Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til lov om forbud
mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.
(diskrimineringsloven). Formålet med loven er å styrke
det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av etnisitet,
nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion
og livssyn. Rasisme og diskriminering overfor personer med minoritetsbakgrunn
er bredt dokumentert, blant annet gjennom virksomheten til Senter
mot etnisk diskriminering (SMED). Norge har dessuten blitt kritisert for
mangler ved det rettslige vernet på dette området av
internasjonale overvåkingsorganer, som FNs rasediskrimineringskomité (CERD).
Det er uakseptabelt at noen grupper får begrenset sine
muligheter og rettigheter i det norske samfunnet fordi de utsettes
for rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal
opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller
livssyn.
Regjeringen har sterkt fokus på like muligheter og på å legge
til rette for aktiv samfunnsdeltakelse for alle. Inkludering i det
norske samfunnet er avgjørende for at etterkommere av nyere
innvandrere skal få de samme mulighetene som andre barn
og unge, slik at de ikke støtes ut og derfor tar avstand
fra det norske samfunnet. Det kulturelle og religiøse mangfoldet
i befolkningen er kommet for å bli. Det må anerkjennes
og vises respekt, og ikke brukes som utgangspunkt for diskriminering.
En ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet,
religion mv., sammen med mer effektive bestemmelser i straffeloven
og øvrige lovendringer som foreslås i denne proposisjonen,
vil gi et bedre og mer helhetlig grunnlag for å bekjempe
rasisme og diskriminering i samfunnet.
Samtidig vil Regjeringen understreke at bedre lovverk kun er
ett av flere virkemidler for å bekjempe diskriminering.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald
Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti,
Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet,
lederen Magnhild Meltveit Kleppa, mener det er
svært viktig å ha et sterkt fokus på at
alle gis like muligheter og på å legge til rette
for aktiv samfunnsdeltakelse for alle. Det kulturelle og religiøse
mangfoldet i befolkningen er kommet for å bli, og det er
etter komiteens mening viktig at enkeltmenneskets
rett til å være annerledes, velge levemåte
fritt og til å tenke annerledes blir vernet om. Det kulturelle
og religiøse mangfoldet må anerkjennes og vises
respekt, og ikke brukes som utgangspunkt for diskriminering.
Komiteen vil hevde at arbeidet for samfunnsmessig
likestilling er god etisk, moralsk, sosial og økonomisk
politikk som vil være et gode for hele samfunnet. En av
de viktigste forutsetningene for et demokratisk rettssamfunn er
like muligheter og lik tilgang til samfunnsgoder. Derfor blir det
et overordnet mål å bekjempe diskriminering på alle
områder.
Komiteen vil på den annen side påpeke
at bedre lovverk kun er ett av flere virkemidler for å bekjempe
diskriminering. Diskriminering løses ikke i rettssalen
alene, og lovforslaget må ses i en bredere sammenheng der
holdnings- og påvirkningsarbeid også er viktig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ser positivt på at Regjeringen
har lagt frem forslag til lov som gir vern mot diskriminering på grunnlag
av etnisitet, religion og språk. Norge ratifiserte FNs
rasediskrimineringskonvensjon 5. august 1970, og er derfor folkerettslig
forpliktet til å sikre at nasjonal lovgivning
er i samsvar med konvensjonen, og at retts- og forvaltningsavgjørelser ikke
innebærer krenkelser av konvensjonens forpliktelser.
