Til Stortinget
Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til:
lov om endringer i lov 21. november
1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt
lov om endring av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift
på arv og visse gaver
lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven)
lov om endringer i lov 29. november 1996 nr. 68 om
skatt til Svalbard
lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19
om folketrygd (folketrygdloven)
lov om endringer i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids-
og småbåter
lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven)
lov om endringer i lov 12. desember 2003 nr. 108 om
kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.
lov om endringer i lov 10. desember 2004 nr. 77 om
endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.
I proposisjonen inngår:
Forslag til en skjermingsmetode for
personlige deltakere i deltakerlignende selskaper (deltakermodellen)
Forslag til en skjermingsmetode for enkeltpersonforetak
(foretaksmodellen)
Forslag til endring av reglene om skattemessig kontinuitet
på selskapsandeler som overføres ved arv og gave
Forslag til endringer i beskatningen av utbytte til personlige
aksjonærer bosatt i EØS - godtgjørelsesfradrag
og skjermingsfradrag
Forslag til skattefritak for gevinster som aksjefond opptjener
i land utenfor EØS
Forslag til presisering av fritaksmetodens anvendelse i
forhold til Svalbard
Forslag til endring av overgangsregel E til fritaksmetoden
Forslag til lettelser i beskatningen av fritidsbolig organisert
som borettslag
Forslag til fritak for uttaksbeskatning i forbindelse med
flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia
Forslag til endringer i rederiskatteordningen som følge
av ESAs reviderte retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportsektoren
Forslag til en lovhjemmel for overgangsregler for skattemessig
behandling av valutagevinster og -tap for selskaper innenfor rederiskatteordningen
Forslag til endring av reglene om skattlegging av offentlig
eid kraftforetak
Forslag til at støtte for ulønnet arbeidsinnsats
på godkjent FoU-prosjekt skal fritas fra inntektsskatt
og samordnes med skattefradrag etter skatteloven § 16-40
Forslag til utlevering av ligningsopplysninger til banker,
kredittopplysningsforetak mv.
Omtale av utsatt ikrafttredelse av krav om rapportering
av utenlandske arbeidstakere
Forslag til endringer i lov om kompensasjon av merverdiavgift
for kommuner og fylkeskommuner mv.
Forslag til endringer i merverdiavgiftslovgivningen
Forslag til opphevelse av kapittel 2 i fritids- og småbåtregisteret
Forslag til oppretting av lovtekst
Omtale av spørsmålet om fradragsrett for
kostnader tilknyttet aksjeinntekter mv. som er skattefrie under
fritaksmetoden
Omtale av ordningen med betinget skattefritak ved innløsning
av festet tomt og ved vern av barskog.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig
Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen
og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til at Regjeringens vurderinger og forslag er nærmere
omtalt nedenfor i denne innstillingen og i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005)
lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivingen mv. Komiteen viser
til at sammendragene i innstillingen bygger på foreløpig
utgave av proposisjonen fremmet i statsråd 13. mai
2005, da endelig utgave ikke forelå innen komiteen måtte
starte sin behandling av saken. Komiteen viser til
rettebrev fra finansministeren datert 6. juni 2005, som
følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser videre til at det generelt kun
er sammendrag av Regjeringens vurderinger og forslag som er gjengitt
nedenfor under de enkelte punkter. Bakgrunnen for lovforslaget,
gjeldende norsk rett, utenlandsk rett, utvalgsutredninger, høringsnotater, høringsuttalelser
mv. knyttet til de enkelte vurderinger og forslag, er redegjort
nærmere for i nevnte odelstingsproposisjon. Komiteen viser
for øvrig til sine merknader nedenfor under de enkelte
punkter samt i Budsjett-innst. S. II (2004-2005) og Innst. S. nr.
240 (2004-2005), som avgis samtidig med denne innstillingen.
Skattlegging av næringsdrivende er en viktig del av
skattereformen. I proposisjonen fremmes forslag om skatteregler
for næringsdrivende i deltakerlignede selskaper og i enkeltpersonforetak.
Departementet foreslår en beskatningsløsning
for deltakerlignede selskaper som med noen unntak tilsvarer forslaget
i uttaksutvalgets utredning, jf. NOU 2005:2 Skattlegging av personlig
næringsdrivende ved utdeling. Det innebærer at
deltakere i slike selskaper ekstrabeskattes ved uttak fra selskapet,
på tilsvarende måte som i den vedtatte løsningen
for aksjeselskaper (aksjonærmodellen).
Departementet legger vekt på at ulike typer virksomhet
bør skattlegges ut fra de samme grunnprinsippene, med størst
mulig grad av skattemessig likebehandling. Det vil bidra til at
virksomhet organiseres på en mest mulig hensiktsmessig
og effektiv måte, og at skattemessige hensyn ikke påvirker
valget av foretaksform. Skattemessig likebehandling bør
være utslagsgivende, så langt særtrekk
ved bestemte foretaksformer ikke nødvendiggjør
særskilte løsninger.
Forslagene i proposisjonen innebærer at forskjellige
virksomhetsformer skattlegges etter samme hovedprinsipp, hvor risikofri
avkastning av kapitalen, som er investert i virksomheten, skjermes
mot ekstrabeskatning. Etter forslaget blir dette prinsippet lagt
til grunn både ved skattleggingen av aksjonærer,
deltakere i deltakerlignede selskaper og selvstendig næringsdrivende.
Som en felles betegnelse på skattlegging etter dette prinsippet
foreslås "skjermingsmetoden". For aksjeselskaper er det
vedtatt skatteregler som bygger på dette prinsippet (aksjonærmodellen). Forslaget
til skatteregler for deltakerlignede selskaper i proposisjonen har
sterke likhetstrekk med den løsningen som er vedtatt for
aksjeselskaper. Det er likevel visse forskjeller fra løsningen
for aksjeselskaper, blant annet som følge av at et deltakerlignet
selskap ikke er selvstendig skattesubjekt. Forslaget for deltakerlignede
selskaper omtales videre som deltakermodellen.
Komiteen viser til sine merknader nedenfor under
det enkelte punkt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at et av hovedmålene
ved skattereformen var å sikre større likebehandling
av reelle arbeidsinntekter ved å redusere satsforskjellene
mellom skatt på arbeidsinntekt og skatt på kapitalavkastning
gjennom reduserte marginalskatter. Det var videre et hovedmål
at formuesskatten først skulle halveres i 2006 og 2007,
så avvikles helt.
Disse medlemmerviser til at innføringen
av aksjonærmodellen og den gjennomføring av skjermingsmodellen
som nå skjer ved deltakermodellen og foretaksmodellen samt
reduserte marginalskatter på arbeidsinntekt og halvering
og senere avvikling av formuesskatten, vil bedre vilkårene
for næringsvirksomhet og privat norsk eierskap. Et viktig
resultat er at delingsmodellen kan avvikles.
Disse medlemmerpeker her særlig på viktigheten
av at Regjeringens planlagte reduksjoner i marginalskatten gjennom
nedjusteringer av toppskatten gjennomføres, og at det samme
skjer i forhold til halvering av formuesskatten i 2006 og 2007 og
senere full avvikling av denne særnorske skatten på norsk eierskap.
Disse medlemmervil også understreke at skattereformen
innebærer betydelige lettelser for norsk næringsliv
ved at inntekter som holdes innenfor selskapssektoren gjennom fritaksmodellen
ikke beskattes ekstra. Det vises her også til ytterligere
forbedringer i fritaksmodellen jf. merknad under kap. 9.1.1. om
overgangsregel E. Dette sammen med reduksjon og planlagt avvikling
av formuesskatten gjør norsk næringsliv og norsk
eierskap mer konkurransedyktig også internasjonalt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at aksjonærmodellen, som er en uttaksmodell, er vedtatt
for aksjeselskap og skal tre i kraft 1. januar 2006. Disse
medlemmer viser videre til at komiteens flertall i innstillingen
til skattemeldingen (Innst. S. nr. 232 (2003-2004)) ba Regjeringen
utrede videre muligheten for å innføre en modell
for uttaksbeskatning også for deltakerlignede selskaper
og enkeltpersonforetak. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen nå foreslår en uttaksmodell for
deltakerlignede selskap, og støtter dette forslaget. Disse
medlemmer støtter også forslaget til foretaksmodell
for selvstendig næringsdrivende.
Disse medlemmer viser til at aksjonærmodellen
og deltakermodellen innebærer at utbytte/utdeling
beskattes. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
tidligere har innført utbytteskatt, og har foreslått å gjeninnføre
en form for utbytteskatt etter at regjeringen Bondevik avviklet
denne skatten.
Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til
skjermingsmetode vil bedre skattesystemets sosiale profil. Innføringen
av denne metoden vil gjøre det mulig å avvikle
delingsmodellen, noe disse medlemmer ser som en fordel.
Disse medlemmer mener at skatteendringer bør
skje innenfor en provenynøytral ramme, dvs. at skatte-
og avgiftsnivået ikke økes eller reduseres i forhold
til nivået i 2004. Disse medlemmer merker
seg at Regjeringen varsler store skattelettelser de nærmeste årene,
ved at formueskatten skal avvikles og toppskatten senkes. Disse
medlemmer støtter ikke slike endringer, som vil
ha svært uheldige fordelingsvirkninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer tidligere
har gått imot skattereformen på grunn av de skatteskjerpelser
denne medfører for næringsdrivende og eiere av
bedrifter. Disse medlemmer mener det videre er betenkelig
at Regjeringen innfører utbytteskatt uten samtidig å fjerne
formuesskatten og viser til at dette sett under ett innebærer
en tung skattebyrde for de som skaper arbeidsplasser i Norge og
står for nyskapning. Disse medlemmer anser
ikke Regjeringens "intensjoner" om nedtrapping av formuesskatten
på sikt som godt nok, og viser til vedlegg til NHOs brev
av 30. mai 2005 der de uttaler:
"Det gir ikke en helhetlig og balansert reform dersom
skattelettelsene ikke blir vedtatt samtidig med skjerpelsene."
Disse medlemmer mener i likhet med NHO at det
må treffes forpliktende vedtak om avvikling av formuesskatten.
Disse medlemmer har forståelse for behovet
for å skape et nøytralt skattesystem som likebehandler
inntekt fra ulike inntektskilder og således motvirker at
det brukes ressurser på skatteplanlegging, men disse
medlemmer mener Regjeringen burde etterstrebet et generelt
langt lavere skattenivå. Dette hadde styrket konkurranseevnen
og trygget arbeidsplasser.
Når man tross alt går inn for å gjennomføre
skattereformen mener disse medlemmer det er særdeles
viktig at det legges til et risikotillegg i skjermingsrenten for
virksomheter som faller inn under både deltakermodellen,
foretaksmodellen og aksjonærmodellen. Disse medlemmer vil
derfor foreslå et risikopåslag i skjermingsrenten
på 5 prosentpoeng. Disse medlemmer viser
også til at departementets argumentasjon for å benytte
risikofri rente ikke er holdbar ettersom skattyter i mange tilfeller
vil være avskåret fra å benytte skjermingsfradraget
i sin helhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
presisere at skattereformen ikke har vært en del av budsjettforlikene
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, men at disse medlemmer likevel
har tatt sikte på å utvise en konstruktiv tilnærming
til det beste for norsk næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at kapittel 1 til 8 i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) omhandler oppfølgingen av
skattereformen som ble behandlet i Innst. S. nr. 232 (2003-2004). Disse
medlemmer viser til sine merknader i denne innstillingen
for en fullstendig gjennomgang av disse medlemmers holdning
i denne saken, samt i første del av oppfølgingen i
Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Disse medlemmer understreker at økt beskatning
av kapitalinntekter er nødvendig av rettferdighetshensyn.
Det er grundig dokumentert at jo rikere man er, jo større
andel av inntekten kommer fra kapitalinntekter, og særlig
gjelder dette aksjeutbytte. Vedtaket om innføring av skatt
på høye aksjeutbytter er derfor gledelig.
Aksjonærmodellen innebærer en klar forbedring av
fordelingsprofilen i skattesystemet, men disse medlemmer påpeker
at løsningen med skjerming av normalavkastning gir modellen
klare svakheter. Nyoppstartede bedrifter og bedrifter med lite kapitalverdier
blir taperne i et slikt system. Det er vanskelig å fastsette
kostpris på en bedrift der aksjene ikke er omsatt, og som
derfor ikke har en markedsverdi. Hvis disse får en lav
kostpris, vil også skjermingsfradraget bli mindre. Det
er grunn til å frykte at det særlig vil gjelde
for nye, kunnskapsintensive bedrifter. På denne måten
får slike bedrifter en skatteulempe i forhold til etablerte
bedrifter.
Disse medlemmer påpeker at skjermingsfradraget øker
med investert kapital. Dersom formuen er tilstrekkelig stor vil
behovet for å ta ut utbytte til privat forbruk utover risikofri
rente være lite. Siden fritaksmodellen gir skattefritak
for alle aksjeinntekter som beholdes i selskapet eller reinvesteres,
vil alle med formue som er tilstrekkelig stor, slippe helt unna
denne skatten.
Disse medlemmer har foreslått en modell for
kapitalbeskatning som ligner aksjonærmodellen, men uten
skjermingsfradrag. Det gir en skjerpelse av kapitalbeskatningen,
men inneholder ikke noe progressivt element. Av hensyn til nøytralitet
mellom ulike kapitalinvesteringer må denne skatten pålegges all
kapitalinntekt.
Disse medlemmer påpeker at denne modellen
ikke er grundig nok utredet til å innføres nå,
og støtter derfor i all hovedsak Regjeringens forslag til oppfølging
av skattereformen i denne omgang.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til at Senterpartiets synspunkter på skattereformen
går fram av Innst. S. nr. 232 (2003-2004). Dette
medlem mener det er uheldig at det ikke var mulig å få til
en samlet behandling av skattereformen i 2003. Også etter
denne behandling vil det være stor usikkerhet knyttet til
gjennomføring av viktige deler av Regjeringens forslag
til reform, f.eks. forslag om halvering av toppskatten og fjerning
av all formueskatt. Dette medlem har stor forståelse for
de mange fra næringslivet som påpeker denne uforutsigbarheten. Dette
medlem mener en større kompromissvilje fra regjeringspartienes
side kunne bidratt til et bredt forlik slik det nå foreligger
for pensjonsreformen. Da kunne vedtak om å fjerne formueskatten
for næringskapital blitt fattet samtidig som ny utbyttebeskatning
ble vedtatt for næringsdrivende og eiere. Dette
medlem viser til Senterpartiets forslag om å fjerne
formueskatt på næringskapital i Innst. S. nr.
240 (2004-2005) kap. 17.12.
Dette medlem viser til at Senterpartiet er særlig
opptatt av at det nye skattesystemet skal fremme langsiktig, privat
og aktivt eierskap på en bedre måte enn dagens
regler. Endringer til disfavør for denne gruppen må derfor
avvises. Positive endringer trengs i særlig grad for enkeltmannsforetak
og for små og mellomstore bedrifter som ofte drives som
familiebedrifter. Nystartede virksomheter hører til i denne
gruppe som må kunne gis bedre vilkår i skattesystemet
slik at flere gründere og nyskapere kan lykkes.
Dette medlem vil hevde at det langt fra vil være
en ulykke for landet om de som driver små og bitte små virksomheter
får beholde eventuelle særfordeler knytta til
f.eks. næringens spesielle betydning eller fordi de er
nyetablerte med særlige behov for gunstige vilkår.
Tvert imot vil det være meget uheldig dersom all virksomhet
tvinges til å organisere seg som aksjeselskap for å få de
beste skattevilkår.
Dette medlem mener det trengs forbedringer på den
foreslåtte modellen for selvstendige næringsdrivende
for å ivareta disse hensyn. De endringer som Senterpartiet
foreslår i denne innstillingen, er følgende:
Det gis et risikotillegg på 5
pst. i skjermingsrenten i foretaksmodellen.
Det innføres en ordning med adgang til fondsavsetninger
i foretaksmodellen for å kunne jevne ut inntekter og skatt
over tid.
Inntekter fra skogsdrift skal som i dag beskattes som kapitalinntekt.
Gevinst ved realisasjon av driftmiddel skal beskattes som
kapitalinntekt.
Ordningen med skattefritak for erstatning ved opprettelse
av verneområder videreføres.
Dette medlem vil med disse forslag gjøre
vilkårene for enkeltpersonsforetak mer fordelaktig, og mener
dette kan forsvares fordi
en stor del av gründere og
nyskapere velger denne organisasjonsformen.
eierne har en langt høgere personlig risiko enn eiere
som kommer inn under aksjonærmodellen.
eierne har ikke samme mulighet for å velge beskatningstidspunkt
sammenlignet med aksjonærmodellen.
Dette medlem mener videre at det trengs spesielle
skatteregler for skogbruket for å stimulere til en øket
avvirkning og derved økt aktivitet og verdiskaping i de
næringer som er basert på norsk skogsvirke. Dette
medlem mener bestemt at de skatteskjerpelser for skogbruket
som ligger i forslagene fra Regjeringen, vil medføre redusert
avvirkning og tap av arbeidsplasser.
Dette medlem viser til merknader og forslag under
de enkelte punkter.
Departementet foreslår at gjeldende hovedbestemmelse
om anvendelsesområdet for skattereglene om deltakerlignede
selskaper videreføres, jf. gjeldende skattelov § 10-40
første ledd. Det innebærer i utgangspunktet at
deltakermodellen får samme anvendelsesområde som
gjeldende regler om skattlegging av deltakerlignede selskaper. Etter
denne bestemmelsen gjelder reglene for deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap,
indre selskap, partrederi og for stille deltakere.
Gjeldende skatteregler for deltakerlignede selskaper omfatter
ikke bare registrerte selskaper, men gjelder for alle materielle
deltakerlignede selskaper uavhengig av registrering. Departementet
foreslår en videreføring av gjeldende løsning
slik at registrering ikke er avgjørende. For selskaper
som ikke er registrert, forutsettes det at selskapene særskilt
godtgjør overfor ligningsmyndighetene at de materielle
betingelsene for å være selskap er oppfylt. Det
vil si en videreføring av gjeldende praksis for indre selskaper. Det
fremmes ikke forslag om registreringsplikt for indre selskap i proposisjonen,
men Finansdepartementet vil vurdere dette spørsmålet
nærmere i samråd med Justisdepartementet.
Det kan forekomme at aktiviteten i et registrert selskap opphører,
uten at selskapets registrering bortfaller eller selskapet formelt
avvikles. Det er en klar presumsjon for at registrerte selskaper
oppfyller de materielle vilkårene for å være
selskap. Departementet legger til grunn at deltakermodellen vil
bli benyttet på alle registrerte deltakerlignedes selskaper,
uten nærmere overprøving av om de materielle selskapsvilkårene
er oppfylt.
De foreslåtte reglene innebærer at et sentralt
kriterium blir om det materielt sett foreligger et selskap eller
ikke. Ved denne vurderingen er det avgjørende hvorvidt
aktiviteten er å anse som virksomhet eller som passiv kapitalforvaltning.
I sistnevnte tilfeller vil det ikke foreligge et selskap. Utvalget
påpeker i denne sammenheng at det vil være en
fordel om regelverket kan gi klarere anvisning på hvordan
skillet skal trekkes.
Departementet mener at det kan være fordelaktig med
konkrete anvisninger på hva som skal anses som næringsvirksomhet,
tilsvarende de anvisningene som er gitt med hensyn til eiendomsforvaltning.
Slike anvisninger må imidlertid kun være veiledende,
og ikke angi eksakte grenser for hva som skal anses som næringsvirksomhet.
Den endelige klassifiseringen vil bero på en helhetsvurdering,
basert på fortolkning av regelverket, rettspraksis, juridisk
litteratur mv. Departementet vil imidlertid i samråd med
Skattedirektoratet vurdere nærmere om det kan være
grunnlag for å gi flere konkrete eksempler i Lignings-ABC
på grensen mellom kapitalforvaltning og virksomhet.
Uttaksutvalget foreslår at regelen om nettoligning av
sameier, jf. skatteloven § 10-40 annet ledd, oppheves.
Etter forslaget må sameiet drive virksomhet på samme
måte som andre selskaper som deltakerlignes for å omfattes
av deltakermodellen. Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger
og forslag samt vurderingene av denne bestemmelsen i Skattedirektoratets
høringsuttalelse som bl.a. uttaler at reglene medfører
en uheldig forskjellsbehandling i forhold til eneeiere.
Deltakermodellens anvendelsesområde for særskilte
foretaksformer, reiser enkelte spørsmål. I gjeldende
skattelov er reglene om skattlegging av deltakerlignede selskaper
avgrenset mot visse foretaksformer, jf. § 10-40
tredje ledd. Dette gjelder bl.a. samarbeidsavtaler i petroleumsvirksomheten,
samarbeidsavtaler knyttet til tillatelse gitt i medhold av petroleumsloven
og selskaper og sameier som driver produksjon av vannkraft når
deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig
basis. Dette gjelder selv om avtalene etter sitt innhold innebærer
at det foreligger et (ansvarlig) selskap. Reglene om skattlegging
ved utdeling og skjerming i deltakermodellen gjelder kun for personlige
deltakere, og de fleste deltakere i produksjonsfellesskap er uansett selskaper
eller kommuner.
Departementet legger til grunn at innføringen av deltakermodellen
ikke bør medføre noen endring av de omtalte avgrensningene
i skatteloven § 10-40 tredje ledd. En tilsvarende
avgrensning av reglenes anvendelsesområde foreslås
videreført, jf. forslaget til § 10-40
annet ledd i skatteloven.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven § 10-40.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartietviser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Uttaksutvalget foreslår at deltakerlignede selskaper
fortsatt skal deltakerlignes etter en nettometode. Utvalget viser
til at enkelte hensyn isolert sett kan tilsi at selskapene bør
bli egne skattesubjekter. Beskatningen av forskjellige selskapstyper
vil da bli mer lik, og det vil kun være en part å forholde
seg til for ligningsmyndighetene ved den ordinære beskatningen (og
ikke hver enkelt deltaker).
Utvalget mener likevel at andre hensyn må være utslagsgivende.
Utvalget legger særlig vekt på at dersom selskapene
blir egne skattesubjekter, medfører dette innskrenket adgang
til å samordne underskudd mellom selskap og deltaker. For
selskaper som er egne skattesubjekter, er det derimot ikke adgang
til å overføre underskudd på deltakernes
hender.
Etter utvalgets vurdering bør det finnes en selskapsform
som gir anledning til uinnskrenket skattemessig inntektssamordning
mellom selskap og deltaker. Etter utvalgets vurdering vil en opphevelse
av denne samordningsadgangen være en innstramming som bryter
med intensjonene i mandatet. Utvalget viser i denne forbindelse
til mandatets punkt 2 første avsnitt hvor det fremgår
at rammebetingelsene for nyskaping og oppstartvirksomhet (gründervirksomhet)
skal ivaretas ved den valgte løsningen.
Utvalget mener at dersom selskapene blir egne skattesubjekter,
må det gis særregler som sikrer at samordningsadgangen
opprettholdes. Særreglene må i så fall
begrunnes med at deltakerne ikke har noen ansvarsbegrensning. Med
videreføring av gjeldende regler om deltakerligning, vil
det imidlertid ikke være behov for slike særregler,
noe som klart taler for fortsatt deltakerligning.
Utvalget viser også til at deltakerligning ("partnership
taxation") av selskaper med ubegrenset ansvar er gjennomført
i de fleste andre land. Å gjøre selskapene til
egne skattesubjekter, vil bryte med internasjonal praksis.
Etter utvalgets vurdering er det også grunn til å legge
en viss vekt på at det gjeldende system med deltakerliging
etter en nettometode er godt innarbeidet.
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger og konklusjoner
vedrørende fortsatt deltakerligning etter en nettometode.
Det vises til § 10-41 i departementets lovforslag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven § 10-41 første og
tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartietviser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Departementet foreslår at kun personlige deltakere skal
beskattes ved utdeling. At selskapsdeltakere ikke beskattes, er
nødvendig for å unngå kjedebeskatning.
Det vises til forslag til § 10-42 i skatteloven,
jf. særlig avgrensningen til personlig deltaker i bestemmelsens
første ledd.
Det er departementets vurdering at deltakermodellen skal gjelde
for (personlige) deltakere som direkte eier en andel i et deltakerlignet
selskap, mens aksjonærmodellen skal gjelde i forhold til
det aksjeselskapet en aksjonær direkte eier aksje i. Indirekte eierskap
vil ikke ha betydning i forhold til hvilken modell som skal benyttes.
Aksjeutbytte til et deltakerlignet selskap som eier aksjer, reiser
særlige spørsmål. Departementet foreslår
at utbyttet skal holdes utenfor ved nettoligningen av det deltakerlignede
selskapet, og ikke inngå i den løpende overskuddsbeskatningen
hos deltakerne. Dette må ses i sammenheng med at utbyttet
allerede er skattlagt som alminnelig inntekt hos det utdelende aksjeselskapet.
Er deltakeren en person, vil utbyttet bli beskattet på deltakerens
hånd når det utdeles, for den delen som overstiger
skjerming. Det vil si ordinær beskatning etter deltakermodellen.
Er deltakeren et aksjeselskap, følger det av fritaksmetoden
at utbyttet skal unntas fra beskatning. Utbyttet vil bli beskattet
når inntekten tilfaller personlig eier i aksjeselskapet
eller underliggende selskap etter aksjonærmodellen eller
deltakermodellen.
