om at finansregnskaper skal framstille dekkende ("present
fairly") den finansielle stilling, resultatet og kontantstrømmene
til en enhet. Departementet legger til grunn at kravene ikke er
motstridende og at pliktene som følger av de to kravene
langt på vei er sammenfallende. Alle høringsinstansene
som uttaler seg om det, bortsett fra NHO, støtter utvalgets
forslag om lovfesting av et krav om at årsregnskapet skal
gi et rettvisende bilde. Departementet anser at de forholdene som
er nevnt her blir best ivaretatt ved å presisere kravet
i en innledende bestemmelse i regnskapsloven kapittel 3 om årsregnskap
og årsberetning, slik Kredittilsynet går inn for
i høringen. Bestemmelsen om god regnskapsskikk beholdes
uendret.
Departementet mener at de hensyn det er redegjort for ovenfor
også taler for å gjennomføre direktivbestemmelsen
om plikt til å fravike regnskapsreglene dersom det i særlige
unntakstilfeller er nødvendig for å gi rettvisende
bilde som en plikt for de regnskapspliktige. IAS 1 (revidert 2003)
nr. 17 inneholder en bestemmelse om plikt til å fravike
standardene i de helt sjeldne tilfeller der anvendelse av dem ville være
så misvisende at det ville stride mot formålet med
finansregnskaper. Heller ikke denne bestemmelsen er helt sammenfallende
med den tilsvarende bestemmelsen i direktivet. Departementet anser
likevel at gjennomføring av direktivbestemmelsen som en plikt
for de regnskapspliktige vil innebære en tilnærming
også til IAS 1. Gjennomføringen i Norge - eventuelle
fravik gjøres i loven og overlates ikke til de regnskapspliktige
- bygger på en omstridt forståelse av regnskapsdirektivet.
Departementet anser derfor at hensynet til enhetlig regulering med
andre EØS-land taler for å gjennomføre
bestemmelsen som en plikt for foretakene. Et viktig mothensyn er
faren for misbruk av en slik adgang til å fravike enkeltbestemmelser
i regnskapsloven. Departementet understreker derfor at anvendelsesområdet
for bestemmelsen - særlige unntakstilfeller - er snevert
og betydningen av et strengt krav om å begrunne fraviket
i notene.
Departementet foreslår etter dette en egen bestemmelse
om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den
regnskapspliktiges eller konsernets eiendeler og gjeld, finansielle
stilling og resultat. Etter forslaget skal det i samsvar med direktivet
gis tilleggsopplysninger hvis anvendelsen av bestemmelsene i denne
lov ikke er tilstrekkelig for å gi et rettvisende bilde
som nevnt. Departementet foreslår videre at hvis anvendelsen
av en bestemmelse i regnskapsloven kapittel 4 (grunnleggende regnskapsprinsipper og
god regnskapsskikk), 5 (vurderingsregler), 6 (resultatregnskap,
balanse og kontantstrømoppstilling) og 7 (noteopplysninger)
i særlige unntakstilfeller er uforenlig med plikten til å gi
et rettvisende bilde som nevnt ovenfor, skal bestemmelsen fravikes
for å gi et rettvisende bilde. Ethvert fravik skal angis
i noter til årsregnskapet. Fraviket skal etter forslaget
begrunnes konkret og fullstendig med opplysning om betydningen fraviket
har for den regnskapspliktiges eller konsernets eiendeler og gjeld,
finansielle stilling og resultat.
Det er ikke adgang etter direktivet til å unnta små foretak
fra bestemmelsene om at regnskapet skal gi et rettvisende bilde.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 3-2a
og § 7-1 nye fjerde og femte ledd.
Komiteen viser til brev fra departementet
av 8. november 2004 som presiserer at de enkelte bestemmelser
i regnskapsloven, inkludert kravet om samsvar med god regnskapsskikk
vil måtte utgjøre en ramme for forståelsen
av et rettvisende bilde, likevel slik at "et rettvisende bilde"
skal være et overordnet regnskapskrav i regnskapsloven
slik det er etter regnskapsdirektivene. Komiteen legger
til grunn departementets vurdering av at kravet til "et rettvisende bilde"
ikke vil frata små foretak de valgalternativer som foreligger
i regnskapsloven, og slutter seg på denne bakgrunn til
Regjeringens forslag.
Aksjebasert betaling, slik som tildeling av opsjoner på egne
aksjer, utgjør en aktuell utvanning av aksjonærenes
eierandeler i selskapet. Etter departementets syn er det derfor
vesentlig at verdien av opsjoner mv. kostnadsføres for
at regnskapet skal gi tilstrekkelig og relevant informasjon til
eksisterende og potensielle eiere. Departementet mener at den varierende praksisen
en har hatt når det gjelder regnskapsføring av
aksjebasert betaling, tilsier at kravet om at aksjebasert betaling
skal regnskapsføres til virkelig verdi presiseres særskilt
i regnskapsloven. Departementet legger vekt på at praksis
med unnlatt eller utsatt kostnadsføring har kunnet gi vesentlig
mangelfull regnskapsinformasjon. Lovfesting vil understreke at forbruket
av arbeid og tjenester som godtgjøres med aksjebasert betaling,
er kostnader for den regnskapspliktige. Det er en forutsetning at
disse kostnadene skal regnskapsføres i den periode de påløper.
Departementet utelukker ikke med dette tilpasninger med kostnadsføring
på tidspunktet for utstedelse.
Beregning av virkelig verdi av aksjebasert betaling kan være
komplisert å utføre. Det vil oftest være nødvendig å benytte
særskilte verdsettelsesmodeller. Regnskapslovtvalget foreslår
derfor å fastsette at små foretak kan unnlate å kostnadsføre
aksjebasert avlønning. Dette omfatter den i praksis viktigste
anvendelsen av aksjebasert betaling, bl.a. opsjoner til ansatte. Aksjebasert
betaling for andre ytelser enn arbeid i tjeneste for den regnskapspliktige
omfattes imidlertid ikke. Kredittilsynet har i høringen
anført at også små foretak som velger
sofistikerte avlønningsmodeller bør forutsettes å kunne
beregne verdien av ytelsene og dermed ikke bør unntas fra
kravet. Departementet legger størst vekt på forenklingshensynet
og går ut fra dette inn for utvalgets forslag om at små foretak kan
unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning.
Krav om og prinsipper for regnskapsføring av aksjebasert
betaling er fastsatt i den internasjonale regnskapsstandarden IFRS
2 (se pkt. 6.3). Denne standarden vil, gjennom forslaget i proposisjonen
her til innlemmelse av IFRS-forordningen i regnskapsloven, få direkte
anvendelse for børsnoterte foretaks konsernregnskaper fra
2005. Departementet legger vekt på at denne standarden
også bør danne utgangspunkt for regnskapsføring
av aksjebasert betaling i samsvar med norsk god regnskapsskikk.
Departementet mener i likhet med utvalget at det bør utarbeides
en norsk regnskapsstandard som vil sikre enhetlig regnskapsføring
av aksjebasert betaling i samsvar med transaksjonsprinsippet. En
slik standard bør bygge på IFRS 2.
IFRS 2 krever omfattende noteopplysninger om aksjebasert betaling.
Departementet mener det bør fastsettes overordnede minimumskrav
til noteopplysninger om aksjebasert betaling i regnskapsloven innen
rammen av IFRS 2. En norsk regnskapsstandard om aksjebasert betaling
kan utdype opplysningskravene.
Departementet foreslår etter dette en egen bestemmelse
om at aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig
verdi. Departementet foreslår at bestemmelsen ikke skal
gjelde for små foretak.
Departementet foreslår at det skal redegjøres
for bruken av aksjebasert betaling i notene til årsregnskapet.
Det skal opplyses om kostnadsført aksjebasert betaling
minst spesifisert på de aktuelle postene i resultatregnskapet.
Det skal opplyses hvordan kostnadene er beregnet, herunder de forutsetningene
som er lagt til grunn for beregningen. Det foreslås at
kravene om redegjørelse og opplysninger om forutsetningene
for beregningene ikke skal omfatte små foretak.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) nye §§ 5-9a
og 7-11a.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Departementet støtter forslaget fra Regnskapslovutvalget
om å heve terskelverdiene for små foretak til
grensene som er fastsatt i fjerde selskapsrettsdirektiv artikkel
11. Endringen innebærer en tilpasning til gjeldende EU-rett.
Formålet med forenklinger for små foretak er å redusere
foretakenes utgifter til utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning.
