1.1 Sammendrag

Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven). Formålet med loven er å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Rasisme og diskriminering overfor personer med minoritetsbakgrunn er bredt dokumentert, blant annet gjennom virksomheten til Senter mot etnisk diskriminering (SMED). Norge har dessuten blitt kritisert for mangler ved det rettslige vernet på dette området av internasjonale overvåkingsorganer, som FNs rasediskrimineringskomité (CERD).

Det er uakseptabelt at noen grupper får begrenset sine muligheter og rettigheter i det norske samfunnet fordi de utsettes for rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn.

Regjeringen har sterkt fokus på like muligheter og på å legge til rette for aktiv samfunnsdeltakelse for alle. Inkludering i det norske samfunnet er avgjørende for at etterkommere av nyere innvandrere skal få de samme mulighetene som andre barn og unge, slik at de ikke støtes ut og derfor tar avstand fra det norske samfunnet. Det kulturelle og religiøse mangfoldet i befolkningen er kommet for å bli. Det må anerkjennes og vises respekt, og ikke brukes som utgangspunkt for diskriminering.

En ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv., sammen med mer effektive bestemmelser i straffeloven og øvrige lovendringer som foreslås i denne proposisjonen, vil gi et bedre og mer helhetlig grunnlag for å bekjempe rasisme og diskriminering i samfunnet.

Samtidig vil Regjeringen understreke at bedre lovverk kun er ett av flere virkemidler for å bekjempe diskriminering.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogs­nes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Vens­treparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Mel­tveit Kleppa, mener det er svært viktig å ha et sterkt fokus på at alle gis like muligheter og på å legge til rette for aktiv samfunnsdeltakelse for alle. Det kulturelle og religiøse mangfoldet i befolkningen er kommet for å bli, og det er etter komiteens mening viktig at enkeltmenneskets rett til å være annerledes, velge levemåte fritt og til å tenke annerledes blir vernet om. Det kulturelle og religiøse mangfoldet må anerkjennes og vises respekt, og ikke brukes som utgangspunkt for diskriminering.

Komiteen vil hevde at arbeidet for samfunnsmessig likestilling er god etisk, moralsk, sosial og økonomisk politikk som vil være et gode for hele samfunnet. En av de viktigste forutsetningene for et demokratisk rettssamfunn er like muligheter og lik tilgang til samfunnsgoder. Derfor blir det et overordnet mål å bekjempe diskriminering på alle områder.

Komiteen vil på den annen side påpeke at bedre lovverk kun er ett av flere virkemidler for å bekjempe diskriminering. Diskriminering løses ikke i rettssalen alene, og lovforslaget må ses i en bredere sammenheng der holdnings- og påvirkningsarbeid også er viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser positivt på at Regjeringen har lagt frem forslag til lov som gir vern mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion og språk. Norge ratifiserte FNs rasediskrimineringskonvensjon 5. august 1970, og er derfor folkerettslig forpliktet til å sik­re at nasjonal lovgivning er i samsvar med konvensjonen, og at retts- og forvaltningsavgjørelser ikke innebærer krenkelser av konvensjonens forpliktelser.

Flertallet viser til at formålet med loven er å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Flertallet mener dette er en viktig lov for å fremme likestilling, sikre like muligheter og hindre diskriminering på disse grunnlag, og viser til at rasisme og diskriminering overfor personer med minoritetsbakgrunn er bredt dokumentert, blant annet gjennom virksomheten til Senter mot etnisk diskriminering (SMED). Flertallet stiller seg bak Regjeringens klare holdning om at det er uakseptabelt at noen grupper får begrenset sine muligheter og rettigheter i det norske samfunnet fordi de utsettes for rasisme og diskriminering på de grunnlag loven regulerer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det positive arbeidet som blir gjort i departementet på dette området. Det vises i denne sammenheng spesielt til St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at selv om det sjelden vil forekomme at norsk rett vil bli ansett å være i strid med folkerettslige forpliktelser på menneskerettsområdet, har den formelle gjennomføringen av norske menneskerettighetsforpliktelser internt inntil for få år siden hatt et noe tilfeldig preg. Blant annet ved rapportering til FNs rasediskrimineringskomité har det tidligere blitt påpekt at Norge har manglet sentral lovgivning som sikrer gjennomføring av menneskerettighetene, og man har etterlyst en innarbeiding av FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det fremstår uheldig at forslag til lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. omtales som diskrimineringsloven. En slik kortform, også uttalt spesifikt i en del av de foreslåtte lovparagrafer, gir etter disse medlemmers mening inntrykk av en generell lov mot diskriminering, ikke en avgrenset lov slik det her er snakk om.

Disse medlemmer mener lovens kortform burde være rasismeloven i og med at det er Regjeringens forslag til inkorporering av FNs rasediskrimineringskonvensjon. Disse medlemmer mener at begrepet diskrimineringsloven burde vært forbeholdt en helhetlig lov som omhandler alle diskrimineringsgrunnlag. Disse medlemmer registrerer at det ikke er flertall for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, merker seg at det er fremkommet et synspunkt om å endre navnet på loven fra diskrimineringsloven til rasismeloven. Flertallet mener at dette er et navnebytte som vil være uheldig. Rasismeloven er ikke en dekkende betegnelse for alle de diskrimineringsgrunnlag som reguleres i loven.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Syse-utvalget utreder diskrimineringsvern for funksjonshemmede og skal være ferdig med sitt arbeid 19. april 2005.