Departementet foreslår at det presiseres i skatteloven § 10-41
at utbytte fra aksjeselskap skal holdes utenfor ved fastsettelsen
av alminnelig inntekt etter denne bestemmelsen. En slik presisering
er nødvendig for å unnta utbytte fra ordinær
beskatning hos deltakere som ikke er omfattet av fritaksmetoden, dvs.
personlige deltakere. Etter lovforslaget skal annet selskap som
nevnt i skatteloven § 2-38 første ledd a
til c være likestilt med aksjeselskap, og skatteloven § 2-38
tredje og fjerde ledd gis tilsvarende anvendelse. Det vises til
forslaget til annet ledd i skatteloven § 10-41.
Utvalget foreslår at fritaksmetoden skal utvides til å omfatte
realisasjonsgevinster og -tap på andeler i deltakerlignede
selskaper. Utvidelsen vil innebære at hele realisasjonsgevinsten/-tapet
på selskapsdeltakerens hånd omfattes av fritaksmetoden.
I prinsippet omfatter fritaksmetoden på objektsiden
aksjeinntekter uavhengig av om aksjene er eiet direkte eller indirekte.
Dette innebærer at inntekter på aksjer kan omfattes
av fritaksmetoden også når aksjene eies via et
deltakerlignet selskap. Uten et fritak på hele gevinsten
ved realisasjon av andel i mellomliggende deltakerlignet selskap,
måtte det foretas en fordeling av gevinsten eller tapet
på andelen. Fordelingen måtte skje slik at gevinst/tap
som gjenspeiler aksjeverdier i det deltakerlignede selskapet ble
skilt fra gevinst/tap som gjenspeiler andre verdier i den solgte
andelen. En slik fordeling ville være svært komplisert å gjennomføre.
Dersom fritaksmetoden utvides, vil en slik fordeling av realisasjonsgevinst/-tap
være unødvendig, og hele realisasjonsgevinsten/tapet
vil bli unntatt fra beskatning på selskapsdeltakerens hånd.
Dersom gevinsten senere deles ut til personlig deltaker/eier
i eierkjeden, vil den bli beskattet etter skjermingsmetoden.
Utvalgets forslag på dette punktet gir etter departementets
vurdering en viktig forenkling.
Departementet foreslår derfor at fritaksmetodens anvendelsesområde
utvides til å omfatte tilfeller der et aksjeselskap realiserer
andel i et deltakerlignet selskap som nevnt i skatteloven § 10-40
første ledd eller i et tilsvarende utenlandsk selskap.
Utvidelsen gjennomføres ved en utvidelse av oppregningen
av kvalifiserende objekter under fritaksmetoden, jf. forslag til
ny bokstav b i skatteloven § 2-38 annet ledd.
Enkelte finansielle instrumenter utleder sine økonomiske
virkninger fra et underliggende objekt. Det må da tas stilling
til om instrumentet skal beskattes som et selvstendig objekt (separat
beskatning) eller sammen med instrumentets underliggende objekt
(integrert beskatning). Dette gjøres normalt ut fra en konkret
vurdering av instrumentets karakter. Etter skatteloven § 9-10
skal imidlertid finansielle opsjoner alltid skattlegges separat.
I gjeldende § 2-38 annet ledd b fremgår
det at gevinst og tap på finansielle instrumenter med kvalifiserende
eierandel som underliggende objekt, jf. § 2-38
annet ledd a, omfattes av fritaksmetoden. Bakgrunnen for denne bestemmelsen
er et ønske om å legge til rette for bruk av finansielle
instrumenter til sikring og risikostyring. Bestemmelsen innebærer
at det avgjørende for om fritaksmetoden kommer til anvendelse
for gevinst og tap på finansielle instrumenter, er om gevinst
og tap på den underliggende eierandel ville vært
omfattet av fritaksmetoden. Den alminnelige sondringen mellom instrumenter
som beskattes henholdsvis separat eller integrert med det underliggende
objekt, herunder bestemmelsen i skatteloven § 9-10,
vil således ikke være avgjørende.
Uttaksutvalget har ikke berørt denne problemstillingen
i forbindelse med forslaget om utvidelse av fritaksmetodens objektive
anvendelsesområde.
Det er mindre vanlig å sikre investeringer i eierandeler
i deltakerlignede selskap med finansielle instrumenter enn eierandeler
i aksjeselskap mv. Det vil likevel kunne forekomme at det benyttes
eksempelvis opsjoner med en andel i et kommandittselskap som underliggende
objekt. Når gevinst og tap på slike deltakerandeler
gjøres til kvalifiserende objekt under fritaksmetoden,
oppstår spørsmålet om finansielle instrumenter
med slike eierandeler som underliggende objekt skal omfattes av
fritaksmetoden direkte, eller om fritaksmetodens anvendelse skal
være betinget av at instrumentet etter de generelle bestemmelser
skal undergis integrert beskatning med det underliggende objekt.
Departementet legger til grunn at behovet for å legge
til rette for bruk av finansielle instrumenter i sikringsøyemed
ved investering i deltakerlignede selskap er lite i forhold til
behovet ved investering i aksjer mv. Opsjoner med deltakerandel
som underliggende objekt faller for øvrig utenfor bestemmelsen
i skatteloven § 9-10 og vil derfor kunne være
omfattet av fritaksmetoden der det skal skje integrert beskatning
etter de alminnelige regler. Fritaksmetoden foreslås således
ikke å gis direkte anvendelse på finansielle instrumenter
med deltakerandeler som underliggende objekt. Departementet foreslår
at gjeldende bokstav b blir ny bokstav c.
I skatteloven § 2-38 tredje ledd er det gitt
bestemmelser som avgrenser fritaksmetodens anvendelse på utenlandsinvesteringer.
Når det gjelder aksjeinntekter innvunnet av det deltakerlignede
selskapet, volder avgrensningene i tredje ledd ikke problemer. Slike
inntekter til det deltakerlignede selskapet skal ved skattleggingen
av kvalifiserende selskapsdeltaker omfattes av fritaksmetoden i
den grad utbyttet/gevinsten stammer fra selskaper hjemmehørende
i EØS, eventuelt fra direkteinvesteringer i selskaper hjemmehørende
i høyskattland utenfor EØS, jf. skatteloven § 2-38
annet og tredje ledd. Dette skjer i praksis ved at kvalifisert utbytte
holdes utenfor nettoligningen av kvalifiserende selskapsdeltaker
og at fritaksmetoden anvendes direkte på den del av utbyttet
som tilordnes selskapsdeltakeren. Gevinster/tapblir i utgangspunktet
medregnet i nettoresultatet som skal fordeles til beskatning på andelshaverens
hånd. Den del av nettoresultatet som tilordnes kvalifiserende
selskapsdeltakere, må reduseres for andel av inntektsført
aksjegevinst og forhøyes med andel av fradragsført
aksjetap. Hvor det deltakerlignede selskapet er hjemmehørende,
er da i prinsippet uten betydning (transparenssynspunktet).
Uttaksutvalget la til grunn at ved en utvidelse av § 2-38
annet ledd til å omfatte realisasjon av andeler i deltakerlignede
selskaper, måtte avgrensningskriteriene i § 2-38
tredje ledd gjelde tilsvarende. For aksjeinntekter/-tap
som materialiserer seg ved slik realisasjon av andelen, blir imidlertid
avgrensningene i tredje ledd ikke treffende. I prinsippet skal det
avgjørende for om en aksjeinntekt kvalifiserer som objekt under
fritaksmetoden være om aksjeinntekten stammer fra en investering
i et EØS-land, eventuelt fra en direkteinvestering i et
land som ikke faller inn under definisjonen av lavskattland. Dersom
man skulle legge kriteriene i tredje ledd likelydende til grunn
for utenlandske deltakerlignede selskaper som for utenlandske aksjeselskaper,
dvs. at det avgjørende for fritaksmetodens anvendelse skulle
være om det deltakerlignede selskapet var hjemmehørende
innen EØS (eventuelt innen høyskatteland utenfor
EØS ved direkteinvestering) ville eventuelle aksjeinntekter
som stammer fra land utenfor EØS og fra lavskattland automatisk
bli omfattet av fritaksmetoden ved realisasjon av andeler i kvalifiserte
deltakerlignede selskaper. Beskatningen av aksjeinntekter fra lavskattland/land
utenfor EØS ville dermed bli forskjellig ut fra om selskapet
solgte en aksje som ble eid direkte i et annet aksjeselskap eller
om aksjen i det andre selskapet var eid gjennom et deltakerlignet
selskap. Tilsvarende ville aksjeinntekter som i utgangspunktet var kvalifiserende
objekter under fritaksmetoden (fordi investeringene for eksempel
var foretatt i land innenfor EØS) ikke automatisk være
omfattet av fritaksmetoden dersom det deltakerlignede selskapet
var hjemmehørende utenfor EØS. Også i
dette tilfellet ville beskatningen ved realisasjon av direkte eiet
aksje bli forskjellig fra beskatningen ved realisasjon av aksjeverdier
gjennom salg av deltakerandel.
For å sikre at fritaksmetoden kommer til anvendelse
uavhengig av om inntekten innvinnes direkte eller gjennom deltakerlignet
selskap, bør det avgjørende kriterium i stedet
være hvorvidt det deltakerlignede selskapet som andelen
realiseres fra har aksjeverdier som er omfattet av § 2-38
annet ledd, jf. tredje ledd bokstavene a-d. Departementet foreslår
at en slik regel tas inn en ny bokstav e som da, sammenholdt med
første ledd, annet ledd bokstav b og fjerde ledd flg.,
uttømmende vil regulere kriteriene for fritaksmetodens
anvendelse ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap.
Av hensyn til det problematiske i å foreta en fordeling
av gevinsten/tapet på andelen slik at gevinst/tap
som gjenspeiler kvalifiserende aksjeverdier i det deltakerlignede
selskapet blir skilt fra gevinst/tap som knytter seg til
andre verdier i den solgte andelen, foreslår departementet
at fritaksmetodens anvendelse knyttes til en sjablon. Forslaget
i bokstav e innebærer at kun realisasjon av andeler i deltakerlignede
selskaper hvis verdi av aksjer mv. hjemmehørende i lavskattland
og porteføljeaksjer mv. i selskaper hjemmehørende
utenfor EØS til sammen ikke overstiger 10 pst. av de totale
aksjeverdier, skal være omfattet av fritaksmetoden. Avgjørende
for verdifastsettelsen bør være markedsverdiene
på tidspunktet for realisasjonen av andelen. Departementet
vil vurdere hvorvidt det er behov for forskrifter for å presisere
innholdet i denne bestemmelsen.
Utvidelsen av fritaksmetodens objektive anvendelsesområde
må ses i sammenheng med innføringen av deltakermodellen,
som trer i kraft fra og med inntektsåret 2006. Endringene
i § 2-38 foreslås derfor å gis
virkning fra samme tidspunkt.
Etter utvalgets oppfatning taler de sterkeste hensyn for at beskatningen
skal skje i alminnelig inntekt.
For en nærmere oversikt over utvalgets vurderinger og
forslag på dette punktet, vises til NOU 2005:2 punkt 8.2.1.
Departementet foreslår at beskatningen ved utdeling
skal skje i alminnelig inntekt, og slutter seg til utvalgets vurderinger
av dette. Det vises til forslaget til ny § 10-42
i skatteloven.
For en nærmere oversikt over utvalgets vurderinger og
forslag på dette punktet, vises til NOU 2005:2 punkt 8.2.2.
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger og konklusjoner
med hensyn til skattemessig klassifisering av særskilt
godtgjørelse til deltakere etter skatteloven § 2-26
første ledd. Det innebærer at slik godtgjørelse
fortsatt som hovedregel skal anses som næringsinntekt.
For godtgjørelse til deltakere med begrenset ansvar (kommandittist
og stille deltaker) skal det fortsatt gjelde et unntak fra denne
hovedregelen, ved at selskapet kan velge om slik godtgjørelse
skal anses som lønn eller som næringsinntekt.
Departementet viser til at skatteloven § 12-2
f som bestemmer at særskilt godtgjørelse skal
være personinntekt, og folketrygdloven § 23-3
om at det skal svares trygdeavgift med høy sats av slik
godtgjørelse (når godtgjørelsen er næringsinntekt).
Utvalget drøfter ikke om disse bestemmelsene skal videreføres,
eller om klassifiseringen skal skje på mer generelt grunnlag.
Dersom vurderingen skal skje på generelt grunnlag, vil
det eksempelvis kunne oppstå vanskelige avgrensningsspørsmål
mot passiv kapitalavkastning hvor deltakeren kun har utført
noen få timeverk i selskapet i løpet av et år.
Ved en videreføring av skatteloven § 12-2
f unngår en slike avgrensningsproblemer. Departementet
foreslår en videreføring av denne bestemmelsen
og bestemmelsen i folketrygdloven om at det skal svares trygdeavgift
med høy sats av godtgjørelsen.
For en nærmere oversikt over utvalgets vurderinger på dette
punktet, vises til NOU 2005:2 punkt 8.2.3.
Det er et mål at skjermingsmetoden for personlige aksjonærer
og deltakere i deltakerlignede selskaper skal bygge bro mellom person-
og selskapsbeskatningen. Ved å innføre skatt på høye
utbytter og gevinster, slik at det på marginen vil være
mindre interessant om inntekten beskattes som kapitalinntekt eller
som arbeidsinntekt, samtidig som marginalskatten på arbeidsinntekt
reduseres, vil man vesentlig redusere incentivet til tilpasninger.
Etter skatteloven § 13-1 kan inntekten fastsettes ved
skjønn dersom skattyterens formue eller inntekt er redusert
som følge av direkte eller indirekte interessefellesskap
med en annen person, selskap eller innretning. Bestemmelsen stiller
ikke krav om omgåelseshensikt hos de partene som er involvert,
selv om slik hensikt ofte vil være tilfellet.
Departementet er enig med Uttaksutvalget i at gjennomskjæring
generelt vil være et lite hensiktsmessig virkemiddel for å bøte
på systemsvakheter i form av betydelige ulikheter i satsstrukturen
for ulike inntektsarter. Det er derfor viktig å få vedtatt
en satsstruktur som gjør at behovet for å benytte
gjennomskjæringsregler blir minst mulig. Det vil imidlertid være
adgang for ligningsmyndighetene til å foreta gjennomskjæring
i tilfeller med illojale tilpasninger.
For en nærmere oversikt over utvalgets vurderinger på dette
punktet, vises til NOU 2005:2 punkt 8.3.1.2 og i punkt 10.2.
Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets vurderinger
og forslag med hensyn til innskudd som skjermingsgrunnlag.
Utvalget foreslår at skjerming skal gis fra og med innskuddsåret,
uansett når innskuddet er gjort i året. Departementet
viser til at en slik løsning kan gi grunnlag for omgåelser.
Ved innskudd i slutten av året, med tilsvarende uttak forholdsvis
kort etter årsskiftet, vil innskuddet gi skjerming for
hele innskuddsåret. I slike tilfeller vil det kunne være
grunnlag for tilsidesettelse av disposisjonen etter reglene om gjennomskjæring.
Bruk av gjennomskjæring i slike tilfeller vil imidlertid
kunne være administrativt krevende, og svekke forutberegneligheten
for skattyterne.
Departementet foreslår i stedet at innskuddene måles
kvartalsvis, og at gjennomsnittlig innskudd i perioden benyttes
som skjermingsgrunnlag. En slik løsning vil vanskeliggjøre
tilpasninger i form av kortvarige innskudd, men samtidig gi skjermingsvirkning
fra og med innskuddsåret. Det vises til forslaget til fullmaktsbestemmelse
om dette i skatteloven § 10-42 sjette ledd annet
punktum.
Enkelte transaksjoner bør likestilles med formelle selskapsinnskudd.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at dekning
av løpende overskuddsskatt med egne midler må likestilles
med innskudd i selskapet, i forhold til reglene om skjermingsgrunnlag
og inngangsverdi. Det vises til departementets forslag til skatteloven § 10-42
syvende ledd.
En slik likestilling med formelle innskudd nødvendiggjør
tilsvarende justeringer ved underskudd, for å oppnå symmetri.
Departementet mener at skjermingsgrunnlaget bør nedjusteres
ved løpende underskudd, tilsvarende skattefordelen som
oppstår ved at underskuddet kan fradragsføres
mot annen inntekt på deltakerens hånd. Departementet
har vurdert et forslag om å benytte en sats på 20
pst. for å kompensere for en eventuell ulempe ved at underskuddet
kan komme til fradrag senere enn det oppstår. Etter en samlet
vurdering har departementet kommet til at nedjusteringen av skjermingsgrunnlaget
ved underskudd bør skje ved deltakerens sats på alminnelig inntekt
(dvs. normalt 28 pst.), jf. nærmere om dette i proposisjonens
punkt 1.8.3.1 A.
Departementet viser til at det kan forekomme at arbeidsvederlag
til en aktiv deltaker ikke blir utbetalt til vedkommende, men kun
godskrevet vedkommendes egenkapitalkonto i selskapet, eksempelvis
som følge av likviditetsproblemer i selskapet. Ved at vederlaget
godskrives vedkommendes egenkapitalkonto, vil det være
grunnlag for å anse dette som særskilt godtgjørelse
som skal beskattes. At beløpet ikke blir utbetalt til vedkommende,
innebærer at det må anses som et kapitalinnskudd
i selskapet ("uegentlig innskudd")
For øvrig vil kun innbetalt kapital fra kilder utenfor
selskapet regnes som innskudd som gir grunnlag for skjerming.
Det må tas stilling til fra hvilket tidspunkt "uegentlige
innskudd" som omtalt foran, skal gi grunnlag for skjerming.
Ordinære innskudd vil gi skjerming fra og med innskuddsåret,
jf. forslaget om at skjermingen skal knyttes til gjennomsnittlig
innskuddsnivå i året. Denne løsningen
passer imidlertid ikke for "uegentlige innskudd", fordi slike innskudd
ikke er knyttet til en enkelt begivenhet, men er en konsekvens av
flere disposisjoner gjennom året. Departementet legger
derfor til grunn at slike innskudd skal gi skjerming fra og med året
etter at de er oppstått.
Det gjelder forskjellige regler for uttak fra selskapet og ved
tilbakebetaling av innskutt kapital. En problemstilling i denne
forbindelse er om "uegentlige" innskudd som omtalt foran, skal likestilles
med egentlige innskudd i forhold til reglene om tilbakebetaling
av kapital. Utvalget drøfter ikke denne problemstillingen.
Problemstillingen er nærmere behandlet i punkt 2.4.5 nedenfor.
For selskapsandeler som er ervervet i annenhåndsmarkedet,
foreslår utvalget at netto vederlag for andelen skal være
skjermingsgrunnlag, sammen med eventuelle senere innskudd i selskapet.
I tilfeller hvor en kjøper får betalt for å overta
en selskapsandel, innebærer nettometoden at skjermingsgrunnlaget
blir negativt. Ordinær bruk av reglene foran vil da gi
et større grunnlag for ekstrabeskatning enn overskuddsandelen
("skjermingstillegg"). Utvalget foreslår at det ikke skal
beregnes skjermingstillegg på negativt skjermingsgrunnlag. Utvalget
legger til grunn at vederlaget skal behandles som negativ inngangsverdi
ved senere realisasjon av andelen.
For en nærmere oversikt over utvalgets vurderinger på dette
punktet, vises til NOU 2005:2 punkt 8.3.1.3.
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger og forslag
med hensyn til skjermingsgrunnlaget for ervervede selskapsandeler.
Det vises til departementets forslag til skatteloven § 10-42
sjette ledd første punktum.
Departementet foreslår en bestemmelse i § 10-42 tiende
ledd om at årets skjerming settes til null ved negativt
skjermingsgrunnlag, i samsvar med utvalgets forslag. Denne bestemmelsen
skal kun ha virkning for beregning av årets skjerming,
men ikke i forhold til andelens inngangsverdi og senere fastsettelse av
skjermingsgrunnlaget i forhold til nye innskudd i selskapet. I de
sistnevnte sammenhengene skal det tas utgangspunkt i faktisk negativ
verdi, etter at vederlaget for å overta andelen er tatt
i betraktning.
Bestemmelsene om skattefri omdanning reiser forskjellige spørsmål
i forhold til skjermingsgrunnlaget.
Utvalget drøfter fusjoner og fisjoner av deltakerlignede
selskaper etter skatteloven § 11-3 og 11-5, samt
annen omdanning etter skatteloven § 11-20 første
ledd. Omdanning etter disse bestemmelsene skjer med full skattemessig
kontinuitet, dvs. at alle skatteposisjoner i selskapet og hos deltakerne
overføres uendret etter omdanningen. Utvalget viser til
at skjermingsgrunnlaget bør videreføres uendret
ved skattefri omdanning fra et deltakerlignet selskap til et annet deltakerlignet
selskap etter disse reglene. Uendret videreføring av skjermingsgrunnlaget
er i samsvar med kontinuitetsprinsippet.
I forbindelse med en skattefri fusjon eller fisjon, kan det gis
et tilleggsvederlag som ikke skal overstige 20 pst. av det samlede
vederlaget. Et slikt tilleggsvederlag vil bli skattlagt som utbytte
i fusjoner/fisjoner av aksjeselskap, og utvalget legger
til grunn at tilleggsvederlag ved fusjon/fisjon av deltakerlignet
selskap skal beskattes på tilsvarende måte. Tilleggsvederlaget
vil derimot ikke påvirke andelens kostpris etter omdanningen.
Utvalget påpeker videre at det etter skatteloven § 11-20
første ledd kan forekomme skattefri omdanning fra enkeltpersonforetak
til deltakerlignet selskap. Det følger av kontinuitetsprinsippet
at verdien av andelen etter omdanning skal gjenspeile skattemessig
nettoverdi i virksomheten før omdanning, korrigert for
den delen av verdiene som er overført til en annen deltaker
(inntil 20 pst.). Denne verdien skal være skjermingsgrunnlag
etter deltakermodellen.
Ved omdanning fra enkeltpersonforetak til deltakerlignet selskap
oppstår spørsmålet om hva som skjer med
eventuell negativ beregnet personinntekt ved omdanningen. Utvalget
legger til grunn av negativ beregnet personinntekt i denne forbindelse
må anses som en individuell skatteposisjon som skal bortfalle
ved omdanningen.
For en nærmere oversikt over utvalgets vurderinger på dette
punktet, vises til NOU 2005:2 punkt 8.3.1.4.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering og forslag
med hensyn til skjermingsgrunnlag etter omdanning.
Utvalget drøfter ikke overføring av ubenyttet skjerming
ved omdanning fra deltakerlignet selskap til aksjeselskap etter
skatteloven § 11-20 første ledd a. En
slik omdanning innebærer at ekstrabeskatningen av deltakerne
skjer etter samme metode og i samme inntektsgrunnlag før
og etter omdanningen. Departementet legger til grunn at ubenyttet
skjerming hos deltakerne ikke bør bortfalle ved en slik
omdanning. Overføring av ubenyttet skjerming ved slik omdanning
følger etter departementets vurdering direkte av kontinuitetsprinsippet
slik det er nedfelt i skatteloven § 11-20, og
krever ikke nærmere lov- eller forskriftsregulering.
For selskaper som eksisterer ved iverksettelsen av deltakermodellen,
foreslår utvalget særregler: Skjermingsgrunnlaget
settes da til deltakerens andel av selskapets skattemessige nettoverdi
(skattemessig egenkapital) ved overgangen til deltakermodellen, dvs.
slik balanseverdi pr. 31. desember 2005. Med deltakerens
andel av netto skattemessige verdier menes skattemessig verdi for
selskapets eiendeler etter fradrag for selskapets gjeld, det vil
si deltakers andel av selskapets "skattemessige egenkapital".
Fordi skjermingsgrunnlaget i deltakermodellen prinsipielt sett
skal knyttes til deltakerens individuelle investering, foreslår
utvalget at det skal tas hensyn til over- eller underpris i skjermingsgrunnlaget
ved overgangen til deltakermodellen. Over- eller underpris skal
ha vært beregnet etter innføring av reglene om
nettoligning fra og med inntektsåret 1992.
Utvalget foreslår at skjermingsgrunnlaget ikke skal
kunne settes lavere enn til null ved innføring av deltakermodellen.
Utvalget viser til at regnskapsmessig egenkapital i noen tilfeller
vil være høyere enn skattemessig egenkapital på grunn
av skatteøkende midlertidige forskjeller mellom regnskap
og skatt. I den utstrekning regnskapsmessig egenkapital overstiger
skattemessig egenkapital, er det mulig at selskaper vil utbetale
overskytende beløp, og at beløpet skytes inn som
ny kapital og dermed øker skjermingsgrunnlaget. Det vil
det være mulig å gjøre uten skattemessige konsekvenser
i 2005 (med unntak av tilfeller hvor det kan bli aktuelt med negativ
fradragsramme for kommandittister og stille deltakere). Utvalget
antar at denne tilpasningsmuligheten ikke vil bli av et slikt omfang
at det nødvendiggjør særregler for å hindre dette.
Utvalget viser til at departementet bør vurdere dette forholdet
på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser.
For en nærmere oversikt over utvalgets vurderinger på dette
punktet, vises til NOU 2005:2 punkt 8.3.1.5.
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger og forslag
på dette punktet, men vil supplere utvalgets drøftelser
og forslag i enkelte sammenhenger.
