Departementet fremmet lovforslag til gjennomføring av
forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale
regnskapsstandarder (IFRS-forordningen) i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004).
Etter forordningen skal børsnoterte foretak avlegge konsernregnskap
i samsvar med IFRS (slik disse standardene er vedtatt i medhold
av forordningen) fra 1. januar 2005. Etter lovforslaget
benyttes videre adgangen etter forordingen til å tillate
anvendelse av vedtatte IFRS også i konsernregnskapet til
andre enn børsnoterte foretak og i selskapsregnskapet.
Utenfor IFRS-forordningens område er EØS-reglene
om regnskap (regnskapsdirektivene) endret slik at de i hovedsak tillater
men ikke krever tilpasning av nasjonale regnskapsregler til IFRS
(se nærmere proposisjonens pkt. 3.1.2).
Utvalget og de høringsinstansene som har uttalt seg
om dette framhever også gjennomføring av IFRS-forordningen
som sentral bakgrunn for å vurdere ytterligere tilpasninger
av regnskapslovgivningen til de internasjonale regnskapsstandardene
IFRS (tidligere IAS). Tilpasning utenfor forordningens område
kan legge til rette for å føre regnskap i samsvar
med vurderingsprinsippene i IFRS uten å måtte oppfylle
alle de omfattende opplysningskravene etter IFRS. Med unntak av
LO, går disse høringsinstansene derfor inn for
tilpasning til internasjonale regnskapsstandarder også utenfor
IFRS-forordningens område.
Departementet anser at det med den utviklingen som er beskrevet
her er et særlig behov for ytterligere tilpasning av norsk
regnskapslovgivning til internasjonale regnskapsstandarder også utenfor
IFRS-forordningens område. Departementet mener at det vil være
altfor byrdefullt å kreve at andre enn børsnoterte
foretak skal følge alle regnskapsløsninger og
opplysningskrav etter IFRS. Regnskapsregler som skal gjelde for
alle regnskapspliktige må være enklere. For små foretak
tilsier en avveining av kostnader og nytte flere avvik fra avanserte
og omfattende krav etter IFRS.
Selv om utvalget og nær alle høringsinstansene
er samstemte i at det er behov for ytterligere tilpasning av regnskapsreglene
til IFRS også utenfor IFRS-forordningens område,
viser høringen at det er ulike syn på hvordan
en slik tilpasning nærmere bør gjennomføres.
Dette omtales i det følgende.
Utvalgets modell - moderniseringslinjen - innebærer
tilpasning av de enkelte bestemmelsene i regnskapsloven for å sikre
at disse ikke hindrer anvendelse av IFRS, der gjeldende bestemmelser
ikke åpner for full tilpasning til IFRS. På viktige
punkter foreslår utvalget at IFRS-løsningene skal
være pliktige for andre enn små foretak. Dette
gjelder særlig avvik fra sammenstillingsprinsippet som
er nødvendige for å oppfylle eiendels- og gjeldsdefinisjonene
etter IASBs rammeverk, resultatføring av estimatendring, vurdering
og klassifisering av finansielle instrumenter, vurdering av investeringseiendommer,
regnskapsføring av utgifter til egen forskning og utvikling,
regnskapsføring av konserndannelse og fusjon og resultatføring
av negativ goodwill. For små foretak går utvalget
gjennomgående inn for å tillate at disse nye regnskapsløsningene
skal være valgfrie. På andre punkter går
utvalget inn for at IFRS-løsningen skal være et
alternativ til gjeldende løsning etter regnskapsloven.
Dette gjelder særlig vurdering av såkalte biologiske
eiendeler (eiendeler under vekst) til virkelig verdi, unnlatt avskrivning
av goodwill og regnskapsføring av investeringer i datterselskap,
tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet. Utvalget foreslår å fortsatt
forby oppskrivingsadgangen etter IFRS (IAS 16) samt fastere rammer
for oppstilling av resultatregnskapet og balansen enn det som kreves
etter IFRS (IAS 1). De forslagene som er nevnt her omtales nærmere
i pkt. 2.2 til 2.8 nedenfor. Et flertall av høringsinstansene
går inn for at nye IFRS-løsninger i større
grad eller fullt ut bør være valgfrie også for
andre enn små foretak. Dette gjelder særlig pliktige
avvik fra de grunnleggende regnskapsprinsippene i regnskapsloven.
Andre mener at hensynet til sammenlignbare regnskaper tilsier at
det åpnes for færre valg i regnskapsføringen
enn foreslått av utvalget. Dette gjelder både
høringsinstanser som i hovedsak støtter utvalgets
tilpasningsmodell og de som går inn for vesentlige avvik
fra denne modellen.
Etter departementets vurdering viser høringen at det
er vanskelig å balansere hensynet til full IFRS-tilpasning
og hensynet til sammenlignbare regnskaper innen rammen av moderniseringslinjen.
Dette har sammenheng med at moderniseringslinjen, i samsvar med
oppbyggingen av gjeldende bestemmelser i regnskapsloven, legger
opp til at valg av regnskapsløsninger kan gjøres
enkeltvis. Økt valgadgang innen regnskapsloven for å sikre
adgang til full IFRS-tilpasning, vil svekke det sentrale kvalitetskravet
til årsregnskap og god regnskapsregulering om sammenlignbarhet.
Utvalgets forslag innebærer en viss, men ikke vesentlig økt
valgadgang for andre enn små foretak. Dette gjelder i hvert
fall hvis utvalgets forslag følges opp av standardsetting
i samsvar med utvalgets forutsetning om utvikling av "IFRS-light"-standarder.
Departementet oppfatter imidlertid at det er et omfattende ønske
blant høringsinstansene om fortsatt å kunne utarbeide årsregnskap
i samsvar med gjeldende regnskapslov og god regnskapsskikk i tillegg
til å legge til rette for de som ønsker å tilpasse seg
IFRS. Flere har særskilt framhevet at årsregnskapet
fortsatt bør kunne utarbeides i samsvar med gjeldende grunnleggende
regnskapsprinsipper.
Utvalget har lagt mindre vekt på hensynet til sammenlignbarhet
mellom årsregnskap avlagt av små foretak, og forslaget
innebærer til dels vesentlig økt adgang for de
små foretakene til å velge mellom regnskapsløsninger.
Departementet mener at sammenlignbarhet har stor vekt også for årsregnskapene til
små foretak, og er enig med de høringsinstansene som
mener at utvalgets forslag ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn
til dette. Departementet legger vekt på at forslagene om økt
valgadgang for små foretak ikke innebærer forenklinger
for disse. Hensikten har snarere vært å tillate
gradvis tilpasning til internasjonale regnskapsstandarder. Departementet
mener at dette hensynet ikke kan forsvare en vesentlig svekkelse
av sammenlignbarheten mellom årsregnskapene til små foretak.
Departementet mener at det ved denne evalueringen bør
tas hensyn til fortsatt adgang til å utarbeide årsregnskap
i samsvar med gjeldende grunnleggende regnskapsprinsipper og vurderingsregler
innen rammen av disse også for andre enn små foretak.
Etter departementets syn vil det da ikke være forsvarlig
ut fra hensynet til sammenlignbarhet samtidig å åpne for
tilpasning til IFRS etter moderniseringslinjen der valg i regnskapsføringen
kan gjøres enkeltvis. Departementet anser at det er mindre
betenkelig å tillate valg mellom definerte regelsett basert
på henholdsvis IFRS og gjeldende bestemmelser i regnskapsloven. Fra
høringen oppfatter departementet at særlig Den norske
Revisorforening, Norsk RegnskapsStiftelse, Oslo Børs og
Ernst & Young tar til orde for en slik todeling. Departementet
legger videre til grunn at løsningen i det vesentlige vil
ivareta innvendinger fra andre instanser knyttet til svekket sammenlignbarhet. Departementets
forslag i proposisjonen her bygger på et slikt tosporet
system både for små og øvrige foretak.
Gjeldende forenklinger for små foretak videreføres.
Både utvalget og et flertall av høringsinstansene legger
vekt på at regnskapsreglene bør legge til rette for
løpende tilpasning til endringer i IFRS også utenfor
IFRS-forordningens område. Høringen viser også her
ulike syn på hvordan dette hensynet bør ivaretas.
Utvalget legger vekt på å beholde regnskapsloven
som en rammelov som angir hovedprinsipper for regnskapsføring
mens den detaljerte utformingen av regnskapsløsninger bør
gjøres i regnskapsstandarder. Loven bør som utgangspunkt
utformes slik at endringer i standardene kan skje innen lovens rammer.
Utvalget innser selv at framtidige endringer i IFRS likevel kan
komme i strid med bestemmelser i regnskapsloven. Flere høringsinstanser
uttrykker bekymring for om det vil være mulig å sikre
løpende tilpasning til endringer av IFRS ved endringer
i regnskapsloven. Departementet anser at stadige endringer i regnskapsloven
for å sikre løpende samsvar med IFRS kan bli vanskelig å få til
i praksis og at det heller ikke nødvendigvis er ønskelig.
Etter departementets vurdering ligger det i dette en svakhet ved
utvalgets modell for tilpasning til IFRS.
Flere høringsinstanser er positive til økt
bruk av forskrifter for å sikre rask og fleksibel tilpasning
til endringer i IFRS. Utvalget gir generelt uttrykk for at forskrifter
kan brukes i større grad, men foreslår konkret
kun en adgang til å gi forskrifter om regnskapsføring
av finansielle instrumenter begrunnet i at detaljregler som er nødvendige
etter regnskapsdirektivene ikke egner seg i loven. Utvalget går
mot å gi en forskriftshjemmel som generelt åpner
for å fravike bestemmelsene i regnskapsloven når
det er nødvendig for å sikre samsvar med IFRS.
I den grad slike forskrifter blir gitt, vil det gi et lite tilgjengelig
regelverk. Departementet legger på samme måte
vekt på at hensynet til et tilgjengelig regelverk taler
avgjørende mot en generell adgang til å fravike
regnskapsloven ved forskrift for å legge til rette for
rask tilpasning til endringer i IFRS som kommer i strid med regnskapsloven.
Enkelte høringsinstanser går inn for en generell adgang
for de regnskapspliktige til å fravike regnskapsloven i
tilfeller der det er nødvendig for å sikre regnskapsføring
i samsvar med IFRS. Disse høringsinstansene legger vekt
på at en slik løsning på en enkel måte
vil sikre at de regnskapspliktige alltid vil kunne følge
IFRS også der standardene blir endret i strid med en bestemmelse
i regnskapsloven. Etter departementets vurdering bør en
slik løsning avvises fordi det ikke vil være tilstrekkelig
klart hva en slik adgang innebærer i de tilfellene der
IFRS ikke måtte være i samsvar med regnskapsloven.
