Til Odelstinget
Stortingsrepresentantene Per Sandberg og Jan Arild Ellingsen
fremsatte den 12. mai 2005 følgende forslag:
"vedtak til lov
om endring i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved
oreigning av fast eigedom
I
I lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning
av fast eigedom, vert gjort følgjande endring:
§ 5 nytt fjerde ledd skal lyde:
Er eigedomen i bindande arealplan satt av til offentlege bygningar,
offentleg trafikkområde eller anna offentleg anlegg eller
til friområde, kan grunneigaren krevje at vederlaget skal
fastsetjast på grunnlag av det som det er pårekneleg
at eigedomen ville ha vorte tillaten utnytta til dersom han ikkje
hadde vore sett av til eit slikt føremål.
II
Lova tek til å gjelde straks."
I begrunnelsen for forslaget vises det til at i 1998 avsa Høyesterett
med 4 mot 1 stemmer en kjennelse som er i strid med svært
mange menneskers rettsfølelse. Saken dreide seg om en verdifull
eiendom ved Akerselva i Oslo sentrum (Nedre Foss - Rt. 1998 s. 1140).
Eiendommen ble i 1985 på ny regulert til næringsformål.
Grunneieren fikk 11. juni 1986 rivningstillatelse av Oslo
kommune, og rev store industribygninger for å bygge to
nye, moderne forretningsbygg.
Rivningen medførte at den gamle hovedbygningen fikk
en stor, åpen plass på ca. 10 000 m2
foran seg, ned mot Akerselva. Etter rivningen kom miljøvernministeren
forbi, og fikk det for seg at her burde det bli nasjonalpark. Men
det var ingen lovhjemmel for å anlegge nasjonalpark på et
slikt sted.
Oslo kommune var ikke villig til å endre sin bare ett år
gamle reguleringsplan ved å nedlegge byggeforbud i et område
som en hadde regulert til bebyggelse. Miljøverndepartementet
forhandlet med eieren, Nora Eiendom AS (senere KLP Eiendom AS). Men
partene kom ikke til enighet. Miljøverndepartementet laget
derfor en statlig reguleringsplan og omregulerte eiendommen fra
næringsformål til friområde/park.
Ved dette vedtak ga staten seg selv ekspropriasjonsrett i henhold
til samme plan. Bortsett fra å nedlegge byggeforbud foretok
ikke staten seg noe for gjennomføring av ekspropriasjon.
Derfor begjærte eieren innløsning. I Høyesterett
var det fire dommere som stemte for å avslå kravet
på innløsning, og som samtidig avgjorde at eieren
i tilfelle innløsning bare kunne få arealet på 10
da erstattet etter verdien som friområde. Følgene
av statens operasjoner i Nedre Foss-saken blir at erstatningen under
ekspropriasjonssaken blir null eller nærmere null.
Justisdepartementet oppnevnte ved kgl.res. 16. mars
2001 et utvalg som skulle utrede saken og eventuelt komme med forslag
til lov. Utvalgets innstilling kom 4. desember 2003 (NOU
2003:29). Utvalget delte seg i to like store fraksjoner. Den ene fraksjonen
fremsatte et lovforslag som ville ha ført til at domstolen
f.eks. i Nedre Foss-saken hadde måttet se bort fra Miljøverndepartementets
reguleringsplan. Domstolen måtte i så fall bygge
erstatningen på den utnytting som domstolen ville ansett
påregnelig dersom den statlige regulering ikke var blitt
noe av.
Stortingsrepresentant Per Sandberg stilte skriftlig spørsmål
til justis- og politiministeren, om han kunne antyde hvorvidt et
lovforslag blir fremmet, og eventuelt når. Statsrådens
svar av 11. april 2005 går ut på at saken
krever en grundig saksutredning, både juridisk/teknisk
og politisk, "før det blir avklart hvilket lovforslag Justisdepartementet
vil fremme".