Flertallet viser til at formålet med
loven er å styrke det rettslige vernet mot diskriminering
på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge,
språk, religion og livssyn. Flertallet mener
dette er en viktig lov for å fremme likestilling, sikre
like muligheter og hindre diskriminering på disse grunnlag,
og viser til at rasisme og diskriminering overfor personer med minoritetsbakgrunn
er bredt dokumentert, blant annet gjennom virksomheten til Senter
mot etnisk diskriminering (SMED). Flertallet stiller
seg bak Regjeringens klare holdning om at det er uakseptabelt at
noen grupper får begrenset sine muligheter og rettigheter
i det norske samfunnet fordi de utsettes for rasisme og diskriminering på de
grunnlag loven regulerer.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til det positive arbeidet som blir gjort
i departementet på dette området. Det vises i
denne sammenheng spesielt til St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold
gjennom inkludering og deltakelse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
selv om det sjelden vil forekomme at norsk rett vil bli ansett å være
i strid med folkerettslige forpliktelser på menneskerettsområdet,
har den formelle gjennomføringen av norske menneskerettighetsforpliktelser
internt inntil for få år siden hatt et noe tilfeldig
preg. Blant annet ved rapportering til FNs rasediskrimineringskomité har
det tidligere blitt påpekt at Norge har manglet sentral
lovgivning som sikrer gjennomføring av menneskerettighetene,
og man har etterlyst en innarbeiding av FNs rasediskrimineringskonvensjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at det fremstår uheldig at forslag til
lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet,
religion mv. omtales som diskrimineringsloven. En slik kortform,
også uttalt spesifikt i en del av de foreslåtte
lovparagrafer, gir etter disse medlemmers mening
inntrykk av en generell lov mot diskriminering, ikke en avgrenset lov
slik det her er snakk om.
Disse medlemmer mener lovens kortform burde være
rasismeloven i og med at det er Regjeringens forslag til inkorporering
av FNs rasediskrimineringskonvensjon. Disse medlemmer mener
at begrepet diskrimineringsloven burde vært forbeholdt en
helhetlig lov som omhandler alle diskrimineringsgrunnlag. Disse
medlemmer registrerer at det ikke er flertall for dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, merker seg at det
er fremkommet et synspunkt om å endre navnet på loven
fra diskrimineringsloven til rasismeloven. Flertallet mener
at dette er et navnebytte som vil være uheldig. Rasismeloven
er ikke en dekkende betegnelse for alle de diskrimineringsgrunnlag
som reguleres i loven.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Syse-utvalget utreder diskrimineringsvern for funksjonshemmede
og skal være ferdig med sitt arbeid 19. april
2005.
Dette flertallet forutsetter at funksjonshemmede
skal gis et vern mot diskriminering som oppfyller konvensjonsforpliktelsenes
krav til at ingen skal utsettes for diskriminering og sikre samfunnsmessig likestilling
for funksjonshemmede. Dette er en av grunnpilarene i internasjonale
menneskerettighetsdeklarasjoner og konvensjoner. Alle har krav på lik
behandling og lik respekt og ingen skal utsettes for diskriminering.
Dette flertalletregistrerer at Regjeringen forutsetter
at dette lovarbeidet vil ta flere år. Dette flertalletforutsetter
at Regjeringen må gi prioritet til arbeidet med diskrimineringsvern
for funksjonshemmede umiddelbart etter at utvalget legger fram sin
innstilling, og at målsettingen er at lovbeskyttelse og
håndhevingsapparat er på plass så raskt
som mulig. Det bør være mulig for Regjeringen
også å trekke veksler på de erfaringer
som er gjort underveis i arbeidet med å utarbeide utkast
til en internasjonal menneskerettighetskonvensjon som omhandler
funksjonshemmede og deres rettigheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at diskrimineringsloven
ikke verner funksjonshemmede mot diskriminering. Disse medlemmer er
kjent med at det er nedsatt et utvalg som utreder denne problemstillingen,
og at det er forventet å avgi innstilling i april. Disse
medlemmer viser til at dette utvalget vil foreta en grundig
vurdering av alle spørsmålene som oppstår
og ønsker derfor ikke å foreta en slik reform
før dette utvalget er ferdig med sin vurdering.