Uklarhetene vil særlig være knyttet til krav om å gi
tilleggsopplysninger i samsvar med IFRS og forholdet til helheten
i den aktuelle IFRS-standarden i tilfeller der en endring gjør
at den bare kommer i delvis strid med regnskapsloven. En slik løsning
basert på adgang til enkeltvise valg av regnskapsløsning,
vil videre legge ytterligere til rette for svekket sammenlignbarhet
(jf. ovenfor).
Departementet anser at også hensynet til løpende tilpasning
til IFRS ivaretas mer forsvarlig innen et tosporet system som angitt
ovenfor basert mer entydig på henholdsvis IFRS og regnskapsloven.
Modellen innebærer et system med to parallelle regelsett.
Ett regelsett basert på gjeldende bestemmelser i regnskapsloven
med forenklinger for små foretak (historisk-kost-regnskap)
og ett regelsett som består av vedtatte IFRS med forenklinger
for andre enn børsnoterte konsern (i retning et verdi-regnskap).
Etter departementets vurdering gjennomføres denne løsningen
mest hensiktsmessig etter følgende hovedlinjer:
Det foretas bare i begrenset grad ytterligere tilpasninger til
IFRS i de enkelte bestemmelsene i regnskapsloven. De grunnleggende
regnskapsprinsippene i regnskapsloven beholdes uendret. Tilpasninger
til IFRS vurderes innen rammen av gjeldende grunnleggende regnskapsprinsipper
og at regnskapsloven i det vesentlige fortsatt skal foreskrive et
transaksjonsbasert historisk-kost-regnskap. Dette er i tråd
med høringsuttalelsene til Norsk RegnskapsStiftelse, Oslo Børs,
LO og Ernst & Young. Samtidig anser departementet at løsningen
på en forsvarlig måte ivaretar ønsket
uttrykt av en rekke andre høringsinstanser om fortsatt å kunne
utarbeide årsregnskap basert på gjeldende bestemmelser
i regnskapsloven.
Departementet går videre inn for at det samtidig fastsettes
egne forskrifter om forenklet anvendelse av IFRS som skal gjelde
i stedet for reglene om årsregnskap i regnskapsloven. Løsningen
vil tilsvare den som er foreslått for foretak som følger
IFRS-forordningen i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004). Løsningen
bygger særlig på høringsuttalelsene til
Norsk RegnskapsStiftelse, Oslo Børs, Næringslivets
Hovedorganisasjon og Den norske Revisorforening. Den forenklede IFRS-versjonen
skal etter forutsetningen bygge på vurderingsprinsippene
i IFRS med unntak fra flere av de omfattende opplysningskravene
i IFRS og med en viss mulighet for å tillate avvikende
vurderingsprinsipper ut fra en avveining av kostnad og nytte.
Departementet mener at det bør være et mål
på noe sikt at det skal være plikt for andre enn
små foretak til å utarbeide årsregnskap
i samsvar med IFRS, enten fullstendige IFRS etter IFRS-forordningen
eller forenklede IFRS etter forskrifter om forenklet anvendelse
av internasjonale regnskapsstandarder. Børsnoterte foretak
vil ikke kunne anvende forenklede IFRS. Små foretak skal,
på samme måte som etter forslaget her, kunne velge
mellom å følge bestemmelsene om årsregnskap
i regnskapsloven (inkludert forenklingsmulighetene) og forenklede
eller ev. fullstendige IFRS etter IFRS-forordningen.
Departementet mener det er behov for å se an erfaringene
med den ordningen som foreslås her og den internasjonale
utviklingen, og det er derfor ikke hensiktsmessig å angi
noen tidsplan for å vurdere IFRS-plikt som angitt.
Departementet foreslår etter dette å lovfeste
adgang for departementet til å fastsette forskrifter i medhold
av regnskapsloven § 3-9 annet ledd om forenklet
anvendelse av de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt
etter IFRS-forordningen. Forskriftene skal kunne gjøre
unntak fra opplysningskrav i de internasjonale regnskpasstandardene. Forskriftene
skal i særlige tilfeller kunne tillate avvik fra bestemmelser
om innregning og måling (vurderingsprinsipper), og i så fall
foreskrive alternativ regnskapsføring.
Regnskapspliktige som utarbeider årsregnskap etter disse
forskriftene om forenklet anvendelse av IFRS vil etter forslaget
være unntatt fra de samme bestemmelsene om årsregnskap
i regnskapsloven som foretak som følger IFRS etter IFRS-forordningen.
Etter forslaget gjelder dette likevel ikke kravene til oppstilling
av resultatregnskap og balanse, som departementet mener bør
kreves anvendt også av foretak som følger forskriftene
om forenklet anvendelse av IFRS. Det vises for øvrig til
omtalen i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) pkt. 3.2.5 og regnskapsloven § 3-1
nytt tredje ledd.
Det er enkelte utfordringer knyttet til utvikling av forskrifter
om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder utenfor
IFRS-forordningens område.
For det første må regnskapsreglene utenfor IFRS-forordningens
område være i fullt samsvar med EØS-reglene
etter regnskapsdirektivene. EØS-reglene etter regnskapsdirektivene
ble endret ved direktiv 2001/65/EF og direktiv
2003/51/EF for å sikre at direktivene
ikke skulle være til hinder for å anvende noen
del av IFRS. Det står i fortalen til direktiv 2003/51/EF
at endringene vil fjerne all inkonsekvens mellom regnskapsdirektivene
og IAS (IFRS) gjeldende per 1. mai 2002. I enkelte detaljer
var det etter dette fortsatt en tilsynelatende motstrid mellom visse bestemmelser
i IFRS og regnskapsdirektivene. Departementet legger ut fra dette
til grunn at EUs lovgivende organer (Kommisjonen, Rådet
og Parlamentet) gjennom vedtakelsen av direktiv 2003/51/EF
har akseptert at slik tilsynelatende motstrid ikke forhindrer full
anvendelse av IFRS.
EU-kommisjonen uttaler følgende om IFRS som del av nasjonal
regnskapslovgivning i et dokument publisert i november 2003 med
merknader til visse artikler i IFRS-forordningen og regnskapsdirektivene
(dansk):
"Selskaber, der ikke er underlagt IAS-forordningen,
skal fortsat i deres regnskaber opfylde krav i national lovgivning
afledt af regnskabsdirektiverne.
Såfremt
en given IAS-standard er konsistent med en gennemførelse
af regnskabsdirektiverne, kan medlemsstaterne kræve, at
sådanne selskaber anvender IAS. Et sådant krav
kan naturligvis udvides til at omfatte samtlige IAS og tilhørende
fortolkninger."
European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) rådgir
EU-kommisjonen og medlemsstatene bl.a. om nye og endrede standarder
i IFRS er i samsvar med regnskapsdirektivene. Med unntak for et
punkt knyttet til IAS 39 om finansielle instrumenter, har ikke EFRAG
til nå kommet til at det er motstrid mellom IFRS og regnskapsdirektivene. EFRAGs
råd til Kommisjonen er offentlige. Departementet anser
at avvik som måtte bli identifisert gjennom råd
fra EFRAG til EU-kommisjonen, vil være praktisk håndterbare å justere
for innen forskriftene om forenklet anvendelse av IFRS.
For det annet er den internasjonale standardsetteren International
Accounting Standards Board (IASB) i ferd med å utvikle
et sett forenklede IFRS ("SME-IFRS"). IASB tar sikte på å ha
ferdig et høringsutkast til slike standarder i juni 2005.
Endelige SME-IFRS-standarder vil antakelig ikke kunne fastsettes
før i 2006. Departementet anser at disse standardene kan
være aktuelle å fastsette som forskrifter i medhold
av den foreslåtte adgangen til å gi forskrifter
om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder. Det
vil sikre internasjonal aksept og dessuten bidra til å begrense
ressursbruken ved utviklingen av forskriftene. Både framdriften
og innholdet av dette arbeidet er foreløpig usikkert. Forslaget
legger derfor også til rette for å utvikle egne
forskrifter om forenkelt anvendelse av IFRS og til å gjøre
særskilte tilpasninger innen rammen av EUs regnskapsdirektiver.
Departementet anser at regnskapsstandardene om forenklet anvendelse
av internasjonale regnskapsstandarder også i dette tilfellet
bør kunne anvendes som grunnlag for forskriftene. I kapittel
4 nedenfor angis aktuelle fremgangsmåter som inkluderer
regnskapsstandarder utviklet av den norske standardsetteren, Norsk
RegnskapsStiftelse.
For det tredje følger det av dette at det neppe vil være
mulig å få på plass forskrifter om forenklet
anvendelse av IFRS til bruk for regnskapsåret 2005. Departementet
legger vekt på at selskapene i børsnoterte konsern
har et berettiget behov for å kunne føre årsregnskap
i samsvar med forenklede IFRS fra samme tidspunkt som børsnoterte
foretak etter IFRS-forordningen skal føre konsernregnskap
i samsvar med IFRS vedtatt etter forordningen, 1. januar
2005. Departementet har i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) foreslått adgang
for andre morselskap til å føre konsernregnskap
og alle regnskapspliktige til å føre selskapsregnskap
i samsvar med IFRS-forordningen. Denne adgangen tar hensyn til behovet
for å redusere kostnadene i børsnoterte konsern
ved at selskapsregnskapene i konsernet kan utarbeides etter samme
prinsipper som konsernregnskapet. Etter departementets vurdering
vil imidlertid en adgang til å anvende forenklede IFRS
i disse selskapene bidra vesentlig til å redusere disse
kostnadene ytterligere. Tilsvarende vil gjelde for selskaper i konsern
der morselskapet benytter den foreslåtte adgangen til å føre
konsernregnskap i samsvar med IFRS-forordningen. I denne situasjonen
anser departementet at det vil være forsvarlig med en overgangsordning
som gir adgang for selskapene i konsern der morselskapet fører
konsernregnskap i samsvar med IFRS-forordningen til å anvende
vedtatte IFRS med unntak av de omfattende notekravene, og i stedet
oppfylle notekravene etter regnskapsloven. Departementet legger
vekt på at datterselskaper i slike konsern vil ha særlige
forutsetninger for å følge forenklede IFRS etter
en slik overgangsordning på en forsvarlig måte.
Departementet anser at andre selskaper og konsern ikke har et tilsvarende
behov og forutsetninger for en slik overgangsordning. Disse vil etter
forslaget først få adgang til å følge
forenklede IFRS når det foreligger forskrifter om forenklet
anvendelse av IFRS.
