1.1 Sammendrag

Departementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i regnskapsloven og i enkelte andre lover som skal sikre internasjonalt sammenlignbar regnskapsinformasjon av høy kvalitet, med særlig vekt på de børsnoterte foretakenes finansielle rapportering. Forslagene gjennomfører EØS-regler og europeiske anbefalinger på regnskapsområdet.

Departementet foreslår lovregler til gjennomføring av EØS-reglene som svarer til forordning (EF) nr. 1602/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen). Forordningen pålegger børsnoterte foretak å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene International Financial Reporting Standards - IFRS (tidligere International Accounting Standards - IAS) fra 2005. Departementet foreslår videre å benytte adgangen etter forordningen til å tillate anvendelse i konsernregnskapet til andre foretak og i selskapsregnskapet.

Det Europeiske Råd i Lisboa 2000 understreket, på bakgrunn av EU-kommisjonens Handlingsplan for finansielle tjenester viktigheten av et felles finansmarked for å bidra til å nå EUs sentrale målsettinger om vekst og høy sysselsetting. Det var et prioritert punkt å bedre sammenlignbarheten mellom foretakenes regnskaper. Kommisjonens handlingsplan understreker at sammenlignbar, gjennomsiktig og pålitelig finansiell informasjon er fundamental for et effektivt og integrert kapitalmarked. EU utviklet på denne bakgrunn en regnskapsstrategi om å innføre de internasjonale regnskapsstandardene IFRS som et felles sett regnskapsregler for børsnoterte foretak. Strategien omfatter også behov for streng håndheving av at regnskapsreglene blir fulgt.

Departementet mener at det viktig at denne strategien følges aktivt opp også i Norge. Etter departementets vurdering ligger det mulighet for store gevinster for norsk næringsliv og norske kapitalmarkeder i at det på denne måten etableres et felles grunnlag for finansiell rapportering i EØS-området. Gjennom det pågående programmet for å bringe sammen IFRS og de amerikanske regnskapsreglene US GAAP, er det videre et mer reelt mål enn på lenge å etter hvert etablere et felles regnskapsspråk som grunnlag for den finansielle rapporteringen til noterte foretak i hele verden.

Det bør stilles strenge krav til den finansielle rapporteringen til foretak som henvender seg til allmennheten gjennom kapitalmarkedene. Det er viktig at den finansielle rapporteringen er basert på internasjonalt anerkjente standarder. Til nå er dette søkt oppnådd ved at norske regnskapsregler og regnskapsstandarder i stor grad har vært tilpasset internasjonale standarder. Departementet anser at en vil oppnå fordelene ved denne tilpasningen i betydelig større grad når børsnoterte foretak i hele EØS-området nå skal utarbeide konsernregnskap i samsvar med IFRS.

Det er samtidig vesentlig å etablere tillit til at regnskapsreglene blir fulgt. Den senere tids finansskandaler understreker betydningen av dette. Departementet foreslår derfor at det etableres en særskilt håndhevingsordning for børsnoterte foretaks finansielle rapportering i samsvar med forutsetningen om dette i EUs regnskapsstrategi. Forslaget følger de europeiske anbefalingene for slik håndheving fastsatt av Den europeiske komiteen for verdipapirtilsynsmyndigheter (Committee of European Securities Regulators - CESR). Departementet foreslår at Kredittilsynet blir ansvarlig og utførende for håndhevingsordningen. Det foreslås lovhjemmel for å etablere en særskilt klagenemnd for behandling av klager på enkeltvedtak i håndhevingsordningen. Etter forslaget skal nemnden også kunne tillegges myndighet til å avgjøre klager på det tilgrensende området tilsyn med revisorer.

Departementet foreslår å lovfeste et overordnet krav om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges eller konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Hvis anvendelse av en bestemmelse i regnskapsloven i særlige unntakstilfeller skulle være uforenlig med kravet til å gi et rettvisende bilde, foreslås det at regnskapslovens regel skal fravikes for å kunne gi et slikt rettvisende bilde. Departementet mener at lovfesting av disse overordnede kravene vil tydeliggjøre foretakenes ansvar for å gi korrekt og dekkende informasjon i årsregnskapet. En egen lovbestemmelse vil framheve EØS-reglene om dette på en klarere måte enn den gjeldende gjennomføringen som del av kravet til god regnskapsskikk.

Departementet foreslår å skjerpe inn at opsjonsavtaler og annen aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi i samsvar med transaksjonsprinsippet. Praksis har vært varierende og det har ikke vært vanlig å kostnadsføre verdien av aksjebasert avlønning av ansatte og styremedlemmer mv. Etter departementets vurdering er det nødvendig å stramme inn denne praksisen for å sikre tilstrekkelig og relevant regnskapsinformasjon fra foretak som tilbyr opsjonsprogrammer og annen aksjebasert betaling. Dette er i samsvar med den internasjonale regnskapsstandarden IFRS 2 som ble fastsatt i februar 2004. Departementet anser at forenklingshensyn tilsier at små foretak unntas fra kravet. Departementet mener videre det er nødvendig å presisere visse minstekrav til opplysninger om aksjebasert betaling i noter til årsregnskapet.

