Til grunn for lovforslaget ligger en innstilling fra et lovutvalg
under ledelse av professor dr. juris Gudrun Holgersen,
som ble lagt fram i juni 2002, NOU 2002:12 Rettslig vern mot etnisk
diskriminering.
Utvalget foreslår at det gis en lov mot etnisk diskriminering.
Loven skal i hovedsak være sivilrettslig innrettet, og
den skal ha et generelt forbud mot å diskriminere på grunn
av etnisitet. Loven skal virke på alle samfunnsområder,
med unntak for familieliv og personlige forhold. Videre skal loven
virke på alle geografiske områder der Norge har
jurisdiksjon. Hovedformålet med loven skal være å gi
et helhetlig og effektivt vern mot usaklig forskjellsbehandling
med bakgrunn i etnisitet. Formålet vil også favne
videre, ved å bidra til at forholdene tilrettelegges slik
at etniske minoriteter sikres like rettigheter og muligheter som
alle andre. Forbudet skal omfatte både direkte og indirekte
diskriminering. Videre foreslås forbud mot trakassering
og forbud mot instruks om å diskriminere. Utvalget foreslår
også et forbud mot diskriminering i samvirke/organisert
rasistisk virksomhet. Som et ledd i oppfyllelsen av FNs rasediskrimineringskonvensjon
i norsk rett, foreslår utvalget at overtredelse av sistnevnte
forbud straffesanksjoneres. Utvalget foreslår en lovfesting
av at positiv særbehandling av bestemte etniske grupper
for å fremme lovens formål, ikke skal anses som
diskriminering i strid med loven. Det foreslås også forbud
mot negative gjengjeldelser overfor dem som klager på etnisk
diskriminering og overfor vitner i en sak om diskriminering.
Utvalget foreslår en generell regel om delt bevisbyrde.
Lovens hovedreaksjon ved brudd på forbudet mot diskriminering
skal være erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning).
Utvalget foreslår videre å innføre
en aktivitetsplikt for offentlige myndigheter og for arbeidsgivere i
både privat og offentlig virksomhet for å fremme
likestilling og unngå etnisk diskriminering. Denne aktivitetsplikten
skal også gjelde for arbeidslivets organisasjoner.
Utvalget konkluderer med at forslaget til ny lov i NOU 2002:12
vil oppfylle EUs rådsdirektiv 2000/43/EF
om likebehandling uansett rase eller etnisk opprinnelse.
I tillegg til lov mot etnisk diskriminering foreslår utvalget
enkelte endringer i andre lover (arbeidsmiljøloven, alkoholloven,
kommuneloven, serveringsloven og regnskapsloven).
Utvalget foreslår også en skjerping av bestemmelsen
i straffeloven § 135a om forbud mot rasistiske
ytringer. Videre foreslås en redaksjonell endring i straffeloven § 349a.
Utvalget foreslår at FNs rasediskrimineringskonvensjon
inkorporeres i norsk rett gjennom menneskerettsloven.
Utredningen ble sendt på bred høring høsten 2002.
Holgersenutvalget foreslo at loven skulle håndheves av
et særskilt apparat. Høsten 2002 ga Regjeringen
en interdepartemental arbeidsgruppe i oppdrag å utrede
muligheten for å etablere et felles håndhevingsapparat
for diskriminering på grunn av kjønn og etnisitet.
Arbeidsgruppen foreslår at det felles håndhevingsapparatet
skal bestå av to organer, et tilsyn/ombud med
vedtaksmyndighet og en klageinstans. Tilsynet/ombudet foreslås
organisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.
Arbeidsgruppens rapport om felles håndhevingsapparat
for diskriminering på grunn av kjønn og etnisitet
av mai 2003 ble sendt på høring sommeren 2003.
Etter høringen av NOU 2002:12 gikk departementet inn
for at loven også burde omfatte religion som diskrimineringsgrunnlag.
Departementet utredet derfor spørsmålet om unntak
fra diskrimineringsforbudet for religion og livssyn. Et høringsnotat
om dette ble sendt på særskilt høring
høsten 2003.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Regjeringen har valgt en annen fremgangsmåte
for implementering av FNs rasediskrimineringskonvensjon i norsk
lovverk enn det som ble foreslått av Holgersen-utvalget,
som anbefalte implementering i menneskerettsloven på lik
linje med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs
konvensjon om sivile og politiske rettigheter, FNs konvensjon om økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter, samt disse konvensjonenes sideprotokoller.
I tillegg til denne implementeringen, foreslo Holgersen-utvalget
en lov mot etnisk diskriminering, slik som Regjeringen til en viss
grad har fulgt opp i det foreliggende forslaget til lov om forbud
mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til at som et ledd i å styrke
det rettslige vernet mot etnisk diskriminering, foreslås å inkorporere
FNs rasediskrimineringskonvensjon (RDK) i diskrimineringsloven. Disse medlemmer viser
til at RDK er av Menneskerettighetslovutvalget karakterisert som
en spesialkonvensjon som utdyper hovedkonvensjonenes vern mot rasediskriminering.
Disse medlemmer er kjent med at spørsmålet
om rettsliggjøring blir drøftet på prinsipielt
grunnlag i St.meld. nr. 17 (2004-2005) Makt og demokrati. Hovedkonklusjonen
der er at ved inkorporering bør hovedregelen være
at den inkorporerte regel gis rang som ordinær lov, og
at de generelle nasjonale rettsregler om lovfortolkning
gis anvendelse. Disse medlemmer støtter
Regjeringens ønske om å øke forutsigbarheten
og klarheten i rettssystemet med denne hovedregelen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
overrasket over at Regjeringen ønsker å inkorporere
RMK i norsk lov, vel vitende om at dette kun er en særkonvensjon.
I og med at særkonvensjoner ikke tidligere har blitt inkorporert
i norsk lovverk, åpner dette nå for at flere andre
særkonvensjoner også inkorporeres og skaper et
mindre oversiktlig lovverk. Dette er en utvikling som disse medlemmer vil
ta avstand fra.
Komiteen viser ellers til sine merknader
under kapittel 4.2.