Det vil vurderes om særskilte forhold knyttet til overskuddsdeling
i forsikring, soliditetsreguleringen av og tilsynet med finansinstitusjonene
og verdipapirforetak gjør det nødvendig å foreta
særskilt regulering som i større grad legger til
rette for sammenlignbare regnskaper institusjonene imellom.
Departementet foreslår ut fra vurderingene ovenfor at
departementet kan fastsette forskrifter om forenklet anvendelse
av internasjonale regnskapsstandarder slik disse er fastsatt som
forskrifter gitt i medhold av regnskapsloven § 3-9
annet ledd. Forskriftene kan gjøre unntak fra opplysningskrav
i de internasjonale regnskapsstandardene. Forskriftene kan i særlige
tilfeller tillate avvik fra bestemmelser i standardene om innregning
og måling, og om nødvendig foreskrive alternativ
regnskapsføring. Unntaket i § 3-1 tredje
ledd fra kapittel 6 gjelder ikke. Forskriftene kan fastsette at
også andre unntak etter § 3-1 tredje ledd
ikke skal gjelde. Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 3-9
nytt femte ledd.
Departementet foreslår videre en overgangsregel om at
regnskapspliktig som er datterselskap i konsern der morselskapet
utarbeider konsernregnskap i samsvar med regnskapsloven ny § 3-9
første ledd eller fjerde ledd, for regnskapsår
som starter i 2005 kan utarbeide selskapsregnskap i samsvar med
forskrifter gitt i medhold av § 3-9 annet ledd
med unntak fra kravene i disse forskriftene til å gi opplysninger
i noter til årsregnskapet. Regnskapsloven § 3-1
nytt tredje ledd om unntak fra bestemmelser i loven for foretak
som utarbeider IFRS-regnskap, skal gjelde tilsvarende. Det skal
gis opplysninger i noter til årsregnskapet i samsvar med
regnskapsloven kapittel 7. Det foreslås at departementet
i forskrift skal kunne forlenge overgangsordningen. Det vises til
lovforslaget del VI (ikrafttredelse og overgangsregler).
Komiteen deler Regjeringens vurdering
av at det på sikt er et mål at det skal være
plikt for andre enn små foretak å utarbeide årsregnskap
i samsvar med IFRS, enten fullstendig IFRS etter IFRS-forordningen
eller forskrift om forenklet IFRS.
Komiteen viser til at den internasjonale standardsetteren
International Accounting Standards Board (IASB) er i ferd med å utvikle
et sett forenklede IFRS-regler, og at dette ventes sendt ut på høring i
juni 2005 og fastsatt ikke før juni 2006.
Komiteen deler vurderingen av at disse standardene
kan være aktuelle å fastsette som forskrift om
forenklet IFRS, men viser til at fremdriften og innholdet i dette
arbeidet foreløpig er usikkert. Komiteen viser
til at forslaget også legger til rette for å utvikle
egne forskrifter om forenklet anvendelse av IFRS, og deler Regjeringens
vurdering av at det er hensiktsmessig at den norske standardsetteren
kan ta del i utviklingen av forskriftene. Komiteen viser til
brev 28. februar 2005 fra finansministeren til Høyres
fraksjon hvor det fremkommer at departementet er innstilt på at
det vil være nødvendig å utvikle forskrifter
uavhengig av IASB-prosjektet, slik at det blir mulig å få fastsatt
slike forskrifter i 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, med
unntak av forslag til overgangsregel VI nr. 2 første ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, er enig i at det er vanskelig å balansere
hensynet til full IFRS-tilpasning og hensynet til sammenlignbare
regnskaper innen rammen av moderniseringslinjen som regnskapslovutvalget
foreslo. Økt valgadgang for å sikre full IFRS-tilpasning
vil svekke det sentrale kvalitetskravet til årsregnskapet
og god regnskapsregulering om sammenlignbarhet. Flertallet mener
at sammenlignbarhet også er viktig for små foretak. Flertallet støtter
derfor forslaget om fortsatt adgang til å utarbeide årsregnskap
i samsvar med gjeldende grunnleggende regnskapsprinsipper og vurderingsregler innen
rammen av disse både for små og øvrige
foretak.
Flertallet mener at hensynet til løpende
tilpasning til IFRS ivaretas mer forsvarlig innen et tosporet system
basert mer entydig på valg mellom henholdsvis IFRS med
forenklinger og regnskapsloven. Bruk av forskrifter kan sikre rask
og fleksibel tilpasning til endringer i IFRS, og flertallet støtter derfor
at det fastsettes egne forskrifter om forenklet anvendelse av IFRS.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, deler Regjeringens
vurdering av behovet for tilpasning av norsk regnskapslovgivning
til internasjonale regnskapsstandarder også utenfor IFRS-forordningens
område. Det vil imidlertid være byrdefullt å kreve
at andre enn børsnoterte foretak skal følge alle regnskapsløsninger
og opplysningskrav etter IFRS. For små foretak tilsier
en avveining av kostnader og nytte flere avvik fra avanserte og
omfattende krav etter IFRS.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, viser til høringsinnspill fra blant annet
NHO som ber om at overgangsregelen for forenklet IFRS også bør
omfatte morselskapets selskapsregnskap i konsern som utarbeider
regnskap etter IFRS-forordningen. I tillegg bør overgangsregelen
også gjelde datterselskap av utenlandsk børsnotert
konsern. En slik adgang vil medføre at forslaget om overgangsregel
gir ytterligere forenkling og besparelse for næringslivet.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:
VI nr. 2 Overgangsbestemmelser første ledd
skal lyde:
Regnskapspliktig som er datterselskap eller morselskap
i konsern der norsk eller utenlandsk morselskap utarbeider konsernregnskap
i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9
første eller fjerde ledd eller tilsvarende bestemmelse
i hjemstaten, kan for regnskapsår som starter i 2005 utarbeide
selskapsregnskap i samsvar med forskrifter gitt i medhold av § 3-9
annet ledd med unntak fra kravene i disse forskriftene til å gi opplysninger
i noter til årsregnskapet. Regnskapsloven § 3-1
tredje ledd gjelder tilsvarende, men slik at regnskapsloven kapittel
6 og 7 likevel gjelder. Departementet kan i forskrift forlenge overgangsordningen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet vil påpeke at utarbeidelse
av et SME-IFRS-regelverk nødvendigvis vil være
ressurskrevende, og at en overnasjonal utvikling av slike regler
vil være å foretrekke. Risikoen for at SME-IFRS
ikke vil foreligge innen tidsrammen er imidlertid betydelig. Norske
unoterte foretak gis da ikke anledning til å følge de
internasjonalt anerkjente IFRS-løsningene uten å følge
det svært omfattende regelverket i enhver detalj. Disse
medlemmer merker seg at Departementet signaliserer en aktiv
holdning i forhold til å sørge for at forenklede
regler blir utarbeidet. Det er videre fornuftig at Norsk RegnskapsStiftelse
tar del i arbeidet, men disse medlemmer mener samtidig
det ville være fordelaktig med en større og bredere
sammensetning i stiftelsen, også av ressurshensyn.
Disse medlemmer mener videre i tråd med NHOs
høringsinnspill at det også må være
hensiktsmessig at et standardarbeid igangsettes nasjonalt dersom
det åpenbart ikke er hensiktsmessig å legge seg på innholdet
i IFRS-SME. Dette er særlig viktig dersom IFRS-SME ikke åpner
for avvik fra vurderingsreglene, noe som disse medlemmer mener
er særlig nødvendig i forbindelse med IAS 39. Disse medlemmer viser
til departementets foreslåtte overgangsordning som omfatter
datterselskap i børsnoterte konsern hvor regnskapslovens
notekrav kan anvendes istedenfor IFRS" omfattende notekrav.
Ettersom ordningen bærer preg av å være
en overgangsordning til IFRS-SME, burde den etter disse medlemmes syn
vært tilgjengelig for alle foretak til tross for tolkningstvilen
dette kan medføre. Et slikt tiltak vil legge forholdene
bedre til rette for SME-IRFS-tilnærming for norske bedrifter.
Disse medlemmer er uenig i den vekt som legges
på sammenlignbarhet fra departementets side som begrunnelse
for ikke å kunne anvende enkeltstandarder valgfritt, særlig
i forhold til IAS 39. Disse medlemmer mener
det er nødvendig at det i forbindelse med overgangsreglene
for selskapsregnskapene i børsnoterte konsern og andre
som avlegger fullt IFRS regnskap på konsernbasis i forskrift, åpnes for
valgfri anvendelse av IAS fullt ut i selskapsregnskapene.
Av hensyn til ønsket om å legge
bedre til rette for IFRS-tilpasning går disse medlemmer imot
Regjeringens forslag til overgangsregel VI nr. 2 første ledd,
og fremmer følgende forslag:
"I lov 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres
følgende endringer:
Ny overgangsregel til regnskapsloven, nr. 2 første ledd
skal lyde:
2 Overgangsbestemmelser
Regnskapspliktig etter § 1-2
kan for regnskapsår som starter i 2005 utarbeide selskapsregnskap
i samsvar med forskrifter gitt i medhold av § 3-9
annet ledd med unntak fra kravene i disse forskriftene til å gi
opplysninger i noter til årsregnskapet. Regnskapsloven § 3-1
tredje ledd gjelder tilsvarende, men slik at regnskapsloven kapittel
6 og 7 likevel gjelder. Departementet kan i forskrift forlenge overgangsordningen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet slutter seg subsidiært til forslag
fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, til overgangsregel VI nr. 2 første
ledd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti deler
den skepsis til IFRS-systemet som ble framlagt av Regnskapslovutvalgets mindretall.
Flere sider ved disse reglene er lite hensiktsmessige for mange
norske foretak. Disse medlemmer understreker at det
er positivt med rimelig like regnskapsstandarder i ulike land. Disse medlemmer mener
likevel det er feil å innføre endringer i regelverket
som gir større valgfrihet mht. regnskapsform enn dagens
regnskapslov. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 17 (2004-2005).
Disse medlemmer har derfor som utgangspunkt at
full IFRS-tilpasning av norsk regnskapslovgivning utenfor IFRS-forordningens
område ikke er ønskelig, fordi dette vil medføre
en slik økt valgfrihet. Disse medlemmer er
derfor fornøyd med at Regjeringen har valgt å gå vekk
fra moderniseringslinjen til flertallet i utvalget. Disse
medlemmer går imidlertid imot Regjeringens forslag
til overgangsordning. Disse medlemmer viser til at
Regjeringens forslag åpner for at datterselskap i konsern hvor
morselskapet fører konsernregnskap etter IFRS også skal
kunne anvende IFRS. Men til tross for dette skal regnskapslovens
notekrav benyttes. Disse medlemmer viser til at disse
notekravene bygger på andre regnskapsprinsipper enn de
noteopplysninger som skal gis etter IFRS. Disse medlemmer understreker
at dette vil gjøre selskapenes regnskaper langt mindre
oversiktlige. Disse medlemmer går derfor
imot Regjeringens forslag til overgangsordning, VI nr. 2 første
ledd, og mener at de selskap som velger å benytte seg av
IFRS inntil ferdige forskrifter foreligger må benytte IFRS-regelverket
for noteopplysninger.
