I enkelte tilfeller erverves norsk statsborgerskap automatisk,
dvs. i kraft av loven. Når et gitt faktum foreligger, følger
det av loven at norsk statsborgerskap inntrer. Det kan i ettertid
vise seg at det faktum som ble lagt til grunn for det automatiske
ervervet av statsborgerskapet var feil.
Departementet slutter seg til utvalgets synspunkt om at et barn
skal anses for aldri å ha vært norsk, når vilkårene
for det automatiske ervervet aldri har foreligget. Dette synspunktet
er også i overensstemmelse med uttalelse fra Justisdepartementets
lovavdeling.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at man i tilfeller
hvor grunnlaget for statsborgerskapet svikter kan treffe vedtak
om at dette ikke skal få betydning for "ervervet" av norsk
statsborgerskap.
Departementet støtter også forslaget om at
skjæringspunktet for å se bort fra manglende ervervsgrunnlag
settes til myndighetsalderen, dvs. 18 år etter norsk lov.
Dette er den ramme Europarådskonvensjonen av 1997 setter,
og departementet mener at det ikke er spesielt behov for å sette
høyere aldersgrense.
Etter departementets syn bør statsløsreservasjonen
i Europarådskonvensjonen av 1997 i artikkel 7 nr. 3 synliggjøres
i loven.
Departementets forslag til bestemmelse om betydningen av at grunnlaget
for statsborgerskap som er ervervet automatisk endres, er inntatt
i utkastet til § 6.
Komiteen støtter forslaget
om at et barn skal anses for aldri å ha vært norsk
når det i etterkant viser seg at vilkårene for
automatiske erverv aldri har foreligget. Komiteen mener
imidlertid at det i slike tilfeller skal være mulig å treffe
vedtak om at dette ikke skal få betydning for ervervet
av norsk statsborgerskap. Komiteen støtter
også forslaget om at skjæringspunktet for å se
bort fra manglende ervervsgrunnlag settes til 18 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at automatikken i tildeling av statsborgerskap primært
bør gjelde for dem som er bosatt i riket.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"§ 4 første
ledd skal lyde:
Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren
eller moren er norsk statsborger og bosatt i Norge. For barn født
i utlandet av foreldre, hvor en eller begge er norsk statsborger,
må det søkes om norsk statsborgerskap. Ved behandlingen
av søknader må det legges særlig vekt
på barnets tilknytning til Norge. Det må søkes
innen barnet er fylt fem år. Vilkårene i § 7
gjelder ikke for søknader etter § 4."