Flere av høringsinstansene ønsker at verdsettelsen
ved overgangen til deltakermodellen skal baseres på reelle
verdier, og ikke skattemessige. Etter departementets vurdering er
det imidlertid sterke hensyn som tilsier at skjermingsgrunnlaget
ved overgangen til deltakermodellen fastsettes slik som uttaksutvalget
foreslår, det vil si til deltakerens andel av selskapets
skattemessige nettoverdi, korrigert for eventuell over- eller underkurs
ved ervervet av andelen. Dette ligger nær det prinsipp
som er vedtatt for aksjonærmodellen, hvor det er aksjens
kostpris tillagt RISK i aksjonærens eiertid som skal utgjøre
aksjens skjermingsgrunnlag.
Dersom taksering eller annen form for verdsetting skal kunne
benyttes ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlag ved overgangen
til deltakermodellen, ville det innebære at det ble ulike
prinsipper for fastsettelse av skjermingsgrunnlaget avhengig av
når virksomheten er etablert. Virksomheter etablert før skattereformen
vil da kunne verdsettes etter andre prinsipper, og med høyere
grunnlag, enn virksomhet etablert etter ikrafttredelsen av reformen.
Departementet ser dette som uheldig og vil ikke gå inn
for at skjermingsgrunnlaget skal kunne verdsettes på alternative
måter ved overgangen til deltakermodellen.
Departementet legger til grunn at det i skjermingsgrunnlaget
også skal tas hensyn til kjøpsomkostninger. Også differanser
etter fusjon eller fisjon etter skatteloven § 11-7
femte ledd bør inngå i dette grunnlaget. Også etter
gjeldende rett er slike differanser etter fusjon og fisjon likestilt
med over- eller underkurs ved beregning av inngangsverdi ved realisasjon.
Skjeve kapitalkonti reiser spørsmål om skjermingsgrunnlaget.
Skjeve kapitalkonti oppstår hvor en deltaker har kjøpt
andelen og overtatt selgers kapitalkonto i selskapets regnskap.
Dersom selger har tatt ut mer eller mindre av selskapets overskudd
enn de andre deltakerne, vil det være forskjell mellom den
opprinnelig avtalte eierbrøken i selskapet og deltakerens
faktiske andel av kapitalen i selskapet. Departementet legger til
grunn at det er deltakerens faktiske andel av skattemessig egenkapital
som skal inngå i dette grunnlaget, og ikke den ideelle
andelen beregnet ut i fra eierbrøken. Løsningen
på dette punkt må ses i sammenheng med at skjermingen
skal knyttes til deltakerens individuelle investering i selskapet.
Departementet legger videre til grunn at skjermingen skal ta
utgangspunkt i skattemessige verdier. Utvalget har antydet at ikke
avskrivbare eiendeler bør inngå i grunnlaget med
den høyeste verdien av historisk kostpris og ligningsverdi,
det vil si samme løsning som ved fastsettelsen av kapitalavkastingsgrunnlaget
i delingsmodellen. Departementet foreslår imidlertid at
skattmessige verdier benyttes konsekvent i denne sammenheng. Med
skattemessige verdier menes her eiendelenes skattemessige inngangsverdi,
og ikke eiendelenes ligningsmessige formuesverdi når denne
avviker fra skattemessig inngangsverdi.
Ved beregningen av inngangsverdien pr. 1. januar 2006
må for øvrig selskapets beholdning av norske aksjer
verdsettes til RISK-regulert verdi, inkludert RISK-tillegget pr.
1. januar 2006.
Utvalget drøfter tilpasningsmuligheter i form av at
regnskapsmessig egenkapital omgjøres til skattemessig egenkapital,
og ber departementet eventuelt vurdere denne problemstillingen nærmere
på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser.
Departementet viser til at slike tilpasninger isolert sett ikke
representerer noe omgåelsesproblem. Når differansen
mellom regnskapsmessig egenkapital og skattemessig egenkapital utbetales,
vil skjermingsgrunnlaget reduseres, fordi også skattemessig egenkapital
reduseres ved utbetalingen. Ved senere gjeninnskyting av midlene
i selskapet, vil skjermingsgrunnlaget øke til samme nivå som
før transaksjonen ble påbegynt. Skjermingsgrunnlaget
vil derfor ikke kunne endres gjennom slike transaksjoner alene.
Utvalget foreslår imidlertid at skjermingsgrunnlaget
ved overgangen til deltakermodellen ikke skal settes lavere enn
til null. I tilknytning til denne bestemmelsen vil det kunne oppstå et
problem i forhold til omgjøring av regnskapsmessig egenkapital
til skattemessig egenkapital. Det gjelder tilfeller hvor differansen
mellom regnskapsmessig egenkapital og skattemessig egenkapital er
større enn den skattemessige egenkapitalen.
Departementet viser til at den omtalte tilpasningsmuligheten
kan unngås ved at nullgrensen ved overgangen til deltakermodellen
kun skal ha virkning for beregning av årets skjerming,
men ikke i forhold til andelens inngangsverdi og senere fastsettelse
av skjermingsgrunnlaget i forhold til nye innskudd i selskapet.
Utgangspunktet for beregning av inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget
ved overgangen til deltakermodellen, skal være andel av
faktisk negativ egenkapital. Derimot skal det ikke beregnes noe skjermingstillegg
av et slikt negativt grunnlag. Departementet foreslår en
slik løsning.
Departementet vil fastsette nærmere regler om skjermingsgrunnlaget
ved overgang til deltakermodellen i forskrift, jf. forslag til overgangsbestemmelse
i skatteloven § 10-48.
Skjermingsrenten for både aksjonærer og deltakere
skal sikre finansieringsnøytralitet ved at den avkastningen
skattyteren alternativt kunne oppnådd på en sikker,
passiv kapitalplassering utenfor virksomheten, unntas fra ekstrabeskatning
gjennom skjermingsmetoden.
Departementet støtter uttaksutvalgets forslag om bortfall
av ubenyttet skjerming for deltakerlignede selskaper som tilsvarer
den vedtatte løsningen for personlige aksjonærer.
Bortfall av ubenyttet skjerming er nødvendig for å unngå skattemotiverte
handler rundt årsskiftet, dvs. omsetning av aksjer eller
andeler rundt årsskiftet for å øke skjermingsgrunnlaget og
dermed skjermingsfradraget, jf. bl.a. omtale i St.meld. nr. 29 (2003-2004)
side 88. Problemet med årsskiftehandler er særlig
aktuelt når selskapssektoren er fritatt for utbytte- og
gevinstbeskatning. Så lenge skjermingsfradraget ikke har
noen verdi for selskaper som omfattes av fritaksmetoden, kan personlige
aksjonærer i prinsippet anskaffe skjermingsfradrag for
hele året ved å binde opp kapital for en kort
periode rundt årsskiftet. Det vises også til drøftelsen
av bortfall av ubenyttet skjerming i punktet like nedenfor om skjermingsfradrag.
Departementet er enig i uttaksutvalgets vurdering av at det bør
være samme skjermingsrente både for deltakere
og aksjonærer. Samme skjermingsrente er en forutsetning
for at skjermingsmetodene skal gi tilnærmet lik beskatning.
Det foreslås derfor at skjermingsrenten for deltakerlignede
selskaper settes til årsgjennomsnittet av 5-årige
statsobligasjonsrenter uten ytterligere risikotillegg, i tråd
med den vedtatte skjermingsrenten for personlige aksjonærer.
I skattemeldingen drøftet departementet bortfall av
ubenyttet skjerming og nøytralitet i skattleggingen, jf.
St.meld. nr. 29 (2003-2004) punkt 8.5.3, og om det var behov for å kompensere
for slikt bortfall gjennom et risikotillegg i skjermingsrenten.
Det ble lagt vekt på at skjermingsmetoden har en vid fremføringsadgang
ved at skjermingsgrunnlag blir oppregulert med ubenyttet skjermingsbeløp,
som tilsvarer fremføring med rente. Dette innebærer
at den reelle verdien av skjermingsfradraget opprettholdes over tid.
En slik framføringsadgang er mer lempelig enn den som gjelder
for ordinært underskudd, som kun kan fremføres
nominelt.
Et sjablontillegg i skjermingsrenten kan som nevnt ikke kompensere
for den asymmetrien i beskatningen som kan oppstå som følge
av bortfall av ubenyttet skjermingsfradrag ved realisasjon. Det
kan imidlertid føre til nye skjevheter. Med et risikotillegg i
skjermingsrenten vil det bli interessant å inkludere investeringer
med lav risiko i selskapet, f.eks. ha bankinnskudd i selskapet i
stedet for på personlig hånd. Ved å tilføre
selskapet ny kapital som settes i banken, vil en aksjonær
eller deltaker øke skjermingsgrunnlaget sitt med kapitalinnskuddet.
Hvis skjermingsfradraget baseres på rente med risikotillegg,
gir det mulighet til å skjerme andre inntekter i tillegg
til utbyttet eller utdelingen som har grunnlag i avkastningen på bankinnskuddet.
Avkastningskravet for en usikker investering blir dermed avhengig
av om investor kan kombinere investeringen med en risikofri kapitalplassering.
Dette vil isolert sett kunne favorisere investorer med sterk finansiell
posisjon.
En annen variant er å utsette utdelinger, og i stedet
foreta en risikofri investering på selskapets hånd. Dersom
skjermingsrenten har et risikotillegg, kan dette tillegget benyttes
til å redusere skatten på andre investeringer
i selskapet. Risikotillegget i skjermingsrenten øker dermed
avkastningen på den risikofrie investeringen. Det er ingen
grunn til at skattesystemet skal tilby slike sparemuligheter med
avkastning over risikofri rente. Innelåsing av kapital
kan også svekke tilgangen til risikokapital for nyetablerte bedrifter
mv. i de tilfellene kapitalmarkedet ikke fungerer perfekt.
Skjermingsrenten skal være en etter skatt rente. Skjermingsrenten
skal fastsettes av departementet i forskrift. Skjermingsrenten for
2006 vil bli fastsatt tidlig i 2007 basert på årsgjennomsnittet
av obligasjonsrenten for 2006.
Skjermingsfradraget beregnes som skjermingsgrunnlaget multiplisert
med skjermingsrenten. Skjermingsfradraget fradras i utdelinger fra
selskapet som gir grunnlag for ekstrabeskatning hos deltakeren,
eller i fremtidig realisasjonsgevinst på andelen.
Fordi deltakeren er skattesubjekt for overskuddsskatten, vil
ikke enhver overføring fra selskapet gi grunnlag for beskatning
for den delen som overstiger skjerming. Deltakeren må ha
anledning til å motta utdeling for å dekke løpende
overskuddsskatt, uten at denne utdelingen gir ytterligere beskatning.
Etter utvalgets forslag blir derfor grunnlaget for ekstrabeskatning
hos deltakeren: utdeling fratrukket løpende skatt på andel
av overskudd samt skjermingsgrunnlag multiplisert med rente etter
skatt.
En deltaker kan ha ervervet andeler i selskapet i flere omganger.
I tilfeller med suksessivt erverv av andeler skal andelen behandles
under ett i forhold til reglene om skjermingsfradrag. Også i
slike tilfeller skal det med andre ord benyttes ett felles skjermingsgrunnlag
og -fradrag.
Ubenyttet skjermingsfradrag reiser særlige spørsmål.
Ubenyttet skjermingsfradrag oppstår når årets
skjerming er større enn utdeling fratrukket løpende
skatt på overskuddsandelen. Ubenyttet skjermingsfradrag
skal fremføres og tillegges neste års skjermingsgrunnlag.
Makismalt beløp som kan fremføres, er årets
skjerming. Ubenyttet skjermingsfradrag vil enten bli utnyttet i
fremtidig utdelinger fra selskapet, eller i realisasjonsgevinster
på andelen.
Ved at ubenyttet skjermingsfradrag tillegges skjermingsgrunnlaget
hvert år, oppnås en rentekompensasjon ved fremføring
svarende til skjermingsrenten.
Ubenyttet skjermingsfradrag skal som hovedregel kun kunne utnyttes
i utdelinger fra samme selskap eller realisasjonsgevinster i samme
selskap. Utvalget har vurdert om flere virksomheter unntaksvis bør
kunne ses under ett i forhold til reglene om utnyttelse av skjermingsfradrag.
I delingsmodellen er det en viss adgang til å se enkelte
næringer under ett i forhold til reglene om beregning av
personinntekt, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 12-20-1.
Innenfor denne bestemmelsens anvendelsesområde, kan negativ
beregnet personinntekt i en næring eller i et deltakerlignet
selskap komme til fradrag i beregnet personinntekt fra en annen
næring eller et annet deltakerlignet selskap. Bestemmelsen gjelder
for nærmere bestemte primærnæringer samt generelt
når det er "høy grad av økonomisk og
innholdsmessig nærhet" mellom virksomhetene. Utvalget foreslår
at det blir fastsatt tilsvarende forskriftsbestemmelser i deltakermodellen.
Ubenyttet skjermingsfradrag skal kunne overføres etter
skattefri fusjon eller fisjon av deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 11-3
og § 11-5. Det samme gjelder ved annen omdanning
fra deltakerlignet selskap til et annet deltakerlignet selskap,
jf. skatteloven § 11-20 første ledd c.
Ubenyttet skjermingsfradrag skal også kunne overføres
ved skattefri omdanning fra deltakerlignet selskap til aksjeselskap
etter skatteloven § 11-20 første ledd a.
En slik overføringsadgang vil være i samsvar med
de kontinuitetsbetraktningene som ligger til grunn for skattelovens
bestemmelser om skattefri omdanning.
I aksjonærmodellen bortfaller ubenyttet skjermingsfradrag
etter realisasjon. Utvalget foreslår at det skal være
en tilsvarende begrensning i deltakermodellen.
Det vises til nærmere omtale av utvalgets forslag vedrørende
skjermingsfradrag i NOU 2005:2 punkt 8.3.3.
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger og forslag
med hensyn til skjermingsfradrag, og viser til at de valgte løsningene
korresponderer med den tilsvarende skjermingen ved utdeling av utbytte fra
aksjeselskap til en personlig aksjonær.
Fradraget for løpende skatt på overskudd reiser en
særlig problemstilling hvor deltakeren skattlegges med
en annen skattesats enn 28 pst. I utvalgets lovforslag § 10-42
tredje ledd a er det lagt opp til at 28 pst. av overskuddsandelen
skal trekkes fra ved beregning av grunnlaget for ekstrabeskatning.
For personlige skattytere Finnmark og i bestemte kommuner i Troms
er imidlertid skattesatsen på alminnelig inntekt 24,5 pst.,
som følge av redusert fellesskattesats, jf. skattevedtaket § 3-2.
Denne reduserte skattesatsen gjelder og for inntekt fra deltakerlignet
selskap som skal skattlegges i dette området. Hvor skattesatsen for
deltakeren har vært 24,5 pst., bør også denne
satsen benyttes når overskuddsandelen trekkes fra ved fastsettelsen
av grunnlaget for ekstrabeskatning. I departementets lovforslag
er denne effekten hensyntatt, ved at det skal gjøres fradrag
for "overskuddsandel etter § 10-41 multiplisert
med deltakerens skattesats for alminnelig inntekt".
Departementet viser til at fradraget for løpende skatt
på overskudd skal gis uavhengig av om deltakeren faktisk
er i skatteposisjon eller ikke. Det kan eksempelvis forekomme at
en deltaker har overskudd fra selskapsdeltakelsen i året,
men at vedkommende likevel ikke svarer skatt som følge
av underskudd fra andre kilder. I slike tilfeller gis likevel fradrag
med det beløpet deltakeren hadde betalt i skatt om vedkommende
var i skatteposisjon. Etter departementets vurdering er det ikke
nødvendig med noen presisering av dette poenget i lovteksten.
Det vises til forslaget til § 10-42 tredje
ledd.
Eier av kraftverk skal svare grunnrenteskatt og naturressursskatt
til staten, jf. skatteloven § 18-3 og § 18-2.
Naturressursskatten kan kreves fratrukket utlignet fellesskatt til
staten (og for selskaper omfattet av skatteloven § 2-36
annet ledd, i skatt til staten av alminnelig inntekt). Eventuell
overskytende naturressursskatt etter dette fradraget kan kreves
fremført til fradrag senere år med rente, jf.
skatteloven § 18-2 fjerde ledd.
Deltakerne beskattes for sin andel av grunnrenteinntekten. Begrunnelsen
for fradrag for løpende skatt på overskudd taler
også for fradrag for deltakerens løpende grunnrenteskatt
til staten.
Departementet vil vurdere spørsmålet om det skal
gis fradrag for grunnrenteskatt og naturressursskatt nærmere.
Det foreslås at departementet gis hjemmel i forskrift til å bestemme
eventuelt fradrag for grunnrenteskatt og naturressursskatt. Det
vises til forslaget til § 10-42 ellevte ledd.
Utvalget viser til at ubenyttet skjermingsfradrag oppstår
når årets skjerming er større enn utdeling
fratrukket løpende skatt på overskuddsandelen.
Utvalget presiserer at maksimalt beløp som kan fremføres, er årets
skjerming. Departementet slutter seg til dette. I departementets
lovforslag er det presisert at fremførbart beløp
ikke kan overstige årets skjerming, jf. forslaget til § 10-42
niende ledd i skatteloven.
Ubenyttet skjerming skal som hovedregel kun utnyttes i fremtidig
inntekt eller realisasjonsgevinst fra samme selskap. Unntaksvis
bør det være adgang til å se enkelte
næringer under ett. Departementet tar sikte på å gi
nærmere bestemmelser om dette etter mønster av
gjeldende forskrift til skatteloven § 12-20-1.
Det vil være nødvendig med fullmaktshjemmel for
slik forskrift. Departementet foreslår en slik fullmaktshjemmel
i skatteloven § 10-42 niende ledd tredje punktum.
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger med hensyn
til overføringer av ubenyttet skjerming etter skattefri
fusjon og fisjon og ved annen omdanning.
Utvalget foreslår at ubenyttet skjerming skal bortfalle
etter realisasjon av andelen. Dette forslaget må ses i
sammenheng med at et slikt bortfall er vedtatt i aksjonærmodellen,
for å unngå skattemotiverte årsskiftehandler,
jf. drøftelse av denne problemstillingen blant annet i
skattemeldingen punkt 8.5.4. Fordi løsningen er gjennomført
i aksjonærmodellen, bør den også gjennomføres
i deltakermodellen. Utvalget påpeker imidlertid at en alternativ
løsning på problemet med årsskiftehandler
kunne ha vært å gi adgang til å fremføre
ubenyttet skjerming etter realisasjon, dersom aksjen har vært
eiet i tre måneder før årsskiftet, jf.
NOU 2005:2 punkt 8.3.2. En slik alternativ løsning på problemet
med årsskiftehandler ville gjort det mulig å videreføre
ubenyttet skjerming etter realisasjon. Spørsmålet
om videreføring av ubenyttet skjerming etter realisasjon
må ses i sammenheng med diskusjonen om et sjablontillegg
i rentesatsen, se nærmere omtalte av dette i foregående
punkt.
Departementet har vurdert om et slikt krav om tre måneders
eiertid som utvalget skisserer, er en hensiktmessig løsning
på problemet med årsskiftehandler. Departementet
legger til grunn at et slikt krav skulle gjelde både i
deltakermodellen og aksjonærmodellen. Problemet med årsskiftehandler
vil først og fremst knytte seg til aksjer, fordi disse
oftest er lettere å omsette enn andeler i deltakerlignede
selskaper. Problemet med årsskiftehandler er imidlertid ikke
uaktuelt for andeler i deltakerlignede selskaper, og det bør
være samme løsning også på dette
punkt i aksjonærmodellen og deltakermodellen.
Etter departementets vurdering vil et krav om tre måneders
eiertid ikke være et effektivt vern mot årsskiftehandler.
Et slikt krav vil være lett å omgå gjennom
tilbakekjøpsavtaler og proforma eierforhold. Departementet
viser også til at et slikt krav vil ramme alle aksjetransaksjoner
i årets tre siste måneder, og avskjære
skjermingsfradrag for en stor gruppe aksjonærer. Det vil
i seg selv svekke nøytralitetsegenskapene i skjermingsmetoden
for selskapsdeltakere.
Det må også tas i betraktning at videreføring
av ubenyttet skjerming etter realisasjon vil komplisere skjermingsmetoden
for selskapsdeltakere. En slik løsning nødvendiggjør
forholdsvis detaljerte regler om hvilke investeringer ubenyttet
skjerming skal kunne utnyttes i, og innenfor hvilke frister. En
slik løsning vil også innebære ligningsadministrative
utfordringer. Departementet viser i denne forbindelse til at utvalget
vurderte om det burde være adgang til å utnytte
ubenyttet skjerming etter realisasjon av andel i deltakerlignet
selskap, ved reinvestering i andre andeler i deltakerlignet selskap.
Utvalget ville imidlertid ikke tilrå en slik løsning
fordi den kunne bli svært komplisert og uoversiktlig i
praksis. Utvalget viser til at enkelte ligningskontorer som vurderte
dette forslaget, advarte mot løsningen ut fra praktiske hensyn.
Etter departementets vurdering er dette argumenter som også kan
anføres mot en mer generell adgang til å videreføre
ubenyttet skjerming etter realisasjon.
Departementet foreslår derfor at ubenyttet skjerming
skal bortfalle etter realisasjon av en selskapsandel.
Utvalget foreslår at det skal gis en vid definisjon av
utdeling fra deltakerlignet selskap, som tilsvarer skattelovens
definisjon av utbytte fra aksjeselskaper, jf. skatteloven § 10-11
annet ledd. Utvalget foreslår at en tilsvarende utdelingsdefinisjonen
tas inn i skatteloven § 10-42 annet ledd første
punktum, med følgende ordlyd: "Som utdeling regnes enhver
vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til deltaker."
I aksjeselskaper vil allerede et løfte fra selskapets side
om vederlagsfri overføring til deltaker oppfylle utbyttedefinisjonen.
I et deltakerlignet selskap bør dette være annerledes.
Utvalget foreslår at beskatningen ved utdeling knyttes
til den faktiske overføringen fra selskapet. Det betyr
at ekstrabeskatning vil inntre ved selve utbetalingen (også ved á konto
utbetaling), og at selve beslutningen om overføring ikke
får betydning. Dersom deltakerens andel av egenkapital
i selskapet blir konvertert til fordring på selskapet, innebærer
imidlertid det at verdien må anses tatt ut av selskapet.
Det skal ikke være noe vilkår for skatteplikt
at en vederlagsfri overføring har sitt grunnlag i en beslutning
om utdeling.
Utvalget foreslår at identifikasjonsbestemmelsen som
gjelder for utdeling av utbytte til aksjonærer, skal gjelde
tilsvarende i deltakermodellen. Etter skatteloven § 10-11
annet ledd omfatter utbyttereglene også overføringer
til aksjonærens ektefelle eller til personer som aksjonæren
er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller
i sidelinjen så nær som onkel eller tante. Etter
utvalgets lovutkast § 10-42 annet ledd skal denne
bestemmelsen gjelde tilsvarende.
Utvalget viser til at alle lovlige overføringer til deltakerne
er identifiserbare etter gjeldende regler.
Det vil være summen av utdelinger ved årets
slutt som blir utgangspunktet for beregning av ekstra skatt hos
deltakeren. Hvert enkelt års utdeling behandles for seg.
Utdeling for å dekke endelig skatt på overskudd
fra foregående inntektsår likestilles med annen utdeling,
men det korrigeres generelt for skatteforpliktelser i grunnlaget
for beskatning.
En slik løsning medfører ikke behov for registrering
av utdelinger på nye egne konti for tilbakeholdt overskudd
i selskapet. Den endelige beregningen av grunnlaget for beskatning
skal skje individuelt hos de enkelte deltakerne. Tilbakeholdt overskudd
og utdeling vil fremgå av deltakernes eksisterende kapitalkonti
i selskapet.
Utvalget viser også til at utdeling fra selskapet må avgrenses
mot tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital.
For en nærmere oversikt over utvalgets vurderinger på dette
punktet, vises til NOU 2005:2 punkt 8.4.
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger og forslag
med hensyn til uttaksdefinisjon fra deltakerlignede selskaper. Det
vises til § 10-42 første og annet ledd
i departementets lovforslag.
Deltaker kan i visse tilfeller godskrives rente av sine kapitalandeler,
jf. selskapsloven § 2-25 annet ledd. Etter denne
bestemmelsen skal renten regnes etter den sats som er fastsatt for
morarenter etter morarenteloven og anses som disponering av årsoverskudd.
Departementet mener at utbetaling av slike renter må behandles
som utdeling i henhold til § 10-42 annet ledd,
og ikke følge reglene om ekstrabeskatning av renteinntekter.
Departementet har vurdert den innvendingen mot deltakermodellen,
at også lånefinansierte uttak beskattes. Dersom
denne effekten skal unngås, må rammene for beskatningen
knyttes direkte til opptjent overskudd i virksomheten. En slik innsnevring
av grunnlaget for ekstrabeskatning vil imidlertid komplisere beskatningen
betydelig. Større uttak fra virksomheten enn det resultatet
tilsier, vil ikke bli beskattet ved uttaket. Den unnlatte beskatningen
ved uttak må tas igjen dersom selskapet senere oppnår
tilstrekkelig resultat. En slik fremgangsmåte vil nødvendiggjøre
nye avregningskonti og gjøre beskatningen uoversiktlig
både for deltakerne og ligningsmyndighetene. Departementet
viser også til at deltakerne kan unngå den omtalte
effekten gjennom personlige låneopptak i stedet for lån
gjennom selskapet. Etter en samlet vurdering mener derfor departementet
at det ikke er grunnlag for å knytte ekstrabeskatning ved
uttak direkte til opptjent overskudd i selskapet.