Det vises til vurderingen i pkt. 2.1.1 ovenfor av en modell for
tilpasning til internasjonale regnskapsstandarder utenfor IFRS-forordningens
område. Departementet foreslår her at det bare
i begrenset grad foretas ytterligere tilpasninger til IFRS i de
enkelte bestemmelsene i regnskapsloven. De grunnleggende regnskapsprinsippene
i regnskapsloven beholdes uendret. Tilpasninger til IFRS vurderes
innen rammen av gjeldende grunnleggende regnskapsprinsipper og at
regnskapsloven i det vesentlige fortsatt skal foreskrive et transaksjonsbasert
historisk-kost-regnskap. Disse forslagene må ses i sammenheng
med forslaget om samtidig å tillate forenklet anvendelse av
internasjonale regnskapsstandarder etter egne forskrifter utenfor
rammen av bestemmelsene i regnskapsloven om årsregnskap.
I samsvar med denne modellen foreslår ikke departementet å følge
opp utvalgets forslag om plikt til å fravike sammenstillingsprinsippet
når det er i samsvar med god regnskapsskikk. Departementet
går heller ikke inn for å innføre adgang
til å fravike sammenstillingsprinsippet.
Departementet følger videre ikke opp utvalgets vurdering
om å endre adgangen til å utsette resultatføringen
av estimatendring når det er i samsvar med god regnskapsskikk
til en plikt. Det samme gjelder forslaget om å kvalifisere
sannsynligheten for at forutsetningen om fortsatt drift er til stede
fra "sannsynlig" til "overveiende sannsynlig".
Departementet viser til at forslaget om å tillate ulik
prinsippanvendelse i konsernregnskapet og selskapsregnskapet har
fått bred støtte i høringen. Departementet
anser at dette forslaget har en begrunnelse ut over hensynet til
IFRS-tilpasning utenfor IFRS-forordningens område. En slik
adgang vil legge til rette for å utarbeide konsernregnskapet
i samsvar med IFRS (ev. forenklet IFRS) og selskapsregnskapet i
samsvar med regnskapsloven. Departementet anser at den foreslåtte
adgangen til forenklet anvendelse av IFRS vil begrense behovet for
en adgang til ulik prinsippanvendelse i konsern- og selskapsregnskapet.
Det vil forsterkes ytterligere ved selskapsrettslige og skattemessige
tilpasninger som skal gi tilnærmet nøytral effekt
av valg av regnskapsregelverk. Slike selskapsrettslige tilpasninger
er foreslått i pkt. 5.1 nedenfor. Det tas sikte på å foreslå slike
skattemessige tilpasninger tidlig i tredje kvartal 2005, jf. omtalen
av dette i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) pkt. 3.4.6. Departementet
anser likevel at adgang til ulik prinsippanvendelse i konsern- og
selskapsregnskapet kan forsvares ut fra at det i visse tilfeller
kan være et berettiget ønske om å anvende
forskjellige prinsipper for å dekke ulike informasjonsbehov.
Etter departementets syn vil imidlertid beste praksis fortsatt være lik
prinsippanvendelse i konsern- og selskapsregnskapet innen samme årsregnskap.
Departementet foreslår etter dette at prinsippanvendelsen
i konsernregnskap og selskapsregnskap kan være forskjellig.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 4-4
nytt annet punktum.
Departementet går ikke inn for egne bestemmelser i regnskapsloven
om årsregnskapets formål og brukergrupper. Departementet
legger vekt på at et klart flertall av høringsinstansene
går mot slik lovfesting eller har innvendinger mot utvalgets
forslag til utforming av formålsbestemmelsen. Departementet ser,
i likhet med flere høringsinstanser, utvalgets forslag
i sammenheng med bestemmelsen foreslått i Ot.prp. nr. 89
(2003-2004) om krav til at årsregnskapet skal gi et rettvisende
bilde. Departementet mener det vil være uheldig og bidra
til unødig uklarhet å lovfeste en formålsbestemmelse
i tillegg til kravet om rettvisende bilde. De grunnleggende kvalitetskrav
til regnskaper om relevans, sammenlignbarhet og forståelighet
må ligge til grunn for utarbeiding av regnskapsregler og
regnskapsstandarder. På samme måte må det
legges vekt på vesentlighet og en avveining av kostnader
og nytte. Departementet anser ikke at lovfesting av slike hensyn
eller brukergrupper vil kunne bidra til at hensynene blir oppnådd
i større grad.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Departementet legger opp til en tilpasning til IFRS, hvor de
enkelte bestemmelsene i regnskapsloven bare i begrenset grad tilpasses
ytterligere til IFRS. Det vurderes likevel konkret å gjennomføre enkelte
IFRS-tilpasninger av gjeldende bestemmelser i regnskapsloven innen
rammen av et historisk-kost-regnskap og de grunnleggende regnskapsprinsippene
i regnskapsloven, jf. pkt. 2.1 og 2.2 ovenfor.
Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets
forslag om å videreføre de generelle vurderingsreglene
om omløpsmidler (§ 5-2) og anleggsmidler
(§ 5-3). Departementet slutter seg videre til utvalgets
forslag om ikke å tillate oppskriving av anleggsmidler.
Departementet uttalte i Ot.prp. nr. 42 (1997-98) følgende
(s. 120):
"Departementet mener at oppskrivningsinstituttet ikke
har slike trekk som gjør det forenlig med de grunnleggende
regnskapsprinsippene, og at det derfor bør inngå i
ny regnskapslov."
Utvalget foreslår at finansieringsutgifter på kapital
som kan knyttes til tilvirkning av et anleggsmiddel kan kostnadsføres
når de påløper, jf. utvalgets forslag
til § 5-4 nytt tredje ledd. Forslaget innebærer en
forenkeling og et begrenset unntak fra sammenstillingsprinsippet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag.
Departementet viser til lovforslaget del I (regnskapsloven) endret § 5-4.
Departementet legger vekt på at hensynet til sammenlignbarhet
taler mot valgadgang i regnskapsloven og at flere høringsinstanser
har lagt vekt på mulighet til fortsatt anvendelse av kostmetoden.
Departementet foreslår derfor, i samsvar med den foreslåtte modellen
for innretning av regnskapsreguleringen, at adgangen til utvidet
vurdering av finansielle instrumenter til virkelig verdi bør
tas ut av regnskapsloven og overføres til forskriftene
om forenklet anvendelse av IFRS (se om dette pkt. 2.1 ovenfor).
Adgang til å følge forenklet IFRS, inkludert IAS
39 om finansielle instrumenter, vil etter departementets syn være
tilstrekkelig til å oppfylle EØS-forpliktelsene
etter direktiv 2001/65/EF ("direktivet om virkelig
verdi"). Det vises her spesielt til avklaringen av dette i fortalen
pkt. 15 til direktiv 2003/51/EF som gjennomfører ytterligere
valgfrie tilpasninger til IFRS av regnskapsdirektivene og den nærmere
omtalen i pkt. 3.1.2 i proposisjonen. Departementet foreslår
ut fra dette å oppheve § 5-8 tredje og
fjerde ledd. EØS-forpliktelsene etter direktiv 2001/65/EF
forutsettes å bli ivaretatt gjennom forskriftene om forenklet
bruk av IFRS. Det følger av dette behov for enkelte justeringer
i § 7-17 om noteopplysninger om virkelig verdi
av finansielle instrumenter.
Departementet går inn for at finansielle instrumenter
utenom handelsporteføljen fortsatt skal vurderes til kost
og ikke virkelig verdi. Det inkluderer investering i datterselskap,
tilknyttet selskap (associates) og felleskontrollert virksomhet
(joint ventures) som etter IAS 39 i enkelte tilfeller kan eller
skal vurderes til virkelig verdi.
Innen handelsporteføljen foreslår departementet å utvide
plikten til virkelig-verdi-vurdering noe ved å fjerne begrensningen
til finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2.
Departementet anser at avgrensningen av hvilke finansielle instrumenter
som skal vurderes etter bestemmelsen bør fastsettes etter
hva som til enhver tid allment anerkjennes som finansielle instrumenter
sammen med kriteriene om klassifisering som omløpsmiddel,
plassering i handelsportefølje, notering og likviditet.
Departementet går videre inn for å oppheve den
formelle begrensingen som ligger i kravet om omsetning på børs
eller i et regulert marked "som nevnt i børsloven § 2-1".
Etter børsloven § 2-1 kan virksomhet
som børs eller autorisert markedsplass bare drives av foretak
som har tillatelse til dette fra departementet. Det bør
klargjøres at bestemmelsen også omfatter finansielle
instrumenter omsatt på tilsvarende utenlandsk regulert
marked.
Departementet viser til lovforslaget del I (regnskapsloven) endret §§ 5-8
og 7-17.
Det vises til foregående avsnitt hvor departementet,
i samsvar med den foreslåtte modellen for innretning av
regnskapsreguleringen, forslår at adgangen til utvidet
vurdering av finansielle instrumenter til virkelig verdi tas ut
av regnskapsloven og overføres til forskrifter om forenklet
anvendelse av IFRS. Departementet legger den samme vurderingen til
grunn for utvidet adgang eller plikt til virkelig-verdi-vurdering
av andre eiendeler eller gjeld i regnskapsloven. Departementet legger
til grunn at vurdering av slike eiendeler til virkelig verdi strider
mot opptjeningsprinsippet og uansett går ut over rammen
for en slik historisk kost-modell som forslaget i proposisjonen her
bygger på i forhold til bestemmelsene i regnskapsloven.
Departementet ønsker på denne bakgrunn ikke å åpne
for virkelig-verdi-vurdering av investeringseiendommer
(fast eiendom som er investeringsobjekter og ikke til drift) etter
IAS 40 og biologiske eiendeler (eiendeler i vekst - i Norge særlig
oppdrettsfisk og skog) etter IAS 41.
I Ot.prp. nr. 13 (2000-2001) anså departementet at "den
overgangsregelen som gjør egenkapitalmetoden valgfri for
regnskapsåret 1999, bør utvides til å omfatte
regnskapsårene 2000 til og med 2003". Departementet ga
videre uttrykk for at det ville være hensiktsmessig å avvente
en endelig vurdering av egenkapitalmetoden til etter den kommende
evalueringen av regnskapsloven.