Etter departementets oppfatning er det forsvarlig og ønskelig å tillate
flere foretak å anvende forenklingsreglene ved å utvide
grenseverdiene for små foretak. Departementet foreslår å sette
grensene tilsvarende som direktivet.
De gjeldende terskelverdiene er fastsatt i direktiv 2003/38/EF,
som trådte i kraft for EU 15. mai 2003. Beløpene
i euro skal omregnes til norske kroner etter den kursen som ble
publisert i De Europeiske Fellesskaps Tidende denne dagen, jf. fjerde
selskapsrettsdirektiv artikkel 11 tredje ledd. Kursen var 7,849
kroner per euro. Terskelverdiene etter direktivet i norske kroner
utgjør dermed 57,29 mill. kroner for salgsinntekt og 28,64
mill. kroner for balansesum. Disse kan justeres opp med inntil 10
pst. De tilsvarende terskelverdiene i den danske årsregnskabsloven
ble endret i februar 2004 i samsvar med direktiv 2003/38/EF
til henholdsvis 56 mill. danske kroner for salgsinntekt og 28 mill.
danske kroner for balansesum. I Sverige defineres små foretak
ut fra grenser for antall ansatte (10) og samlet verdi av eiendeler
(24 mill. svenske kroner). Departementet har fått opplyst
at justisdepartementet i Sverige legger opp til å sende
et forslag om økte grenseverdier i samsvar med direktivets
system på høring i løpet av sommeren.
Utvalget foreslår videre at terskelverdiene for små foretak
reguleres hvert femte år i samsvar med nye grenser i direktivene.
Departementet legger opp til at beløpsgrensene vurderes
ved hver endring av de tilsvarende beløpsgrensene etter
EØS-reglene.
Ved justeringer av terskelverdiene reises spørsmålet
om hvorvidt de opprinnelige eller økte beløpene
skal legges til grunn også når kriteriene for
foregående år skal vurderes, det vil si for årene
før justeringen foretas. Departementet slutter seg til
utvalgets forslag om at de nye terskelverdiene skal anvendes for
balansedagen og foregående balansedag, jf. kravet om to års
sammenhengende vurdering som er omtalt nedenfor i avsnittet "Inntreden
og opphør". Departementet anser at det er bedre å knytte
virkningstidspunktet for de nye terskelverdiene til balansedagen
enn til tidspunktet for utarbeidelse av regnskapet (slik utvalget
foreslår), og legger opp til å utforme bestemmelsen
om ikrafttredelse i samsvar med det.
Regnskapslovutvalget foreslår å klargjøre
at terskelverdiene for antall ansatte angis i antall årsverk. Departementet
slutter seg til dette forslaget, som innebærer en lovfesting
av etablert praksis.
Departementet anser det uheldig dersom en får hyppige
skifter mellom forenklede regler og ordinære regler med
avvikende prinsippbruk fra år til år for foretak
som kun i enkeltår omfattes eller faller utenfor terskelverdiene
for små foretak. Evalueringen av regnskapsloven har vist
at de gjeldende reglene i regnskapsloven § 1-6
ikke i tilstrekkelig grad oppfyller dette formålet. En
endring i samsvar med Regnskapslovutvalgets forslag vil bidra til
bedre kontinuitet i regnskapsføringen. Departementet slutter
seg på denne bakgrunn til utvalgets forslag, og foreslår å klargjøre
loven på dette punkt. Klargjøringen innebærer
forsinket overgang ut fra gruppen små foretak og tilsvarende
forsinket overgang inn i gruppen små foretak. Klargjøringen
innebærer videre at nyetablerte foretak kan anvende de
forenklede regnskapsreglene dersom vilkårene for dette
er oppfylt på balansedagen i åpningsåret.
Reglene om inntreden og opphør gjelder i forhold til
størrelseskriteriene. Ved omdanning fra aksjeselskap til
allmennaksjeselskap eller motsatt legges endret foretakskategori
til grunn fra og med samme regnskapsår uten en tidsforskyvning
på to år. Det samme vil gjelde ved notering på børs
eller autorisert markedsplass (selv om det neppe er praktisk med
notering av små foretak).
Departementet slutter seg til Regnskapslovutvalgets forslag om å videreføre
gjeldende ordning med unntak for konsernregnskapsplikt for små foretak. Departementet
slutter seg også til utvalgets forslag om å presisere
at morselskap som er børsnotert eller som har et datterselskap
som er børsnotert, ikke kan fritas for konsernregnskapsplikt
som følge av forenklingsreglene. Presiseringen
foreslås inntatt som nytt annet punktum i § 3-2
fjerde ledd.
Departementet foreslår etter dette å oppregulere beløpsgrensene
for små foretak, slik at foretak som på balansedagen
oppfyller to av følgende tre vilkår anses som
små foretak:
Salgsinntekt: 60 mill. kroner (opp
fra 40 mill.).
Balansesum: 30 mill. kroner (opp fra 20 mill.).
Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret:
50 årsverk.
Departementet foreslår videre å presisere at
regnskapspliktige som ikke oppfyller vilkårene, men som oppfylte
disse på foregående balansedag, likevel regnes
som små foretak, og at regnskapspliktige som oppfyller
vilkårene, men som ikke oppfylte disse på foregående
balansedag likevel ikke regnes som små foretak. Departementet
legger opp til at endringene skal få virkning for regnskapsår
avsluttet 31. desember 2004 eller senere.
Departementet foreslår videre endringer i definisjonen
av store foretak i regnskapsloven § 1-5 og i bestemmelsen
om unntak fra konsernregnskapsplikt for små foretak i § 3-2
fjerde ledd, som presiserer at unntaket fra konsernregnskapsplikt
for små foretak ikke gjelder morselskap som er notert på børs,
autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet
eller som har et notert datterselskap. Endringen i § 1-5
presiserer også at ikke bare regnskapspliktig som er notert
på børs, men også regnskapspliktig som
er notert på autorisert markedsplass eller tilsvarende
regulert marked i utlandet, er store foretak og bl.a. ikke kan anvende
forenklingsreglene for små foretak.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) endringene
i §§ 1-5, 1-6 og 3-2 fjerde ledd og del
IX nr. 1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, ser behovet for å forenkle
og begrense foretakenes utgifter til utarbeidelse av årsregnskap
og årsberetning, og mener det er forsvarlig og ønskelig
at flere foretak får anvende forenklingsreglene. Komiteen slutter
seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det store flertall av norske aksjeselskap allerede er underlagt
forenklede regnskapsregler. Disse medlemmer kan derfor ikke
se at det er behov for en oppjustering av terskelverdiene. Disse
medlemmer understreker at en slik endring vil svekke informasjonsverdien
av regnskapene. Disse medlemmer mener at et enhetlig regelverk
med færre tilpasningsmuligheter ville vært mer
kostnadseffektivt for små foretak enn de økte valgmuligheter
for regnskapsform som Regjeringen har foreslått i proposisjonen. Disse
medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Etter Regnskapslovutvalgets vurdering (flertallet) er det sentrale
formålet med årsberetningen å gi relevant
informasjon om foretakets resultat, finansielle stilling og risiko,
og går inn for at årsberetningen forbeholdes finansiell
informasjon. Flertallet foreslår ut fra dette at rammene
for opplysningskravene i årsberetningen skal være
opplysninger som er nødvendig for å forestå foretakets
utvikling, finansielle stilling og resultat, hensyntatt foretakets
størrelse og kompleksitet. Mindretallet mener at årsberetningen også bør
inneholde krav om å gi viktig informasjon om andre forhold,
og går konkret inn for å beholde og til dels utvide
de gjeldende kravene til miljø- og likestillingsopplysninger
i årsberetningen samt nye opplysningskrav om lederlønnspolitikk
og om det er inngått avtale om inkluderende arbeidsliv.
Departementet presiserte i høringsbrevet at omfanget
av de gjeldende opplysningskravene om ikke-finansielle forhold ikke
var gjenstand for høringen, bare om disse opplysningene
burde kreves i eller utenfor årsberetningen. Departementet
har derfor ikke vurdert nærmere innspillene fra enkelte
instanser i høringen om å fjerne disse opplysningskravene.