Dette flertallet forutsetter at funksjonshemmede skal gis et vern mot diskriminering som oppfyller konvensjonsforpliktelsenes krav til at ingen skal utsettes for diskriminering og sikre samfunnsmessig likestilling for funksjonshemmede. Dette er en av grunnpilarene i internasjonale menneskerettighetsdeklarasjoner og konvensjoner. Alle har krav på lik behandling og lik respekt og ingen skal utsettes for diskriminering.

Dette flertalletregistrerer at Regjeringen forutsetter at dette lovarbeidet vil ta flere år. Dette flertalletforutsetter at Regjeringen må gi prioritet til arbeidet med diskrimineringsvern for funksjonshemmede umiddelbart etter at utvalget legger fram sin innstilling, og at målsettingen er at lovbeskyttelse og håndhevingsapparat er på plass så raskt som mulig. Det bør være mulig for Regjeringen også å trekke veksler på de erfaringer som er gjort underveis i arbeidet med å utarbeide utkast til en internasjonal menneskerettighetskonvensjon som omhandler funksjonshemmede og deres rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at diskrimineringsloven ikke verner funksjonshemmede mot diskriminering. Disse medlemmer er kjent med at det er nedsatt et utvalg som utreder denne problemstillingen, og at det er forventet å avgi innstilling i april. Disse medlemmer viser til at dette utvalget vil foreta en grundig vurdering av alle spørsmålene som oppstår og ønsker derfor ikke å foreta en slik reform før dette utvalget er ferdig med sin vurdering.

Komiteen ber Regjeringen snarest mulig, etter at utvalgets arbeid er ferdig, legge frem for Stortinget forslag til lovgivning som gir funksjonshemmede et forsterket lovvern mot diskriminering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at alle mennesker er født frie og like i verdighet og at de derfor skal ha like rettigheter uavhengig av rase, farge, kjønn, språk, religion, etnisk opphav eller personlige oppfatninger.

Disse medlemmer er av det syn at vurdering av andre mennesker derfor må bygge på hva de gjør, snarere enn på hvem de er eller hvilken bakgrunn de har. En persons egenskaper er knyttet til det enkelte menneske, ikke til hudfarge, religion eller opphav. Fordi alle mennesker er født forskjellige, mener disse medlemmer at et samfunn som bygger på likeverd, må respektere menneskers ulike egenart, kultur, holdninger, erfaringer og livsførsel.

Disse medlemmer vil fremheve at alternativet til mangfold er ensartethet, og en politikk for ensretting innebærer å legge føringer eller begrensninger på menneskers liv. En politikk for toleranse og respekt for mangfold åpner derimot etter disse medlemmers syn for at vi som enkeltmennesker kan leve i tråd med vår individuelle egenart, at vi kan tro, mene og ytre det vi ønsker, velge mellom alternativer, søke å realisere våre personlige drømmer og la oss berike av de impulser mangfoldet rundt oss bringer med seg.

Disse medlemmer er på denne bakgrunn enige i at det skal finnes et lovverk mot diskriminering. Disse medlemmer er derimot uenige med Regjeringen i deres vurdering om at dagens lovverk ikke er tilstrekkelig og mener at det ikke finnes behov for en ny lov. Det eksisterende lovverket har fungert som et klart forbud mot diskriminering, og det kan etter disse medlemmers syn ikke være tvil om at dette også er en gjengs oppfatning i befolkningen. Det bør også etter disse medlemmers syn være et tankekors for Regjeringen at selv regjeringsadvokaten er sterkt kritisk til de fleste kapitler i forslaget til ny diskrimineringslov.

Regjeringens forslag til ny diskrimineringslov blir etter disse medlemmers i stor grad en oppramsing og presisering av gjeldende lovverk, samtidig som man går lenger innenfor enkelte områder. Innenfor disse områdene beveger man seg så langt at rettssikkerheten til vanlige norske borgere settes på spill, for å skape internasjonal aksept og respekt. Disse medlemmer synes dette er forkastelig.

Disse medlemmer vil spesielt nevne innføringen av delt bevisbyrde, parallelt med at også objektivt oppreisningsansvar innføres. Dette er etter disse medlemmers syn uansvarlig og kan føre til at mange borgere risikerer å bli uskyldig dømt. Dette er noe disse medlemmer vil ta sterk avstand fra. Disse medlemmer vil her påpeke at Norges fagekspertise også er særdeles skeptisk til denne sammenblandingen.

Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet er sterkt kritisk til et reelt forbud mot rasistiske organisasjoner, selv om Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra slike organisasjoner og deres ytringer. Å ta avstand fra ytringer er ikke det samme som ikke å tolerere dem i en politisk kontekst. Behovet for politisk toleranse oppstår nettopp i møte med ytringer som bryter med vår politiske kulturarv, slik denne kulturarven på ulik måte forvaltes av partiene som i dag er representert på Stortinget. Overfor meninger som man er politisk uenige med må det også utvises medmenneskelig respekt; overfor meninger som bryter med ens eget menneske- og samfunnssyn og som uttrykker moralsk sett uholdbare standpunkt må det etter disse medlemmers syn utvises politisk toleranse.

Disse medlemmer er sterkt imot at RDK inkorporeres i norsk lovverk, da dette primært vil gi et mindre oversiktlig rettslig bilde, samt at dette vil åpne for at svært mange nye særkonvensjoner tas inn i lovverket.