Departementet foreslår å heve terskelverdiene som definerer små foretak i regnskapsloven til det EØS-reglene om dette tillater. Etter forslaget heves grensen for balansesum fra 20 til 30 mill. kroner og for salgsinntekt fra 40 til 60 mill. kroner. Grensen for antall ansatte skal fortsatt være 50. Departementet legger vekt på forenklinger for de foretak som vil bli omfattet av økningen. Forslaget innebærer at flere foretak kan benytte forenklingsmulighetene for små foretak i regnskapsloven, bl.a. adgangen til å unnlate å utarbeide konsernregnskap.

Departementet foreslår å styrke kravene til finansiell informasjon i årsberetningen. For små foretak foreslås et overordnet krav om å gi en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av virksomheten og av dens stilling. For øvrige foretak foreslås i tillegg krav om å beskrive sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer og analysere utviklingen av virksomheten og resultatet inkludert opplysninger om miljø og personalsaker. Forslagene gjennomfører nye EØS-regler om endringer i regnskapsdirektivene. Det foreslås i tillegg at andre enn små foretak skal redegjøre for om tidligere angitte forventninger er i samsvar med resultatet.

Departementet foreslår i hovedsak å videreføre gjeldende krav til ikke-finansiell informasjon i årsberetningen om arbeidsmiljøet, det ytre miljø og likestilling mellom kjønnene. Av hensyn til personvernet for de ansatte foreslår departementet at foretak med færre enn 5 ansatte unntas fra kravet om å opplyse særskilt om sykefravær.

Forslagene i proposisjonen er utredet av Regnskapslovutvalget i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven. Utredningen omfatter i tillegg en rekke forslag om endringer i regnskapsloven dels på bakgrunn av en kartlegging av erfaringer med gjeldende regnskapslov og dels for å sikre at regnskapsloven ikke skal være til hinder for å føre regnskaper i samsvar med prinsippene i IFRS. Departementet legger opp til å behandle disse forslagene i en lovproposisjon som etter planen skal fremmes i løpet av året.

Departementet fremmer også forslag om endringer i sparebankloven som skal gi økt fleksibilitet ved sammensetningen av forstanderskapet og i verdipapirfondloven som øker plasseringsgrensene for verdipapirfonds investeringer i særskilt sikre obligasjoner utstedt av samme foretak.

Forslagene er nærmere omtalt nedenfor i denne innstillingen og i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.). Generelt er det kun Regjeringens konkrete forslag som krever lovhjemmel, og Regjeringens vurderinger vedrørende lovforslagene, som er gjengitt nedenfor i sammendragene under det enkelte punkt. Gjeldende norsk rett, utenlandsk rett, utvalgsrapporter, høringsuttalelser mv. knyttet til det enkelte forslag, er redegjort nærmere for i den nevnte odelstingsproposisjon.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Karin Galaaen, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at proposisjonen skal sikre internasjonalt sammenlignbar regnskapsinformasjon av høy kvalitet for norske børsnoterte foretak, samt for andre foretak som det foreslås skal ha adgang til å kunne benytte IFRS-regelverket. Komiteen deler vurderingen av at sammenlignbar, gjennomsiktlig og pålitelig finansiell informasjon er fundamentalt for et effektivt og integrert kapitalmarked. Dette er spesielt viktig for norske foretak som har internasjonalt eierskap og som benytter internasjonale kapitalmarkeder også for fremmedkapital. Komiteen viser til rettebrev fra finansministeren 8. november 2004, som er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte punkter nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener derfor at det er positivt at Norge ligger i forkant av utviklingen og sikrer at norske foretak tidlig får ta del i de positive effektene en internasjonal harmonisering av regelverket vil ha for kapitalmarkedets virkemåte, og støtter at departementet legger opp til en mulighet for bredere anvendelse av IFRS i Norge enn minimumskravet. Det er også viktig at det norske markedet har god tillit internasjonalt og at det gjennomføres god kontroll med at regnskapsreglene blir gjennomført som vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen har fremmet en rekke forslag til endring av regnskapslovverket på et tidligere tidspunkt enn det EØS-krav tilsier. Konsekvensen av dette er at gjennomgangen av regnskapsloven fordeles på to proposisjoner. Disse medlemmer mener det er viktig å se de ulike forslagene som kom fram i NOU 2003:23 under ett. Disse medlemmer påpeker at de foreslåtte endringer åpner for bruk av IFRS-systemet også i selskapsregnskap, mens det bare er i forhold til konsernregnskap for børsnoterte selskap at EU krever at rapporteringsplikt er vedtatt innen 1. januar 2005. Dessuten er EUs regnskapsstandard for finansielle instrument fortsatt ikke godkjent. Disse medlemmer mener derfor at de forslag som ikke berøres av krav om vedtak før 1. januar 2005 bør utsettes, og behandles i sammenheng med forslagene som fremmes i den kommende proposisjonen om endringer i regnskapslovgivningen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Behandlingen av de forslag i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) som ikke berøres av krav om implementering innen 1. januar 2005, utsettes. Forslagene behandles i sammenheng med framleggelsen av den kommende proposisjonen med ytterligere forslag til endringer i regnskapsloven. "