Departementet har merket seg at et klart flertall av de høringsinstansene
som tar opp hvor disse opplysningene bør gis, tar til orde
for at opplysningene skal gis i årsberetningen. Departementet
slutter seg til dette standpunktet, og viser til at publisering
i årsberetningen innebærer videreføring
av opplysningskravene innen en kjent ramme. Departementet går
etter dette inn for at de gjeldende opplysningskravene om ikke-finansielle
forhold blir videreført i årsberetningen, uten
at de begrenses til det som er nødvendig for å forestå foretakets
utvikling, finansielle stilling og resultat. Det vises i denne sammenheng
til omtalen i Ot.prp. nr. 42 (1997-98) pkt. 11.5 om lov om årsregnskap
m.v. av hensikten med kravene til miljørapportering.
Departementet legger i samsvar med utvalgets vurdering vekt på at årsberetningen
bør være et dokument der ledelsen og styret presenterer
sentrale forretningsmessige forhold og utviklingstrekk ved virksomheten
og sine overordnede planer for hvordan virksomheten skal drives
videre. De lovfestede minstekravene for årsberetningen
bør utformes med sikte på å være
etterprøvbare og de må ta hensyn til de store
variasjonene det er mellom bedriftene. Slike minstekrav kan derfor
ikke omfatte krav som fullt ut vil dekke en målsetting
som nevnt.
Departementet anser at det bør legges til rette ved utformingen
av lovkravene om årsberetningens innhold for en klarere
prinsipiell inndeling mellom finansiell og ikke-finansiell informasjon
i årsberetningen, og har søkt å utforme
lovforslaget i samsvar med dette. Formålet er å sikre
at både sentral finansiell informasjon og ikke-finansiell
informasjon skal bli mest mulig tilgjengelig for brukerne av årsberetningen.
Skillet mellom finansiell og ikke-finansiell informasjon er imidlertid
ikke nødvendigvis like relevant eller hensiktsmessig i
alle sammenhenger. Lovkravene etter forslaget vil derfor ikke hindre
at nært forbundne finansielle og ikke-finansielle forhold,
for eksempel knyttet til miljø, presenteres samlet i årsberetningen.
Utvalget har avvist å lovfeste krav om en egen ledelsesrapport
fra administrasjonen i selskapene, en såkalt "Management
Discussion and Analysis - MD&A". Slike rapporter kreves
bl.a. av børsnoterte foretak i USA. Departementet anser
at informasjonen som gis i slike rapporter kan være både
nyttig og ønskelig. Departementet mener imidlertid at de
opplysningskravene som stilles i regnskapsloven bør følge de
alminnelige ansvarsforhold for styret som er trukket opp i loven.
Departementet går derfor ikke inn for å fastsette
krav om en egen ledelsesrapport i regnskapsloven. Dette er imidlertid
ikke til hinder for at MD&A utarbeides på annet
grunnlag, som for eksempel anbefaling/krav fra børsen
eller standard for beste praksis som Finansanalytikerforeningen
har utarbeidet.
Departementet foreslår at det presiseres at for regnskapspliktige
som utarbeider konsernregnskap (morselskap), skal årsberetningen
dekke både den regnskapspliktiges virksomhet og virksomheten
i konsernet.
Departementet legger vekt på at forenklingsmulighetene
for små foretak skal være enkelt tilgjengelige
for de aktuelle foretakene. Departementet foreslår derfor
at kravene til årsberetning for små foretak skilles
ut i en egen bestemmelse i regnskapsloven. Årsberetningens
innhold for små foretak er særskilt omtalt nedenfor.
Departementet mener at de nye kravene etter EØS-reglene
som svarer til direktiv 2003/51/EF (se pkt. 8.2)
om å analysere selskapets utvikling, resultat og stilling
og beskrive vesentlige risikoer og usikkerhetsfaktorer i årsberetningen,
bør gjennomføres i nært samsvar med utformingen
av direktivet. Departementet anser at dette, i større grad
enn Regnskapslovutvalgets forslag, vil sikre korrekt oppfyllelse
av direktivforpliktelsene og bidra til harmonisering med opplysningskravene
i andre EØS-land. Departementet foreslår visse
tilpasninger til den norske oversettelsen av direktivet. Departementet
legger til grunn at innholdet av opplysningskravene tilsvarer utvalgets forslag.
Enkelte høringsinstanser har innvendinger mot kravet
om at det skal gis en redegjørelse i årsberetningen
som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige
utvikling og mot utvalgets forslag om at redegjørelsen
også skal inneholde opplysninger om mål, måloppnåelse
og risikoforhold og som utfyller den informasjonen som gis i årsregnskapet.
Disse viser til at kravene pålegger norske regnskapspliktige
særskilte opplysningskrav. Etter regnskapsloven § 3-3
syvende ledd gjelder det et krav om å gi en redegjørelse
som gir grunnlag for å bedømme den regnskapspliktiges
framtidige utvikling. Bestemmelsen gjennomfører fjerde
selskapsrettsdirektiv artikkel 46 nr. 2 bokstav b om at årsberetningen
skal indikere selskapets sannsynlige framtidige utvikling. Departementet
foreslår å videreføre kravet sammen med
de nye opplysingskravene til gjennomføring av direktiv
2003/51/EF. Departementet legger til grunn at
dette kravet ikke innebærer at foretaket selv skal legge
fram en vurdering i årsberetningen av den framtidige utviklingen
til foretaket, men at det skal gis opplysninger som setter regnskapsbrukeren
i stand til å foreta en slik vurdering. Etter den danske årsregnskabsloven § 99
skal mellomstore og store foretak (balansesum 119 mill. kroner,
salgsinntekt 238 mill. kroner, antall ansatte 250) "beskrive virksomhedens
forventede udvikling, herunder særlige forudsætninger
og usikre faktorer, som ledelsen har lagt til grund for beskrivelsen".
Departementet foreslår som nevnt ikke et tilsvarende krav
om å opplyse om forventet utvikling i regnskapsloven. Etter
den danske loven § 100 skal årsberetningen
"beskrive årets resultat sammenholdt med den forventede
udvikling ifølge den senest offentliggjorte årsrapport
og begrunde afvigelser i resultatet i forhold hertil". Den siste
bestemmelsen innebærer et krav om å opplyse om
innfrielsen av tidligere opplyste forventninger. Departementet anser
at et slikt opplysningskrav vil fylle et relevant informasjonsbehov
og være en hensiktsmessig oppfølging av utvalgets
forslag om å gi opplysninger om mål og måloppnåelse.
Departementet foreslår etter dette nye krav om at årsberetningen
minst skal omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet
av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen
med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer
den regnskapspliktige står overfor. Oversikten skal være
en balansert og fyllestgjørende analyse av utviklingen
og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling,
hensyntatt virksomhetens størrelse og kompleksitet. I den
grad det er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges
utvikling, resultat eller stilling, skal analysen etter forslaget
inneholde både finansielle og, der det passer, ikke-finansielle
sentrale resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten,
inkludert opplysninger om miljø- og personalsaker. I sin
analyse skal årsberetningen etter forslaget, der det passer,
inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp
oppført i årsregnskapet.
Departementet anser at disse opplysningskravene vil gjøre
de gjeldende kravene i regnskapsloven § 3-3 sjette
ledd om å gi en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet
i årsberetningen overflødige, og foreslår
at disse ikke blir videreført.
Det foreslås å videreføre at det skal
gis en redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere
den regnskapspliktiges framtidige utvikling. Det foreslås
et nytt krav om at regnskapspliktig som i foregående årsberetning
eller årsregnskap har angitt resultatmål eller
gitt andre opplysninger om forventet utvikling, skal opplyse om
forventningene er i samsvar med årets resultat og begrunne
eventuelle avvik.
Departementet foreslår å videreføre
opplysningskravene i § 3-3 annet ledd om forutsetningen
om fortsatt drift. Departementet mener, i likhet med utvalget, at
kravet i § 3-3 annet ledd nr. 3 om å opplyse
om det dersom balansen for et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
viser at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen,
bør knyttes opp mot handleplikten ved tap av aksjekapital
i aksjelovene § 3-5. Dette er i samsvar med innspill
utvalget har fått i evalueringen av regnskapsloven. Det foreslås
at dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt
i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5,
skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre
selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet.
Departementet slutter seg videre til utvalgets vurdering av at plikten etter § 3-3
annet ledd nr. 4 til å redegjøre for hvordan virkelig
verdi ved avvikling er beregnet dersom det er sannsynlig at virksomheten
vil bli avviklet, i stedet bør kunne oppfylles ved å gi
opplysninger i noter til årsregnskapet. Departementet foreslår
derfor at plikten til å redegjøre for beregningen
i årsberetningen ikke gjelder dersom dette framgår
av årsregnskapet.
