For at personer som blir diskriminert på grunn av etnisitet,
religion mv. skal få sin sak fremmet for og prøvet
av de kompetente forvaltningsorganer og domstolene, kan det være
vesentlig å få assistanse fra miljøer
som arbeider med diskrimineringsspørsmål. EUs
rådsdirektiv 2000/43/EF påbyr
dessuten medlemsstatene å gi visse foreninger, organisasjoner
og andre juridiske personer adgang til å klage til rettslige
og/eller administrative instanser ved brudd på direktivet,
enten på vegne av eller til støtte for klageren.
Departementet viser til at gjeldende rett de siste årene
har utviklet seg i retning av at organisasjoner i stadig større
grad er gitt mulighet til å klage, fremme sivilt søksmål
og hjelpeintervenere. Denne utviklingen tatt i betraktning, oppfyller
norsk rett i dag etter departementets mening i hovedtrekk kravene
i EUs rådsdirektiv 2000/43/EF artikkel
7 nr. 2.
Departementet finner behov for å ta inn en utvidende
og presiserende bestemmelse i loven her om bruk av organisasjoner
som fullmektig/prosessfullmektig i saker om diskriminering
på grunn av etnisitet, religion mv. For å imøtekomme
det praktiske behovet frafalles medlemskravet i forvaltningsloven § 12.
Organisasjonens formål tillegges isteden avgjørende
vekt. Videre får retten til bruk av organisasjoner som
prosessfullmektig en klar lovforankring også for sivilprosessens
vedkommende. I denne forbindelse nevnes at direktivets artikkel
7 nr. 2 ikke gjør forskjell mellom saker for forvaltningsapparatet
og domstolene, og krever at medlemsstatene legger til rette for
organisasjoners deltakelse i begge tilfeller.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, støtter en utvidelse og presisering av
bestemmelsene i loven om bruk av organisasjoner som fullmektig/prosessfullmektig
i saker om diskriminering på grunn av etnisitet, religion
og lignende.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
det er en forutsetning for at loven skal gi likeverdig vern av alle
uavhengig av økonomisk evne. Ordningen med fri rettshjelp
er derfor helt sentral og må styrkes og gjøres
gjeldende for saker etter denne loven. I Norge har mange etniske
minoriteter lavere inntekt enn gjennomsnittet, og de er overrepresentert
i de gruppene som har lavest inntekt og er uten arbeid.
Dette flertallet foreslår derfor at Regjeringen
må legge fram forslag om nødvendig styrking og eventuell
utvidelse av ordningen med fri rettshjelp for å sikre at
de som loven skal beskytte mot diskriminering ikke lider rettstap
pga. svak personlig økonomi.
Dette flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram nødvendige
endringer i ordningen med fri rettshjelp knyttet til antidiskrimineringslovverket,
slik at det ikke oppstår rettstap som følge av
svak personlig økonomi."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti vil gjøre oppmerksom på at
dette har budsjettmessige konsekvenser. Dessuten er det uklart om
forslaget skal omfatte alle diskriminerte eller kun de med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer mener
det er behov for koordinering med behandlingen av Ot.prp. nr. 34
(2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 1.2.