Departementet viser for øvrig til at uttaksdefinisjonen
reiser særlige avgrensningsspørsmål i
forhold til tilbakebetaling av kapital, se nærmere om dette
i punktet like nedenfor
Utvalget viser til at utdeling fra selskapet må avgrenses
mot tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital. For selskaper
som er stiftet etter at de nye reglene er trådt i kraft,
vil innbetalt kapital bestå av deltakerens innskudd i selskapet.
Ved erverv av selskapsandel vil erverver overta overdragers skatteposisjon "innbetalt
kapital", på samme måte som ved overdragelse av
aksjer.
Utvalget påpeker også at det oppstår
spørsmål om i hvilken grad deltakerne skal kunne
velge å tilbakebetale innbetalt kapital fremfor å foreta
en skattepliktig utdeling. Vedrørende dette spørsmålet
har utvalget vurdert forskjellige løsninger. Løsningene som
er vurdert er:
a) Deltakeren velger selv om
en overføring fra selskapet til deltakeren skal anses som
utdeling eller som tilbakebetaling av tidligere innskutt kapital.
b) Overføringer fra selskapet til deltakeren regnes alltid
som utdeling, så langt innskutt kapital i selskapet er
i behold.
c) Overføringer fra selskapet til deltakeren regnes normalt
som utdeling, men det kan foreligge et særskilt selskapsvedtak
om at overføringen skal være tilbakebetaling av
innskutt kapital. En slik løsning innebærer at
det blir adgang til kapitalnedsettelse med skattemessig virkning
etter felles vedtak på selskapsnivå.
I utgangspunktet vurderer utvalget løsning c) som mest
hensiktsmessig. Løsningen passer imidlertid best for selskaper
som har en bestemt selskapskapital. Med unntak for kommandittselskaper,
er det ikke krav om at deltakerlignede selskaper skal ha en bestemt
selskapskapital. For ansvarlige selskaper mv. som ikke har en bestemt
selskapskapital, bør deltakerne selv kunne velge om en
overføring fra selskapet skal anses som en skattepliktig
utdeling eller tilbakebetaling av innbetalt kapital (løsning
a)).
Det vises til nærmere omtale i punkt 8.4 og 8.5 i NOU
2005:2.
En særskilt problemstilling oppstår ved overgangen
til deltakermodellen. Utvalget viser til at det vil da være
behov for å definere hva som skal defineres som innbetalt
kapital fra deltakerne. Utvalget mener at vurderingene må bli
sammenfallende med de vurderingene som ligger til grunn for fastsettelse
av skjermingsgrunnlaget ved overgangen. Det betyr at innbetalt kapital
ved overgangen til ny ordning settes til deltakerens andel av netto
skattemessige verdier i selskapet. I motsetning til hva som skal
gjelde ved fastsettelse av skjermingsgrunnlaget, skal det ved fastsettelse
av innbetalt kapital ved overgangen ikke tas hensyn til over- eller
underpris for selskapsandeler som er ervervet.
Utdeling fra selskapet må avgrenses mot tilbakebetaling
av tidligere innbetalt kapital. Tilbakebetaling av innbetalt kapital
innebærer ingen skattepliktig overføring til deltakeren,
men reduserer deltakerens skjermingsgrunnlag og inngangsverdien
ved realisasjon av andelen.
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger og forslag
med hensyn til avgrensningene mellom utdeling og tilbakebetaling
av kapital.
Utvalget drøfter ikke særskilt hva som skal
regnes som innbetalt kapital ved opptak av ny deltaker mot innskudd
i selskapet. Departementet legger til grunn at hele innskuddet skal
regnes som innbetalt kapital, inkludert eventuell over- eller underkurs
ved ervervet.
Departementet slutter seg også til utvalgets vurderinger
med hensyn til deltakernes adgang til å velge å tilbakebetale
innbetalt kapital fremfor å foreta en skattepliktig utdeling.
Det vil si at deltakerne gis valgfrihet på dette punktet
i selskaper uten bestemt selskapskapital, mens en tilbakebetaling
av innskutt kapital må være forankret i et selskapsvedtak
i selskaper med bestemt selskapskapital. Det vises til utkastet
til § 10-42 fjerde ledd i skatteloven.
Ved at skillet mellom innbetalt kapital og utbetaling av overskudd
blir avgjørende ved beskatningen, må hver av disse
summene spesifiseres på deltakernes egenkapitalkonti. Departementet
legger til grunn at en slik sondring ikke er gjennomført
i alle tilfeller i dag. Det må legges opp til en slik sondring
fremover, noe som ikke kan forventes å innebære
problemer i praksis.
Under punkt 2.4.1.3 ovenfor om innskudd som skjermingsgrunnlag
er det vist til at visse former for "uegentlige" innskudd bør
likestilles med faktiske kapitalinnskudd i forhold til skjermingsgrunnlaget
og inngangsverdien på andelen. Det gjelder tilfeller hvor en
deltaker dekker løpende overskuddsskatt med egne midler,
uten uttak fra selskapet, og tilfeller hvor en deltaker får
arbeidsgodtgjørelse godskrevet egenkapitalkontoen, uten
utbetaling av beløpet. En problemstilling er om slike "innskudd"
også skal likestilles med formelle innskudd i forhold til
reglene om tilbakebetaling av kapital. Utvalget drøfter
ikke denne problemstillingen. Departementet viser til at slike tilfeller økonomisk
sett bør likestilles med formelle innskudd, og at dette
også bør gjelde i forhold til reglene om tilbakebetaling
av kapital. Det innebærer at slike "innskudd" vil øke
rammen for kapital som kan tilbakebetales. Tilsvarende vil symmetriske
korreksjoner ved underskudd redusere denne rammen. Det vises til
departementets forslag til § 10-42 fjerde ledd siste
punktum i skatteloven.
Når det gjelder avgrensningen av hva som skal anses
som innbetalt kapital ved overgangen til deltakermodellen, foreslår
utvalget at det skal benyttes andel av skattmessig egenkapital i
selskapet, uten korreksjon for over- eller underkurs. Departementet
vil påpeke at dette forslaget innebærer at ikke
bare faktisk innskutt kapital, men også kapital som er
opparbeidet gjennom driften i 1995 eller tidligere år,
skal anses som innskutt kapital etter de nye reglene. En slik løsning
er praktisk fordi man slipper å sondre mellom innskutt
kapital og kapital som er opparbeidet gjennom driften. Prinsipielt
sett vil det også være riktig å anse
all kapital som bringes over fra de tidligere reglene til deltakermodellen
som innskutt kapital. Departementet slutter seg til utvalgets forslag
på dette punkt, og legger til grunn at fordelingen skal
baseres på den faktiske fordelingen av skattemessig egenkapital
mellom deltakerne.
Departementet vil utarbeide nærmere forskriftsbestemmelser
om dette. Det vises til utkast til fullmaktsbestemmelse i skatteloven § 10-48.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven §§ 2-38 annet ledd
ny bokstav b og tredje ledd ny bokstav e, 10-41 annet ledd, 10-42
og 10-48.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer gikk
imot forslaget til skattereform, som Regjeringen fikk flertall for
sammen med Arbeiderpartiet. Reformen innebærer kraftige skatteskjerpelser
for norsk næringsliv. Når reformen likevel skal
gjennomføres ønsker disse medlemmer å fremme
modifiseringsforslag som gjør reformen bedre for næringsliv,
nyskapning og initiativ. Dette er viktig for å bevare trygge
norske arbeidsplasser og for å skape nye.
Disse medlemmer mener i likhet med departementet
at kun personlige deltakere skal beskattes ved utdeling etter deltakermodellen
av hensyn til å unngå kjedebeskatning.
Vedrørende skattemessig klassifisering av særskilt
godtgjørelse for arbeid mener disse medlemmer at
enhver deltaker bør kunne stå fritt mht. klassifikasjonen
av uttak fra selskapet fordi deltakeren da har mulighet til å få tilordnet
personinntekt og opparbeide seg trygderettigheter. Valgadgangen
bør ikke kun være forbeholdt deltakere med begrenset ansvar.
Når det gjelder skjermingsgrunnlaget ved innføringen
av deltakermodellen mener disse medlemmer effekten
av prisstigning tilsier at skjermingsgrunnlaget baseres på virkelige
verdier. Dette burde gjelde både i aksjonærmodellen,
deltakermodellen og foretaksmodellen. Disse medlemmer viser
til at flere høringsinstanser mener at verdsettelsen ved
overgangen til deltakermodellen bør baseres på reelle
verdier.
Disse medlemmer vil påpeke at effekten
av prisstigning generelt er en svakhet med hele Regjeringens skattemodell
og at skjermingsteknikken vil innebære en økende
avstand mellom den historiske verdi som bestemmer skjermingen, og
den reelle verdi av de aktiva som skal ha sin tilordnede avkastning. Disse
medlemmer viser til at det ved skattereformen av 1992 ble
tatt hensyn til slike forhold ved at aksjeselskapene fikk adgang
til å la seg taksere for å få frem den
reelle verdien ved systemskiftet. Disse medlemmer mener
det er rimelig at skattytere som har foretatt sin investering basert
på de skattesatser som har gjeldt til nå gis takseringsadgang
fordi skatteøkningen ellers blir dramatisk.
Disse medlemmer mener en overgangsregel
med taksering til markedsverdi pr. 1. januar 2006 vil være
en riktig løsning og vil ivareta likebehandling med de
som erverver andeler etter årsskiftet 2005/2006.
Personer som starter virksomhet etter 1. januar 2006 får
innskuddet som skjermingsgrunnlag. Personer som erverver andeler
etter denne dato får sin kjøpesum lagt til grunn.
Både kjøpesum og innskudd vil reflektere markedsverdi.
Dette innebærer likebehandling for alle grupper i og med
at avkastning utover skjerming basert på markedsverdi per
1. januar 2006 eller markedsverdi ved senere erverv ekstrabeskattes.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 10-48 Overgangsbestemmelse
skal lyde:
Deltakernes skjermingsgrunnlag, inngangsverdi og innbetalt
kapital pr. 1. januar 2006 beregnes på grunnlag
av selskapets skattemessige verdier. En deltaker kan likevel velge
at skjermingsgrunnlaget fastsettes på grunnlag av takst
over andelens verdi på dette tidspunkt. Departementet gir
nærmere regler om fastsettelse av skjermingsgrunnlag, inngangsverdi
og innbetalt kapital etter denne paragraf."
Disse medlemmer mener det bør være
et risikotillegg i skjermingsrenten, nettopp fordi investering i
næringsvirksomhet innebærer risiko. Disse medlemmer påpeker
at også uttaksutvalget viste til at bruk av risikofri rente
forutsetter en symmetrisk modell der skattyter skattlegges for avkastning
ut over skjermingsrenten og får fradrag for ubenyttet skjermingsfradrag.
Bortfallet av ubenyttet skjerming etter realisasjon innebærer
at det ikke er full nøytralitet i beskatningen. Disse
medlemmer viser også til at det til grunn for modellens
nøytralitetslogikk ligger en forutsetning om at investor
har mulighet til å diversifisere risikoen hun tar. Disse
medlemmer anser dette for å være en lite
praktisk tilnærming når det gjelder en andel i
et ansvarlig selskap. De fleste har kun kapasitet til å starte
opp én virksomhet, ikke flere av hensyn til risikospredning. Disse medlemmer anser
dermed forslaget som tiltakshemmende.
Disse medlemmer viser til at mange av høringsinstansene
støtter utvalgets forslag om et risikotillegg i skjermingsrenten.
Disse medlemmer viser til at likebehandling mellom
selskapsformer tilsier at også investeringer i andre selskapsformer
burde ha et risikopåslag slik uttaksutvalget også påpeker
og ønsker derfor et generelt risikopåslag for
alle selskapstyper på 5 prosentpoeng.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 10-12 annet ledd
fjerde punktum skal lyde:
Skjermingsrenten fastsettes av departementet i forskrift,
og skal inneholde et risikotillegg på 5 prosentpoeng.
§ 10-42 femte ledd annet punktum
skal lyde:
Skjermingsrenten fastsettes av departementet i forskrift,
og skal inneholde et risikotillegg på 5 prosentpoeng."
Disse medlemmer vil vedrørende utdeling spesielt
trekke frem NARFs uttalelse som påpeker at deltakermodellen
legger opp til beskatning av lånefinansierte uttak, og
ved et eksempel viser det betenkelige poeng at staten gjennom ekstrabeskatning
kan bli eneste part som har inntekt fra et selskaps levetid, se Ot.prp.
nr. 92 (2004-2005) s. 58.
Disse medlemmer mener det burde vært
tatt inn et lønnskostnadselement i skjermingsgrunnlaget også i
deltakermodellen, i likhet med foretaksmodellen.
Disse medlemmer viser for øvrig til at disse
medlemmer har gått imot Regjeringens forslag til
skattereform, og går dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det innføres
en regel om ekstra skatt på renter på lån
fra personlige skattytere til deltakerlignede selskap. De hensynene
som begrunner en slik regel for renter på lån
fra personlige aksjonærer, gjør seg også gjeldende
i forhold til personlige deltakere i deltakerlignede selskaper.
Også behovet for skattemessig likebehandling av forskjellige
selskapsformer tilsier at det innføres en slik regel.
Departementet foreslår at bestemmelsen om skattlegging
av renteinntekter på lån fra personlig skattyter
til selskaper mv. i skatteloven § 5-22 første ledd
endres slik at deltakerlignede selskap blir omfattet av bestemmelsen.
Departementet kan ikke se at det er særlige forhold
ved deltakerlignede selskap mv. som kan begrunne at kretsen av långivere
som skal svare ekstra skatt på renteinntekter på lån,
bør være mer snever enn den som er vedtatt for
aksjeselskaper. Hensynet til å ha samme regler uansett
selskapsform tilsier også at alle personlige deltakere
skal skattlegges ekstra for renteinntekter på lån,
slik det er vedtatt for renter på lån fra personlige
skattytere til aksjeselskaper mv.
Mengdegjeldsbrev er unntatt fra regelen om ekstra skatt på renteinntekter
på lån til aksjeselskaper. Departementet foreslår
at det samme unntaket skal gjelde for lån til deltakerlignede
selskap.
Departementet går ikke inn for at det innføres
en nedre grense for lån som skal falle inn under reglene i § 5-22
om ekstrabeskatning av høye renter på lån. Lån
under et terskelbeløp vil kunne ha svært høy
rente og derved bidra til at formålet med bestemmelsen om
ekstra skatt motvirkes. En administrativ gevinst ved å innføre
et terskelbeløp, vil i praksis kunne motsvares av en krevende
vurdering av om det foreligger interessefelleskap etter skatteloven § 13-1.
Det er etter departements oppfatning viktigere å ha en
kjent skjermingsrente slik at både selskap og långiver
kan tilpasse lånevilkårene. Partene vil da kunne
tilpasse den fastsatte renten slik at bestemmelsen om ekstra skatt
på renteinntekter ikke kommer til anvendelse.
Departementet er enig med utvalget i at skjermingsrenten bør
fastsettes før beregningsperioden og at skjermingsrenten
bør være renten på 5-årige statsobligasjoner,
som er tilnærmet risikofri rente etter skatt. Departementet
vil i forskrift regulere fastsettelsen av skjermingsrenten for lån.
Beregningsperioden kan bli kortere enn ett år, slik at
renten ved behov kan endres i løpet av et inntektsår.
Det følger av den vedtatte bestemmelsen i ligningsloven § 6-4
at det i de årlige oppgavene til ligningsmyndighetene skal
oppgis lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned.
Videre fremgår det av de alminnelige merknadene i Ot.prp.
nr. 1 (2004-2005) at hver kalendermåned bør være
beregningsperiode med hensyn til om det skal svares ekstra skatt. Beregningsperioden
på en kalendermåned for lån fra personlig
skattyter til aksjeselskap er valgt etter en avveining av hensynet
til å hindre omgåelser, treffsikkerhet og administrative
hensyn.
Departementet finner ikke grunn til å vurdere disse
hensynene annerledes for lån til deltakerlignede selskap,
selv om flere av medlemmene i Uttaksutvalget i NOU 2005:2 gir utrykk
for at månedlig beregning er lite rimelig sett i sammenheng
med de regnskapskrav som er en del av regnskapsrutinene etter bokføringsloven
og merverdiavgiftsloven. De få opplysningene som kreves
for å kunne beregne skattepliktig renteinntekt etter § 5-22
forutsetter ingen rutine tilsvarende en avstemning av regnskap etter
ny bokføringslov eller merverdiavgiftsloven, selv om det
må innføres visse rutiner som sikrer enkelte spesifiserte
opplysninger for hver kalendermåned. Det er heller ikke
aktuelt med mer enn en årlig innberetning til ligningsmyndighetene.
Departementet antar også at de fleste låneavtaler
vil være tilpasset skjermingsrenten. Beregningsperioden
bør dermed være den samme for lån til
aksjeselskaper mv. og lån til deltakerlignede selskaper.
I forhold til bankinnskudd vil den vedtatte bestemmelsen om ekstrabeskatning
av høye renter kunne komme til anvendelse for personlige
innskytere. Bankene faller i utgangspunktet inn under virkeområdet
for bestemmelsen om ekstrabeskatning av høye renter på lån
i skatteloven § 5-22. Forretningsbankene er organisert
som aksjeselskaper, mens sparebankene anses som likestilte selskaper
jf. skatteloven § 10-1 og § 2-2.
Det har ikke vært departementets hensikt at slike innskudd
skal omfattes av bestemmelsen. Antall innskudd i bankene er betydelig,
og det er etter departementets vurdering liten grunn til å anta
at bankinnskudd er mer egnet enn mengdegjeldsbrev for å unngå ekstra
skatt på utbytte eller avkastning på grunnfondsbevis.
Departementet antar at andre eventuelle unntak kan reguleres i forskrift
og foreslår at departementet gis utvidet forskriftshjemmel
i § 5-22.
Etter departementets vurdering bør det fremgå klart
av lovteksten at også renter på innskudd i bank unntas
fra ekstra skatt etter skatteloven § 5-22.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 5-22
første ledd første punktum og annet punktum og
annet og tredje ledd.
Aksjeselskaper og likestilte selskaper er fra og med inntektsåret
2006 pålagt å gi opplysninger om renter og lånesaldo
til ligningsmyndighetene, jf. ligningsloven § 6-4
nr. 5. Deltakerlignede selskaper må omfattes av den samme
opplysningsplikten om slike låneforhold som aksjeselskaper.
Banker vil ha opplysningsplikt om slike lån (innskudd),
dersom det ikke gjøres særskilt unntak. I tråd
med forslaget om å unnta innskudd i bank fra bestemmelsen
i skatteloven § 5-22 om ekstrabeskatning, foreslås
at bankene også unntas fra opplysningsplikten i ligningsloven § 6-4.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven § 5-22 og ligningsloven § 6-4
nr. 5 og 6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer gikk
imot forslaget til skattereform, som Regjeringen fikk flertall for
sammen med Arbeiderpartiet. Reformen innebærer kraftige skatteskjerpelser
for norsk næringsliv. Når reformen likevel skal
gjennomføres ønsker disse medlemmer å fremme
modifiseringsforslag som gjør reformen bedre for næringsliv,
nyskapning og initiativ. Dette er viktig for å bevare trygge
norske arbeidsplasser, og for å skape nye.
Disse medlemmer viser til at uttaksutvalget foreslo
at det ble innført et terskelbeløp på lånebeløp på 500 000
kroner, og at dette vil være en fornuftig forenkling. Disse
medlemmer antar i likhet med uttaksutvalget at det vil være
tilstrekkelig at en slik bestemmelse omfatter lån fra deltakere
og de deltakerne skal identifiseres med. Risiko for at rentene settes
for høyt med sikte på å tappe selskapet
må det antas vil fanges opp av armlengdeprinsippet. På denne
bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
§ 5-22 første
ledd første punktum skal lyde:
"Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for renter på lån
over 500 000 kroner fra personlig skattyter til aksjeselskap,
allmennaksjeselskap, likestilt selskap og sammenslutning etter § 10-1,
tilsvarende utenlandsk selskap, samt for deltakerlignet selskap, jf. § 10-40."
Forslag til lovendring om risikopåslag på 5
prosentpoeng for skjermingsrenten i kapittel 3.3.3.2 vil gjelde
tilsvarende for lån fra eier til selskap.
Disse medlemmer viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Utvalget viser til at det er en nær sammenheng mellom
den løpende inntektsbeskatningen og gevinstberegningen.
Den gjeldende metoden for gevinstberegning fungerer godt sammen
med et system med løpende inntektsbeskatning av deltakerne
etter en kildemodell (delingsmodellen). Ved løpende inntektsbeskatning
vil det ikke være latente skatteforpliktelser på tilbakeholdt
overskudd ved realisasjonen.
En utdelingsløsning innebærer derimot at det
kan være tilbakeholdt ikke ekstrabeskattet overskudd ved realisasjonen,
noe som reiser nye problemstillinger i tilknytning til gevinstbeskatningen.
Utvalget foreslår at gevinstbeskatningen i deltakermodellen
skal gjennomføres etter samme prinsipp som i aksjonærmodellen.
I praksis skal skattepliktig gevinsten beregnes til: netto salgsvederlag
for andelen fratrukket netto kjøpesum inkl. kjøpsomkostninger
og ubenyttet skjerming på realisasjonstidspunktet. I tillegg
må det korrigeres for andelshaverens kapitalinnskudd i
eierperioden og tilbakebetaling av tidligere innskutt kapital. Et
kapitalinnskudd vil øke inngangsverdien, og en tilbakebetaling
av kapital reduserer inngangsverdien.
Utvalget viser til aksjonærmodellen, hvor ubenyttet
skjerming på realisasjonstidspunktet reduserer skattepliktig
gevinst, men ikke kan føre til eller øke fradragsberettiget
tap. Utvalget foreslår at en tilsvarende begrensning gjennomføres
i deltakermodellen.
Fordi deltakerne selv er subjekter for selskapsskatten, må det
gjøres særskilte korreksjoner i grunnlaget for
skjerming. Dersom en deltaker dekker løpende overskuddsskatt
med egne midler, uten uttak fra selskapet, kan det reelt sett likestilles
med innskudd. Skjermingsgrunnlaget og inngangsverdien skal økes
i slike tilfeller. Og dersom selskapet et år har underskudd,
må det foretas symmetriske justeringer i skjermingsgrunnlaget
og inngangsverdien.
Utvalget viser for øvrig til at det ved eierskifte er viktig å knytte
tilbakeholdt overskudd hos den enkelte deltaker til selve andelen
som overdras, for å unngå verdiforrykning mellom
den solgte andelen og andre andeler.
Den beregnede gevinsten skal skattlegges som alminnelig inntekt,
uten noen egen ekstrabeskatning av grunnlaget.
Ved likvidasjon av selskap hvor det foretas gevinstberegning
av deltaker etter skatteloven § 10-44 tredje ledd,
skal det ikke samtidig foretas utdelingsbeskatning etter § 10-42,
jf. også skatteloven § 10-37.
Andeler ervervet før 1. januar 2006 reiser
særlige spørsmål om gevinstberegningen.
For slike eierandeler foreslår utvalget at inngangsverdien
skal være andel av skattemessige verdier i selskapet, korrigert
for eventuell over- eller underpris ved ervervet. Selskapet og skattyter
forutsettes å gi opplysninger om dette grunnlaget. Det
vil være behov for et særskilt ligningsvedtak
for disse verdiene, slik at ligningsmyndighetene har tatt stilling
til opplysningene. Utvalget viser til at de aktuelle ligningsskjemaene
for 2006 må utarbeides med krav til avgivelse av disse
opplysningene.
Det vises til nærmere omtale av utvalgets forslag og
vurderinger i punkt 10.2 i NOU 2005:2.
Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets vurderinger
og forslag om gevinstbeskatning i deltakermodellen. Departementet
foreslår en egen bestemmelse om gevinst og tap ved realisasjon
av andel mv. i skatteloven § 10-44.
Innføring av deltakermodellen med uttaksbeskatning,
innebærer at gjeldende regler om gevinstbeskatning i deltakerlignede
selskaper må endres. De nye reglene må være
basert på samme prinsipp som i aksjonærmodellen.
Det innebærer at gevinstberegningen tar utgangspunkt i
den nominelle differansen mellom netto salgssum for selskapsandelen
og netto kjøpesum for andelen. I dette grunnlaget skal
ubenyttet skjerming på realisasjonstidspunktet komme til fradrag.
I tillegg skal det korrigeres for andelhaverens kapitalinnskudd
i perioden, jf. omtale av utvalgets forslag foran.
Den gjeldende bestemmelsen i skatteloven § 10-44
annet ledd reiser særlige spørsmål. Etter
denne bestemmelsen skal endring av eierandel i selskapet ved opptak
av deltaker mot innskudd eller ved forhøyelse av selskapskapitalen
anses som realisasjon av andelen. Utvalget drøfter ikke
denne bestemmelsen særskilt, men forutsetter i sitt lovutkast
at bestemmelsen videreføres uendret. Uendret videreføring
av denne bestemmelsen kan imidlertid lede til dobbeltbeskatning
av deltakerne, sammen med den foreslåtte gevinstberegningsmetoden.