Departementet foreslår også å videreføre § 3-3 første
ledd om å gi opplysninger om arten av virksomheten og hvor
virksomheten drives, men med et tillegg som i samsvar med fjerde
selskapsrettsdirektiv artikkel 46 nr. 2 bokstav e presiserer at
dette inkluderer opplysning om eventuelle filialer.
Departementet foreslår å videreføre § 3-3
niende ledd om at årsberetningen skal inneholde forslag
til anvendelse av overskudd eller dekning av tap. I likhet med utvalget
anser departementet at resultatdisponeringen i stedet bør
kunne framgå av årsregnskapet, enten i noter eller
i tilknytning til resultatregnskapet. Departementet foreslår
derfor at plikten til å opplyse om dette i årsberetningen
ikke gjelder dersom resultatdisponeringen framgår av årsregnskapet.
Det vises til vurderingen ovenfor av at ikke-finansiell informasjon
fortsatt bør kreves i årsberetningen.
Departementet anser at kravet om ikke-finansiell informasjon
bør underlegges objektive krav, slik at det ikke blir opp
til hvert enkelt foretak å vurdere i hvilken utstrekning
slik informasjon skal gis. En slik begrensning kan åpne
for at enkelte foretak vil legge listen høyt i forhold
til hvilken informasjon som skal gis. Dette vil svekke begrunnelsen
for å ha krav om ikke-finansiell informasjon i årsberetningen,
som nettopp er å bevisstgjøre selskapets administrasjon og
styre om denne typen forhold ved foretaket. Videre legger departementet
til grunn at også slik ikke-finansiell informasjon vil
kunne være av betydning for investorer og andre regnskapsbrukere
ved vurderingen av foretaket. Departementet foreslår på dette grunnlag
ikke å følge utvalgsflertallets forslag om å begrense
kravet om slik informasjon til kun å omfatte informasjon
som er nødvendig for å forstå foretakets utvikling,
resultat og finansielle stilling.
Regnskapslovtvalget har foreslått å endre ordlyden
i bestemmelsen om at det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten,
herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre
en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø,
slik at "ikke ubetydelig" erstattes med "vesentlig". Departementet
viser til at dette nylig ble vurdert i forbindelse med lov om rett
til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser
av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven),
og at samme formulering er brukt i miljøinformasjonsloven.
Departementet anser at det derfor ikke er hensiktsmessig å endre
regnskapsloven slik utvalget foreslår.
Etter utvalgets vurdering bør ikke EU-kommisjonens miljørekommandasjon
være bindende for norske foretak. Departementet anser i
tråd med dette at det ikke vil være hensiktsmessig å gjennomføre
alle enkelthetene i rekommandasjonen, inkludert miljøopplysninger
i årsberetningen, i regnskapsloven. Det er mer hensiktsmessig
at dette følges opp gjennom utvikling av regnskapsstandarder
om årsberetning og miljøinformasjon. Departementet
forutsetter at kravene i rekommandasjonen skal danne utgangspunkt for
god praksis for miljørelatert regnskapsføring
og miljøopplysninger i årsberetningen.
EØS-reglene etter regnskapsdirektivene tillater medlemsstatene å unnta
små foretak fra plikten til å utarbeide årsberetning,
og vi står også fritt etter EØS-reglene
til å fastsette forenklede krav til årsberetningen
for små foretak. Departementet mener i likhet med Regnskapslovutvalget
at små foretak fortsatt bør ha plikt til å utarbeide årsberetning
etter forenklede regler. Det har ikke kommet innvendinger mot dette i
høringen. Som nevnt ovenfor foreslår departementet å sikre
tilgjengeligheten ved å skille ut reglene om årsberetning
for små foretak i en egen bestemmelse i regnskapsloven.
Utvalget foreslår at også små foretak,
i motsetning til etter gjeldende regler, skal redegjøre
for årsregnskapet og gi overordnet informasjon om forretningsmessige
forhold i årsberetningen. Departementet er enig i at det
bør stilles visse minstekrav til slike opplysninger i årsberetningen
for små foretak. Departementet foreslår derfor
at også små foretak skal omfattes av et overordnet
krav om å gi en rettvisende oversikt over utviklingen og
resultatet av virksomheten og av dens stilling. Departementet foreslår
at årsberetningen også for små foretak
skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning
av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet.
Departementet foreslår å videreføre at
også små foretak skal gi opplysninger om forutsetningen
om fortsatt drift. Det gjeldende unntaket for små foretak
fra kravet om utfyllende redegjørelse for årsregnskapet,
er i Ot.prp. nr. 42 (1997-1998) pkt. 11.5 begrunnet med forenklingshensyn
og at årsregnskapet normalt gir tilstrekkelig informasjon
til brukerne av regnskapene til små foretak. Departementet
mener disse forholdene har tilsvarende vekt i dag, og foreslår
derfor ikke at årsberetningen til små foretak
skal inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp
oppført i årsregnskapet.
Etter departementets forslag pålegges ikke små foretak
særskilte krav om å:
beskrive sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer foretaket
står overfor,
analysere virksomhetens utvikling, resultat og stilling,
gi henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført
i årsregnskapet,
gi en redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere den
regnskapspliktiges framtidige utvikling,
opplyse om tidligere angitte forventninger er i samsvar
med årets resultat og begrunne eventuelle avvik og
gi opplysninger om finansiell risiko og riskostyring (utvalget
foreslår også unntak).
Slike forhold må likevel dekkes dersom det er nødvendig
for å oppfylle det overordnede opplysningskravet om å gi
en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet
og av dens stilling. Opplysningsplikten er imidlertid forutsatt å være
vesentlig mindre omfattende enn for øvrige foretak.
Departementet foreslår å videreføre
de gjeldende kravene for små foretak til å gi
de samme opplysninger om ikke-finansielle forhold som øvrige
foretak. Den foreslåtte begrensningen av plikten til å opplyse særskilt
om sykefravær til regnskapspliktig som i regnskapsåret
har sysselsatt minst 5 årsverk (se pkt. 8.5.3), vil først
og fremst ha betydning for små foretak.
Departementet foreslår en ny § 3-3
om årsberetningens innhold for små foretak.
Departementet foreslår at bestemmelsene om årsregnskap
for øvrige foretak videreføres i en ny § 3-3a om årsberetningens
innhold for regnskapspliktige som ikke er små foretak.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) endringene
i § 3-3 og ny § 3 3a.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at innslaget av ikke-finansiell informasjon i årsberetningen
bør begrenses, slik at opplysning om slike forhold generelt
er knyttet til hvorvidt informasjonen er nødvendig for å forstå foretakets
utvikling, resultat, finansielle stilling og risiko. Evalueringsutvalget
foreslår dette nedfelt i formålet med årsberetningen.
Endringene i strukturen i § 3-3 gjør at en tilnærming
til utvalgets forslag kompliseres noe. Disse medlemmer viser
for øvrig til at samfunnsmessige behov for miljørapportering er
ivaretatt av miljøinformasjonsloven.
Disse medlemmer vil spesielt påpeke
viktigheten av å skjerme små foretak for unødige
byrder, og er derfor opptatt av at man for disse spesielt letter på informasjonskravet
til ikke-finansiell informasjon. Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag til regnskapsloven ny § 3-3
femte, sjette og sjuende ledd. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"I regnskapsloven gjøres følgende
endring:
§ 3-3 femte ledd skal lyde:
I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling,
finansielle stilling, resultat og risiko skal årsberetningen
inneholde en redegjørelse om ikke-finansielle forhold som
er relevante for det enkelte foretak."
Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:
"I regnskapsloven gjøres følgende
endring:
I nåværende § 3-3
som blir ny § 3-3a strykes niende, tiende og ellevte ledd.
Nytt niende ledd skal lyde:
I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling,
finansielle stilling, resultat og risiko skal årsberetningen
inneholde en redegjørelse om ikke-finansielle forhold som
er relevante for det enkelte foretak."
Banklovkommisjonen har i sin utredning nr. 4 (NOU 1998:14) foreslått
en oppmyking i regelverket for sammensetningen i forstanderskapet
i sparebanker. Forslaget går ut på at forstanderskapet
sammensettes, og medlemmene velges, etter nærmere bestemmelser
i vedtektene. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være
personer som ikke er ansatt i foretaket. Det skal legges vekt på at
de valgte medlemmene til sammen avspeiler kundestruktur og andre
interessegrupper samt samfunnsfunksjon.
