Komiteen merker seg at det foreslås en omredigering i 2. kapittel med formål å skape bedre oversikt og klargjøre forskjellen mellom bestemmelser om avtalelisens på den ene side og bestemmelser om tvangslisens og fri bruk på den andre side.

Så vel nasjonal lovgivning som internasjonale konvensjoner på opphavsrettsområdet har tradisjonelt søkt å balansere behovet for vern av immaterialrettigheter mot samfunnets og den enkeltes ulike behov for å kunne nytte åndsprodukter uten å være avhengig av et samtykke.

Komiteen viser til at i Bern-konvensjonen er adgangen til unntak fra eksemplarfremstillingsretten regulert gjennom artikkel 9(2), den såkalte "tretrinns­testen". Denne danner rammen for konvensjonspartenes adgang til å ha unntak fra denne eneretten i nasjonal lovgivning. Tretrinnstesten innebærer at et unntak må oppfylle tre vilkår - det skal bare gjelde i spesielle og avgrensede tilfelle, ikke skade den normale utnyttelse av verket og ikke på urimelig måte tilsidesette opphavsmannens legitime interesser.

Komiteen viser videre til at i TRIPS-avtalen under WTO ble partene enige om å gjøre tretrinnstesten (i tilnærmet identisk ordlyd fra Bern-konvensjonen) gjeldende som betingelse for alle unntak fra opphavsretten, så vel eksemplarfremstilling som annen utnytting, f.eks. fremføring. I den nye opphavsrettstraktaten i WIPO, WCT, fra 1996, er også tretrinnstesten satt som ramme for unntak for alle utnyttingsrettigheter.

Tretrinnstesten inngår derfor i dag som en internasjonalt anerkjent ramme for nasjonal handlefrihet når det gjelder adgangen til å gjøre unntak fra eneretten. Tretrinnstesten er som navnet tilsier et prinsipp alle nasjonale unntak skal kunne testes mot.

I likhet med departementet ser komiteen tretrinnstesten i utgangspunktet som et verktøy for lovgiver. Det har heller ikke tidligere, i forbindelse med tilslutning til Bern-konvensjonen og TRIPS-avtalen, vært aktuelt å lovfeste selve tretrinnstesten.

Komiteen ser med dette ikke grunn til å lovfeste tretrinnstesten.