Gjeldende gevinstberegningsmetode for deltakerlignede selskaper
er basert på skattlegging av differansen mellom vederlaget
for andelen og deltakerens andel av skattemessige verdier i selskapet
på realisasjonstidspunktet. Realisasjonsbeskatning ved opptak
av ny deltaker vil med denne metoden gi gevinstbeskatning når
den nye deltakeren skyter inn et større beløp
enn andelen av skattemessige verdier tilsier. Gevinstbeskatningen
vil imidlertid motsvares av at fremtidig gevinst ved realisasjon
av selskapsandelen reduseres, som følge av at skattemessige
verdier i selskapet ble økt ved opptaket av ny deltaker.
Det blir dermed samsvar mellom gevinstbeskatningen ved opptaket
av ny deltaker, og senere beskatning ved realisasjon av andel.
Den foreslåtte gevinstberegningsmetoden i deltakermodellen
er imidlertid ikke basert på at andel av skattemessige
verdier i selskapet skal være inngangsverdi ved et realisasjonsoppgjør.
Inngangsverdien skal i stedet være netto kostpris for andelen,
tillagt deltakerens innskudd i eierperioden. En netto kapitaltilførsel
ved opptak av ny deltaker vil da ikke resultere i økt inngangsverdi
for deltakeren. I stedet vil realisasjonsbestemmelsen innebære
at inngangsverdien reduseres svarende til den reduksjonen i eierandel
som finner sted ved opptaket av ny deltaker. Det innebærer
at det ikke lenger vil være samsvar mellom gevinstbeskatningen
ved opptaket av ny deltaker, og senere beskatning ved realisasjon
av andel.
Dette problemet kan løses ved å oppheve realisasjonsbestemmelsen
i skatteloven § 10-44 annet ledd, slik at endring
av eierandel ved opptak av ny deltaker mot innskudd mv. ikke lenger
skal anses som realisasjon.
Realisasjonsbestemmelsen i skatteloven § 10-44 annet
ledd har intet motstykke i aksjeselskaper. I et aksjeselskap vil
ikke aksjer anses realisert selv om aksjonærens eierandel
blir mindre ved emisjon av aksjer til nye aksjonærer. En
slik skattemessig forskjell kan gi et incitament til å velge
aksjeselskapsformen for selskaper som er i en ekspansjonsfase og
som trenger kapitaltilførsel fra eksterne investorer. Ved å oppheve
bestemmelsen i skatteloven § 10-44 annet ledd,
blir forskjellene i beskatning mellom aksjeselskaper og deltakerlignede
selskaper redusert. Deltakermodellen vil slik sett legge til rett
for en ytterligere tilnærming mellom beskatningsmåten
for deltakerlignede selskaper og aksjeselskaper.
Departementet vil for øvrig vise til at et realisasjonsoppgjør
ved opptak av ny deltaker kan være komplisert å gjennomføre,
og at det er grunn til å anta at skatteloven § 10-44
annet ledd ikke blir fulgt i alle tilfeller i praksis.
Realisasjonsbestemmelsen i skatteloven § 10-44 annet
ledd må også ses i sammenheng med de tidligere
reglene om skattlegging etter en bruttometode. Ved skattlegging
etter bruttometoden ble deltakerne ansett for å realisere
en andel i de enkelte driftsmidlene i selskapet, og ikke den enkelte
selskapsandelen som sådan. Etter nettometoden er realisasjonsbeskatningen
knyttet til selve andelen, og det er slik sett mindre grunn til å anse
opptak av ny deltaker som realisasjon, så lenge tidligere
deltakeres andeler videreføres.
På denne bakgrunn foreslår departementet å oppheve
bestemmelsen i skatteloven § 10-44 annet ledd.
I samsvar med utvalgets tilråding, foreslår
departementet at de tilfellene hvor skattyter dekker løpende
overskuddsskatt med egne midler, uten uttak fra selskapet, skal
likestilles med selskapsinnskudd i forhold til skjermingsgrunnlaget
og inngangsverdien. Det vises til § 10-42 syvende
ledd og § 10-44 tredje ledd i departementets lovforslag.
I tilknytning til slike "innskudd" oppstår spørsmålet
om de skal kunne tilbakebetales uten umiddelbar beskatning, men
med reduksjon av skjermingsgrunnlaget og inngangsverdien, slik som
ordinære selskapsinnskudd. Departementet foreslår
at de skal likestilles med ordinære innskudd i forhold
til tilbakebetaling.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av behovet
for tilsvarende justeringer av skjermingsgrunnlaget og inngangsverdien
ved underskudd, for å oppnå symmetri i forhold
overskuddssituasjonen. Deltakeren oppnår en skattebesparelse
ved at underskuddet reduserer skatten på annen inntekt.
Skjermingsgrunnlaget og inngangsverdien må reduseres når
skattebesparelsen ikke skytes inn i selskapet. Departementet slutter
seg til utvalgets forslag om at ubenyttet skjerming på realisasjonstidspunktet
skal redusere skattepliktig gevinst, men ikke kan føre
til eller øke fradragsberettiget tap. En slik løsning
benyttes i aksjonærmodellen, jf. skatteloven § 10-31 første
ledd om at ubenyttet skjerming bare kan føres til fradrag
i gevinst ved realisasjon av en aksje. Denne begrensningen for tapsfradrag
må ses i sammenheng med at ubenyttet skjerming bortfaller
ved realisasjon av aksjer. Uten en slik begrensning for tapsfradrag,
ville skjermingen kunne redusere annen skattepliktig inntekt. Departementet
foreslår en tilsvarende begrensning for tapsfradrag ved
realisasjon av andel i deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 10-44
annet ledd annet punktum.
Departementet legger til grunn at selgerens tilbakeholdte kapital
i selskapet vil følge andelen ved eierskifte. Det innebærer
at en kjøper ikke overtar en andel av totalt tilbakeholdt
kapital i selskapet svarende til vedkommendes generelle eierandel,
men den faktiske tilbakeholdte kapitalen i tilknytning til andelen.
Kjøper vil overta selgers egenkapitalkonto i selskapet,
herunder fordelingen mellom selskapsinnskudd og opparbeidet kapital
i selskapet som kan gi grunnlag for senere utdeling til deltakeren.
Inngangsverdien pr. 1. januar 2006 reiser særlige spørsmål.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag på dette
punkt. Det vil si at inngangsverdien fastsettes til andel av skattemessige
verdier i selskapet, korrigert for eventuell over- eller underpris
ved ervervet. Dette grunnlaget vil være sammenfallende med
skjermingsgrunnlaget ved overgang til nye regler, og sikrer at gevinstberegningen
etter de tidligere reglene får virkning frem til iverksettelsen
av deltakermodellen. Departementet vil utarbeide forskriftsbestemmelser
om skjermingsgrunnlaget og inngangsverdien ved overgangen til deltakermodellen, jf.
fullmaktsbestemmelsen i § 10-48 i lovforslaget.
I likhet med utvalget, foreslår departementet kun endringer
i beregningsmåten for gevinster og tap. Vilkårene
for gevinstbeskatning og tapsfradrag, tidfestingsregler med mer,
foreslås ikke endret.
Gjeldende skattelov § 10-44 fjerde ledd regulerer tidfesting
av realisasjonsgevinst og -tap for andel i deltakerlignet selskap.
Etter denne bestemmelsen skal gevinst inntektsføres og
tap fradragsføres i realisasjonsåret. Denne bestemmelsen
presiserer at tidfestingen ved realisasjon av andel i deltakerlignet
selskap skal følge samme prinsipp som ved realisasjon av
aksjer, og at det ikke er anledning til å føre
slik gevinst eller tap over gevinst- og tapskonto. Alternativet
til inntektsføring i realisasjonsåret ville være å følge
reglene som gjelder ved realisasjon av driftsmidler, med adgang
til inntektsføring over gevinst- og tapskonto. En slik
løsning ville imidlertid åpne for utsatt inntektsføring
også for den delen av en gevinst som gjenspeiler verdien
av eiendeler som ikke skal føres på gevinst- og
tapskonto, eksempelvis verdipapirer som selskapet eier. Departementet
legger til grunn at tidfestingen av realisasjonsgevinster på aksjer
og andeler i deltakerlignet selskap bør følge
samme prinsipp, og foreslår at denne bestemmelsen videreføres,
jf. lovutkastet § 10-44 fjerde ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven § 10-44.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Utvalgets vurdering om at det er ønskelig at deltakermodellen
fullt ut kan gis anvendelse i de grenseoverskridende tilfeller,
samsvarer med departementets forutsetning om at disse tilfellene
skal likebehandles med tilsvarende innenlandske tilfeller, jf. St.meld.
nr. 29 (2003-2004) punkt 9.9.
I den grad muligheten for å anvende deltakermodellen
er begrenset i de grenseoverskridende tilfellene, legger departementet
vekt på om deltakermodellen vil føre til ytterligere
begrensninger i mulighetene for å gjennomføre
norsk beskatning etter intern rett og skatteavtale enn tilfellet
er etter gjeldende delingsmodell. Hovedforskjellen her vil ligge
i at personinntekten etter delingsmodellen i langt større
grad er en ren følge av deltakerens aktivitet i selskapet
og selskapets inntektsforhold i det foregående året,
mens deltakeren/deltakerne etter deltakermodellen selv
har kontroll over størrelsen på utdelingen og
dermed beskatningen i det enkelte år. Det forhold at størrelsen på utdelingen
er avgjørende under deltakermodellen, reiser enkelte særlige
spørsmål i de grenseoverskridende tilfellene.
I grenseoverskridende virksomheter oppstår særlige
spørsmål men hensyn til fastsetting av grunnlaget
for beskatning ved utdeling. Når bare deler av virksomhetsinntekten
kan beskattes i Norge, må det også gjelde skranker
for hvilke utdelinger fra selskapet til deltakeren som kan skattlegges
ytterligere i Norge ved utdeling. En problemstilling er derfor hvilke
prinsipper som skal gjelde for å komme frem til størrelsen
på de utdelinger som i prinsippet (dvs. i den grad de overstiger
skjermingsbeløpet) kan ilegges skatt. Videre oppstår
særlige spørsmål knyttet til fastsetting
av skjermingsgrunnlaget. Et regelverk på dette området
vil måtte bli både detaljert og teknisk, og departementet
foreslår at dette reguleres nærmere i forskrift,
jf. forslag til ny § 10-47 i skatteloven. Departementet
tar sikte på at slik forskrift vedtas i løpet av
2006.
Det vises til nærmere omtale i proposisjonens punkt
1.11 der gjeldende regler for grenseoverskridende selskapsdeltakelse
sett i forhold til forslaget til deltakermodell gjennomgås.
I den grad gjennomgangen der viser at ønskemålet
om likebehandling av de grenseoverskridende og de rent nasjonale
tilfeller ikke oppnås, eller det er fare for dette, indikeres
mulige tiltak, uten at det fremmes konkrete forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven § 10-47 og tar for øvrig
punkt 1.11 i proposisjonen, om forholdet til utlandet, til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Uttaksutvalget viser til at deltakermodellen innebærer
samme behov for kontinuitet ved arv og gave av selskapsandeler som
aksjonærmodellen. I aksjonærmodellen er det vedtatt
en bestemmelse om skattemessig kontinuitet ved arv og gave av visse
aksjer og andeler, jf. skatteloven § 10-33.
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger av behovet
for skattemessig kontinuitet ved arv og gave av andeler i deltakerlignet
selskap. Departementet fremmer i kapittel 4 i proposisjon, jf. kapittel 5
nedenfor, forslag om justeringer og presiseringer av kontinuitetsreglene
for aksjer og andeler omfattet av aksjonærmodellen og deltakermodellen.
Det vises til § 10-46 i departementets lovforslag.
Kontinuitet skal altså også gjelde ved arv
og gave av andeler som omfattes av den foreslåtte § 10-40. Kontinuitetsprinsippet
skal bare anvendes ved overføring fra subjekt som omfattes
av deltakermodellen jf. § 10-42, dvs. person det
skal beregnes tillegg i alminnelig inntekt for, og til subjekt som
omfattes av § 10-42.
Ved kontinuitet vil arvingen eller gavemottakeren overta arvelater
eller givers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Skatteloven § 9-7
vil imidlertid medføre at inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget
begrenses oppad til arveavgiftsgrunnlaget.
Departementet foreslår at det for ordens skyld også tas
inn en henvisning til den foreslåtte § 10-46
i arveavgiftsloven § 14 femte ledd, som gir regler
for fradrag i arveavgiftsverdien for overtatt latent gevinst. Det
foreslås også at det tas inn en henvisning i skatteloven § 5-2
annet ledd til den foreslåtte § 10-46.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven §§ 5-2 og 10-46
annet ledd samt henvisningen til skatteloven § 10-46
i arveavgiftsloven § 14 femte ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at et kontinuitetsprinsipp ved
arv vil kunne innebære en betydelig skatteskjerpelse, særlig
for arvinger i familieeide foretak. Disse medlemmer viser
også til høringsinstansenes merknader om dette.
Konsekvensen kan for skattyter innebære arveavgift av et
høyt arveavgiftsgrunnlag, og med salg kort tid etter generasjonsskiftet
gjennomføres gevinstbeskatning basert på en lavere
inngangsverdi. Resultatet er en dobbeltbeskatning av de arvede verdier. Disse
medlemmer viser dessuten til at generasjonsskifter er en
sårbar fase i en bedrifts utvikling.
Disse medlemmer viser for øvrig til at disse
medlemmer har gått imot Regjeringens forslag til
skattereform, og går dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at en uttaksløsning
i seg selv ikke nødvendiggjør generell regnskaps-
og revisjonsplikt for deltakerlignede selskaper. Det vises til utvalgets
gjennomgang av disse spørsmålene i kapittel 5
i NOU 2005:2. I all hovedsak vil det kunne være mulig å gjennomføre skjermingsmetoden
for deltakerlignede selskaper innenfor gjeldende regler og rutiner
for regnskaps- og revisjonsoppgjør. Den foreslåtte
modellen vil nødvendiggjøre en skarpere sondring
på deltakernes egenkapitalkonti mellom innbetalt kapital,
tilbakebetalt kapital og tilbakeholdt overskuddsandel. Departementet
legger imidlertid til grunn at en slik sondring ikke vil innebære
noen vesentlig merbelastning for skattyterne.
Selv om generell regnskaps- og revisjonsplikt ikke er en forutsetning
for å gjennomføre den foreslåtte løsningen,
vil det være fordeler knyttet til en utvidelse av denne
plikten. Utvidet regnskaps- og revisjonsplikt vil bedre kvaliteten
på ligningsoppgaver, lette kontrollarbeidet og kunne være
fordelaktig for kreditorer og andre offentlige myndigheter. Departementets
forslag innebærer at skattereglene for aksjeselskaper og
deltakerlignede selskaper i blir forholdsvis like, noe som også kan
tilsi likhet med hensyn til regnskaps- og revisjonsplikt. Departementet viser
til Skattedirektoratets høringsuttalelse, og den argumentasjonen
som der gis for utvidet regnskaps- og revisjonsplikt for deltakerlignede
selskaper.
Skattedirektoratet vil sterkt tilrå at det innføres regnskaps-
og revisjonsplikt for deltakerlignede selskaper på samme
måte som for aksjeselskaper. Innføringen av tilnærmet
like uttaksmodeller for aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper
aksentuerer dette ytterligere. Skattedirektoratet peker på at
i dag er alle aksjeselskaper, også selskaper med bare en
aksjonær, pålagt årsregnskaps- og revisjonsplikt.
Det er etter direktoratets oppfatning viktig å ha notoritet
i forhold til de nøkkeltallene som er nødvendig
for å få en riktig ligning. Videre bør
det etter direktoratets oppfatning være et mål å tilstrebe
et så likt kontrollnivå som mulig når
det gjelder de to uttaksmodellene aksjonærmodellen og deltakermodellen.
Dersom det innføres revisjonsplikt for deltakerlignede
selskaper, vil dette langt på vei være tilfelle.
Innføres det ikke revisjonsplikt for deltakerlignede selskaper,
tilsier likhetshensyn at ligningskontorene bruker mer ressurser på å kontrollere
deltakerlignede selskaper enn aksjeselskaper. Full regnskaps- og
revisjonsplikt vil i tillegg bety at også andre offentlige
etaters interesser og kreditorinteressene blir ivaretatt.
Full regnskaps- og revisjonsplikt vil gjennomgående
innebære at kvaliteten på ligningsoppgavene vil øke,
og det vil igjen gi en riktigere ligning. Det er en stor andel foretakseiere
som ikke mestrer leveringsplikten, både på den
måten at pliktige oppgaver ikke leveres og ved at oppgavene
er mangelfullt og/eller uriktig utfylt. Ved regnskaps-
og revisjonsplikt blir oppgaveutfyllingen gjort av profesjonelle
aktører som håndterer dette. For den enkelte skattyter
vil dette kunne gi en riktigere ligning. For skatteetaten betyr det
betydelige administrative besparelser.
Det er imidlertid også hensyn som tilsier videre regnskaps-
og revisjonsplikt for aksjeselskaper enn for deltakerlignede selskaper.
Den generelle regnskaps- og revisjonsplikten for aksjeselskaper
må ses i sammenheng med ansvarsbegrensningen i slike selskaper,
noe som øker behovet for kreditorvern gjennom regnskaps-
og revisjonsreglene. Departementet viser i denne forbindelse til
at unntaket fra årsregnskapsplikt og revisjonsplikt ikke
gjelder for deltakerlignet selskap hvor en eller flere av deltakerne
er juridisk person med begrenset ansvar.
Et viktig hensyn mot generell regnskaps- og revisjonsplikt for
deltakerlignede selskaper, er at en slik generell plikt vil medføre økte
kostnader for en rekke mindre selskaper.
Etter en samlet vurdering vil departementet ikke foreslå generell
regnskaps- og revisjonsplikt for deltakerlignede selskaper.
Departementet er enig med Skattedirektoratet i at mye taler for å innføre
krav om revisorattestasjon for selskapets oppgave over fordelingen
mellom tilbakeholdt og utdelt overskudd, samt over fordelingen mellom
løpende opptjent kapital og innskutt kapital. Etter departementets
vurdering bør det imidlertid vurderes nærmere
hvilke konsekvenser et slikt krav vil ha for de næringsdrivende.
Departementet legger opp til en nærmere gjennomgang av
dette spørsmålet.
Departementet foreslår derfor nå ingen endringer i
reglene om regnskaps- og revisjonsplikt for deltakerlignede selskaper.
Komiteen tar dette til etterretning.
Innføring av deltakermodellen vil kunne medføre endringer
i deltakernes oppgaveplikt og innsendelsesfrister, i forhold til
dagens regler med delingsplikt for aktive deltakere. Hvilke endringer
som gjennomføres, vil avhenge av hvilken systemteknisk
løsning som velges for registrering av grunnlagsdata mv.
Det bør gjennomføres et eget forprosjekt for å få grunnlag
for å avgjøre systemteknisk løsning i
løpet av høsten 2005.
Uansett valg av systemteknisk løsning, vil innføring
av deltakermodellen gi et noe økt ressursbehov i skatteetaten.
Kostnadsanslaget nedenfor er basert på en foreløpig
forutsetning om videre utbygging av modulen for deltakerlignet selskap
i System for Ligning av Næringsdrivende (SLN). Til grunn
for anslaget, er det forutsatt at antall deltakere utgjør
rundt 60 000. I anslaget er det forutsatt at innføring
av krav om revisorbekreftelse av deltakernes egenkapitalkonti, jf.
Skattedirektoratets høringsuttalelse.
Kostnadsanslaget er usikkert. Eventuelle endringer i modellen
eller overgangsreglene samt endelig valg av systemteknisk løsning,
vil kunne medføre justeringer i anslaget.
Kostnadene for skatteetaten ved innføring av deltakermodellen
knytter seg i all hovedsak til for- og hovedprosjektet. Hovedprosjektet
vil deles inn i fasene anskaffelse, iverksetting og forutgående
prøvedrift. Kostnadene relateres blant annet til systemutvikling
og teknisk utstyr. I tillegg vil det påløpe kostnader
knyttet til ekstern informasjon, opplæring og informasjon
internt i etaten, løpende kontrollarbeid og drift.
Ved ikrafttredelse fra og med inntektsåret 2006, er
total kostnadsramme i perioden frem til og med 2007, anslått
til 37,6 mill. kroner.
Skatteetatens budsjettbehov for 2005 fremmes i stortingsproposisjonen
om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet
folketrygden 2005. Budsjettbehovet for 2006 fremmes i budsjettforslaget
for 2006.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning her og viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 240 (2004-2005), som avgis samtidig
med denne innstillingen mht. skatteetatens budsjettbehov for 2005
som fremmes i stortingsproposisjonen om tilleggsbevilgninger og
omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de med tilslutning fra Arbeiderpartiet er imot gjennomføring
av Regjeringens skattereform som innebærer utbytteskatt
og en generelt skjerpet beskatning av næringslivet i Norge. Disse
medlemmer ønsker følgelig ikke å bevilge
midler til å gjennomføre en reform som anses som skadelig
for norsk næringsliv, nyskapning og bærekraftig
utvikling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Departementet foreslår at skjermingsmetoden skal tre
i kraft 1. januar 2006, herunder skjermingsmetoden for
deltakerlignede selskaper.
Ved overgangen til skjermingsmetoden, oppstår spørsmålet
om negativ beregnet personinntekt hos deltakerne, beregnet etter
delingsmodellen, på noen måte skal kunne tillegges
skjermingsgrunnlaget ved overgangen til skjermingsmetoden. Departementet viser
til at negativ beregnet personinntekt ikke uten videre kan overføres
til skjermingsgrunnlaget i skjermingsmodellen for deltakerlignede
selskaper eller for aksjeselskaper. For det første er inntektsgrunnlagene
for ekstrabeskatning og satsstrukturen forskjellig. For det annet
vil negativ beregnet personinntekt fra delingsmodellen ikke kun
være negativt skjermingsgrunnlag, men dels være
avhengig av virksomhetens resultat. Departementet legger derfor
til grunn at negativ beregnet personinntekt for deltakere i deltakerlignede
selskaper skal behandles som en individuell skatteposisjon, som
ikke skal kunne overføres til skjermingsgrunnlaget i skjermingsmetoden
for deltakerlignede selskaper.
For øvrig oppstår spørsmål
om skjermingsgrunnlag, inngangsverdi og innbetalt kapital ved overgang til
skjermingsmetoden for deltakerlignede selskaper. Det vises til drøftelsen
av disse spørsmålene ovenfor. Det vises også til
forslaget til fullmaktsbestemmelse i skatteloven § 10-48,
som gir hjemmel for fastsettelse av nærmere regler om disse
grunnlagene ved overgangen til skjermingsmetoden.
Det oppstår også spørsmål
om overgangsregler i tilknytning til forslaget om opphevelse av
særregelen om nettoligning av visse sameier i skatteloven § 10-40
annet ledd. Sameier som tidligere har vært nettolignet
etter skatteloven § 10-40 annet ledd, vil etter endringene
bli bruttolignet.
I høringsrunden har Ligningsutvalget og Norsk Øko-forum
gitt uttrykk for at nettolignede sameier som ikke utøver
virksomhet, med den foreslåtte løsningen vil bli å anse
som oppløst, og at det i denne sammenheng bør
vurderes overgangsregler.
Departementet legger til grunn at overgangen fra nettoligning
til bruttoligning som følge av opphevelsen av særreglen
i skatteloven § 10-40 annet ledd, ikke skal anses
som skattemessig realisasjon av de enkelte sameiernes andeler i
sameiet. Dette innebærer at skattemessige verdier og andre
skatteposisjoner i det nettolignede sameiet må videreføres
på de enkelte sameieres hånd med en tilsvarende
forholdsmessig andel. Der det foreligger over- eller underpris ved
erverv av andel i et tidligere nettolignet sameie, må det
tas hensyn til denne over- eller underprisen ved en senere gevinst-
eller tapsberegning ved realisasjon av formuesobjekt som inngikk
i det nettolignede sameiet. Departementet foreslår at nærmere
bestemmelser om gjennomføringen av overgangen til bruttoligning
for sameier som har vært nettolignet etter skatteloven § 10-40
annet ledd, gis i forskrift.
Det vises til forslag til overgangsregel til skatteloven § 10-40,
som presiserer at overgang fra nettoligning til bruttoligning som
følge av avviklingen av særregelen om nettoligning
av sameier i skatteloven § 10-40 annet ledd ikke
skal anses som skattemessig realisasjon av sameiernes andeler i
sameiet, og som gir hjemmel for å fastsette nærmere
bestemmelser til utfylling og gjennomføring av overgangsregelen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til ikrafttredelse og overgangsregler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Departementet foreslår at selvstendig næringsdrivende
fra og med 2006 skal skattlegges etter en skjermingsmetode, i tråd
med de hovedprinsipper som ble presentert i St.meld. nr. 29 (2003-2004)
Om skattereform og NOU 2005:2 Uttaksutvalget. Departementets forslag
må ses i sammenheng med skjermingsmetoden for personlige
aksjonærer og for deltakere i deltakerlignede selskaper.
Forslaget erstatter delingsmodellen for enkeltpersonforetak, som
oppheves fra og med 2006.