Videre foreslår Banklovkommisjonen at minst en femtedel
og ikke mer enn to femtedeler av forstanderskapets medlemmer og
varamedlemmer skal velges av grunnfondsbeviseierne. Dette forslaget
ble fulgt opp i forbindelse med at det ble åpnet for omdanning
av sparebanker i 2002, se Ot.prp. nr. 59 (2001-2002) om lov om endring
av lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskaper
eller allmennaksjeselskap).
Banklovkommisjonen foreslår også et forbud mot
at daglig leder i bank er medlem av styret. Bakgrunnen for dette
er et ønske om å gi styret en mer selvstendig
stilling i forhold til den daglige ledelse i foretaket. Kommisjonen
foreslår imidlertid å gi daglig leder rett og
plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale
seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.
Banklovkommisjonens forslag vil åpne for et bredere
representasjonsgrunnlag for sammensetningen av forstanderskapet
i sparebankene. Sparebankene selv har også ytret et ønske
om å endre loven slik at sammensetningen av forstanderskapet
blir mer fleksibelt. Departementet foreslår derfor å endre
sparebankloven i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen,
slik at forstanderskapet sammensettes, og medlemmene velges, etter
nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre fjerdedeler
av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i sparebanken. Det
skal etter forslaget legges vekt på at de valgte medlemmer
til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper
samt samfunnsfunksjonen. Departementet anser at det bør
legges vekt på dette ved godkjenning av vedtektsbestemmelser
om sammensetning av forstanderskapet.
Det vises til lovforslaget del III (sparebankloven) endret § 8.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteen viser til at Banklovkommisjonen også foreslo å innføre
et forbud mot at daglig leder er medlem av styret, og imøteser
en vurdering av dette i tilknytning til den mer generelle oppfølgingen
av kommisjonens utredning nr. 4, NOU 1998:14.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, viser til brev fra Sparebankforeningen til finanskomiteen
datert 14. september 2004. I brevet henviser foreningen
til at Banklovkommisjonens forslag åpner for at det skal være
opp til den enkelte sparebank å dimensjonere representasjonen
for bankens ulike interessegrupper, herunder de offentlig oppnevnte.
Dagens § 14 i sparebankloven krever at ett av styremedlemmene
skal være offentlig oppnevnt. Flertallet deler
Sparebankforeningens prinsipielle oppfatning av at den enkelte sparebanks
forstanderskap bør stå mest mulig fritt mht. valg
av styret. Flertallet mener derfor at det ikke lenger
bør være et lovkrav om offentlig valgt styrerepresentant,
men at den enkelte sparebank kan ta stilling til spørsmålet
gjennom sine vedtekter. Det innebærer at sparebanker som
måtte ønske å videreføre gjeldende
ordning, vil stå fritt til å gjøre det.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende
endring:
§ 14 første ledd annet og tredje punktum oppheves.
Nåværende fjerde
til åttende punktum blir annet til sjuende punktum. Sjette
punktum skal lyde:
Samtidig med valg av styremedlemmer velges minst tre varamedlemmer, hvorav - dersom banken har 15 ansatte
eller flere - minst ett blant de ansatte i banken."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at departementet
foreslår å endre sparebankloven i tråd
med forslaget fra Banklovkommisjonen, og at det skal legges vekt
på at de valgte medlemmer til sammen avspeiler sparebankens
kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen.
Disse medlemmer mener at de ansatte utgjør
en viktig interessegruppe, og legger til grunn at lovbestemmelsen
praktiseres på en slik måte at deres representasjon
i forstanderskapet videreføres i rimelig grad.
Ved lovendring 13. desember 2002 ble det åpnet for
opprettelse av spesialforetak for verdipapirisering som er unntatt
fra kapitalkrav mv. og for at kredittforetak kan utstede obligasjoner
med pant i utlånsportefølje, jf. lov 10. juni
1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven)
kapittel 2 del IV og V (i kraft fra 1. januar 2004). Endringsforslagene
er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 104 (2001-2002).
I tilknytning til de nye lovreglene om særskilt sikre
obligasjoner har det blitt foretatt enkelte endringer i reglene
som regulerer finansinstitusjoners investeringer i slike obligasjoner
bl.a. knyttet til kapitalkrav og grenser for høyeste enkeltengasjement.
For finansinstitusjoner ble det i den anledning fastsatt en forskrift
22. desember 2003 om endring av forskrift 1. juni
1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner,
oppgjørssentraler og verdipapirforetak, forskrift 22. oktober 1990
nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og
verdipapirforetak, forskrift 23. april 1997 nr. 376 om
tilsyn og kontroll med kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks
store engasjementer og forskrift 23. april 1997 nr. 377
om forsikringsselskapers kapitalforvaltning. Disse endringene innebar
i hovedsak lavere kapitalkrav og økte grenser for enkeltengasjementer,
bl.a. som følge av den antatt lavere risiko som vil være
forbundet med investeringer i slike obligasjoner.
I proposisjonen foreslås lignende regler for verdipapirfond
i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven).
Et utkast til slike regler (basert på forslag fra Kredittilsynet)
var på høring sommeren 2002. I brev 22. april
2004 foreslår Kredittilsynet, etter anmodning fra departementet,
en teknisk endring som følge av lovendringer som har trådt
i kraft etter høringsrunden i 2002.
Departementet viser til at høringsforslaget gjenspeiler
den reduserte risiko som investering i særskilt sikre obligasjoner
utgjør, og at de høringsinstansene som har hatt
merknader i saken har stilt seg positive til Kredittilsynets forslag.
Departementet foreslår derfor at verdipapirfondloven § 4-8
endres i tråd med dette.
Departementet foreslår etter dette at den generelle
grensen i verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd
for plassering i finansielle instrumenter utstedt av samme selskap
på 5 pst. av fondets eiendeler (10 pst. dersom den samlede
verdi av plasseringer i finansielle instrumenter ikke overstiger
40 pst. av fondets eiendeler), økes til 25 pst. av fondets
eiendeler dersom verdipapirene er obligasjonslån med pantesikkerhet
i utlånsportefølje utstedt av EØS-foretak
etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 del
IV.
Det vises til lovforslaget del IV (verdipapirfondloven) endret § 4-8.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I EU-kommisjonens forslag til forordning om anvendelse av internasjonale
regnskapsstandarder av 13. februar 2001 (COM/2001/0080
final), er konsekvensene for næringslivet av forordningen
beskrevet slik:
"All EU companies traded in a EU regulated market
as well as all EU companies preparing a listing on such a market
will be required to prepare, at the latest by 2005, their consolidated
accounts in accordance with adopted international accounting standards. Member
States will have the faculty to extend this requirement to non-traded
companies and for producing individual accounts.
There
are at present around 7000 companies listed on EU regulated markets,
275 of which already apply IAS.
[...]
To
meet in practice the requirements of the proposal, companies concerned
will have to start either preparing consolidated financial statements
or retreating them according to adopted IAS already in
2003 and 2004 so as to be in a position in 2005 to present IAS compliant
consolidated financial statements for that financial year as well
as for the two previous financial years to meet the comparability
requirement imposed both by the Accounting Directives and IAS norms.
It
is expected that this proposal should be adopted by Council and
Parliament at the latest in 2002. This will provide the accounting
profession as well as companies with the necessary transition period
to prepare themselves before 2005.
Costs for companies
will mainly be costs of training, as their accountants will need
to familiarise themselves with a sophisticated set of accounting
rules. The same applies to the accounting profession.
[...]
Adoption
of uniform, high quality financial reporting rules in EU capital
markets will greatly enhance the comparability and transparency
of financial information, thereby increasing the efficiency of the
markets and reducing the cost of capital for companies."
Regnskapslovutvalget uttaler følgende om økonomiske
og administrative konsekvenser av gjennomføring av IFRS-forordningen
(utredningen pkt. 22.2):
"EU-forordningen om anvendelse av internasjonale
regnskapsstandardene er en del av EUs politiske målsetning
om å skape bedre rammebetingelser for et integrert, effektivt
kapitalmarked i EU og EØS-området. Forordningen
er ment å gi bedre kvalitet på årsregnskapene
og sikre en høyere grad av sammenlignbarhet mellom regnskaper
i hele det indre markedet. Investorer skal ikke bare kunne sammenligne
et selskaps årsregnskaper gjennom flere år for å påvise tendenser
i dens finansielle situasjon og resultater, men skal også kunne
sammenligne forskjellige selskapers årsregnskaper med henblikk
på en evaluering av deres relative finansielle situasjon
og resultat, uavhengig av hvilket land innen EU/EØS-området selskapet
er hjemmehørende i. Dette forventes å gi økt
konkurranse og øke graden av fri bevegelse av kapital over
landegrensene, og antas å bidra til at kapitalmarkedene
fungerer mer effektivt, med lavere transaksjonskostnader og reduserte
kapitalkostnader for selskapene som resultat.