I Ot.prp. nr. 15 (2003-2004) ga departementet uttrykk for at
det ikke vil være hensiktsmessig å innføre en
plikt til å anvende egenkapitalmetoden og bruttometoden
i selskapsregnskapet før Regnskapslovutvalgets endelige
utredning av dette i NOU 2003:23 er behandlet, og foreslo at den
gjeldende overgangsregelen videreføres uten tidsbegrensning.
Ved innføringen av ny regnskapslov vekket kravet om
anvendelse av egenkapitalmetoden og bruttometoden i selskapsregnskapet
betydelige reaksjoner. Etter IAS 27 er det ikke adgang til å anvende
egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet, med unntak for foretak
som ikke avlegger konsernregnskap.
Departementet foreslår ut fra dette og i samsvar med
utvalgets forslag at investering i tilknyttet selskap og datterselskap
skal vurderes etter generelle vurderingsregler (kostmetoden) eller
egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Det "foreslås" å videreføre
at investering i tilknyttet selskap skal regnskapsføres
etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet (EØS-krav).
Departementet foreslår en endring i definisjonen av
tilknyttet selskap i samsvar med utvalgets forslag og IAS 28.13a
ved at forbeholdet om midlertidig eie for tilknyttet selskap tas
ut. I stedet fastsettes etter forslaget om vurderingsregel at midlertidig
investering ikke kan regnskapsføres i samsvar med egenkapitalmetoden.
Departementet foreslår at bestemmelsen om fond for vurderingsforskjeller
flyttes fra regnskapsloven til aksjeloven § 3-3.
Se omtale og forslag i pkt. 5.1 nedenfor.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) endret § 5-17
og § 10-3 sjette ledd.
Ved innføringen av ny regnskapslov vekket som nevnt
i avnittet like ovenfor kravet om anvendelse av egenkapitalmetoden
og bruttometoden i selskapsregnskapet betydelige reaksjoner. De
innsigelser som har vært anført mot anvendelsen
av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet for investeringer i tilknyttet selskap
og datterselskap, er også gyldige for anvendelse av egenkapitalmetoden/bruttometoden
ved deltakelse i felleskontrollert virksomhet. Etter IAS 27 er det
ikke adgang til å anvende egenkapitalmetoden/bruttometoden
i selskapsregnskapet opphevet, med unntak for foretak som ikke avlegger
konsernregnskap. Etter departementets vurdering er det likevel for
tidlig å avskaffe metoden i regnskapsloven nå.
Departementet foreslår ut fra dette og i samsvar med
utvalgets forslag at deltakelse i felleskontrollert virksomhet skal
vurderes etter generelle vurderingsregler, bruttometoden eller egenkapitalmetoden
i selskapsregnskapet. Dette skal gjelde både for foretak som
avlegger konsernregnskap og for foretak som ikke avlegger konsernregnskap.
Departementet foreslår å videreføre at
egenkapitalmetoden eller bruttometoden ikke skal kunne anvendes
for midlertidig investering i tilknyttet selskap eller datterselskap,
men slik at dette tas inn i vurderingsregelen og ikke inngår i
definisjonen av tilknyttet selskap (jf. § 1-4)
eller gjennom henvisning til datterselskap som konsolideres (jf. § 3-8
om konsolideringsutelatelse).
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) endret § 5-18
og § 10-3 sjette ledd.
Flere av høringsinstansene påpeker at dagens
bestemmelser om at utgifter til egen forskning og utvikling kan
kostnadsføres bør videreføres uendret.
Departementet slutter seg til disse og viser til departementets
uttalelse i Ot.prp. nr. 42 (1997-98) pkt. 7.8.5:
"Departementet er i utgangspunktet enig med utvalget i
at kjøpt og egentilvirket forskning og utvikling bør
behandles som andre identifiserbare eiendeler og føres
opp i balansen. Etter departementets syn bør det imidlertid
legges vesentlig vekt på internasjonale standarder og praksis,
som i enkelte tilfelle innebærer forbud mot balanseføring.
Departementet har derfor etter en helhetsvurdering kommet til at
regnskapsloven bør inneholde en spesiell vurderingsregel om
at utgifter til egen forskning og utvikling kan kostnadsføres.
Kjøp av forsknings- og utviklingsresultater skal
vurderes etter alminnelige vurderingsregler. Det legges til grunn
at prinsippene for balanseføring og kostnadsføring
skal utvikles gjennom god regnskapsskikk. I likhet med utvalget
legger departementet for øvrig til grunn at immaterielle
eiendeler som kan føres i balansen alltid vil være
klassifisert som anleggsmiddel."
Departementet anser at denne vurderingen fortsatt har vekt og
at den foreslåtte modellen for innretning av regnskapsreguleringen
ikke gjør det nødvendig med en full tilpasning
til IFRS på dette punktet. Bestemmelsen hindrer ikke regnskapsføring
i samsvar med IFRS. Departementet ønsker på denne
bakgrunn å videreføre § 5-6
uendret.
Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot
utvalgets forslag om å videreføre lovbestemmelse
om vurdering av pengeposter i utenlandsk valuta, jf. § 5-9.
Departementet går inn for at bestemmelsen videreføres.
Utvalget foreslår å fjerne gjeldende bestemmelse om
gjeld, jf. § 5-13. Dette er basert på at
utvalget foreslår å regulere finansielle instrumenter
som er gjeld i § 5-8 og å regulere klassifisering
av gjeld i § 5-1. Departementet har ikke fulgt
opp utvalgets forslag på disse punktene (se omtalen ovenfor)
Departementet ønsker derfor å videreføre
gjeldende § 5-13.
Klassifiseringsbestemmelsen i regnskapsloven har betydning både
i forhold til verdsettelse og i forhold til balanseføring.
Etter utvalgets forslag vil dette måtte endres gjennom
at vurderingsreglene for finansielle instrumenter ikke lenger knyttes
opp mot en slik klassifisering.
I motsetning til utvalget forslår departementet ikke
en utvidet virkelig-verdi-vurdering av finansielle instrumenter,
slik at finansielle instrumenter skal vurderes etter de generelle
vurderingsreglene med unntak av markedsbaserte finansielle omløpsmidler som
skal vurderes til virkelig verdi (se ovenfor). Etter departementets
vurdering er det da verken nødvendig eller hensiktsmessig å endre
bestemmelsene om klassifisering av eiendeler i § 5-1
eller gjeld i § 5-13.
Komiteen legger vekt på at
hensynet til sammenlignbarhet taler mot valgadgang både
i regnskapsloven og i forskriften om forenklet IFRS. Det vises imidlertid
til at forslaget til forskrift tillater visse avvik fra vurderingsreglene
i IFRS. Komiteen viser til at IFRS-standardene på enkelte
punkter inneholder til dels kompliserte vurderingsregler som det vil
være grunn til å vurdere særskilt om
det skal være adgang til å fravike etter en avveining
av kostnader og nytte. Det vises blant annet til IAS 39 om regnskapsføring
av finansielle instrumenter. Komiteen viser til brev
av 28. februar 2005 fra finansministeren til Høyres
fraksjon hvor det fremgår at departementet i samarbeid
med standardsetter vil vurdere å tillate visse avvik fra
vurderingsreglene i IAS39 i forskriftene om forenklet anvendelse
av IFRS. Komiteen støtter dette. Det er
viktig at bruk av forenklet IFRS ikke medfører for store
ekstrakostnader for bedriftene. Forskriftene om forenklet IFRS bør
legge praktisk til rette for å benytte seg av dette regelsettet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag med
unntak av forslag til regnskapsloven § 5-8 første ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til
regnskapsloven § 5-8 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er en stor svakhet ved departementets forslag at man ikke legger
opp til å følge Evalueringsutvalgets forslag i
NOU 2003:23 som innebærer en såkalt moderniseringslinje
gjennom større tilpasning til den internasjonale utviklingen
i regnskapsregler. Stortinget ønsket i Innst. O. nr. 61
(1997-1998) klart harmonisering med internasjonale prinsipper, og
komiteen presiserte at utviklingen av "god regnskapsskikk" måtte
bygge på en harmonisering av IAS-reglene som grunnlag for
norsk standardsetting. Disse medlemmer mener en slik retning
bør være det alminnelige utgangspunkt for den
fremtidige utviklingen av regnskapsloven. Det forutsettes likevel
at forenklingsregler for små foretak opprettholdes av kost/nytte-hensyn.
I tråd med Evalueringsutvalgets forslag i NOU 2003:23 fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:
§ 4-1 første ledd nr. 3 nytt annet
punktum skal lyde:
Unntak fra sammenstillingsprinsippet skal gjøres når
det er i samsvar med god regnskapsskikk."
Disse medlemmer mener det er en særlig stor
utfordring at IFRS i de senere år er blitt endret slik
at en rekke eiendeler verdsettes til en tilnærmet virkelig
verdi. Reglene for regnskapsføring av goodwill er også endret.
Slik Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) er lagt opp, vil IFRS og norsk regnskapslovgivning
gi forskjellige løsninger på en rekke områder.
Ifølge IAS 8.38 fordeles estimatendringer
på avskrivninger over driftsmiddelets levetid. Av hensyn til
IFRS-tilpasning fremmer disse medlemmer følgende
forslag i tråd med Evalueringsutvalgets lovutforming:
"I lov 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres
følgende endring:
§ 4-2 nytt annet ledd skal lyde:
Estimatendringer på avskrivninger på driftsmidler
skal fordeles over driftsmiddelets gjenværende levetid."
Disse medlemmer viser til at IFRS 5
krever at langsiktige eiendeler som holdes for salg skal regnskapsføres
etter laveste verdis prinsipp. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"I lov 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres
følgende endring:
§ 5-1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Langsiktige eiendeler som holdes for salg skal regnskapsføres
etter laveste verdis prinsipp."
Verdiregulering er tillatt etter IAS 16
og IAS 38. Å tillate verdsettelse til virkelig
verdi er imidlertid å gå lenger enn Evalueringsutvalget,
men dog en fornuftig IFRS-tilpasning som vil øke informasjonsverdien
i balansen betraktelig. En slik adgang kan gå noe på bekostning
av sammenlignbarhet mellom norske selskap, men dette vil uansett
være et problem i overgangsfasen mot IFRS-tilnærmig.
Dette vil dog bedre sammenlignbarheten over landegrensene. Disse medlemmer understreker
at en slik verdiregulering krever at målbarheten er pålitelig
og tar dette inn i lovteksten. Forslaget innebærer at et
verdireguleringsfond etableres i tråd med IAS 16.39
og IAS 38.85. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres
følgende endring:
§ 5-3 nytt fjerde, femte og sjette
ledd skal lyde:
Eiendom, anlegg, utstyr og immaterielle eiendeler kan verdsettes
til virkelig verdi dersom dette kan måles pålitelig.