I finanskomiteens innstilling til stortingsmeldingen om skattereform
(Innst. S. nr. 232 (2003-2004)) uttaler komitéflertallet
følgende om personlig næringsdrivende (punkt 7.2):
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet, ber Regjeringen utrede videre muligheten for å innføre
en modell for uttaksbeskatning også for deltakerlignede
selskaper og enkeltpersonforetak. Dersom det ikke er mulig å utforme
en hensiktsmessig uttaksmodell for begge eller en av selskapsformene
bes Regjeringen om å vurdere nærmere konsekvensene
av å innføre skjermingsmodellen, særlig
for nyskaping og gründervirksomhet, samt fremme evt. forslag
til justering av skjermingsmodellen dersom det anses nødvendig
etter en slik vurdering. Utredningen, både av muligheten
for uttaksbeskatning og vurdering av evt. behov for justering av
skjermingsmodellen bør foreligge i løpet av våren
2005, slik at eventuelt ny modell kan iverksettes samtidig med aksjonærmodellen
1. januar 2006."
Uttaksutvalget har vurdert en slik modell i NOU 2005:2 kapittel
12. Utvalget kom til at det ikke bør gjennomføres
beskatning ved utdeling for selvstendig næringsdrivende.
I stedet ble det foreslått en foretaksmodell, basert på Regjeringens
forslag i skattemeldingen.
Regjeringens forslag til skjermingsmetode for selvstendig næringsdrivende
bygger, på samme måte som skjermingsmetoden for
aksjonærer og deltakere, på at virksomhetsinntekter
skal skattlegges ut over skatt på alminnelig inntekt i
den grad avkastningen overstiger en risikofri avkastning. Det foreslås
at inntektsgrunnlaget for ekstrabeskatningen i foretaksmodellen
skal være personinntekt. I skjermingsmetoden for aksjonærer
og deltakere skal denne beskatningen skje ved utdelinger til eieren,
altså når det overføres midler fra selskapet
til aksjonæren/deltakeren. For selvstendig næringsdrivende
er det ikke et tilsvarende skille mellom virksomhetsøkonomien
og privatøkonomien. I skjermingsmetoden for selvstendig
næringsdrivende foreslås det derfor at beskatningen
skal skje løpende. Departementet har, i likhet med Uttaksutvalget,
kommet til at en uttaksmodell for selvstendig næringsdrivende
er vanskelig å gjennomføre i praksis og vil medføre
store kontrollproblemer. Departementet har derfor ikke gått
inn for en slik modell.
Beskatningen med den foreslåtte modellen gjennomføres
ved å ta utgangpunkt i foretakets alminnelige inntekt.
Det trekkes fra et beregnet skjermingsfradrag, og den gjenstående
inntekt beskattes som personinntekt. I motsetning til utvalget,
har departementet kommet til at skjermingen for gjeld som er tatt
opp i finansinstitusjoner eller i form av mengdegjeldsbrev, bør
skjermes med de faktiske gjeldsrenter. Bakgrunnen for dette er først
og fremst at en på denne måten unngår
problemet med skjermingstillegg. Forslaget må anses som
lempelig for oppstartsvirksomhet som ofte har en høy gjeldsgrad
og høye renteutgifter.
Det vises for øvrig til nærmere omtale av proveny-
og fordelingsvirkninger av den samlede skissen til skattereform
i proposisjonens kapittel 3.
Komiteen viser til sine merknader nedenfor under
det enkelte punkt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at et av hovedmålene
ved skattereformen var å sikre større likebehandling
av reelle arbeidsinntekter ved å redusere satsforskjellene
mellom skatt på arbeidsinntekt og skatt på kapitalavkastning.
Disse medlemmer viser til at innføringen
av aksjonærmodellen og gjennomføringen av skjermingsmodellen
ved deltakermodellen og foretaksmodellen samt reduserte marginalskatter
på arbeidsinntekt og avvikling av formuesskatten, vil bedre
vilkårene for næringsvirksomhet og privat norsk
eierskap. Et av de viktigste resultater er at delingsmodellen kan
avvikles.
Disse medlemmer peker her særlig på viktigheten
av at de planlagte reduksjoner i marginalskatten ved nedjusteringer
av toppskatten gjennomføres og at det samme skjer i forhold
til halvering og senere utfasing av den særnorske formuesskatten.
Disse medlemmer vil også understreke
at skattereformen innebærer betydelige lettelser for norsk
næringsliv ved at inntekter som holdes innenfor selskapssektoren
gjennom fritaksmodellen ikke beskattes ekstra. Dette sammen med
reduksjon og planlagt avvikling av formuesskatten gjør
norsk næringsliv og norsk eierskap mer konkurransedyktig også internasjonalt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader til
punkt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens skattereform og at Regjeringen har
hentet støtte til sin skjerpede næringsbeskatning
hos Arbeiderpartiet. Disse medlemmer viser til at
passivt eierskap nå blir langt hardere beskattet enn tidligere
og mener en uttaksmodell burde vært utredet nærmere. Disse medlemmer ser
det som en forbedring at departementet har valgt å videreføre
lønnsfradraget for denne typen virksomhet. Disse
medlemmer mener likevel man generelt burde operert med et
risikotillegg for investeringer i alle typer virksomhet og at risikopåslaget
burde være mellom 4 og 6 prosentpoeng, jf. forslag under
punkt 2.4.2 og 3.3.3.2.
Skjermingsmetoden vil gi eiere i aksjeselskaper og deltakerlignede
selskaper en valgfrihet når det gjelder periodiseringen
av ekstrabeskatningen, ved at denne finner sted ved utdelinger fra
selskap til eier. Hensynet til nøytralitet mellom foretaksformer
kan tale for at dette i utgangspunktet også bør
gjelde for selvstendig næringsdrivende. Ulikhetene mellom foretaksformene
tilsier imidlertid at en slik løsning ikke vil være
tilrådelig for enkeltpersonforetak. I tillegg vil det være
store praktiske problemer knyttet til å innføre
en slik løsning for enkeltpersonforetak. Departementet
viser også til at Skaugeutvalget (NOU 2003:9) påpekte
at det i praksis neppe er noe betydelig nøytralitetsproblem
dersom en har løpende beskatning av enkeltpersonforetak
og uttaksbeskatning for aksjeselskap og deltakerlignede selskap.
I motsetning til aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper
er enkeltpersonforetak ikke egne rettssubjekter. En utdeling fra
et enkeltpersonforetak er derfor kun en overføring av midler
innenfor eierens økonomi. Aksjeselskaper og deltakerlignede
selskaper er egne rettssubjekter og egne regnskapsenheter. Mellom
aksjeselskaper og aksjonærer er det et klart skille mellom
selskapets og deltakerens økonomi. Det er knyttet begrensninger
til i hvilken grad overføringer av verdier fra selskap
til aksjonær kan skje og det er lovbestemte krav til fremgangsmåten.
For et deltakerlignet selskap og deltakeren er det en større
grad av nærhet mellom selskapets og deltakerens økonomi,
men det er likevel klare skiller. Som nevnt er et deltakerlignet
selskap et eget rettssubjekt og egen regnskapsenhet. At det alltid
vil være to eller flere deltakere i selskapet, gjør
at en lettere vil ha kontroll med utdelinger fra selskaper. Selv
om deltakerlignede selskaper ikke er eget skattesubjekt, behandles disposisjoner
mellom selskap og deltaker på samme måte som disposisjoner
mellom selvstendige skattesubjekter, jf. skatteloven § 10-45.
Noe tilsvarende skille mellom virksomhet og eier finnes ikke i enkeltpersonforetak.
En utdeling kan ikke knyttes til noen konkret overføring
mellom subjekter, men vil i høyden være en endring
av bruken av en eiendel eller en overføring av midler fra
en bankkonto til en annen. Endring av bruk av en eiendel som har
vært benyttet i virksomheten medfører riktignok
i dag beskatning og det vil ikke bli foretatt noen endringer i de
såkalte uttaksreglene. Det er grunn til å anta
at endringer fra bruk av eiendeler i virksomheten til bruk privat
i en viss utstrekning skjer, uten at det gjennomføres beskatning.
Gjennom kontroller lar det seg bare til en viss grad gjøre
for ligningsmyndighetene å oppdage dette. Hvis det i tillegg
skal knyttes skattemessige konsekvenser til et hvert kontantuttak
fra virksomheten, ville dette forutsette et helt annet kontrollapparat enn
i dag.
Den modellen som er foreslått av NARF baserer seg på at
det beregnes et uttaksgrunnlag, basert på opparbeidet kapital.
Etter forslaget skal det tas utgangspunkt i tilgjengelig skattemessig
egenkapital pr. 1. januar, justert for årets resultat
og ev. innskudd gjennom året. Dersom grunnlaget er negativt,
skal det ikke foretas noen uttaksbeskatning for det aktuelle inntektsår.
Slik departementet ser det, vil uttaksgrunnlaget lett bli negativt,
idet den skattemessige egenkapitalen ofte vil være lavere
enn den reelle egenkapitalen. I så fall vil skattyterne
i stor grad kunne unngå ekstrabeskatning ved uttak. Det
vil være en fordel for skattyter at skattemessig egenkapital
er lavest mulig. Modellen legger også opp til at skattyterne
skal kunne velge om en utdeling skal anses som tilbakebetaling av
innbetalt kapital, og dermed ikke medføre ekstrabeskatning,
eller om den skal anses som en utdeling av overskudd. En slik regel
vil antagelig medføre at skattyterne vil foreta tilbakebetaling av
innskudd, i den grad det er mulig, for dermed å utsette
ekstrabeskatning. I et enkeltpersonforetak vil det heller ikke være
noen selskapskapital. Registreringen av den kapital som er innbetalt
skjer bare ved at et beløp overføres til en egen
bankkonto. Etter departementets oppfatning gir modellen store muligheter
for tilpasninger, slik at en i stor grad vil kunne ta ut midler
fra foretaket uten ekstrabeskatning. Dette særlig fordi
modellen baserer seg på skattemessig egenkapital.
Skal en uttaksmodell for enkeltpersonforetak kunne gjennomføres,
må en antagelig basere seg på tilsvarende grunnlag
som for deltakerlignede selskaper. Som nevnt av utvalget, vil det
være behov for en utvidet regnskaps- og revisjonsmessig
oppfølgning hvis en skulle knytte ekstrabeskatningen til
overføring av midler fra virksomheten til eieren privat.
Enkeltpersonforetak er ikke underlagt full regnskapsplikt med mindre
det har eiendeler med en samlet verdi som overstiger 20 mill. kroner
eller har flere enn 20 ansatte, jf. regnskapsloven § 1-2
første ledd nr. 12. Andre enkeltpersonforetak har bare
bokføringsplikt etter bokføringsloven av 19. november 2004
nr. 73. Revisjonsplikt gjelder i dag bare for de som har full regnskapsplikt
og som har driftsinntekter som overstiger 5 mill. kroner, jf. revisorloven
§ 2-1.
NARF mener at bestemmelsene i bokføringsloven kombinert
med gode ligningsskjemaer og skatteetatens ligningskontroll utgjør
et tilstrekkelig rammeverk for en uttaksmodell. Noen revisjonsplikt
ses ikke på som nødvendig. Bokføringslovens
sentrale mål er å sikre en tilfredsstillende registrering
og dokumentasjon av de enkelte transaksjoner gjennom regnskapsåret
og dermed sikre ulike interessegrupper pålitelig informasjon
som kan etterkontrolleres. Departementet er for så vidt
enig i at bokføringslovens regler sammenholdt med gode
ligningsskjemaer kan gi et grunnlag for å beregne uttak
som skal danne grunnlag for ekstrabeskatning, forutsatt at bokføringen
gjennomføres korrekt. Hvor beskatningen baserer seg på formelle
overføringer innenfor skattyterens økonomi, må en
regne med at mange skattytere vil forsøke å unndra
inntekter fra beskatning. Mulighetene for misbruk av en uttaksmodell
vil være andre her enn i aksjeselskaper og i deltakerlignede
selskaper. Aksjeselskaper er gjenstand for revisjon, og i deltakerlignede
selskaper vil det lett bli interessemotsetninger i forhold til øvrige
deltakere hvis en deltaker forsøker å skjule en
utdeling fra selskapet. De økte mulighetene for å unndra
inntekter fra beskatning vil skape et økt behov for kontroll
i forhold til dagens regler, hvor det som utgangspunkt ikke knyttes
skattemessige konsekvenser til overføringer innenfor skattyterens
egen økonomi. Departementet antar derfor at en uttaksmodell
for enkeltpersonforetak ville nødvendiggjøre en
utvidelse av regnskaps- og revisjonsplikten. Dette vil medføre økte
kostnader, særlig for de mindre enkeltpersonforetakene.
I tillegg vil ligningsmyndighetene måtte benytte langt større
ressurser enn tidligere på kontroll av denne skattytergruppen.
Som utvalget påpeker er det også forhold som
taler for at det ikke bør være for store forskjeller
i beskatningen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.
Grensen mellom skattemessig klassifisering som næringsvirksomhet
eller lønnsarbeid kan i mange tilfeller være vanskelig å trekke
og må baseres på en skjønnsmessig vurdering.
Ved å bli klassifisert som næringsdrivende vil
skattyteren, med en uttaksmodell for næringsdrivende, ha
mulighet til å utsette beskatningen av de midler han ikke
trenger til personlig forbruk, som man ikke har som lønnsmottaker. Særlig
de med høye inntekter vil se en åpenbar fordel ved å bli
definert som næringsdrivende, slik at en kan utsette personinntektsbeskatningen
av inntekt som de ikke trenger til personlig forbruk. En uttaksbeskatning
av selvstendig næringsdrivende vil dermed innebære
store terskelvirkninger, alt ettersom en aktivitet lar seg klassifisere
som næringsvirksomhet eller som lønnsarbeid. Når
presset på reglene dermed blir større, skaper
også dette et ytterligere behov for kontroll fra ligningsmyndighetenes
side. Departementet ser det som uheldig med betydelige forskjeller
i den skattemessige behandlingen av samme type aktiviteter som utøves
under tilnærmet like forhold. Dette taler også for
at ekstrabeskatningen bør skje løpende.
Utvalget drøfter i utredningen punkt 12.2.8 om det bør
være en valgfri utdelingsbeskatning. En del høringsinstanser
har tatt til orde for at det bør være en slik
valgadgang. De som velger en slik utdelingsbeskatning, må i
så fall ta kostnadene med utvidet regnskaps- og revisjonsplikt.
En tilsvarende løsning er gjennomført i Danmark,
hvor en næringsdrivende kan velge skattlegging etter den
såkalte virksomhetsordningen. Denne innebærer
en full regnskapsmessig adskillelse av virksomhetens økonomi
og privatøkonomi. Alternativt kan danske næringsdrivende
velge forenklet skattlegging etter den såkalte kapitalavkastningsordningen,
som stenger for ordinær utdelingsbeskatning. Departementet
mener i likhet med utvalget at en regnskaps- og revisjonsplikt ikke
fullt ut vil løse problemene knyttet til å avdekke
skjulte utdelinger innenfor samme persons økonomi. Behovet
for ligningskontroll vil fremdeles være der. Den danske løsningen
fremstår dessuten som komplisert og bygger på de
danske inntektsbegrepene. Modellen lar seg dermed ikke uten videre
overføre til norske forhold. Departementet ser det også som
uheldig at en for personlig næringsdrivende skal forholde
seg til to ulike beskatningsmodeller, noe som vil gjøre
skattesystemet mer komplisert.
De skattytere som ønsker at beskatningen skal baseres
på en uttaksmodell, har mulighet til å organisere
virksomheten som et aksjeselskap eller et deltakerlignet selskap,
for eksempel ved hjelp av reglene om skattefri omdannelse. Ved valget
mellom å organisere virksomheten som personlig næringsvirksomhet
vs. aksjeselskap, vil kravene til full regnskaps- og revisjonsplikt
som gjelder for aksjeselskaper ofte være et argument mot
omdannelse. Departementet finner det derfor uheldig å innføre
en uttaksmodell for enkeltpersonforetak som medfører tilsvarende krav
til regnskapsførsel og revisjon.
Utvalget har også vurdert en fondsavsetningsordning
etter mønster av danske regler. Flere av høringsinstansene
går i mot en slik ordning. I Danmark har næringsdrivende
som bruker kapitalavkastningsordningen, og dermed ikke er omfattet
av uttaksbeskatning, anledning til å benytte en egen konjunkturutligningsordning.
Ordningen gir den næringsdrivende en mulighet til å utjevne
den skattemessige virkningen av svingende inntekter, uten at det
krever en regnskapsmessig atskillelse av virksomhetens økonomi fra
den næringsdrivendes privatøkonomi. Avsetningen
kan maksimalt utgjøre 25 pst. av årets overskudd,
men minimum 5000 DKK. Netto avsetning skal føres på en
bunden bankkonto og det avsatte beløpet skal senest inntektsføres
i det tiende året etter at avsetningen ble gjort. Ved avsetningen
betales en foreløpig konjunkturutligningsskatt på 30
pst. Når avsetningene senere blir inntektsført,
beregnes vanlig personinntektsskatt på beløpet,
fratrukket den foreløpige skatten på 30 pst.
En tilsvarende ordning kunne tenkes gjennomført i norsk
rett ved at avsatt beløp inngår i grunnlaget for alminnelig
inntekt. Avsetningen bør skje til en bunden konto. Konsekvensen
av avsetningen må være at det avsatte beløp
ikke skal skattlegges som personinntekt hos den næringsdrivende
i avsetningsåret, men først ved senere uttak av
beløpet fra kontoen. Det må være adgang
til å reinvestere beløpet i virksomheten uten
at reinvesteringen utløser beskatning. Det må ev.
presiseres hvilke former for reinvestering i virksomhet som ikke
utløser beskatning.
Som utvalget påpeker, har en slik avsetningsordning
store likheter med den tidligere ordningen om avsetning til konsolideringsfond,
som ble opphevet ved skattereformen av 1992. Etter denne ordningen kunne
inntil 23 pst. av nettoinntekten ved kommuneskatteligningen avsettes
til fondet. Avsetningen reduserte skattepliktig inntekt i avsetningsåret.
Reelt sett var det tale om en skattekreditt, fordi avsetningsbeløpet
skulle beskattes i sin helhet ved oppløsning av reserven.
Avsetningen kunne brukes til investeringer mv. i virksomheten, uten
at slik bruk utløste beskatning.
I likhet med utvalget, ser departementet liten grunn til å gjeninnføre
skattekreditter av denne type. Slike skattekreditter bryter med
prinsippene og målsettingene som ble lagt til grunn for
skattereformen av 1992, og som er viktige forutsetninger for at
skattesystemet skal virke effektivt og bidra til økonomisk vekst.
Departementet vil derfor ikke foreslå en slik fondsavsetningsordning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag om at det for selvstendig næringsdrivende skal
foretas en løpende skattlegging av næringsoverskuddet
som personinntekt, jf. lovutkastet til skatteloven § 12-2
første ledd bokstav g, og viser for øvrig til
sine merknader nedenfor under det enkelte punkt, der den valgte
modell for beskatningen (foretaksmodellen) er nærmere redegjort
for.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer gikk
imot forslaget til skattereform, som Regjeringen fikk flertall for
sammen med Arbeiderpartiet. Reformen innebærer kraftige skatteskjerpelser
for norsk næringsliv. Når reformen likevel skal
gjennomføres ønsker disse medlemmer å fremme
modifiseringsforslag som gjør reformen bedre for næringsliv,
nyskapning og initiativ. Dette er viktig for å bevare trygge
norske arbeidsplasser, og for å skape nye.
Disse medlemmer registrerer at uttaksutvalget
vurderte muligheten for å innføre en modell basert
på skattlegging ved utdeling og at departementet har vurdert
en uttaksløsning, men endt med å forkaste en slik
løsning. Disse medlemmer viser likevel til
at flere av høringsinstansene mente at en uttaksbasert
modell også burde kunne la seg gjennomføre for
enkeltpersonsforetak og at dette burde utredes nærmere.
NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening) har
til og med presentert en mulig modell. Disse medlemmer viser
videre til at det for enkelte næringer og distrikter vil
få dramatiske konsekvenser om man ikke har muligheten til å følge
en uttaksmodell. Norskog (Norges Skogeierforbund) frykter at dette
kan fjerne mulighetene for å drive skogbruk som ren kapitalforvaltning
slik det gjøres i dag med de konsekvenser dette får
for foryngelse og fornying i skogen, samt distriktsbosetning. Disse
medlemmer vil dessuten peke på at skogbruk er en
internasjonal, konkurranseutsatt næring der skattesystemet
ikke bør ødelegge konkurransedyktigheten og insentivene
til en fornuftig forvaltning.
Disse medlemmer vil også fremheve den betydelige
ulempen løpende beskatning innebærer ettersom
det ikke gis mulighet til å spare opp midler i virksomheten
uten ekstrabeskatning. Hensynet til likebehandling mellom selskapsformer
tilsier at enkeltpersonsforetak også bør ha en
slik anledning.
En annen ulempe med løpende beskatning for enkeltpersonsforetak
er ved realisasjon av større driftsmidler eller eiendeler
hvor man har tenkt å reinvestere i nye. Disse medlemmer mener
det er lite rimelig at virksomheten skal skattlegges for denne gevinsten
i den grad vederlaget går med til å skaffe et nytt
tilsvarende driftsmiddel. Disse medlemmer viser til
merknad under punkt 3.3.4.2 der disse medlemmer går
mot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser også til NARF (Norges
Autoriserte Regnskapsføreres Forening) sitt brev av 25. mai
2005 til Stortingets finanskomité der de påpeker
at regler om uttaksbeskatning for enkeltpersonsforetak burde vært
viet større oppmerksomhet og ytterligere utredet før
man konkluderte med at det ikke lot seg gjøre å gjennomføre
uttaksbeskatning for denne gruppen. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere utredning
med sikte på å gjennomføre uttaksbeskatning
for enkeltpersonsforetak."
Disse medlemmer viser for øvrig til at disse
medlemmer har gått imot Regjeringens forslag til
skattereform, og går dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Komiteens medlem fra Senterpartiet erkjenner
at den utredning som er foretatt med bl.a. uttaksutvalgets innstilling
som grunnlag, gjør det naturlig å konkludere med
at en modell for uttaksbeskatning av enkeltpersonsforetak ikke er
hensiktsmessig. Dette medlem støtter prinsippene
i den foreslåtte foretaksmodellen, men mener den må forbedres. Dette
medlem deler den oppfatning fra mange om at selvstendige
næringsdrivende er den gruppe som kommer desidert dårligst
ut av skattereformen ut fra Regjeringens forslag. Dette medlem mener
det er viktig at den gruppe næringsdrivende som omfattes
av foretaksmodellen gis vilkår minst like gode som i dag
og ikke presses over til å velge en annen organiseringsform
av skattemessige årsaker. En forskjellsbehandling til fordel
for denne gruppen kan begrunnes med følgende:
mange gründere og nyskapere
hører til denne gruppen
de personlige eierne har en langt større risiko
enn de som bare risikerer aksjekapitalen
foretaksmodellen gir begrenset mulighet til å velge
beskatningstidspunkt.
Dette medlem vil foreslå at det innføres
en fondsavsetningsordning for å gi mulighet for å utjevne
den skattemessige virkningen av varierende inntekter. Dette
medlem mener det må utredes nærmere hvordan
en slik ordning skal avgrenses i tid og omfang, hvordan beskatning
skal skje og hvordan en fondsreserve kan benyttes til investeringsformål. Dette
medlem har merket seg at noen av disse vurderinger allerede
er gjennomført av uttaksutvalget. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om en fondavsetningsordning
innenfor foretaksmodellen som gir mulighet for inntil 10 års
utsettelse av beskatning og utjevning av inntektsskatten."
Dette medlem viser for øvrig til forslag
nedenfor om å begrense hva som skal beskattes som personinntekt.
Departementet foreslår å innføre en
skjermingsmetode for selvstendig næringsdrivende (foretaksmodellen).
Formålet med foretaksmodellen vil være et annet
enn gjeldende delingsmodell. Mens formålet med delingsmodellen
er å skille ut den delen av virksomhetsinntekten som forutsettes å stamme
fra aktive eieres arbeidsinnsats i virksomheten slik at denne kan
skattlegges som personinntekt, er hensikten med skjermingsmetoden å skjerme
risikofri avkastning av den investerte kapitalen fra beskatning
ut over ordinær skatt på alminnelig inntekt. Forslaget
til skattlegging av eiere av enkeltpersonforetak skiller seg fra skattleggingen
av eiere av aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper først
og fremst ved at denne beskatningen skal skje løpende og
ikke ved uttak, ved at inntektsgrunnlaget for ekstrabeskatningen
skal være personinntekt, samt at gjeld i enkeltpersonforetak
skjermes med faktiske gjeldsrenter og at det gis et lønnsfradrag.
Sammenlignet med dagens delingsmodell vil foretaksmodellen innebære
visse administrative forenklinger, både for selvstendig
næringsdrivende og for ligningsmyndighetene.
Komiteen viser til sine merknader nedenfor under
det enkelte punkt.
Foretaksmodellen skal etter forslaget gjelde for alle enkeltpersonforetak.
For at det skal foreligge et enkeltpersonforetak, må en
fysisk person drive en aktivitet av en viss varighet og omfang.
Aktiviteten må være egnet til å gi overskudd,
og aktiviteten må drives for eierens egen regning og risiko.