Som
nevnt innledningsvis vil børsnoterte foretak som må utarbeide
konsernregnskap i samsvar med IAS/IFRS kunne få til
dels betydelige kostnader samt administrative byrder knyttet til
omlegging av regnskapssystemene og tilgang til kompetanse. Kostnadene
forbundet med utarbeidelsen av de årlige konsernregnskapene
forventes å øke. Dette vil gjelde også for
foretak som ikke er forpliktet til å avlegge regnskaper
i henhold til IAS/IFRS, men som vil benytte seg av adgangen
til å gjøre dette helt eller delvis. Foretak som
er datterselskaper i børsnoterte konsern vil enten måtte
følge IAS/IFRS i så stor grad som mulig,
eller omarbeide tall for bruk i konsernregnskap. Uansett hvilken
metode som velges, vil dette medføre økte kostnader
ved regnskapsavleggelsen både i form av systeminvesteringer,
kostnader til kompetansehevende tiltak samt andre administrative meromkostninger. [...]
Forordningen
om bruk av internasjonale regnskapsstandarder antas etter utvalgets
oppfatning å medføre et forholdsvis omfattende
opplæringsbehov ikke bare for private virksomheter, men
også for offentlige myndigheter. Det er etter utvalgets
syn vanskelig å anslå kostnadsomfanget knyttet
til en slik omstilling og opplæring."
Departementet deler i hovedsak disse vurderingene og anser at
de er dekkende for forslagene omtalt kapittel 3 i proposisjonen.
Etter departementets vurdering vil nytteverdien for norske foretak
og norske investorer av innføringen av et felles grunnlag
for børsnoterte foretaks finansielle rapportering være større
enn kostnadene for foretakene med å innføre og
anvende internasjonale regnskapsstandarder.
Regnskapslovutvalget uttaler følgende om økonomiske
konsekvenser av den foreslåtte håndhevingsordningen
for børsnoterte foretaks finansielle rapportering:
"For å sikre at alle børsnoterte selskaper
i EU anvender de internasjonale regnskapsstandarder likt og konsekvent,
er det nødvendig å redusere mulighetene for nasjonale
variasjoner. Det er derfor forutsatt at håndhevingen av
bruken av internasjonale regnskapsstandarder innen EØS-området
skal skje i regi av et nasjonalt tilsynsorgan i hver enkelt medlemsstat.
Utvalgets flertall foreslår at denne kontrollen legges
til Oslo Børs under tilsyn av Kredittilsynet, et mindretall
foreslår at Kredittilsynet selv skal utføre kontrollen.
Denne håndheving av internasjonale regnskapsstandarder
må uavhengig av hvilken løsning som velges forventes å få økonomiske
og administrative konsekvenser for det offentlige og for børsnoterte
foretak. Basert på antatt omfang av en slik kontroll og
den kontroll Oslo Børs utfører i dag, anslår
utvalget at kostnadene til slik håndheving vil kunne gjennomføres
innen en ramme på 5 mill. kroner årlig. Det kan
bli aktuelt å pålegge de børsnoterte foretakene å finansiere
en slik håndhevingsordning."
Departementet deler i hovedsak disse vurderingene. Behovet for
bevilgninger til håndhevingsordningen for børsnoterte
foretaks finansielle rapportering vil bli nærmere vurdert
i forbindelse med den budsjettmessige behandlingen av Kredittilsynet.
Etter departementets vurdering vil håndhevingsordningen
bidra til å øke nytteverdien for norske foretak
og norske investorer av de børsnoterte foretakenes finansielle
rapportering. Nytteverdien vurderes å være større
enn kostnadene. Etter forslaget skal kostnadene ved håndhevingsordningen
utlignes på de aktuelle børser og autoriserte
markedsplasser. Per i dag er dette aktuelt for Oslo Børs.
Det kan bli nødvendig for Børsen å øke
sine noterings- og/eller medlemsavgifter for å dekke
disse kostnadene.
Departementet foreslår en adgang til å opprette en
særskilt klagenemnd for behandling av enkeltvedtak under
den foreslåtte håndhevingsordningen for børsnoterte
foretaks finansielle rapportering og enkeltvedtak etter revisorloven.
Departementet legger opp til å benytte denne adgangen.
En slik klagenemnd vil medføre administrative konsekvenser
for det offentlige i forbindelse med etablering og oppnevning. Det
vil være et mål at klageordningen skal gi redusert
behandlingstid sammenlignet med klagebehandling i departementet.
Kostnadene med klagenemnden vil særlig bero på antallet
enkeltvedtak, klagefrekvensen, omfanget av de enkelte klagene og godtgjørelsen
til medlemmene av nemnden. Det er vanskelig å anslå nivået
nærmere. Etter departementets vurdering vil kostnadene
ved nemndbehandling være noe høyere enn ved klage
til departementet. På den annen side skal klageordningen
bidra til rask avgjørelse av klagesaker som typisk vil
omfatte teknisk kompliserte regnskapsfaglige, revisjonsfaglige og
juridiske vurderinger. Departementet anser at nytteverdien vil være
større enn de noe økte kostnadene.
Klagebehandling i nemnd vil etter forslaget medføre økte
kostnader for de aktuelle børser/autoriserte markedsplasser
og revisorer/revisjonsselskaper, samt ev. for klagerne.
Etter forslaget skal kostnadene med klagenemnden dekkes av disse
ved utligning av utgiftene på de aktuelle børser/autoriserte
markedsplasser og revisorer/revisjonsselskaper, samt ev. gjennom å kreve
gebyr fra klagerne.
Forslaget i proposisjonens kapittel 7 om økte beløpsgrenser
som definerer små foretak, vil gjøre at flere
regnskapspliktige kan benytte forenklingsmulighetene for små foretak
i regnskapsloven, bl.a. til å unnlate å utarbeide
konsernregnskap. Informasjonsverdien av disse regnskapene kan imidlertid
bli svekket. Etter departementets vurdering er kostnaden ved lavere
informasjonsverdi akseptabel i forhold til forenklingsgevinsten.
Forslagene i proposisjonens kapittel 5 om krav til å gi
et rettvisende bilde, kapittel 6 om aksjebasert betaling og kapittel
8 om årsberetningen skal bidra til å øke
informasjonsverdien av årsregnskapene og årsberetningene.
Forslaget om aksjebasert betaling må forventes å medføre økte
regnskapsmessige kostnader for de foretakene som har opsjonsordninger
o.l. Det vil også kunne bli nødvendig å tilpasse
regnskapssystemer for å kunne gjennomføre regnskapsføringen. Økte
opplysningskrav etter de nevnte forslagene vil medføre
visse kostnader og administrative konsekvenser for å fremskaffe
nødvendig informasjon. Etter departementets vurdering forsvarer
nytteverdien disse kostnadene.
Komiteen tar dette til etterretning.
Kapittel 11 i proposisjonen inneholder merknader til de enkelte
bestemmelser i forslaget.
Komiteen tar dette til orientering
og viser til sine merknader til de enkelte forslagene ovenfor.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Behandlingen av de forslag i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) som ikke berøres av krav om implementering innen 1. januar 2005, utsettes. Forslagene behandles i sammenheng med framleggelsen av den kommende proposisjonen med ytterligere forslag til endringer i regnskapsloven.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
I regnskapsloven gjøres følgende endring:
§ 3-3 femte ledd skal lyde:
I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, finansielle stilling, resultat og risiko skal årsberetningen inneholde en redegjørelse om ikke-finansielle forhold som er relevante for det enkelte foretak.
Forslag 3
I regnskapsloven gjøres følgende endring:
I nåværende § 3-3 som blir ny § 3-3a strykes niende, tiende og ellevte ledd. Nytt niende ledd skal lyde:
I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, finansielle stilling, resultat og risiko skal årsberetningen inneholde en redegjørelse om ikke-finansielle forhold som er relevante for det enkelte foretak.
Forslag 4
I regnskapsloven gjøres følgende endring:
§ 3-6 andre ledd skal lyde:
Selskapsregnskaper som ikke er avlagt i samsvar med anvendte prinsipper i konsernregnskapet, skal for konsolideringsformål omarbeides i samsvar med de prinsipper som er anvendt i konsernregnskapet.