Verdireguleringsreserven som er inkludert i egenkapitalen,
kan overføres direkte til opptjent egenkapital når
reserven realiseres. Hele verdireguleringsreserven kan realiseres
ved utrangering eller avhending av eiendelen. Dersom noe av verdireguleringsreserven
realiseres etter hvert som en eiendel brukes, er omfanget av den
realiserte reserven lik differansen mellom avskrivning basert på eiendelens verdiregulerte
balanseførte verdi og avskrivning basert på eiendelens
opprinnelige anskaffelseskost. Overføring fra verdireguleringsreserve
til opptjent egenkapital skal ikke føres over resultatregnskapet.
Dersom kontroll over de fremtidige økonomiske fordelene
fra en immateriell eiendel er oppnådd ved juridiske rettigheter
i en begrenset periode, skal den utnyttbare levetiden til den immaterielle
eiendelen ikke overstige den periode foretaket har de juridiske rettighetene,
med mindre de juridiske rettighetene kan fornyes, og en fornyelse
er overveiende sannsynlig."
Disse medlemmer viser til at IAS 38.54
forbyr balanseføring av forskningsutgifter. Av hensyn til
IFRS-tilpasning fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres
følgende endring:
§ 5-6 første ledd skal
lyde:
Utgifter til egen forskning skal kostnadsføres. Små foretak
kan kostnadsføre utgifter til egen utvikling."
Regnskapsloven § 5-3 krever at
goodwill skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Etter disse
medlemmers syn er goodwill en residualverdi som det ikke
er mulig å fastsette en fornuftig avskrivningsplan for.
IFRS 3.54 forbyr avskrivning av goodwill. På denne
bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres
følgende endring:
§ 5-7 nytt andre ledd skal lyde:
Avskrivning av goodwill kan unnlates. Dersom virkelig verdi
av identifiserbare eiendeler og gjeld overstiger anskaffelseskost,
skal differansen resultatføres på oppkjøpstidspunktet."
Disse medlemmer viser til at IAS 39
krever bruk av virkelig verdi på finansielle instrumenter
i langt flere tilfeller enn de som framgår av forslag til § 5-8
i regnskapsloven. Av hensyn til IFRS-tilpasning fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"I lov 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres
følgende endring:
§ 5-8 skal lyde:
Finansielle instrumenter og varederivater
Finansielle instrumenter og varederivater skal vurderes
til virkelig verdi når virkelig verdi kan måles
pålitelig.
Fond for verdiendringer skal være lik balanseførte
verdiendringer på finansielle instrumenter som i henhold
til § 4-3 annet ledd ikke er resultatført.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om regnskapsføring av finansielle instrumenter og varederivater,
herunder om hvilke finansielle instrumenter og varederivater som
ikke kan vurderes til virkelig verdi.
Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen i første
ledd, vurdere finansielle instrumenter og varederivater etter generelle
vurderingsregler."
Investeringseiendommer kan etter IAS 40
som et alternativ til kostpris verdsettes til en høyere
virkelig verdi. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"I lov 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres
følgende endring:
Ny § 5-8a skal lyde:
Investeringseiendommer kan vurderes til virkelig verdi
når virkelig verdi kan måles pålitelig."
Disse medlemmer viser til at IAS 41
krever at biologiske eiendeler skal måles til virkelig
verdi, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I lov 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres
følgende endring:
Ny § 5-8b skal lyde:
Biologiske eiendeler kan vurderes til virkelig verdi når
virkelig verdi kan måles pålitelig. Det samme
gjelder produkter som er produsert av biologiske eiendeler, ved
tidspunkt for høsting."
Av hensyn til tilpasning til IFRS for investeringer i
datterselskap og tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter,
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"I lov 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres
følgende endringer:
§ 5-17 nytt tredje ledd skal lyde:
Et morselskap som avlegger et konsernregnskap, kan i sitt
selskapsregnskap også anvende de spesielle vurderingsreglene
i § 5-8.
§ 5-18 nytt annet ledd skal lyde:
Et morselskap som avlegger et konsernregnskap, kan i sitt
selskapsregnskap også anvende de spesielle vurderingsreglene
i § 5-8."
Med regnskapsvaluta menes her den valuta årsregnskapet
måles i. Alle transaksjoner regnes om til denne valutaen
(jf. transaksjonsprinsippet i regnskapsloven § 4-1
nr. 1) og pengeposter i annen valuta vurderes mot denne valutaen
til balansedagens kurs (jf. regnskapsloven § 5-9).
Funksjonell valuta er den valuta som den økonomiske virksomheten
i hovedsak er knyttet til. Presentasjonsvaluta er den valuta regnskapet
presenteres/offentliggjøres i.
Departementet legger vekt på at funksjonell valuta som
regnskapsvaluta gir den beste målingen av årsregnskapet,
ved at valutasvingninger uten reell økonomisk betydning
for den regnskapspliktige ikke påvirker målingen
i årsregnskapet. På den annen side kan en annen
valuta enn norske kroner som regnskapsvaluta, svekke årsregnskapet
som grunnlag for kontroll og statistikk. I den avveining som har
blitt foretatt konkluderer departementet med at dette mothensynet
ikke veier tungt nok til å utelukke bruk av funksjonell
valuta som regnskapsvaluta i selskapsregnskapet. Departementet anser
at selskapsregnskapet også ved bruk av annen valuta enn
norske kroner vil kunne benyttes til offentlige kontrollformål.
Departementet foreslår en bestemmelse om at regnskapsvaluta
for årsregnskapet skal være norske kroner eller
funksjonell valuta. Morselskap skal etter forslaget kunne anvende
funksjonell valuta i konsernregnskapet og norske kroner i selskapsregnskapet.
Departementet mener at det ikke bør innføres regler
om fritt valg av presentasjonsvaluta, slik det er åpnet
for i IAS 21. Departementet oppfatter at valgfriheten etter IAS
21 er begrunnet med behovet for å legge til rette for nasjonale
krav om regnskapsføring i nasjonal valuta. Informasjonshensyn
taler etter departementets syn mot valgfri presentasjonsvaluta. Hensynet
til sammenlignbarhet mellom norske regnskaper, kontroll og statistikkhensyn
taler for et krav om presentasjon i norske kroner. Departementet
anser på den annen side at presentasjon i regnskapsvalutaen,
som etter forslaget kan være funksjonell valuta, gir mest
direkte informasjon uten omregning. Videre krever EØS-reglene
etter fjerde selskapsrettsdirektiv artikkel 50a at medlemsstatene
tillater presentasjon i ecu (departementet legger til grunn at euro kan
anvendes). Dette taler etter departementets syn for å tillate
presentasjon i euro uten samtidig presentasjon i norske kroner.
Departementet foreslår etter dette at både
konsern- og selskapsregnskapet skal kunne presenteres i regnskapsvalutaen,
norske kroner eller euro. I samsvar med direktivet foreslås
det bestemmelser i regnskapsloven om at regnskapsvalutaen og omregningskurser
skal opplyses i noter, jf. forslaget §§ 7-2a
og 7-35 (små foretak). For å legge til rette for
enkel omregning til norske kroner for kontrollmyndigheter, statistikkmyndigheter
og andre brukere, foreslås det videre krav om å opplyse
tilsvarende omregningskurser til norske kroner. Kravet blir aktuelt
for selskapsregnskap presentert i annet enn norske kroner.
Departementet viser til lovforslaget del I (regnskapsloven) endringene
i § 3-4, ny § 7-2a og § 7-35 nytt
fjerde ledd.
På bakgrunn av enkelte høringsmerknader, presiserer
departementet at IAS/IFRS gjelder årsregnskapet
og ikke inneholder regler om bokføring. IFRS-forordning
oppstiller heller ikke rammer for nasjonale bokføringsregler.
Krav etter bokføringsreglene om registrering av transaksjoner
i norske kroner, vil således ikke kunne være i
strid med kravet etter IAS 21 om å føre årsregnskapet
i funksjonell valuta. Dette kravet fordrer imidlertid bokføring
i funksjonell valuta, ev. som tillegg til særskilt krav
om registrering av transaksjoner i norske kroner etter bokføringsreglene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, mener alle årsregnskap
skal avlegges i norske kroner. Dette av hensyn til oversiktlighet. Disse
medlemmer viser til at en slik regel ikke fører
til vesentlig merarbeid eller merkostnader for foretakene, fordi
omregning likevel må gjøres i forbindelse med
selvangivelsen. Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:
§ 3-4 skal lyde:
Regnskapsvaluta for årsregnskapet skal være norske
kroner. Årsregnskapet kan presenteres i norske kroner eller
euro.
Årsregnskapet og årsberetningen skal være
på norsk.
Ny § 7-2 a skal lyde:
Dersom årsregnskapet presenteres i euro, skal omregningskurser
opplyses.
§ 7-35 nytt fjerde ledd skal lyde:
Dersom årsregnskapet presenteres i euro, skal omregningskurser
opplyses."
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om endret konserndefinisjon
slik at regnskapslovens konserndefinisjon blir i samsvar med IFRS.
Departementet foreslår et tillegg i den gjeldende konserndefinisjonen
som åpner for at det i unntakstilfeller ikke foreligger
bestemmende innflytelse til tross for at vilkårene i § 1-3
annet ledd nr. 1 er oppfylt.
Videre legger departementet til grunn at det bør opplyses
i note når unntakstilfelle som nevnt i endringsforslaget
til § 1-3 foreligger. Departementet foreslår
en bestemmelse om at det i konsernregnskapet skal opplyses om navnet
på foretak der den regnskapspliktige selv eller gjennom
datterselskaper eier så mange aksjer eller andeler at de
representerer flertallet av stemmene i foretaket, men som ikke er
datterselskap fordi det ikke foreligger bestemmende innflytelse.
Departementet viser til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 1-3
annet ledd og § 7-15 nytt femte ledd.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at børsnotert
morselskap ikke kan anvende reglene om unntak fra konsernregnskapsplikt
for morselskap i underkonsern. Det samme gjelder forslaget om at morselskap
i konsern der et av selskapene i konsernet er børsnotert
aldri kan unnlate å utarbeide konsernregnskap. Departementet
legger vekt på at det vil være uheldig om konsernregnskapsplikten
ikke er klar i disse tilfellene. Departementet legger også vekt på å sikre
samsvar mellom regnskapsloven og IFRS.
Departementet foreslår etter dette en bestemmelse om
at regnskapspliktig hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller
obligasjoner noteres på børs, uautorisert markedsplass
eller tilsvarende regulert marked i utlandet ikke kan anvende bestemmelser
om unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 3-7
nytt femte ledd.