Dersom virksomheten drives av flere personer i fellesskap, foreligger
ikke et enkeltpersonforetak, men et selskap. Et sentralt spørsmål
ved vurderingen av om det foreligger et enkeltpersonforetak vil
være om det utøves en aktivitet av en slik varighet
og omfang at den kan karakteriseres som virksomhet i skattelovens
forstand. Kravet til aktivitet innebærer at det må avgrenses
mot passiv kapitalforvaltning. Departementet foreslår ingen
endringer i gjeldende rett på dette punkt.
Ved vurderingen av om virksomhetskravet er oppfylt, har det ingen
betydning om det er eieren selv eller andre, for eksempel ansatte,
som har utøvet den aktuelle aktivitet. I gjeldende delingsmodell
oppstilles det krav til eierens aktivitet.
Etter foretaksmodellen foreslås det at det bare skal
være et vilkår at aktiviteten er tilstrekkelig
til å tilfredsstille kravene til virksomhet. Dette må sees
i sammenheng med skjermingsmetodens formål om å beskatte
virksomhetsavkastningen i den grad den overstiger en risikofri avkastning.
Det skal ikke lenger skilles mellom avkastning av arbeid og avkastning
av investert kapital. At aktiviteten må være egnet
til å gi overskudd, innebærer at aktivitet som
har karakter av hobby faller utenfor. Heller ikke på dette punkt
foreslås det noen endringer i gjeldende rett.
Vilkåret om at aktiviteten må drives for eierens egen
regning og risiko innebærer at det på samme måte
som i dag må trekkes en grense mot lønnsarbeid i
skattelovens forstand. Det foreslås ingen endring av gjeldende
rett her.
Forslaget kan innebære en skjerpelse i beskatning i
forhold til eiere som tidligere ikke har deltatt i driften av virksomheten
sin. Dette er en konsekvens av at en for enkeltpersonforetak, på samme
måte som for deltakerlignede selskaper og aksjeselskaper,
går bort fra kriteriet om aktivitet som grunnlag for ekstrabeskatningen.
Et av hovedformålene med skattereformen er å bygge
ned forskjellene i beskatningen mellom inntekt av arbeid og inntekt
av kapital. Det har vært reist kritikk mot at delingsmodellen
har rammet urettferdig og medfører konkurransevridning. Når
en nå skal rette opp de skjevhetene, må det aksepteres
at de som tidligere pga. denne urettferdigheten har hatt en gunstig
beskatning, nå blir skattlagt på samme måte
som andre. På denne bakgrunn ser departementet heller ikke
noe grunnlag for å skille ut enkelte virksomheter fra personinntektsbeskatning. Skillet
mellom liberale og ikke-liberale yrker foreslås opphevet.
Det har ingen betydning for spørsmålet om virksomhetskravet
er oppfylt, hvorvidt aktiviteten er utført i Norge eller
i utlandet eller om den er utført av en person bosatt i
Norge eller i utlandet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til anvendelsesområde for foretaksmodellen, jf.
lovutkastet til skatteloven § 12-10 første
ledd og andre ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Departementet er i likhet med utvalget kommet til at en ved fastsettelsen
av skjermingsgrunnlaget må ta utgangspunkt i foretakets
totalkapital fratrukket finansobjekter, på samme måte
som ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget etter gjeldende
delingsmodell. Det foreslås imidlertid noen modifikasjoner
i dette, jf. nedenfor.
Skatteloven § 12-13 annet ledd, har i bokstav
a regler om hvilke eiendeler som inngår i kapitalavkastningsgrunnlaget.
Bokstav b har regler om at eiendeler som benyttes til velferdstiltak
m.v. ikke skal regnes med mens bokstav c har regler om at visse
leverandørkreditter og forskuddsbetaling fra kunder skal
trekkes ut av kapitalavkastningsgrunnlaget. Bokstav d har regler
om verdsettelse. Departementet finner at reglene om fastsettelsen
av skjermingsgrunnlaget kan bygges opp etter mønster av
denne bestemmelsen.
Følgende eiendeler skal etter gjeldende rett inngå i
kapitalavkastningsgrunnlaget, se skatteloven § 12-13
annet ledd bokstav a:
varige og betydelige driftsmidler,
varer,
kundefordringer,
ervervet forretningsverdi og annet ervervet immaterielt
formuesobjekt. Kapitalavkastningsgrunnlaget kan tillegges forsknings-
og utviklingskostnader i den utstrekning de ikke er skattemessig
fradratt.
Dette vil være eiendeler som inngår i selskapets totalkapital.
Normalt vil det være grunnlag for å balanseføre
disse eiendelene. Finansposter tas ikke med i kapitalavkastningsgrunnlaget
og foreslås heller ikke tatt med i skjermingsgrunnlaget.
På samme måte som i dag, foreslås det
at eiendeler som er kostnadsført direkte ikke inngår
i skjermingsgrunnlaget. Når det er foretatt direkte fradragsføring
vil kostnadene komme til fradrag også i personinntekten.
Det vises til forslag til ny § 12-12 annet ledd.
I likhet med delingsmodellen, må det være et
vilkår at eiendelene har virket i virksomheten. Dette vil bl.a.
innebære at eiendeler anskaffet til privat bruk holdes
utenfor. Hvis eiendelen er anskaffet både til privat bruk
og til næringsformål, må en forholdsmessig
del kunne tas med i skjermingsgrunnlaget. Det vises til forslag
til ny § 12-12 annet ledd bokstav a.
I likhet med gjeldende delingsmodell, foreslås det at
eiendeler som benyttes til velferdstiltak som for en vesentlig del
brukes utenom arbeidstid, ikke skal inngå i skjermingsgrunnlaget.
Dette vil typisk være bedriftshytter, firmabåter
m.v. Slike eiendeler vil være anskaffet til fritidsbruk
for eieren selv og de ansatte. Etter departementets oppfatning bør
slike eiendeler ikke inngå i skjermingsgrunnlaget. jf.
forslag til ny § 12-12 annet ledd bokstav b.
Departementet foreslår at skjermingen for gjeld som
er tatt opp i finansinstitusjon eller ved mengdegjeldsbrev skal
gjennomføres på grunnlag av de faktiske gjeldsrenter.
Denne typen gjeld må dermed trekkes ut av skjermingsgrunnlaget.
Dette er beskrevet nærmere nedenfor, se punktet om skjermingsrenten.
Etter utvalgets oppfatning bør alle leverandørkreditter
og forskuddsbetalinger fra kunder trekkes fra i skjermingsgrunnlaget.
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger på dette
punkt. Kostnaden til en vare som er finansiert med leverandørkreditt
vil redusere virksomhetsinntekten, selv om den ikke er betalt. Hos
selger vil leverandørkreditten bli ansett som en kundefordring,
som vil inngå i skjermingsgrunnlaget. Kostnadene til varen
vil dermed redusere personinntekten både hos selger og
kjøper. For å oppnå sammenheng i reglene,
bør derfor skjermingsgrunnlaget reduseres med leverandørkreditter
og forskuddsbetalinger fra kunder, uavhengig av kredittid. Dette
innebærer en administrativ forenkling i forhold til gjeldende
delingsmodell. Det vises til forslag til ny § 12-12
annet ledd bokstav d.
Skatteloven § 12-13 annet ledd bokstav d har
regler om verdsettelse av de eiendeler som inngår i kapitalavkastningsgrunnlaget.
Hovedregelen er at middelverdien av inngående og utgående
skattemessig verdi skal legges til grunn. Det er visse unntak fra dette.
Etter nr. 1 skal ikke-avskrivbar eiendel verdsettes til den høyeste
verdi av eiendelens historiske kostpris og ligningsverdi. Videre
er det en begrenset adgang til å benytte regnskapsmessig
verdi, dersom denne verdi ble lagt til grunn for inntektsåret
1999. Etter nr. 4 er det også i visse tilfeller adgang
til å benytte forsikringsverdien eller takst. Dette gjelder
bare for eiendeler anskaffet før 1. januar 1992.
I skattemeldingen la departementet til grunn at særregelen
om verdsettelse til regnskapsmessig verdi burde videreføres.
Betydningen av denne særregelen vil bli redusert etter
hvert som eiendelene selges og utrangeres. Etter departementets
oppfatning er det ikke sterke grunner som tilsier at regelen oppheves. Uttaksutvalget
har ikke kommentert dette særskilt, men lagt til grunn
at eiendeler som utgangspunkt skal verdsettes til skattemessige
verdier. Departementet opprettholder forslaget i skattemeldingen.
Verdsettelsen av skjermingsgrunnlaget bør som utgangspunkt
kun baseres på skattemessig verdi, mens historisk kostpris
og ligningsverdi skal benyttes for ikke-avskrivbare eiendeler. Den
begrensede muligheten til å legge regnskapsmessig verdi
til grunn bør videreføres. Etter departementets
vurdering bør verdsettelsen ikke baseres på takst
og ikke på forsikringsverdi. Det vises til forslag til
ny § 12-12 annet ledd bokstav e.
Skjermingsgrunnlaget multipliseres med den fastsatte skjermingsrente.
Dette utgjør skjermingsfradraget. Også i skjermingsmetoden
for enkeltpersonforetak foreslår departementet at skjermingsrenten
fastsettes på grunnlag av årsgjennomsnittet av
5-årige statsobligasjonsrenter. Imidlertid skal renten regnes
før skatt for enkeltpersonforetak. Det vises for øvrig
til omtalen av skjermingsrente i skjermingsmetoden for deltakere
i kapittel 2 ovenfor.
Departementet er imidlertid enig med utvalget i at grunnlaget
for ekstrabeskatningen i enkeltpersonforetak ikke bør overstige
den alminnelige inntekten fra foretaket. Det er ulike måter å korrigere
skjermingsgrunnlaget og skjermingsfradraget på for å unngå problemet
med skjermingstillegg.
Valg av løsning på problemet med negativt skjermingsfradrag
må baseres på hvilken løsning som har færrest
negative virkninger. Etter en samlet vurdering mener departementet
at det er mest hensiktsmessig å skjerme gjeld med faktisk
gjeldsrente. Imidlertid foreslår departementet at det stilles
som vilkår at gjelden som skal skjermes med faktiske renter,
ikke overstiger den fastsatte verdien av eiendelene som "har virket
i virksomheten". Videre foreslås det at lånet
må være gitt av uavhengig tredjepart, avgrenset ved
lån gjennom finansinstitusjon eller mengdegjeldsbrev. For å unngå uthuling
av skattegrunnlaget, vil lån mellom selskap og aksjonær/deltaker
beskattes etter skjermingsmetoden dersom renten avviker fra skjermingsrenten.
Dette vil i grove trekk være ekvivalent med å skjerme
lån fra privatpersoner med skjermingsrenten i skjermingsmetoden
for enkeltpersonforetak, slik departementet nå foreslår.
Forslaget medfører at den samme objektive rentestørrelsen
legges til grunn ved fastsettelse av skjermingsrenten for alle organisasjonsformer.
Departementet mener dette er sentralt for at skjermingsmetoden skal
være stabil. Videre vil det øke likebehandlingen
mellom enkeltpersonforetak på den ene siden og aksjonærer
og deltakere på den annen.
Departementet legger vekt på at forslaget gir en lempelig
behandling av gjeld og gjeldsrenter hos enkeltpersonforetak. Siden
faktiske lånerenter normalt vil inneholde et risikopåslag,
vil forslaget være vesentlig gunstigere enn en situasjon
der hele skjermingsgrunnlaget inklusive gjelden skjermes med en tilnærmet
risikofri rente.
Departementet foreslår at skattyter skal ha adgang til å velge
en lavere skjermingsrente, på samme måte som det
kan velges en lavere kapitalavkastningsrate i gjeldende delingsmodell,
jf. forslag til ny § 12-12 tredje ledd.
De fleste høringsinstansene uttaler at det bør være
et risikotillegg i skjermingsrenten, og at skjermingsrenten bør
tilsvare kapitalavkastningsraten i delingsmodellen for å unngå "skjermingstillegg"
og for å unngå for stor økning i skattleggingen
av selvstendig næringsdrivende. Departementet vil påpeke at
når gjeld skjermes med faktisk gjeldsrente, vil en unngå problemet
med "skjermingstillegg". Videre påpekes at de selvstendig
næringsdrivende i alle inntektsgrupper får skattelette
med skattereformen, jf. nærmere omtale av proveny- og fordelingsvirkninger i
proposisjonens kapittel 3 og kapittel 4 nedenfor. I tillegg videreføres
lønnsfradraget for enkeltpersonforetak, noe som isolert
sett bidrar til at deres kostnader ved å ha ansatte kan
bli lavere.
For oppstartsvirksomhet (gründere) er det ofte knyttet
stor usikkerhet til fremtidige inntektsmuligheter, samtidig som
virksomhetens behov for lånefinansiering kan være
stort. Dette innebærer at rentebelastningen for denne typen
virksomhet kan være høyere enn for annen virksomhet.
Ved å gi fullt fradrag for disse gjeldsrentene ved beregning
av personinntekt, kan derfor spesielt oppstartsvirksomhet komme
gunstig ut med departementets forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg
til Regjeringens forslag til fastsettelse av skjermingsgrunnlag
og skjermingsfradrag, jf. lovutkastet til skatteloven § 12-12.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer gikk
imot forslaget til skattereform, som Regjeringen fikk flertall for
sammen med Arbeiderpartiet. Reformen innebærer kraftige skatteskjerpelser
for norsk næringsliv. Når reformen likevel skal
gjennomføres ønsker disse medlemmer å fremme
modifiseringsforslag som gjør reformen bedre for næringsliv,
nyskapning og initiativ. Dette er viktig for å bevare trygge
norske arbeidsplasser, og for å skape nye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet er enig i uttaksutvalgets begrunnelse
for å velge en skjermingsrente som er vesentlig høyere
enn risikofri rente. Disse medlemmer merker seg at departementet
foreslår at gjeldsrenter skjermes med faktiske gjeldsrenter
når gjelden er tatt opp hos uavhengig tredjepart. Disse
medlemmer mener imidlertid det er uholdbart at departementet
bruker dette som begrunnelse for å ikke gi et risikotillegg
på skjermingsrenten slik uttaksutvalget anbefaler. Disse
medlemmer viser til at uttaksutvalget foreslo et risikotillegg
på 4-6 prosentpoeng.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 12-12 tredje
ledd skal lyde:
Departementet fastsetter i forskrift den maksimale skjermingsrenten
for det enkelte inntektsår. Renten skal inneholde et risikotillegg
på 5 prosentpoeng."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser for øvrig til at disse
medlemmer har gått imot Regjeringens forslag til
skattereform, og går dermed for øvrig imot Regjeringens
forslag.
Vedrørende skjermingsgrunnlag mener disse medlemmer effekten
av prisstigning tilsier at skjermingsgrunnlaget baseres på virkelige
verdier. Disse medlemmer viser også til
at flere høringsinstanser mener at verdsettelsen ved overgangen
til deltakermodellen bør baseres på reelle verdier.
Disse medlemmer vil påpeke
at effekten av prisstigning generelt er en svakhet med hele Regjeringens
skattemodell og at skjermingsteknikken vil innebære en økende
avstand mellom den historiske verdi som bestemmer skjermingen og
den reelle verdi av de aktiva som skal ha sin tilordnede avkastning. Disse
medlemmer viser til at det ved skattereformen av 1992 ble
tatt hensyn til slike forhold ved at aksjeselskapene fikk adgang
til å la seg taksere for å få frem den
reelle verdien ved systemskiftet. Selv om dette vil kunne være
ressurskrevende mener disse medlemmer at en slik valgmulighet bør
foreligge. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 12-12 nytt annet
ledd e nr. 4 skal lyde:
For eiendeler som er nevnt i a. nr. 1 og 4 kan inngående
verdi per 1. januar 2006 fastsettes til eiendelenes omsetningsverdi
fastsatt ved takst. Utgående verdi settes til inngående
verdi redusert med den avskrivningssats som er benyttet for driftsmidlet
ved fastsettelsen av alminnelig inntekt. Nr. 2 annet punktum gjelder
tilsvarende. Departementet gir nærmere regler til utfylling
og gjennomføring av denne bestemmelsen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Beregningen av personinntekt skal, på samme måte
som i delingsmodellen, ta utgangspunkt i alminnelig inntekt fra
virksomheten. Denne må reduseres med det beregnede skjermingsfradraget.
I tillegg må det foretas enkelte andre korrigeringer. Disse gjenomgås
i det følgende.
Etter gjeldende regler skal faktiske kapitalkostnader og tap
men ikke tap på kundefordringer trekkes ut av beregningsgrunnlaget
for personinntekt. Dette må sees i sammenheng med at finanskapital,
med unntak av kundefordringer, ikke inngår i kapitalavkastningsgrunnlaget.
Dette foreslås opprettholdt, slik at det ved beregningen
av skjermingsfradraget skal gjøres fradrag for de poster
som er nevnt i § 12-12 annet ledd bokstav a.
Renter av gjeld til finansieringsinstitusjoner og av gjeld knyttet
til mengdegjeldsbrev skal heller ikke trekkes ut av beregningsgrunnlaget.
Dette fordi den type gjeld skjermes med faktisk gjeldsrente. Det
vises til forslag til ny § 12-11 annet ledd bokstav
a.
Siden personinntekten er en bruttoinntekt, skal fremførbart
underskudd ikke hensyntas ved beregning av personinntekt. Denne
posten må dermed tilbakeføres, på samme
måte som i delingsmodellen, jf. forslag til ny § 12-11
annet ledd annet punktum.
Ved beregning av personinntekt etter delingsmodellen, skal det
gjøres tillegg i beregningsgrunnlaget for særskilt
fradrag for fiskere og fangstfolk etter § 6-60,
særskilt fradrag for sjøfolk etter § 6-61,
jordbruksfradrag fastsatt etter § 8-1 sjette ledd,
reindriftsfradrag fastsatt etter § 8-1 sjuende
ledd og skiferfradrag fastsatt etter § 8-1 åttende
ledd. Disse fradragene skal fortsatt bare være fradrag
i alminnelig inntekt, ikke i personinntekt, og de samme korreksjoner
må derfor videreføres. Det vises til ny § 12-11
bokstav b.
Skatteloven § 12-12 tredje ledd bokstav a omhandler
faktiske kapitalinntekter. Disse må som tidligere trekkes
ut av beregningsgrunnlaget. Det bør ikke ha betydning for
personinntekten hvorvidt slike inntekter tas med i virksomhetsinntekten
eller ikke. Bokstav b omhandler kapitalgevinster på finansobjekter.
Disse må som tidligere trekkes ut av grunnlaget. Etter
departementets oppfatning bør imidlertid gevinst ved realisasjon
av driftsmidler tas med i grunnlaget, jf. nedenfor. Det vises til
forslaget til ny § 12-11 tredje ledd bokstav a.
Departementet foreslår at tap ved realisasjons av driftsmidler
ikke skal trekkes ut av grunnlaget. Tilsvarende foreslås
det at heller ikke gevinster trekkes ut. I dag har en forskjellige
regler ettersom gevinst ved realisasjon av driftsmidler føres
på samlesaldi, tas til inntekt direkte eller føres
på gevinst- og tapskonto. Etter departements vurdering
bør alle gevinster og tap på driftsmidler behandles
på samme måte og tas med i personinntekten. Foretaksmodellen
har som siktemål å beskatte den del av virksomhetsinntekten
som overstiger en risikofri avkastning. Gevinster og tap er en del
av virksomhetsinntekten. Etter departementets vurdering bør
gevinster og tap på driftsmidler dermed inngå i
personinntekten.
Når det spesielt gjelder gevinst ved realisasjon av forretningsverdi
(goodwill) foreslo utvalget at slike gevinster skal inngå i
personinntekten. Utvalget foretok ikke noen nærmere vurdering
av om andre gevinster og tap skulle inngå. Hvis gevinst
ved realisasjon av forretningsverdi inngår i personinntekten,
vil en oppnå en samordning mellom beskatningen hos selger
og kjøper i tilfeller hvor også kjøper
faller inn under foretaksmodellen. Etter gjeldende regler er det
en inkonsekvens at avskrivningene reduserer personinntekten for
kjøper, mens inntektsføringen ikke anses som personinntekt
for selger. Tilsvarende inkonsekvens har en i forhold til andre
driftsmidler som føres på gevinst- og tapskontoen.
Avskrivningssatsene er imidlertid her lavere, slik at inntektsføringen
av gevinst- og tapskontoen ikke oppveies i tid av avskrivningsfradraget.
Departementet mener imidlertid at det vil være prinsipielt
riktig også å personinntektsbeskatte slike gevinster.
Dermed oppnår en likebehandling av alle gevinster og tap
på driftsmidler.
Etter gjeldende regler kan selskaper og enkeltpersonforetak trekke
fra et lønnsfradrag i beregnet personinntekt.
Ervervet forretningsverdi skal aktiveres, avskrives og inngå i
grunnlaget for beregnet kapitalavkastning. Gjeldende regler innebærer
i tråd med dette at ervervet forretningsverdi kan avskrives
med 20 pst. og inngå i skjermingsgrunnlaget. Avkastning
av slik kapital vil dermed bli skjermet fra ekstrabeskatning i aksjeselskaper
og deltakerlignede selskaper og skjermet fra å bli skattlagt
som personinntekt i enkeltpersonforetak.
Egenopparbeidet forretningsverdi som forskning, utvikling
og markedsføring kan etter gjeldende regler ikke aktiveres,
men utgiftene blir imidlertid normalt løpende utgiftsført
og kommer således til fradrag også i personinntekten.
Et særskilt lønnsfradrag i beregnet personinntekt
innebærer dermed et dobbeltfradrag for utgifter til egenopparbeidet
forretningsverdi.
Det er dermed i hovedsak kun organisasjonskapital, som for eksempel
stordriftsfordeler, som ikke har noen kostpris, verken i form av
pris ved erverv eller utgifter ved egenutvikling, som ikke tas hensyn
til etter gjeldende regler. Hvis avkastningen av organisasjonskapitalen
materialiseres i investeringskostnaden eller kostprisen, vil den
likevel bli skjermet. Slik kapital er imidlertid svært
vanskelig å verdsette, og store variasjoner mellom næringer
og enkeltvirksomheter innebærer at lønnsfradraget
er lite treffsikkert som virkemiddel.
I den vedtatte skjermingsmetoden for personlige aksjonærer
er ikke lønnsfradraget videreført, og det er heller
ikke foreslått et slikt fradrag for personlige deltakere.
Det er ikke mulig å gjennomføre et lønnsfradrag
for aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper fordi skjermingen
her ikke skal beregnes ut fra selskapskapitalen, men knyttes til
aksjonærens eller deltakerens individuelle investering.
Skattemessig likebehandling mellom organisasjonsformer tilsier
derfor i utgangspunktet at lønnsfradraget avvikles for
enkeltpersonforetak.
Flere høringsinstanser er bekymret for at skjermingsmetoden
kan innebære skatteskjerpelse for selvstendig næringsdrivende
og mener at lønnsfradraget bør opprettholdes for
disse.
For å motvirke at enkelte selvstendig næringsdrivende
med store lønnskostnader kan få skatteskjerpelse
med skjermingsmetoden, foreslås det å videreføre
et lønnsfradrag eller bunnfradrag for disse. Videreføring
av et lønnsfradrag bidrar isolert sett til at kostnadene
ved å ansette kan bli lavere i enkeltpersonforetak. Videreføring
av lønnsfradraget og forslaget om at gjelden skal skjermes
med faktisk gjeldsrente innebærer lempninger i skjermingsmetoden sammenlignet
med uttaksutvalgets forslag.
Lønnsfradraget, som i dag fremgår av sktl. § 12-15,
foreslås videreført i forslaget til ny § 12-13.
For ektefeller har regelen vært praktisert slik at begrensningsregelen
på 6 G gjelder for hver av dem. Dette foreslås
opprettholdt, ved at det fremgår at lønnsfradraget
ikke kan redusere personinntekten for den enkelte skattyter, under
et grensebeløp på 6 G.
Dersom beregnet kapitalavkastning i gjeldende delingsmodell overstiger
resultatet fra virksomheten (etter korreksjon for kapitalinntekter
og -kostnader), vil beregnet personinntekt bli negativ. Negativ
beregnet personinntekt kan ikke trekkes fra i personinntekt utenfor
virksomheten, men kan fremføres mot positiv beregnet personinntekt
i senere år fra den samme virksomheten, jf. skatteloven § 12-16.
Det er ikke noen tidsgrense for fremføringsadgangen. Departementet
foreslår at denne regelen videreføres. Det vises
til forslag til ny § 12-14.
Gjeldende regler om begrensning av beregnet personinntekt i skatteloven § 12-17
har til formål å være sikkerhetsventiler,
slik at en skal unngå at inntekt som ikke skyldes eierens
arbeidsinnsats blir beskattet som personinntekt. Siden delingsreglene
er sjablonregler kan det uten slike begrensningsregler tenkes at
reglene fanger opp inntekt som ikke skyldes eierens arbeidsinnsats.
Reglene bygger på at hvis personinntekten blir spesielt
høy, har det formodningen mot seg at dette skyldes eierens
arbeidsinnsats. Departementet står fast på forslaget
i skattemeldingen om å oppheve begrensningsreglene. En
får da like regler for såkalte liberale yrker,
som i dag ikke er omfattet av begrensningsreglene, og andre yrkesgrupper.
Siden skjermingsreglenes formål er å skjerme risikofri
avkastning av den investerte kapital mot å bli beskattet
som personinntekt, slår ikke begrunnelsen for takreglene
til. Formålet med modellen tilsier tvert i mot at særlig
høye personinntekter blir skattlagt. Forslaget vil også medføre økt
likebehandling med tilsvarende inntekter opptjent i aksjeselskaper
og deltakerlignede selskaper.
