4.1 Sammendrag

Etter regnskapsloven § 4-6 skal registrering av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap foretas i samsvar med god regnskapsskikk. God regnskapsskikk skal ligge til grunn for all regnskapsføring etter norsk rett. Innholdet i fastsatte regnskapsstandarder har i praksis hatt stor betydning for normen god regnskapsskikk.

Standardsetting i Norge har siden 1989 skjedd i regi av Norsk RegnskapsStiftelse (NRS).

Utvalget går ikke inn for at fastsetting av norske regnskapsstandarder i framtiden overlates til et offentlig organ. Det legges vekt på gode erfaringer med Norsk RegnskapsStiftelse. Erfaringer under endrede rammer der børsnoterte foretak ikke lenger skal følge standardene i konsernregnskapet, tilsier imidlertid en ny vurdering etter "for eksempel tre regnskapsår".

Utvalget har vurdert om nye rammer som nevnt tilsier en annen sammensetning av det standardsettende organ for å sikre at standardene fortsatt anerkjennes som god regnskapsskikk. Utvalget mener det må legges vekt på representativ deltakelse fra sentrale interessegrupper (de regnskapspliktige, regnskapsbrukere, revisorer, akademikere og små foretak) samt regnskapsfaglig kompetanse. Utvalget mener at det framover kan være et større behov for at Finansdepartementet, som ansvarlig departement for regnskapslovgivningen, har en observatør i det standardsettende organet.

Utvalget anser at en forsvarlig og åpen prosess i standardsettingen må være nødvendig og tilstrekkelig for å konstatere en slik aksept av standardene at de må anses som uttrykk for god regnskapsskikk. Utvalget mener at det ved norske regnskapsstandarder som er basert på en internasjonal regnskapsstandard er tilstrekkelig med en forenklet prosess, i og med at praksis er sikret gjennom pliktig anvendelse i konsernregnskapet til børsnoterte foretak.

Utvalget legger vekt på at gode standarder er i regnskapsbrukernes (gode regnskaper) og de regnskapspliktiges (lavere kapitalkostnader) interesse. Samtidig mener utvalget at det "også er et offentlig ansvar å legge forholdene til rette for en mest mulig korrekt regnskapsavleggelse". Utvalget anser "at det vil være rimelig med en deling av finansieringen av standardsetterens virksomhet mellom det offentlige, næringslivet og de stiftende organisasjoner". Utvalget anser videre at det vil "være hensiktsmessig at standardsetter for å få offentlig støtte, må framlegge en årsplan for virksomheten for den kommende periode. Fagdepartementet vil kunne knytte betingelser til støtten blant annet gjennom godkjenning av årsplanen".

Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets vurderinger.

Departementet legger vekt på at et fortsatt aktivt og kompetent standardsettende organ vil være av stor betydning for å sikre faste rammer for god regnskapsrapportering. Samtidig endres rammene for standardsetting vesentlig når børsnoterte foretak fra 2005 skal utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene IFRS og ikke etter norske regnskapsstandarder. Funksjonen til den norske standardsetteren blir da i mer utpreget grad å ivareta samfunnets interesse i faste rammer for regnskapsrapportering. Det må antas å bidra til lavere transaksjonskostnader for næringslivet og vanskeliggjøre gjennomføringen av økonomisk kriminalitet. En norsk standardsetter forutsettes videre i proposisjonen å fastsette regnskapsstandarder for foretak uten økonomisk formål (se pkt. 3.5 ovenfor). Slike standarder kan bidra til å sikre kontroll med bruk av bevilgede og innsamlede midler. Standardsetteren bør også bidra med innspill (i høringer mv.) til utviklingen av internasjonale regnskapsstandarder i the International Accounting Standards Board (IASB).