Regnskapslovutvalget legger til grunn at regnskapslovens bestemmelse
om konsolideringsutelatelse ved vesentlige og varige begrensninger,
er i konflikt med IFRS. I henhold til IFRS er slike begrensninger å oppfatte
som indikasjon på at kontroll ikke eksisterer. Utvalget
foreslår at bestemmelsen i regnskapsloven fjernes, slik
at man oppnår samsvar med internasjonal utvikling.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering og forslag
til endring av regnskapslovens bestemmelser om konsolideringsutelatelse.
Departementet foreslår at bestemmelsene om konsolideringsutelatelse
på grunn av begrensninger i innflytelse og på grunn
av at datterselskapet driver vesentlig forskjelligartet virksomhet
oppheves.
Departementet viser til forslag om endring av § 3-8.
Departementet foreslår at det skal være adgang
til forskjellig prinsippanvendelse i selskapsregnskapet og konsernregnskapet,
jf. punkt 2.2 ovenfor. Departementet deler utvalgets vurdering av
at regnskapsloven må inneholde et krav om omarbeiding av
konsoliderte foretaks regnskaper når disse ikke er avlagt
i samsvar med anvendte prinsipper i konsernregnskapet. Departementet
deler også utvalgets vurdering om at regnskapsloven bør åpne
for samme mulighet som etter IAS 27 hva angår korrigering
for vesentlige transaksjoner mv. hvis datterselskap følger
annet regnskapsår enn morselskapet. Departementet slutter seg
også til forslaget om endring av notekrav i § 7-2 tredje
punktum. Forslaget er i overensstemmelse med krav i syvende selskapsrettsdirektiv
artikkel 29 om at det skal opplyses i noter at prinsipper i selskapsregnskapet
avviker fra anvendte prinsipper i konsernregnskapet, og at årsaken
til avviket skal angis. Departementet foreslår en tilsvarende
bestemmelse om notekrav for små foretak i § 7-35
første ledd tredje punktum.
Departementet foreslår å presisere et krav
om at selskapsregnskaper som ikke er utarbeidet i samsvar med anvendte
prinsipper i konsernregnskapet skal omarbeides for konsolideringsformål
i samsvar med de prinsipper som er anvendt i konsernregnskapet.
Videre foreslår departementet at dersom datterselskap
som konsolideres følger et annet regnskapsår enn
morselskapet, skal konsernregnskapet bygge på et delårsregnskap
som avgis ved regnskapsårets slutt. Dersom avviket er tre
måneder eller mindre er det tilstrekkelig at datterselskapets årsregnskap
korrigeres for vesentlige transaksjoner og hendelser i mellomliggende
periode.
Departementet foreslår også en bestemmelse
om at forskjellig prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap
skal opplyses og begrunnes i konsernregnskapet.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 3-6
nye annet og tredje ledd, § 7-2 nytt tredje punktum
og § 7-35 første ledd nytt tredje punktum.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Departementet slutter seg ikke til utvalgets forslag om at den
regnskapspliktige kan unnlate avskrivning av goodwill. Departementet
viser til forslaget til modell for innretningen av tilpasning til
IFRS, der bestemmelsene i regnskapsloven tilpasses IFRS innen rammen
av gjeldende grunnleggende regnskapsprinsipper, jf. punkt 2.1 ovenfor.
Etter departementets oppfatning er avskrivning av goodwill best
i samsvar med sammenstillingsprinsippet i § 4-1.
Departementet går ikke inn for å åpne
for inntektsføring av negativ goodwill og følger
ikke opp forslaget om at tilordning av anskaffelseskost ved konserndannelse
skal omfatte virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld
samt goodwill. Etter departementets oppfatning er det ut fra den
foreslåtte modellen for innretning av regnskapsreglene
ikke hensiktsmessig å endre regnskapslovens system for verdsetting
og tilordning.
Utvalgets forslag om å videreføre kontinuitetsunntak
ved konserndannelse og fusjon men under henvisning til god regnskapsskikk,
er begrunnet med at IFRS-bestemmelsene om sammenslåinger
av likeverdige interesser er under utvikling og dermed usikre.
Endelig IFRS 3 tillater ikke unntak fra oppkjøpsmetoden.
Departementet mener regnskapsloven bør tilpasses IFRS i
samsvar med transaksjonsprinsippet på dette punktet, og
foreslår at gjeldende kontinuitetsunntak oppheves. Departementet
foreslår at regnskapsloven § 5-15 om
kontinuitetsunntak ved sammenslåing av tilnærmet
likeverdige interesser oppheves. Videre foreslår departementet
at § 5-20 om kontinuitetsunntak ved konserndannelse
oppheves.
Departementet foreslår å videreføre
bestemmelsen i § 5-19 første ledd første
punktum om at ved konserndannelse som gjennomføres ved
kjøp av aksjer eller andeler mv., skal investeringens anskaffelseskost
i konsernregnskapet tilordnes datterselskapets identifiserbare eiendeler
og gjeld samt goodwill. Departementet slutter seg til utvalgets
forslag om å oppheve annet punktum om adgang til korrigering
av tilordningen i regnskapsåret etter konserndannelsen. Departementet
er enig med utvalget i at bestemmelsen er i konflikt med IFRS, og
at det er hensiktsmessig at området overlates til standardsetting.
Det foreslås at regnskapsloven § 5-19
annet punktum oppheves.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å fjerne
den særskilte bestemmelsen om konsernfusjon i § 5-14
annet ledd. Departementet deler utvalgets oppfatning om at regnskapsføring
av slike fusjoner kan utledes av generelle regler og utdypes ved god
regnskapsskikk.
Departementet er enig med utvalget i at eiendeler og gjeld skal
kunne videreføres til balanseførte verdier ved
fisjon av små foretak. Det legges til grunn at hensynet
til forenklinger for små foretak taler for at disse alltid
skal kunne velge kontinuitet ved fisjon på samme måte
som ved fusjon. Departementet foreslår etter dette at eiendeler
og gjeld i fisjonerte små foretak kan videreføres
til balanseførte verdier.
Departementet viser til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 5-14
(endring), § 5-16 (endring), § 5-19
(endring) og opphevelsen av § 5-20.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Oppstillingsplan for resultat og balanse er i dag spesifisert
i regnskapsloven §§ 6-1 og 6-2. Den tredje oppstilling
av regnskapsinformasjon etter regnskapsloven er kontantstrømoppstillingen,
som skal gi opplysninger om hvordan årets likviditetsutvikling
fordeler seg på ulike kilder.
Departementet legger til grunn at for regnskapspliktige som utarbeider
konsern- eller selskapsregnskap etter regnskapsloven § 3-9
som gjennomfører forordningen om anvendelse av internasjonale
regnskapsstandarder (IFRS-forordningen), er det ikke adgang til å oppstille
krav om oppstilling av resultatregnskapet etter art. Disse kan også stille
opp resultatregnskapet etter funksjon. Departementet mener at det
bør legges til rette for dette også for regnskapspliktige
som ikke følger forordningens system. Departementet legger
vekt på at funksjonsinndeling av resultatregnskapet for
enkelte regnskapsår vil gi en bedre og mer informativ presentasjon
og at regnskapspliktige med regnskapsbrukere i utlandet kan ha behov
for å presentere regnskapet på den måten som
brukerne er vant til. Departementet slutter seg derfor til utvalgets
forslag om å åpne for et valg mellom en arts-
og en funksjonsinndeling av resultatregnskapet. Minstekrav til innholdet
i henholdsvis arts- og funksjonsinndelt oppstillingsplan skal fortsatt
fremgå av bestemmelser i regnskapsloven.
Regnskapspliktige skal fortsatt ha adgang til å presentere
resultatregnskap etter art. Regnskapspliktige som presenterer resultatregnskapet
etter funksjon skal etter forslaget spesifisere de totale driftskostnadene
etter art i noter. Spesifikasjonene må gjøres
etter en fast oppstillingsplan. Noten er nødvendig for å sikre
regnskapsbrukerne informasjon om bl.a. lønnskostnader og
for å sikre datagrunnlag for utarbeiding av offisiell statistikk.
Noten er videre en tilpasning til kravet i IAS 1 om artsinformasjon.
Departementet foreslår endringer i regnskapsloven § 6-1
slik at bestemmelsen omhandler resultatregnskap etter art. Videre
foreslår departementet en bestemmelse om resultatregnskap
etter funksjon. Det foreslås en bestemmelse om spesifikasjon
av driftskostnadene etter art i noter både for små og
for øvrige foretak i tilfeller hvor driftskostnadene er
spesifisert etter funksjon i resultatregnskapet.
Departementet viser til lovforslaget del I (regnskapsloven) om § 6-1
(endringer), ny § 6-1a, ny § 7-8
b og § 7-38 nytt annet og tredje ledd.
I forhold til utvalgets forslag om regnskapsføring av
utbytte vil departementet ikke følge utvalgets anbefaling.
Som utvalget peker på skal regnskapsføringen av
utbytte være i samsvar med god regnskapsskikk, som kan åpne
for at utbytte kan regnskapsføres både etter gjeldende
norsk praksis og i samsvar med IFRS. Departementet mener det er
mest hensiktsmessig om spørsmålet om regnskapsføring
av utbytte overlates til standardsetter. Departementet foreslår derfor
at regnskapsloven § 6-2 første ledd D
III nr. 7 oppheves. Videre vil utvalgets forslag til ny § 6-2 fjerde
ledd om adgang til å føre utbytte som kortsiktig
gjeld i selskapsregnskapet ikke bli fulgt opp av departementet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om endring av
reglene om krav til egenkapitalspesifikasjon, da en slik løsning
antas å være i overensstemmelse med IFRS. Det
foreslås en bestemmelse om at opptjent egenkapital skal
spesifiseres i note.
Departementet slutter seg videre til utvalgets vurdering og forslag
med hensyn til oppstilling over endringer i egenkapitalen. Det foreslås
en bestemmelse om at årsregnskapet kan inneholde en oppstilling
av endringer i egenkapitalen. Videre foreslår departementet
en bestemmelse om at opplysninger om endringer i egenkapitalen kan
gis i oppstillingen i årsregnskapet som et alternativ til
noteopplysning.
Departementet er enig i utvalgets vurdering og forslag til å endre
reglene om spesifikasjon av beholdning av egne aksjer. Departementet
fremmer forslag om å tillate at spesifikasjon kan skje
i oppstillingen over endringer i egenkapitalen eller i note. Det foreslås
også en bestemmelse om slik spesifikasjon for små foretak.
