I norsk rett er det på enkelte områder fastsatt
andre og mer lempelige bevisregler enn det som ellers gjelder for
sivile saker. På disse områdene anses det å være
et særlig behov for å sikre et effektivt vern mot
forskjellsbehandling, blant annet på grunn av at styrkeforholdet
mellom de involverte partene som regel er skjevt.
Departementet foreslår at det skal gjelde en generell
regel om delt bevisbyrde i sivile saker etter diskrimineringsloven.
I de tilfellene det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro
at det har funnet sted diskriminering, skal slik diskriminering
anses som bevist, med mindre den som har utført handlingen
sannsynliggjør at dette ikke er tilfellet. En slik bestemmelse
vil medvirke til at loven gir et effektivt diskrimineringsvern,
og vil kunne være av stor betydning for å sikre
at loven fungerer i samsvar med intensjonene. Det foreslås
også delt bevisbyrde i tilfeller der noen mener seg utsatt
for gjengjeldelse.
Departementets forslag om opplysningsplikt for arbeidsgiver ved
tilsetting må ses i sammenheng med forslaget om delt bevisbyrde.
Forslaget er i tråd med allerede eksisterende bestemmelser
om opplysningsplikt i likestillingsloven og arbeidsmiljøloven.
Departementet foreslår at regelen i arbeidsmiljøloven
om opplysningsplikt for arbeidsgiver overfor arbeidssøker
som mener seg forbigått ved tilsetting, blir videreført
i diskrimineringsloven. Den som mener seg diskriminert skal kunne
kreve visse opplysninger som kan bidra til å oppklare forholdet,
forut for og uavhengig av om det reises sak etter loven.
Departementet presiserer at opplysningsplikten knytter seg til
utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner.
Arbeidsgiver vil ikke være forpliktet til å gi
noen nærmere begrunnelse for hvorfor den som ble ansatt
ble foretrukket. Opplysningsplikten omfatter ikke arbeidsgivers
vurdering av personlig egnethet. Retten til å få opplysninger
vil ikke omfatte innsyn i arbeidsgivers vurderinger eller i mer personrelaterte
forhold.
Departementet kan heller ikke se at det fører til noen
urimelig byrde for arbeidsgiverne å bli pålagt
en slik opplysningsplikt. Departementet viser videre til at regelen
kan bidra til at arbeidsgivere som ikke har lagt vekt på usaklige
hensyn, kan unngå grunnløse søksmål
med påstand om diskriminering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, støtter forslagene om delt bevisbyrde
og opplysningsplikt, da de er i tråd med bestemmelsene
i likestillingsloven og arbeidsmiljøloven. I så måte
vil det sikres sammenlignbar opptreden, holdning og praksis i ulike
lover med samme type hensikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 1.2.