Forslagsstillerne mener det er nødvendig å fremme
lovbehandling nå og viser til at hvis alminnelige mennesker
blir utsatt for samme behandling som Nora/KLP Eiendom AS,
vil en i dag måtte regne med en ny høyesterettssak
og deretter saksanlegg ved Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
Derfor fremmes lovforslag tilsvarende det som i NOU 2003:29 ble
fremsatt av "Skoghøy-fraksjonen" i lovutvalget, til formulering
av nytt § 5 fjerde ledd.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn
Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen
Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet,
Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig
Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det fremlagte
forslaget fra representantene Per Sandberg og Jan Arild Ellingsen
om lov om endring i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag
ved oreigning av fast eiendom. Komiteen viser også til
Justisdepartementets brev til komiteen av 2. juni 2005.
Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til det spørsmål
representanten Sandberg fremsatte overfor justisministeren 4. april
2005 om samme forhold omhandlet i nærværende private
forslag. Flertallet viser til svaret fra justisministeren
hvor det heter:
"Justisdepartementet mottok i desember 2003 utredningen
NOU 2003:29 Arealplaner og ekspropriasjonserstatning fra ekspropriasjonserstatningsutvalget.
Utredningens hovedspørsmål gjelder arealplaners
betydning for ekspropriasjonserstatningsutmålingen,
og utredningen inneholder en omfattende behandling av en rekke enkeltspørsmål.
For viktige spørsmåls del er utredningen avgitt
med markerte dissenser. Utredningen var på høring
med frist for uttalelse 1. desember 2004. I tiden før og
etter denne datoen er det innkommet et større antall høringsuttalelser,
til dels med omfattende merknader til de ulike spørsmål
som er behandlet. Saken krever en grundig behandling, både
juridisk/teknisk og politisk, før det vil bli
avklart hvilket lovforslag Justisdepartementet vil fremme. Til dels
gjelder saken imidlertid spørsmål om kodifisering
av gjeldende domstolskapt rett, og det er for deler av utredningens
forslag en større enighet om hvilke løsninger
som bør legges til grunn. Det er dermed all grunn til å forvente
at et lovforslag vil bli fremmet. Det vil imidlertid kreve et omfattende
forarbeid internt i departementet, blant annet knyttet til behandlingen
av sakens mer omstridte spørsmål, før
det kan konkluderes med hvilket innhold et lovforslag fra departementet
vil få. Det er ennå for tidlig å uttale
seg om når et lovforslag vil bli fremmet."
Flertallet er enig med departementets vurdering
av saksbehandlingen for en så viktig problemstilling og
vil avvente departementets saksfremlegg før en tar stilling.
På denne bakgrunn foreslår flertallet at
Dokument nr. 8:93 (2004-2005) vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de momenter og argumenter forslagsstillerne fremsetter og stiller
seg bak dette. Disse medlemmer mener man ikke lenger kan
sitte passivt og se på den situasjonen mange grunneiere
kommer i ved spørsmål om ekspropriasjon, og disse
medlemmer forventer derfor at stortingsflertallet reagerer
nå. Disse medlemmer vil derfor ta opp og
fremme det forslag som fremkommer i Dokument nr. 8:93 (2004-2005).
Forslag fra Fremskrittspartiet:
I
I lov 6. april
1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom, vert gjort
følgjande endring:
§ 5 nytt fjerde ledd skal lyde:
Er eigedomen i bindande arealplan satt av til offentlege
bygningar, offentleg trafikkområde eller anna offentleg
anlegg eller til friområde, kan grunneigaren krevje at
vederlaget skal fastsetjast på grunnlag av det som det
er pårekneleg at eigedomen ville ha vorte tillaten utnytta
til dersom han ikkje hadde vore sett av til eit slikt føremål.
II
Lova tek til å gjelde
straks.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til dokumentet og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:93 (2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentantene
Per Sandberg og Jan Arild Ellingsen om lov om endring i lov 6. april
1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom - vedlegges
protokollen.
Jeg viser til justiskomiteens brev 27. mai 2005, der
komiteen ber om departementets uttalelse til forslaget i Dok. nr.
8:93 (2004-2005).
Forslaget gjelder lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag
ved oreigning av fast eigedom. Forslagsstillerne foreslår
et nytt fjerde ledd i lovens § 5, som regulerer
hvordan man fastsetter vederlag etter salgsverdien. Det foreslåtte
fjerde leddet utgjør en del av et fraksjonsforslag i NOU
2003: 29 Arealplaner og ekspropriasjonserstatning.