Utvalgets forslag om endring av balanseoppstillingen vil ikke
bli fulgt opp på alle punkter. Utvalgets forslag om § 6-2
første ledd A II nytt nr. 5 om investeringseiendommer og
forslag til oppdeling av første ledd B I i biologiske varer
og andre varer blir ikke fulgt opp av departementet, da disse forslagene
knytter seg til IFRS-tilpasninger som ikke foreslås gjennomført.
Departementet slutter seg heller ikke til utvalgets forslag om unnlatt
spesifisering av finansielle instrumenter i første ledd
B III. Etter departementets oppfatning er det uheldig med en slik
begrensning av balansen.
Departementet foreslår C I nytt nr. 3 "Annen innskudd
egenkapital". Departementet foreslår at posten C II nr.
1 "Fond for vurderingsforskjeller" under avsnittet Egenkapital og
gjeld erstattes med "Fond". Gjeldende punkt om fond for verdiendringer
foreslås opphevet. Departementet foreslår videre
en bestemmelse om at når den regnskapspliktiges forhold
tilsier det, skal det i resultatregnskap og balanse foretas en ytterligere
oppdeling av poster og tilføyelser av poster som ikke inngår
i oppstillingsplanene. Videre foreslås endring av regnskapslovens
bestemmelse om sammenslåing av poster ved at poster, unntatt poster
under egenkapital, skal slås sammen hvis sammenslåingen
fører til et mer oversiktlig årsregnskap. Det
foreslås også at regnskapspliktige som ikke har økonomisk
vinning som formål kan avvike fra oppstillingsplanene for
resultatregnskap og balanse hvis dette anses som god regnskapsskikk
for slike regnskapspliktige.
Bestemmelsen i regnskapsloven om konsernets oppstillingsplan
foreslås endret ved at minoritetsinteresser skal
oppføres under egenkapital i balansen og at årsresultat
før og etter minoritetsinteresser skal vises i resultatregnskapet.
Departementet viser til lovforslaget del I (regnskapsloven) om § 3-2
første ledd nytt annet punktum, § 6-2
første ledd C I nytt nr. 3 første ledd, C II nr.
1 og 2, første ledd D III nr. 7, annet ledd, nytt fjerde ledd, § 6-3
første, annet og nytt tredje ledd, § 6-5, § 7-25
nytt første ledd og nytt annet ledd tredje punktum, § 7-27
og § 7-42 første ledd nytt tredje punktum.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, vil generelt understreke at informasjon om avsatt utbytte
er av offentlig interesse. Flertallet viser til brev
av 28. februar 2005 fra finansministeren til Høyres
fraksjon hvor det fremgår at avsatt utbytte vil bli synliggjort
i regnskapet uavhengig av balanseføringen, ved at styrets
forslag til resultatdisponering skal fremgå av årsberetningen
etter regnskapsloven § 3-3 sjuende ledd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet understreker at
spørsmålet om avsatt utbytte er et spørsmål
av stor offentlig interesse. Disse medlemmer mener det
ikke er nok at avsatt utbytte skal framgå av et selskaps årsberetning. Disse
medlemmer foreslår derfor at informasjon om hva
som er foreslått utdelt som utbytte må synliggjøres
i regnskapet, og foreslår derfor at dette tas inn i regnskapsloven
som et notekrav.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres
følgende endring:
§ 7-25 nytt tredje ledd skal lyde:
Det skal opplyses om foreslått utbytte og konsernbidrag.
§ 7-42 nytt annet ledd skal lyde:
Det skal opplyses om foreslått utbytte og konsernbidrag.
Nåværende annet til femte ledd blir
nye tredje til sjette ledd."
Krav til noteopplysninger har som siktemål å øke regnskapets
informasjonsverdi og gjøre den samlede regnskapsinformasjon
egnet for analyse. Krav til noteopplysninger fremgår både
av regnskapsloven kapittel 7 og god regnskapsskikk.
Departementet legger opp til en annen innretning av regnskapsreguleringen
enn det som utvalget foreslår, jf. pkt. 2.1 ovenfor. Departementets
utgangspunkt er at lovens utforming av noteopplysningskrav i hovedsak
videreføres. Departementet legger videre til grunn at kravene
til noteopplysninger tilpasses IFRS ved at notekravene i regnskapsloven
ikke skal stride mot opplysningskrav om tilsvarende forhold i IFRS.
Notekravene etter regnskapsloven skal fortsatt være mindre
omfattende enn etter IFRS.
Utvalget foreslår at utvidede krav for store foretak
ikke videreføres. Departementet anser at gjeldende notekrav
for store foretak som viktige og hensiktsmessige for børsnoterte
foretak og allmennaksjeselskaper. Dette sammen med departementets
syn om at krav om noteopplysninger videreføres dersom disse ikke
er i strid med IFRS, tilsier at kravene videreføres i loven.
Når det gjelder adgang til ulik prinsippanvendelse og
endring av noteopplysningskravet i § 7-2 vises det
til pkt. 2.5 ovenfor.
Departementet slutter seg til utvalgets syn om at det er behov
for et eksplisitt opplysningskrav knyttet til anvendte prinsipper
for inntektsføring. Dette er begrunnet med prinsippenes
sentrale betydning for bedømmelse av foretakets resultat
og finansielle stilling, og at den senere tids "regnskapsskandaler"
blant annet har vært knyttet til anvendte prinsipper for
inntektsføring.
Departementet foreslår i likhet med utvalget et eget
opplysningskrav knyttet til anvendte prinsipper for inntektsføring.
Departementet viser til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 7-2
første ledd første punktum.
Det foreslås enkelte tekniske justeringer i denne notebestemmelsen.
Utvalget viser til at etter § 7-13 tredje ledd
skal det begrunnes hvorfor nedskrivning ikke er foretatt hvis virkelig
verdi er lavere enn 90 pst. av balanseført verdi. Utvalget
opplyser at IAS/IFRS ikke har tilsvarende opplysningskrav
og at EUs regnskapsdirektiver ikke krever slik opplysning.
Departementet foreslår at § 7-13 tredje
ledd oppheves.
Departementet foreslår at utvalgets forslag til § 7-14
annet ledd om at det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsmuligheter,
inntas som krav til opplysninger i årsberetningen i § 3-3.
Departementet viser til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 3-3
annet ledd nytt annet punktum og § 3-3 a annet
ledd nytt tredje punktum.
Departementet har tidligere uttalt seg om begrepet årsverk
og ansatte i forbindelse med terskelverdier for små foretak.
Departementet la da til grunn at ansatte er å forstå som årsverk.
Etter departementets oppfatning synes det hensiktsmessig at årsverk
innføres konsekvent som begrep i regnskapsloven istedenfor
ansatte. Departementet slutter seg derfor til utvalgets forslag
om at det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret
angis i årsverk, jf. lovforslaget § 7-30.
Departementet viser til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 7-30
første ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, med unntak av forslag til regnskapsloven § 7-30.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, deler departementets oppfatning av at det er hensiktsmessig
at årsverk innføres konsekvent som begrep i regnskapsloven
i stedet for ansatte. Flertallet mener det er viktig
at de regnskapspliktige har en konsistent praksis på rapporteringen
av antall årsverk, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)
gjøres følgende endring:
§ 7-30 skal lyde:
Det skal opplyses om antall årsverk som den regnskapspliktige
har sysselsatt i regnskapsåret."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener at informasjon
om både antall ansatte og antall årsverk er av
allmenn interesse. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
gjøres følgende endring:
§ 7-30 skal lyde:
Det skal opplyses om antall årsverk og antall ansatte
i regnskapsåret."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og lovforslag under kapittel 2.3.2 og fremmer
korresponderende forslag til lovendringer vedrørende notekrav.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer i tråd
med NOU 2003:23 følgende forslag:
"I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:
§ 7-12 nye pkt. nr. 5 og 6 skal lyde:
§ 7-13 nytt fjerde ledd skal lyde:
Det skal opplyses om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn
for verdsettelse til virkelig verdi.
§ 7-17 skal lyde:
§ 7-17. Virkelig verdi av finansielle instrumenter
For hver kategori av finansielle instrumenter som er vurdert
til virkelig verdi etter § 5-8, skal det opplyses
om anskaffelseskost, virkelig verdi, periodens resultatførte
verdiendring, samt periodens verdiendring ført direkte
mot egenkapitalen. Det skal i tillegg gis opplysninger om vesentlige
forutsetninger som ligger til grunn for vurderingen, samt en spesifikasjon
av endringer i fond for verdiendringer i løpet av regnskapsåret.
For finansielle derivater som ikke er vurdert til virkelig verdi
etter § 5-8, skal det opplyses om virkelig verdi
såfremt denne kan estimeres på en pålitelig måte.
Opplysningene skal gis separat for hver kategori av finansielle
derivater.
For finansielle eiendeler vurdert etter § 5-8
første og annet ledd der balanseført verdi er
høyere enn virkelig verdi, skal det opplyses om balanseført
verdi og virkelig verdi av den enkelte eiendelen eller en hensiktsmessig
gruppering av eiendelene. Det skal gis en begrunnelse for hvorfor
nedskrivning ikke er foretatt. Begrunnelsen skal inkludere holdepunktene
for at verdifallet ikke er forbigående.
Nye §§ 7-17a og 7-17b skal lyde:
§ 7-17a Virkelig verdi av investeringseiendommer
Dersom investeringseiendommer vurderes til virkelig verdi, skal
det opplyses om hvilke verdsettelsesmetoder som er benyttet og om
vesentlige forutsetninger som beregningene bygger på. Det
skal videre opplyses i hvilken grad verdsettelsen bygger på ekstern
takst.
Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrekning dette er
nødvendig for å bedømme de vurderinger
som ligger til grunn for regnskapet.
§ 7-17b Virkelig verdi av biologiske eiendeler
Dersom biologiske eiendeler og produkter produsert av slike vurderes
til virkelig verdi, skal det opplyses om hvilke verdsettelsesmetoder
som er benyttet, og om vesentlige forutsetninger som beregningene
bygger på.
For hver gruppe av biologiske eiendeler skal det opplyses om
beholdningskvanta ved periodens slutt og gjennomsnittsverdier per
enhet. Det skal spesifiseres hvordan beholdningsendringer er fremkommet. For
produkter produsert av biologiske eiendeler skal det opplyses om
periodens produksjonskvanta.
Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrekning dette er
nødvendig for å bedømme de vurderinger
som ligger til grunn for regnskapet."
Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet mener
det er viktig og naturlig at det i tilknytning til årsregnskapet
gis opplysninger om utviklingen i sykefravær, og at det
også orienteres om tiltak for eventuelle forbedringer i
situasjonen. Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:
§ 7-30 nytt andre ledd skal lyde:
Det skal opplyses om sykefraværet siste år
og utviklingen over de 5 siste år."