1.1 Sammendrag

Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til ny lov om statsborgerskap. Den nye loven skal erstatte lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett. I likhet med gjeldende lov vil den nye loven omhandle vilkår for erverv og tap av statsborgerskap. Rettsvirkningene som følger av norsk statsborgerskap fremgår ikke av loven.

Regjeringen foreslår også at Stortinget samtykker til ratifikasjon av Europarådskonvensjonen om statsborgerskap av 6. november 1997.

Bakgrunnen for forslaget om ny lov om statsborgerskap er statsborgerlovutvalgets utredning, NOU 2000:32 Lov om erverv og tap av norsk statsborgerskap, departementets høringsbrev av 10. april 2003 med forslag om nye bestemmelser i tillegg til forslagene i utredningen, samt høringsinstansenes uttalelser til utredning og høringsbrev.

I proposisjonen gis det en oversikt over statsborgerrettigheter i de nordiske land og internasjonale forpliktelser på statsborgerrettens område.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Ruth Stenersen og Anita Apelthun Sæle, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at gjeldende statsborgerrettslov av 1950 gir liten oversikt over rettstilstanden på området fordi sentrale regler følger av rundskriv, interne retningslinjer og forvaltningspraksis. Komiteen mener det er viktig at loven er så brukervennlig som mulig. Komiteen er enig med departementet i at alle relevante vilkår for tap og erverv av norsk statsborgerskap bør fremgå av loven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner mye positivt i proposisjonen, samtidig som det er mye som ikke er foreslått, og som kunne eller burde ha vært med.

Disse medlemmer vurderer derfor proposisjonen ut fra to vinkler, en vurdering vil gjelde det som står i loven, og en vurdering det som ikke står i loven. Fremskrittspartiet har i mange år vært opptatt av lovens innhold, og har flere poster i sitt program som refererer til hva som burde stå i en ny lov om statsborgerskap.