Departementet legger til grunn at det er hensiktsmessig at den norske standardsetteren kan ta del i arbeidet med å utvikle forskrifter om forenklet anvendelse av IFRS. Dette kan f.eks. gjøres ved at den norske standardsetteren fastsetter regnskapsstandarder om forenklet anvendelse av IFRS og at disse stadfestes ved forskrifter i medhold av regnskapsloven. Dette vil tilsvare IFRS-forordningens system for godkjenning av regnskapsstandarder fastsatt av IASB. En annen mulighet kan være å fastsette hovedprinsippene og minstekrav til opplysninger i forskriftene og at den norske standardsetteren utfyller disse med regnskapsstandarder om forenklet anvendelse av IFRS, uten at disse stadfestes som forskrifter. I så fall må forskriftene angi at grunnlaget for slike standarder er et krav om god regnskapsskikk. En slik løsning vil tillempe regnskapslovens system. Det kan også tenkes kombinasjoner av de to skisserte metoder.

Som nevnt i pkt. 2.1 ovenfor kan det bli aktuelt å basere forskrifter om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder på slike forenklede standarder utarbeidet av IASB, "SME-IFRS". Selv om forskriftene baseres på "SME-IFRS", kan det vise seg å være ønskelig med enkelte tilpasninger i de norske forskriftene. Også her vil en norsk standardsetter med et kompetent regnskapsfaglig miljø kunne yte verdifulle bidrag og påvirke regnskapsløsningene.

Departementet deler utvalgets vurdering av hva som bør kreves av en forsvarlig prosess for fastsetting av regnskapsstandarder. Det må legges vekt på representativ deltakelse fra sentrale interessegrupper (de regnskapspliktige, regnskapsbrukere, revisorer, akademikere og små foretak) samt regnskapsfaglig kompetanse. Ut fra de beskrevne endringer i rammene for et standardsettende organ, kan det framover videre være en samlet fordel at Finansdepartementet har en observatør i det standardsettende organet.

Departementet legger vekt på at utredningen og høringen har vist at standardsettingen i Norsk RegnskapsStiftelse har fungert godt og har vært et viktig bidrag til utviklingen av forsvarlige rammer for norsk regnskapsavleggelse. Departementet anser at det i den situasjonen ikke er hensiktsmessig å overføre ansvaret for standardsetting til et (eventuelt nyopprettet) offentlig organ. Departementet anser også at det er rimelig at regnskapsbransjen og næringslivet gjennom sine organisasjoner tar et ansvar for utviklingen av regnskapsstandarder gjennom aktive bidrag til det standardsettende organet. Det er etter departementets syn en styrke ved standardsettingen i Norge at bidragsyterne til Norsk RegnskapsStiftelse har vist en slik vilje. Fortsatt standardsetting i et frittstående organ legger etter departements syn best til rette for slike aktive bidrag.

Departementet viser til utvalgets vurdering av at endrede rammer for standardsetting sammen med at forsvarlige rammer for utarbeidelse av årsregnskap også er et offentlig ansvar, tilsier offentlige bidrag til det standardsettende organet. Slike bidrag vil kreve en konkret budsjettprioritering.

Departementet vil evaluere forholdet for standardsetting og forskrift når reglene har virket i noen tid.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at standardsetting i Norge siden 1989 har skjedd i regi av Norsk RegnskapsStiftelse, og at Regnskapslovutvalget legger vekt på gode erfaringer med denne måten å fastsette norske regnskapsstandarder på. Gode standarder er både i regnskapsbrukernes og i de regnskapspliktiges interesse. Komiteen deler Regjeringens vurdering av at den norske standardsetteren bør ta del i det videre arbeidet med å utvikle forskrifter om forenklet anvendelse av IFRS. Det er hensiktsmessig med en representativ deltagelse fra sentrale interessegrupper som regnskapspliktige, regnskapsbrukere, revisorer, akademikere og små foretak samt regnskapsfaglig kompetanse. Komiteen ser det som fornuftig at Finansdepartementet har en observatør i det standardsettende organet. Komiteen viser også til Regnskapslovutvalgets vurdering av at endrede rammer for standardsetting sammen med at forsvarlige rammer for utarbeidelse av årsregnskap også er et offentlig ansvar, tilsier offentlige bidrag til det standardsettende organet.

Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens vurderinger i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet vil understreke at det ville være fordelaktig med en større og bredere sammensetning i Norsk RegnskapsStiftelse, også av ressurshensyn.