Forslag 5
I regnskapsloven gjøres følgende endring:
§ 4-4 skal lyde:
Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid. Prinsippanvendelsen i konsernregnskap og selskapsregnskap kan likevel være forskjellig.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 6
I lovforslagets del I (regnskapsloven) ny § 3-9 tas tredje og fjerde ledd ut.
Nytt tredje ledd skal lyde:
Konsernregnskapspliktig som ikke omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, skal utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b.
Komiteen viser til proposisjonen og
til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring
av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
m.m.)
I
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-5 nr. 2 skal lyde:
2. regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis
eller obligasjoner noteres på børs, autorisert
markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet,
eller
§ 1-6 første ledd og nye annet
og tredje ledd skal lyde:
Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke
faller inn under § 1-5 og som på balansedagen ikke
overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
1.salgsinntekt: 60 millioner
kroner,
2.balansesum: 30 millioner
kroner,
3.gjennomsnittlig antall ansatte
i regnskapsåret: 50 årsverk.
Regnskapspliktige som ikke er omfattet av første ledd
men som var omfattet av første ledd på foregående
balansedag, regnes likevel som små foretak.
Regnskapspliktige som er omfattet av første
ledd men som ikke var omfattet av første eller annet ledd på foregående
balansedag, regnes likevel ikke som små foretak.
Nåværende annet ledd blir nytt
fjerde ledd som skal lyde:
Morselskaper regnes likevel bare som små foretak
dersom vilkårene i første til tredje ledd
er oppfylt for konsernet sett som en enhet.
§ 3-1 nytt tredje ledd skal lyde:
For konsernregnskap eller selskapsregnskap utarbeidet
i samsvar med § 3-9, gjelder ikke bestemmelsene i denne
lov § 1-4, § 1-9, § 3-2 første,
annet og fjerde ledd samt tredje ledd annet og tredje punktum, § 3-2a, § 3-4, § 3-6, § 3-8,
kapittel 4, kapittel 5, kapittel 6, §§ 7-1 til
7-14, § 7-15 fjerde ledd, § 7-16, § 7-17, §§ 7-19
til 7-25, § 7-28, § 7-29, § 7-33, § 7-34, § 7-35, § 7-36
fjerde til åttende ledd og §§ 7-37 til
7-41.
§ 3-2 fjerde ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Dette gjelder ikke dersom et av selskapene i konsernet
har aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner notert på børs,
autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet.
Ny § 3-2a skal lyde:
§ 3-2a. Rettvisende bilde
Årsregnskapet skal gi et rettvisende
bilde av den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle
stilling og resultat.
Hvis anvendelsen av en bestemmelse i kapittel
4 til 7 i særlige unntakstilfeller er uforenlig med plikten etter
første ledd, skal bestemmelsen fravikes for å gi et
rettvisende bilde som fastsatt i første ledd.
Ny § 3-3 skal lyde:
§ 3-3. Årsberetningens innhold
for små foretak
I årsberetningen skal det gis opplysninger
om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert
opplysning om eventuelle filialer.
Årsberetningen skal minst omfatte en
rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges
virksomhet og av dens stilling.
I årsberetningen skal det gis følgende
opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:
1.Dersom forutsetning
om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal
det bekreftes at forutsetningen er til stede.
2.Dersom det er tvil om den
regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres
for usikkerheten.
3.Dersom styrets handleplikt
ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven
eller allmennaksjeloven § 3-5, skal det opplyses om det er
besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets
drift, eventuelt å oppløse selskapet.
4.Dersom det er sannsynlig
at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for
hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom dette ikke framgår
i note til årsregnskapet.
Årsberetningen skal inneholde forslag
til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke
framgår av årsregnskapet.
Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet
og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet.
Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig
som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk,
skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær.
Det skal redegjøres for den faktiske
tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten.
Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt
og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling
og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om
likestilling mellom kjønnene.
Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten,
herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre
en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø.
Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold
ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller
planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative
miljøvirkninger.
For små foretak som utarbeider konsernregnskap,
skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet.
Nåværende § 3-3 blir ny § 3-3a
som skal lyde:
§ 3-3a. Årsberetningens innhold
for regnskapspliktige som ikke er små foretak
I årsberetningen skal det gis opplysninger om
arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert
opplysning om eventuelle filialer.
Årsberetningen skal minst omfatte en
rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges
virksomhet og av dens stilling, sammen med en beskrivelse av de
mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står
overfor. Oversikten skal være en balansert og fyllestgjørende
analyse av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet
og av dens stilling, hensyntatt virksomhetens størrelse
og kompleksitet.
I den grad det er nødvendig for å forstå den
regnskapspliktiges utvikling, resultat eller stilling, skal analysen
nevnt i annet ledd inneholde både finansielle og, der det
passer, ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer relevante
for den aktuelle virksomheten, inkludert opplysninger om miljø-
og personalsaker.
I sin analyse skal årsberetningen, der
det passer, inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp
oppført i årsregnskapet.
Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen
som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige
utvikling. Regnskapspliktig som i foregående årsberetning
eller årsregnskap har angitt resultatmål eller
gitt andre opplysninger om forventet utvikling, skal opplyse om
forventningene er i samsvar med årets resultat og begrunne
eventuelle avvik.
Det skal gis opplysninger om finansiell risiko som er av
betydning for å bedømme foretakets eiendeler,
gjeld, finansiell stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte
mål og strategier som er fastsatt for styring av finansiell
risiko, herunder strategien for sikring av hver hovedtype av planlagte
transaksjoner der sikringsvurdering er benyttet. Det skal gjøres rede
for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.
I årsberetningen skal det gis følgende
opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:
1. Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn
for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen
er til stede.
2. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette
virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten.
3.Dersom styrets handleplikt
ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven
eller allmennaksjeloven § 3-5, skal det opplyses om det er
besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets
drift, eventuelt å oppløse selskapet.
4. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet,
skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling
er beregnet dersom dette ikke framgår i note til årsregnskapet.
Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse
av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår
av årsregnskapet.
Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en
oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet.
Det skal opplyses særskilt om skader og
ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret
har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse
særskilt om sykefravær.
Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden
når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres
for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme
likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i
strid med lov om likestilling mellom kjønnene.
Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten,
herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre
en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø.
Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold
ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller
planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative
miljøvirkninger.
For regnskapspliktig som utarbeider konsernregnskap,
skal årsberetningen også dekke virksomheten i
konsernet.
Ny § 3-9 skal lyde:
§ 3-9. Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
EØS-avtalen vedlegg XXII punkt 10b (forordning (EF)
nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
med tilpasninger til EØS-avtalen) gjelder som lov med de
endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen
og avtalen for øvrig.
Departementet fastsetter forskrifter om gjennomføring
av EØS-regler som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt
i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3.
Regnskapspliktig som omfattes av forordning (EF)
nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til også å utarbeide
selskapsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene
som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav
a.
Regnskapspliktig som ikke omfattes av forordning
(EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til å utarbeide
konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene
som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav
b. Slik regnskapspliktig har anledning til å utarbeide
selskapsregnskap på samme måte, jf. forordningen
artikkel 5 bokstav b.
Ny § 5-9a skal lyde:
§ 5-9a. Aksjebasert betaling
Aksjebasert betaling skal regnskapsføres
til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet.
Små foretak kan unnlate å kostnadsføre
aksjebasert avlønning.
§ 7-1 nye fjerde og femte ledd skal lyde:
Hvis anvendelsen av bestemmelsene i denne lov ikke
er tilstrekkelig for å gi et rettvisende bilde som nevnt
i § 3-2a første ledd, skal det gis tilleggsopplysninger.
Ethvert fravik som nevnt i § 3-2 a annet
ledd skal angis. Fraviket skal begrunnes konkret og fullstendig med
opplysning om betydningen fraviket har for den regnskapspliktiges
og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.
Ny § 7-11a skal lyde:
§ 7-11a. Aksjebasert betaling
Det skal redegjøres for bruken av aksjebasert
betaling. Det skal opplyses om kostnadsført aksjebasert betaling
minst spesifisert på de aktuelle postene i resultatregnskapet.
Det skal opplyses hvordan kostnadene er beregnet, herunder de forutsetningene
som er lagt til grunn for beregningen.
II
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner,
forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd nr. 9 skal
lyde:
9. revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter revisorloven.