Justisdepartementet mottok i desember 2003 utredningen NOU 2003:
29 Arealplaner og ekspropriasjonserstatning fra ekspropriasjonserstatningsutvalget.
Utredningens hovedspørsmål gjelder arealplaners
betydning for ekspropriasjonserstatningsutmålingen, og
utredningen inneholder en omfattende behandling av en rekke enkeltspørsmål.
For viktige spørsmåls del er utredningen avgitt
med markerte dissenser.
Utredningen var på høring med frist for uttalelse 1. desember
2004. I tiden før og etter denne datoen er det innkommet
et større antall høringsuttalelser, til dels med
omfattende merknader til de ulike spørsmål som
er behandlet.
Saken krever en grundig behandling, både juridisk/teknisk
og politisk, før det vil bli avklart hvilket lovforslag
Justisdepartementet vil fremme.
Det konkrete forslaget som Dok. nr. 8:93 (2004-2005) omfatter,
gjelder den kanskje mest markerte dissensen i NOU 2003: 29, og tilsvarer
konklusjonen på dette punktet til fire av syv utvalgsmedlemmer.
En større del av utredningen belyser det aktuelle lovgivningsspørsmålet
fra forskjellige sider, og høringsuttalelsene går
i stor utstrekning inn på dette sentrale spørsmålet
i utredningen. Fraksjonen på fire medlemmer som går
inn for forslaget, formulerer for øvrig sitt forslag på det
aktuelle punktet på flere alternative måter i
utredningen, se side 63, 65, 126 og 135. Det er ikke vurdert i Dok.
nr. 8:93 (2004-2005) hvorfor formuleringen fra utredningen side
135 bør velges fremfor f.eks. alternativet side 63.
Fraksjonsforslaget til lovens § 5 nytt fjerde
ledd i Dok. nr. 8:93 (2004-2005) bygger på tekstutformingen
side 135, som igjen forutsetter at lovens § 5
første, andre, tredje, femte, sjette og syvende ledd skal lyde
som i forslaget til ny § 5 på side 135.
Någjeldende bestemmelses fjerde ledd forutsettes videreført som
syvende ledd i forslaget.
Hvis lovforslaget i Dok. nr. 8:93 (2004-2005) skal plasseres
inn i gjeldende § 5 uten endringer for øvrig,
bør rent lovteknisk bestemmelsen bli nytt tredje ledd,
samtidig som gjeldende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og
femte ledd.
Jeg vil ikke tilrå at Stortinget tar stilling til det
aktuelle lovforslaget uten en bredere vurdering av sakens spørsmål,
også i lys av høringsuttalelsene. Jeg finner ikke
at fremstillingen i Dok. nr. 8:93 (2004-2005) gir en tilstrekkelig
beskrivelse og vurdering av sakens spørsmål.
Jeg vil særlig reservere meg mot at hensynet til Norges
forpliktelser etter den europeiske menneskerettskonvensjon første
tilleggsprotokoll artikkel 1 bør tillegges den vekt som
hensynet blir tillagt i Dok. nr. 8:93 (2004-2005). Det foreligger
ikke holdepunkter for at gjeldende lovs § 5 er
problematisk i en slik sammenheng, se oppsummeringen av behandlingen av
folkerettslige spørsmål i NOU 2003: 29 side 40-41.
Jeg vil tilføye at også fra et rent grunneiersynspunkt
kan saken være tjent med en bredere og mer grundig lovforberedelse
i form av en belysning i en odelstingsproposisjon. Bl.a. oppstår
spørsmålet om mindretallsmerknadene i NOU 2003:
29 vedlegg 1 side 224-226 punkt 67 og 68 bør få betydning
for innholdet og utformingen av en ny lovregel. Under høringen
har departementet også mottatt synspunkter som gjelder
dette spørsmålet.
Jeg vil for min del på det nåværende
tidspunkt ikke ta stilling til de materielle lovgivningsspørsmål som
forslaget i Dok. nr. 8:93 (2004-2005) tar sikte på å få fremmet
til avgjørelse nå. Det vil kreve et omfattende
forarbeid før det kan konkluderes med hvilket innhold et
lovforslag fra departementet vil få.
Oslo, i justiskomiteen, den 6. juni 2005
Trond Helleland |
Knut Storberget |
leder |
ordfører |