Komiteen ber Regjeringen snarest mulig,
etter at utvalgets arbeid er ferdig, legge frem for Stortinget forslag
til lovgivning som gir funksjonshemmede et forsterket lovvern mot
diskriminering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at alle mennesker er født frie og like i verdighet
og at de derfor skal ha like rettigheter uavhengig av rase, farge,
kjønn, språk, religion, etnisk opphav eller personlige
oppfatninger.
Disse medlemmer er av det syn at vurdering av
andre mennesker derfor må bygge på hva de gjør, snarere
enn på hvem de er eller hvilken bakgrunn de har. En persons
egenskaper er knyttet til det enkelte menneske, ikke til hudfarge,
religion eller opphav. Fordi alle mennesker er født forskjellige,
mener disse medlemmer at et samfunn som bygger på likeverd,
må respektere menneskers ulike egenart, kultur, holdninger,
erfaringer og livsførsel.
Disse medlemmer vil fremheve at alternativet til
mangfold er ensartethet, og en politikk for ensretting innebærer å legge
føringer eller begrensninger på menneskers liv.
En politikk for toleranse og respekt for mangfold åpner
derimot etter disse medlemmers syn for at vi som
enkeltmennesker kan leve i tråd med vår individuelle
egenart, at vi kan tro, mene og ytre det vi ønsker, velge
mellom alternativer, søke å realisere våre
personlige drømmer og la oss berike av de impulser mangfoldet
rundt oss bringer med seg.
Disse medlemmer er på denne bakgrunn enige
i at det skal finnes et lovverk mot diskriminering. Disse
medlemmer er derimot uenige med Regjeringen i deres vurdering
om at dagens lovverk ikke er tilstrekkelig og mener at det ikke
finnes behov for en ny lov. Det eksisterende lovverket har fungert som
et klart forbud mot diskriminering, og det kan etter disse
medlemmers syn ikke være tvil om at dette også er
en gjengs oppfatning i befolkningen. Det bør også etter disse
medlemmers syn være et tankekors for Regjeringen
at selv regjeringsadvokaten er sterkt kritisk til de fleste kapitler
i forslaget til ny diskrimineringslov.
Regjeringens forslag til ny diskrimineringslov blir etter disse
medlemmers i stor grad en oppramsing og presisering av gjeldende
lovverk, samtidig som man går lenger innenfor enkelte områder. Innenfor
disse områdene beveger man seg så langt at rettssikkerheten
til vanlige norske borgere settes på spill, for å skape
internasjonal aksept og respekt. Disse medlemmer synes
dette er forkastelig.
Disse medlemmer vil spesielt nevne innføringen
av delt bevisbyrde, parallelt med at også objektivt oppreisningsansvar
innføres. Dette er etter disse medlemmers syn
uansvarlig og kan føre til at mange borgere risikerer å bli
uskyldig dømt. Dette er noe disse medlemmer vil ta sterk
avstand fra. Disse medlemmer vil her påpeke
at Norges fagekspertise også er særdeles skeptisk
til denne sammenblandingen.
Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet
er sterkt kritisk til et reelt forbud mot rasistiske organisasjoner,
selv om Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra slike organisasjoner
og deres ytringer. Å ta avstand fra ytringer er ikke det
samme som ikke å tolerere dem i en politisk kontekst. Behovet
for politisk toleranse oppstår nettopp i møte
med ytringer som bryter med vår politiske kulturarv, slik
denne kulturarven på ulik måte forvaltes av partiene
som i dag er representert på Stortinget. Overfor meninger som
man er politisk uenige med må det også utvises medmenneskelig
respekt; overfor meninger som bryter med ens eget menneske- og samfunnssyn
og som uttrykker moralsk sett uholdbare standpunkt må det etter disse
medlemmers syn utvises politisk toleranse.
Disse medlemmer er sterkt imot at RDK inkorporeres
i norsk lovverk, da dette primært vil gi et mindre oversiktlig
rettslig bilde, samt at dette vil åpne for at svært
mange nye særkonvensjoner tas inn i lovverket.