§ 9 første ledd nye femte og sjette
punktum skal lyde:
Kredittilsynets utgifter til kontroll etter lov
19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 12-1 tredje ledd
og til klagenemnd etter samme lov § 12-7 tredje ledd skal
utliknes på børser og autoriserte markedsplasser.
Kredittilsynets utgifter til klagenemnd etter revisorloven § 9-2a
tredje ledd skal utlignes på revisorer og revisjonsselskaper.
III
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende
endringer:
§ 8 annet ledd skal lyde:
Forstanderskapet sammensettes, og medlemmene velges,
etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre fjerdedeler
av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i sparebanken.
Det skal legges vekt på at de valgte medlemmer til sammen
avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt
samfunnsfunksjonen. I sparebank som har utstedt omsettelige
grunnfondsbevis, jfr. § 2 annet ledd velges minst en femdel
og ikke mer enn to femdeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer
av eierne av grunnfondsbevisene etter nærmere bestemmelser
i vedtektene.
§ 14 første ledd annet og tredje
punktum oppheves.
Nåværende fjerde til åttende
punktum blir annet til sjuende punktum. Sjette punktum skal lyde:
Samtidig med valg av styremedlemmer velges minst tre varamedlemmer, hvorav
- dersom banken har 15 ansatte eller flere - minst ett
blant de ansatte i banken.
IV
I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres
følgende endringer
§ 4-8 annet ledd nr. 2, 3 og nytt
nr. 4 skal lyde:
2. 10 prosent av fondets eiendeler dersom den samlede
verdi av plasseringer som nevnt i dette punktum ikke overstiger
40 prosent av fondets eiendeler,
3. 35 prosent av fondets eiendeler dersom de omsettelige
verdipapirene eller pengemarkedsinstrumentene er utstedt eller garantert
av en stat som er part i EØS-avtalen, dennes lokale offentlige myndigheter
eller av internasjonale statlige organisasjoner der en eller flere
av statene som er part i EØS-avtalen deltar, eller
4.25 prosent av fondets eiendeler
dersom verdipapirene er obligasjonslån med pantesikkerhet
i utlånsportefølje utstedt av foretak hjemmehørende i
en EØS-stat etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven
kapittel 2 del IV.
§ 4-8 fjerde ledd første og annet
punktum skal lyde:
Et verdipapirfonds plasseringer i henhold til annet ledd
nr. 1 til 4, syvende ledd tredje punktum og niende
ledd, kan ikke anvendes samtidig for så vidt gjelder innskudd
eller finansielle instrumenter utstedt av samme selskap. Likevel
tillates kumulasjon av plasseringer i henhold til annet ledd nr.
1 til 4 som samlet ikke overstiger 20 prosent
av fondets eiendeler for så vidt de finansielle instrumentene
er utstedt av selskaper i samme konsern som angitt i femte ledd.
V
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)
gjøres følgende endringer:
I § 3-6 skal paragrafoverskriften
lyde:
§ 3-6. Utdeling fra selskapet mv.
§ 3-6 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan i forskrift gi regler om
beregning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapdet
er ført i en annen valuta enn norske kroner.
VI
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
(allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:
I § 3-6 skal paragrafoverskriften
lyde:
§ 3-6. Utdeling fra selskapet mv.
§ 3-6 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan i forskrift gi regler om
beregning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapet
er ført i en annen valuta enn norske kroner.
VII
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endringer:
§ 12-1 nytt tredje ledd skal lyde:
Kredittilsynet fører kontroll med at årsregnskap, årsberetning,
delårsregnskap og annen finansiell rapportering fra norske
utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes
notert på børs, autorisert markedsplass eller
regulert marked i en annen EØS-stat, er i samsvar med lov
og forskrifter. Departementet kan fastsette forskrifter om slik
kontroll og tiltak for å sikre at det blir gitt korrekt
informasjon i tilfeller der den finansielle rapporteringen ikke
er i samsvar med lov eller forskrifter. Departementet kan også delegere
Kredittilsynets myndighet etter dette ledd eller bestemmelser fastsatt
i medhold av dette ledd til børs.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde
ledd.
§ 12-2 nytt åttende ledd skal lyde:
Utstedere som nevnt i § 12-1 tredje ledd
samt deres tillitsvalgte, ansatte og revisor plikter å gi
Kredittilsynet de opplysninger om utsteders forhold som tilsynet
krever til gjennomføring av kontroll etter § 12-1
tredje ledd. Utstedere som nevnt, deres tillitsvalgte, ledende ansatte
og revisor skal gi melding til Kredittilsynet om finansiell rapportering
fra utstederen som de anser ikke gir et rettvisende bilde i overensstemmelse
med det relevante regelverket for finansiell rapportering. Opplysnings-
og meldeplikt etter dette ledd gjelder uten hinder av taushetsplikt.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om
opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd, og kan herunder delegere
Kredittilsynets myndighet etter første punktum til børs
og fastsette at opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd skal
oppfylles overfor børs.
Nåværende åttende ledd blir
nytt niende ledd.
§ 12-4 nytt femte ledd skal lyde:
Kredittilsynet kan gi pålegg om å oppfylle
opplysnings- og meldeplikt etter § 12-2 åttende
ledd. Kredittilsynsloven § 10 annet ledd gjelder tilsvarende.
Ny § 12-7 skal lyde:
§ 12-7. Klagenemnd
Departementet kan i forskrift fastsette at en
klagenemnd skal avgjøre klager på vedtak etter
bestemmelser gitt i medhold av § 12-1 tredje ledd.
Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klagenemndens
virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere regler
om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og
om klagenemndens sammensetning og virksomhet.
Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første
ledd dekkes av Kredittilsynet og utliknes på børser
og autoriserte markedsplasser etter kredittilsynsloven § 9.
Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.
Det kan kreves gebyr for behandling av klage som
angitt i første ledd. Departementet kan gi nærmere
regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse
og om innkrevingen.
VIII
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer
(revisorloven) skal ny § 9-2a lyde:
§ 9-2a. Klagenemnd
Departementet kan i forskrift fastsette at en
klagenemnd skal avgjøre klager på vedtak etter §§ 9-1 og
9-2. Departementet kan i forskrift fastsette at klagenemnden skal
avgjøre klager også på andre vedtak etter
denne lov.
Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klagenemndens
virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere regler
om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og
om klagenemndens sammensetning og virksomhet.
Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første
ledd dekkes av Kredittilsynet og utliknes etter kredittilsynsloven § 9
på revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter
kapittel 3. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.
Det kan kreves gebyr for behandling av klage som
angitt i første ledd. Departementet kan gi nærmere
regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse
og om innkrevingen.
IX
1. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene
i loven kan settes i kraft til ulik tid. Kongen fastsetter virkningstidspunkt
for bestemmelsene i loven del I.
2. Overgangsbestemmelser
For selskaper som nevnt i europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
artikkel 9, får kravene i forordningen artikkel 4 anvendelse
først for regnskapsår som starter i januar 2007.
Slike selskaper kan unnlate å benytte denne overgangsbestemmelsen.
Kongen kan fastsette andre overgangsbestemmelser.
Finansdepartementet fremmet 25. juni 2004 Ot.prp. nr.
89 (2003-2004) om lov om endringer i lov 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte
andre lover (gjennomføring av EØS-regler om anvendelse
av internasjonale regnskapsstandarder m.m.).
Departementet ønsker å gjøre Stortinget
oppmerksom på at lovforslaget del VII (verdipapirhandelloven) § 12-1
nytt tredje ledd første punktum ved en feil ikke har blitt
utformet i samsvar med forutsetningen i proposisjonen pkt. 4.5 (s.
38) om at den foreslåtte kontrollordningen for børsnoterte
foretaks finansielle rapportering "skal også omfatte utstedere av
finansielle instrumenter som er søkt opptatt til notering".
Dette kan rettes ved følgende endring i lovforslaget
del VII (verdipapirhandelloven) § 12-1 nytt tredje ledd
første punktum (endringen er satt i kursiv):
"Kredittilsynet fører kontroll med at årsregnskap, årsberetning,
delårsregnskap og annen finansiell rapportering fra norske
utstedere av omsettelige verdipapirer som er
eller søkes notert på børs, autorisert markedsplass
eller regulert marked i en annen EØS-stat, er i samsvar
med lov og forskrifter."
Oslo, i finanskomiteen, den 16. november 2004
Siv Jensen |
Torbjørn Hansen |
leder |
ordfører |