Skattedirektoratet har i sin høringsuttalelse tatt opp
spørsmålet om fordelingen av skjermingsfradraget
for ektefeller som arbeider i felles bedrift, jf. skatteloven § 2-11
(3). Etter dagens regler beregnes personinntekten under ett. Hver
av ektefellene kan kreve at personinntekten fordeles i samsvar med
arbeidsinnsatsen. Dette på samme måte som fordelingen
av alminnelig inntekt. Direktoratet nevner at samme fremgangsmåte
kan benyttes under de nye reglene, men fremholder at det vil være
administrativt forenklende om det overlates til ektefellene å velge
hvem som skal ha skjermingsfradraget. Etter departementets oppfatning
bør den gjeldende ordningen opprettholdes. Hvis begge ektefeller
arbeider i bedriften og har krevd fordeling av overskuddet, bør
denne fordelingen også legges til grunn i forhold til skjermingsfradraget.
Departementet kan vanskelig se at dette fordrer særlig
oppfølgning fra ligningsmyndighetene, ut over den oppfølgning
som ev. må foretas hvor ektefellene krever fordeling av
den alminnelige inntekt.
Komiteen viser til Regjeringens forslag
til skatteloven § 12-13 om lønnsfradrag
der det fremgår at lønnsfradraget settes til 20
pst. av summen av "virksomhetens eller selskapets lønnsutbetaling",
jf. første ledd bokstav a. Komiteen viser
til at formuleringen i forslaget er upresis, da selskaper ikke er omfattet
av foretaksmodellen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 12-13 første ledd bokstav a skal
lyde:
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2006."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg
til Regjeringens forslag til beregning av personinntekt, herunder
forslag til regler om lønnsfradrag og fremføring
av negativ beregnet personinntekt, jf. lovutkastet til skatteloven
ny § 12-11, ny § 12-13 og ny § 12-14
samt opphevelse av gjeldende § 12-14 og gjeldende § 12-17.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer gikk
imot forslaget til skattereform, som Regjeringen fikk flertall for
sammen med Arbeiderpartiet. Reformen innebærer kraftige skatteskjerpelser
for norsk næringsliv. Når reformen likevel skal
gjennomføres ønsker disse medlemmer å fremme
modifiseringsforslag som gjør reformen bedre for næringsliv,
nyskapning og initiativ. Dette er viktig for å bevare trygge
norske arbeidsplasser, og for å skape nye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet mener gevinst ved realisasjon
av driftsmidler fortsatt skal beskattes som kapitalinntekt slik
som tidligere. Ordet "driftsmidler" må derfor tas inn igjen i
forslaget til ny § 12-11, andre ledd bokstav a
(tidligere § 12-12). Det ville være urimelig
om gevinst ved salg av maskiner, bygninger, tomter, veigrunn og overdragelse
av landbrukseiendom, skal beskattes som personinntekt. Disse
medlemmer påpeker at det ved realisasjon av slike
driftsmidler ikke foreligger noen reell gevinst ettersom en stor
del av de beregnede skattemessige gevinstene er et resultat av inflasjonen.
Skattebelastningen ved overdragelse av virksomhet organisert
som enkeltpersonsforetak blir etter Regjeringens forslag fordoblet. Disse
medlemmer vil påpeke at tilsvarende verdistigning
på en eiendom eid av et aksjeselskap bare blir beskattet
med 28 pst. ved overdragelse av virksomheten (aksjene).
Regjeringens forslag innebærer en dramatisk skatteskjerpelse
som knapt er kommentert i proposisjonen, og som heller ikke har
vært forutsatt i tidligere utredninger.
Fritaket for skatt på gevinst ved salg av landbrukseiendom
ble opphevet f.o.m. 2005, med unntak på visse vilkår
for familieoverdragelser. Disse medlemmer var enige
i de forandringene som ble gjort, men er imot forslaget om å innføre
trygdeavgift og toppskatt på slike kapitalgevinster.
Disse medlemmer går imot
Regjeringens forslag til ny § 12-11 tredje ledd
b og fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
Ny § 12-11 tredje
ledd b skal lyde:
b. gevinst ved realisasjon av driftsmidler og
formuesobjekter som nevnt under a."
Disse medlemmer mener det er riktig å beholde
lønnsfradraget når departementet har valgt løsningen
med løpende beskatning, og støtter dette subsidiært.
Disse medlemmer viser til at skoginntekt
i dag hovedsakelig beskattes som kapitalinntekt med en skattesats
på 28 pst. Omlegging av skattesystemet slik det er foreslått,
vil medføre at det vesentlige av inntekten vil bli beskattet
som personinntekt. Disse medlemmer har merket seg
uttalelsene fra skogeierne og fra næringer som
er basert på skogvirke. Disse medlemmer mener
slike advarsler må tas på alvor. Disse
medlemmer mener det nå er nødvendig å følge
opp i praksis det som senest ved behandling av skogloven ble uttrykt
av et enstemmig Storting: Det må stimuleres til økt
avvirkning. Disse medlemmer går inn for
at skogbruksinntekt som hovedsak skal beskattes som kapitalinntekt,
og fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 12-11 tredje
ledd a skal lyde:
a. faktiske kapitalinntekter som avkastning av
aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående
fordringer, kapitalinntekt i form av skogbruksinntekt og lignende.
Inntekt av utestående fordringer skal ikke trekkes fra."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
for øvrig imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter
seg til Regjeringens forslag til skatteloven ny § 12-11
med unntak av tredje ledd bokstav a og b, ny § 12-13 og
ny § 12-14 samt opphevelse av gjeldende § 12-14
og gjeldende § 12-17.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Etter gjeldende regler er det et vilkår for fastsettelse
av personinntekt at foretaket driver virksomhet i skattelovens forstand.
Etter at virksomheten er opphørt, kan det tenkes at det
gjenstår inntektsføring fra gevinst- og tapskontoen
eller inntektsføring av en negativ saldo. Etter departementets
oppfatning bør det ikke ha noen betydning for beskatningen
av gevinstene hvorvidt virksomheten fortsetter etter realisasjonen
av driftsmidlene eller ikke. Det foreslås derfor presisert
at inntektsføring fra gevinst- og tapskonto og inntektsføring
av negativ saldo skal regnes som personinntekt, også etter
at virksomheten er opphørt. Det vises til forslag til § 12-10
annet ledd nytt annet punktum.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven § 12-10 annet ledd nytt
annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Innføringen av foretaksmodellen antas ikke å gi økt
ressursbehov i skatteetaten, og det vil således ikke være
behov for tildeling av særskilte midler. Reglene innebærer
en forenkling i forhold til gjeldende delingsmodell, både
når det gjelder vilkårene og når det
gjelder beregning av personinntekt, og forslaget kan gjennomføres
innenfor den eksisterende budsjettrammen.
Komiteen tar dette til etterretning.
Departementet foreslår at foretaksmodellen skal tre
i kraft fra og med inntektsåret 2006.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til ikrafttredelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet er imot Regjeringens skattereform og dennes
næringsfiendtlige elementer i form av dobbeltbeskatning
og generelt hardere beskatning av norsk næringsliv. Disse medlemmer mener
at dersom man likevel skal gå inn for en slik modell bør
uttaksmodell for enkeltpersonsforetak utredes nærmere før
reformen kan tilrådes iverksatt. Disse medlemmer viser
til sitt forslag under punkt 3.3.2. Disse medlemmer viser
også til at formuesskatten må fjernes umiddelbart, samt
at det må gis et risikopåslag i skjermingsrenten. Disse
medlemmer viser for øvrig til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag.
Et hovedmål med Regjeringens forslag til skattereform
er å styrke grunnlaget for vekst og velferd. Reformen skal
bidra til økt verdiskaping og ivareta fordelingspolitiske
mål. For å oppnå dette er det viktig
at like inntekter i større grad skal skattlegges likt, og
at skattebelastningen gjøres mest mulig uavhengig av hvilken
organisasjonsform eller bransje investeringer foretas i. Reduserte
skattesatser, kombinert med skjermingsmetoden for personlige aksjonærer, deltakere
og enkeltpersonforetak, vil sikre likere skattemessig behandling
av inntektene. Det vises til punkt 3.5 i proposisjonen for sammenligning
av marginale skattesatser med gjeldende regler og marginale skattesatser
i reformskissen.
Forslaget til skjermingsmetode innebærer blant annet
fjerning av skillet mellom aktive og passive eiere og avvikling
av takreglene. Dette betyr isolert sett økt skatt for dem
som påvirkes. Dette gjelder særlig de som har
unngått dagens delingsmodell og dermed fått hele
inntekten skattlagt som kapitalinntekt. Forslaget til skjermingsmetode
vil slik også bidra til å styrke progressiviteten
i skattesystemet, dvs. bidra til omfordeling mellom høye
og lave faktiske arbeidsinntekter. Skjermingsmetoden kombinert med
en tilstrekkelig reduksjon i de høyeste marginalskattesatsene
på arbeidsinntekt, gjør det mulig å fjerne
delingsmodellen.
Forslaget til endrede regler for beskatning av personlig næringsdrivende
er en del av den samlede skattereformen som skal fases inn over
budsjettårene 2005, 2006 og 2007. Det gjenstår
omfattende lettelser i tilknytning til reformen, spesielt i toppskatt
og formuesskatt. I tråd med Skaugeutvalgets anbefalinger
tar Regjeringen sikte på å redusere toppskattesatsene
og avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye
inntekter (over 16 G), jf. også St.meld. nr. 29 (2003-2004)
Om skattereform, side 13. Videre har Regjeringen forpliktet seg
til å halvere formuesskatten i løpet av 2006 og
2007, med sikte på full avvikling. For å oppnå likebehandling
av inntekter og avvikling av delingsmodellen, er det nødvendig
at toppskatten reduseres ytterligere i 2006, slik at marginalskatten
på arbeidsinntekter og næringsoverskudd (bruttoskattepliktige
inntekter) kommer ned mot marginalskatten på aksjeinntekter
og deltakerlignede inntekter.
De enkelte elementene i skattereformen henger nøye sammen,
og virkningene av forslagene for deltakere og enkeltpersonforetak
må ses i en slik bredere sammenheng. For å få en
samlet oversikt over fordelingsvirkningene av forslaget til skjermingsmetode for
næringsdrivende, er forslaget derfor sett i sammenheng
med øvrige endringer i reformen, herunder de skisserte
lettelsene i formuesskatt og toppskatt.
Den isolerte provenyøkningen som følge av at delingsmodellen
erstattes med skjermingsmetoden for deltakere og enkeltpersonforetak,
anslås på usikkert grunnlag til i størrelsesorden
700 mill. kroner, herav om lag 500 mill. kroner fra endret skattlegging av
deltakere og om lag 200 mill. kroner fra endret skattlegging av
enkeltpersonforetak. Samlet anslås likevel næringsdrivende å få skattelettelser
som følge av reformen. Det skyldes at redusert toppskatt
og formuesskatt i gjennomsnitt vil bety mer enn skatteskjerpelsen
som følge av skjermingsmetoden.
Kapittel 3 i proposisjonen redegjør for fordelingsvirkninger
av skattereformen for næringsdrivende og utvikling i maksimale
marginale skattesatser før og etter reformen. I punkt 3.2
gis en oversikt over antall deltakerlignede selskaper og enkeltpersonforetak
og fordeling på ulike næringer. I punkt 3.3 redegjøres
det for provenyanslagene og i punkt 3.4 for fordelingsvirkninger
for hhv. enkeltpersonforetak og deltakere. I punkt 3.5 sammenlignes
skjermingsmetoden for ulike virksomhetsformer. Det vises til kapittel
3 i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til at den isolerte provenyvirkningen
som følge av at delingsmodellen erstattes med skjermingsmetoden
for deltakere og enkeltpersonforetak, på usikkert grunnlag
anslås til 700 mill. kroner, herav om lag 500 mill. kroner
fra endret skattlegging av deltakere og om lag 200 mill. kroner
fra endret skattlegging av enkeltpersonforetak.
Disse medlemmer viser til at det er ønskelig at
like store inntekter i større grad skattlegges likt, og at
skattebelastningen gjøres mest mulig uanhengig av organisasjonsform. Disse
medlemmer mener at forslaget til skjermingsmetode vil bidra
til dette, samt å styrke progressiviteten i skattesystemet,
dvs. bidra til omfordeling mellom høye og lave faktiske
arbeidsinntekter.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger
opp til store lettelser i formuesskatten og toppskatten de nærmeste årene. Disse
medlemmer er ikke enig i disse varslede forslagene til endringer
i skattesystemet, og mener at slike endringer vil ha meget uheldige
fordelingsvirkninger, og ikke er en nødvendig del av skattereformen
som nå gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at skattereformen er en
helhetlig reform, og at det er viktig for virkningen av reformen
at de ulike elementene gjennomføres som beskrevet i skattemeldingen. Fjerning
av delingsmodellen forutsetter en tilnærming av marginalskatt
på arbeid og kapitalinntekt. Innføring av foretaksmodellen
innebærer isolert sett skatteskjerpelser for mange enkeltpersonforetak,
og må sees i sammenheng med redusert marginalskatt på arbeid
og nedtrapping og på sikt avvikling av formueskatten. Disse
medlemmer viser til at en helhetlig gjennomføring
av skattereformen vil innebære skattelettelser for samtlige
inntektsgrupper av selvstendig næringsdrivende, også innen
primærnæringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer har gått imot Regjeringens
forslag til skattereform der regjeringspartiene i samarbeid med
Arbeiderpartiet sørger for skjerpet beskatning for norsk
næringsliv og innfører skatt på utbytte. Disse
medlemmer mener Regjeringens ambisjoner om å halvere formuesskatten
i 2006 og 2007 med sikte på full avvikling er en alt for
svak forpliktelse, og at det forestående stortingsvalg
skaper betydelig usikkerhet rundt dette. Regjeringspartiene burde
benyttet sjansen til å avvikle formuesskatten nå,
og ikke utsette norsk næringsliv for slike usikre rammebetingelser, kombinert
med de betydelige skatteskjerpelsene Regjeringen i samarbeid med
Arbeiderpartiet legger opp til. Disse medlemmer vil
påpeke at det er behov for betydelige skattelettelser for å trygge
norsk næringsliv, herunder nyskapning og initiativ, samt trygge
norske arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til
at Norge i økende omfang utsettes for utflagging.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil
peke på at Senterpartiets og Kystpartiets forslag vil gi
lavere skattlegging av næringsdrift og eierskap enn Regjeringens forslag.
Senterpartiets og Kystpartiets forslag om å fjerne formueskatt
på næringsformue etter svensk modell er av Finansdepartementet
anslått å innebære en skattelette på 2,5
mrd. kroner. Disse medlemmer mener en slik skattelette
er målrettet for å stimulere til økt
verdiskaping. Det samme gjelder de foreslåtte endringer
i skattlegging etter foretaksmodellen. Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag til å fjerne all annen formueskatt
og halvere toppskatten som ikke har en slik positiv virkning for
næringslivet, og som samtidig sterkt vil bidra til økte
forskjeller.
Komiteen medlem fra Senterpartiet mener at Regjeringens
samlede forslag til skattereform vil tvinge mange av de små og
bitte små virksomhetene til organisere seg som AS dersom
ikke viktige forbedringer i foretaksmodellen blir vedtatt. Dette
medlem mener dette er en næringslivsfiendtlig politikk.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser
til at vi i stigende grad opplever utflagging av norske bedrifter
på grunn av denne formuesskatten. En slik trussel mot norske
arbeidsplasser er en trussel mot alle berørte arbeidstakere
og deres familier. Derfor foreslo dette medlem at
formuesskatten på arbeidende kapital skulle avvikles, i
tillegg til at dette medlem foreslo en generell reduksjon
for annen formue på 25 pst., jf. forslag i forbindelse
med behandlingen av statsbudsjettet for 2005.
Dette medlem viser til ønske om stabile
forhold og til at revidert budsjett i hovedsak er en gjennomgang
av budsjettet i forhold til endrende forutsetninger, og ønsker
derfor i denne omgang ikke å ta omkamp om disse forslagene,
men vente til ordinær budsjettbehandling.
Ved lov 10. desember 2004 nr. 77 ble det med virking
fra inntektsåret 2006 innført kontinuitet i inntektsbeskatningen
ved arv og gave av aksjer og andeler som omfattes av aksjonærmodellen.
I kapittel 2 ovenfor foreslås det at kontinuitetsprinsippet
også skal gjelde for andeler som omfattes av deltakermodellen.
Ved lovendringen ble det vedtatt et kontinuitetsprinsipp som
innebærer at arvingen eller gavemottakeren skal tre inn
i arvelaters eller givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag og andre
skatteposisjoner tilknyttet aksjene eller andelene. Prinsippet om
at arveavgiftsverdien legges til grunn som mottakers inngangsverdi
og skjermingsgrunnlag hvis den er lavere enn arvelaters eller givers
inngangsverdi eller skjermingsgrunnlag skal fortsatt gjelde. Kontinuitetsprinsippet
innebærer at mottaker overtar en latent gevinst eller et
latent tap fra arvelater eller giver.
En overtatt latent gevinst utgjør en forpliktelse som
reduserer verdien av arven eller gaven. Ved beregningen av arveavgift
skal det derfor ved innføringen av kontinuitetsprinsippet,
gis et sjablonfradrag i aksjens eller andelens arveavgiftsverdi
på 20 pst. av eventuell overtatt gevinst. Det gis et tilsvarende
tillegg for tap. Fradrag etter arveavgiftsloven § 15
sjette ledd i aksjen eller andelens arveavgiftsverdi medfører
ikke at aksjens eller andelens verdi kan settes lavere enn null.
Den delen av fradraget som ikke blir benyttet til fradrag i den
enkelte aksje eller andel kan ikke kreves fradratt i andre eiendelers
arveavgiftsverdi. Dette følger direkte av ordlyden i arveavgiftsloven § 15
sjette ledd.
Etter vedtakelsen av reglene om kontinuitet høsten 2004
har det fremkommet tolkningsspørsmål om forståelsen
av enkelte sider ved de vedtatte regler. Departementet fremmer i
proposisjon forslag til avklaringer.
Komiteen viser til sine merknader nedenfor under
det enkelte punkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og også stemte
imot forslaget i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) punkt 5.4. Disse medlemmer viser
også til høringsinstansenes merknader om den skjerpede
beskatningen kontinuitet kan medføre. Disse medlemmer viser
til at et kontinuitetsprinsipp ved arv vil kunne innebære
en betydelig skatteskjerpelse, særlig for arvinger i familieeide
foretak. Konsekvensen kan for skattyter innebære arveavgift
av et høyt arveavgiftsgrunnlag, og med salg kort tid etter
generasjonsskiftet gjennomføres gevinstbeskatning basert
på en lavere inngangsverdi. Resultatet er en dobbeltbeskatning
av de arvede verdier.
Ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper
og kommandittselskaper verdsettes for arveavgiftsformål
til 30 eller 100 pst. av aksjen eller andelens forholdsmessige andel
av selskapets skattemessige formuesverdi, jf. arveavgiftsloven § 11 A.
Ved tolkningen av de vedtatte regler om kontinuitet har det oppstått
spørsmål om den latente skatten skal beregnes
av hele den gevinsten som arvingen eller gavemottakeren overtar,
dvs. differansen mellom omsetningsverdien og den overtatte inngangsverdi, begrenset
oppad til arveavgiftsverdien, eller om den skal beregnes kun av
den delen av gevinsten som også belastes med arveavgift,
dvs. differansen mellom arveavgiftsgrunnlaget (beregnet etter arveavgiftsloven § 11
A) og den overtatte inngangsverdien.
Det er departementets oppfatning at de beste grunner taler for
at fradraget for latent skatt ikke begrenses til differansen mellom
arveavgiftsgrunnlaget (30 pst. av skattemessige formuesverdier)
og kostpris.
Samtidig vil et fradrag basert på omsetningsverdien
reise en rekke praktiske spørsmål. En slik løsning
krever at en også for ikke-børsnoterte aksjer
og andeler fastsetter en omsetningsverdi på overdragelsestidspunktet.
Fordi verdien av slike selskapsandeler vanligvis ikke kan observeres
i et marked, må verdien normalt fastsettes ved en form
for taksering. Dette reiser en rekke vanskelige skjønnsmessige spørsmål,
både knyttet til hvilke verdsettelsesprinsipper som skal
anvendes, og hvilke faktiske forutsetninger mht fremtidig inntjening,
verdien av selskapets eiendeler osv. som skal legges til grunn,
som vil skape betydelige administrative problemer og ofte vil kunne
medføre konflikter mellom de avgiftspliktige og avgiftsmyndighetene.
Etter departementets vurdering er det derfor et sterkt behov
for en sjablonmessig beregning.
Departementet foreslår derfor at verdien for aksjer
og andeler omfattet av arveavgiftsloven § 11 A fastsettes
sjablonmessig til 100 pst. av aksjen eller andelens forholdsmessige
andel av selskapets skattemessige formuesverdi, jf. arveavgiftsloven § 11
A. Ved å bruke denne verdien unngår en arbeidskrevende
og skjønnsmessig verdsettelser, og skaper forutberegnelighet
for de arveavgiftspliktige. Denne verdien må avgiftsmyndigheten
fastsette allerede i dag av hensyn til arveavgiften.
I en del tilfeller vil den sjablonmessige beregnede verdien være
lavere enn faktisk omsetningsverdi, fordi den er basert på skattemessige
formuesverdier av selskapets eiendeler og ikke på virkelige
verdier. Etter departementets vurdering tilsier likevel de praktiske
fordelene for arveavgiftsmyndighetene og de arveavgiftspliktige
at en benytter en slik sjablon. Departementet viser i den forbindelse
også til at allerede etter dagens regler om diskontinuitet
(som gjelder ut 2005) overtar arvinger av ikke-børsnoterte
aksjer og andeler i deltaker lignede selskaper en latent gevinst, fordi
inngangsverdien settes til arveavgiftsgrunnlaget beregnet etter
arveavgiftsloven § 11 A og ikke til omsetningsverdien.
Etter gjeldende regler gis det ikke fradrag i arveavgiftsgrunnlaget
for skatten på denne latente gevinsten.
De nye reglene som etter forslaget vil gjelde fra 2006, innebærer
at gevinsten som overtas blir noe høyere hvis givers kostpris
er lavere enn arveavgiftsgrunnlaget. I realiteten er det bare den
ekstra gevinsten som oppstår når en legger givers
lavere kostpris til grunn som utgjør en ekstra belastning
ved innføringen av formell kontinuitet.
Når en legger til grunn 100 pst. av verdien etter arveavgiftsloven § 11 A
som utgangsverdi, vil en få fradrag på grunnlag
av både den ekstra gevinsten som oppstår på grunn
av innføringen av kontinuitet og for deler av den gevinsten
en etter dagens regler ikke får fradrag for.
Det følger av arveavgiftsloven § 14
femte ledd og § 15 sjette ledd at det er utgangsverdien
"ved verdsettelsen" av aksjen eller andelen som skal legges til grunn.
Dette innebærer at det er verdien på rådighetstidspunktet
jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10 som skal legges
til grunn. For aksjer og andeler som verdsettes etter arveavgiftsloven § 11 A
er det dermed 1. januar i det året rådigheten
går over som skal legges til grunn.
Det vises til forslaget til endring av arveavgiftsloven §§ 14
og 15.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av arveavgiftsloven § 14 femte
ledd og viser til punkt 5.6.2 nedenfor der den slutter seg til forslaget
om opphevelse av arveavgiftsloven § 15 sjette
ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer forutsetter
at partene som gikk inn for skattereformen også er i stand
til å rydde opp i uklarheter og utilsiktede urimelige konsekvenser
som følger av vedtak partene har sikret flertall for.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Etter de vedtatte regler skal det gjøres et sjablonmessig
fradrag på 20 pst. av den latente gevinsten, i arveavgiftsgrunnlaget,
jf. arveavgiftsloven § 15 sjette ledd. Når
det skal gjøres et fradrag i arveavgiftsverdien vil en
få en ny arveavgiftsverdi. Det har vært reist
spørsmål om en da får en ytterligere
gevinst, ved at arveavgiftsverdien (som skal legges til grunn som inngangsverdi)
blir redusert, slik at det må skje et nytt fradrag i arveavgiftsverdien.
Departementet tolker loven og forarbeidene slik at det bare skal
gjøres fradrag én gang og slik at en ved en fremtidig
beregning av gevinst skal legge arveavgiftsverdien uten fradrag
til grunn som inngangsverdi. Dette bør presiseres i skatteloven § 9-7. Det
vises til forslaget til endring i skatteloven § 9-7.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i skatteloven § 9-7 annet
punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer forutsetter
at partene som gikk inn for skattereformen også er i stand
til å rydde opp i uklarheter og utilsiktede urimelige konsekvenser
som følger av vedtak partene har sikret flertall for.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Arvingen eller gavemottakeren skal etter skatteloven § 10-33
tre inn i arvelater eller givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag,
ubenyttet skjermingsfradrag og andre skatteposisjoner. For deltakermodellen
skal § 10-33 gjelde tilsvarende, jf. forslaget
til skatteloven § 10-46.
Det var forutsatt at inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget,
herunder ubenyttet skjermingsfradrag, skulle begrenses oppad til
arveavgiftsverdien.
Skjermingsgrunnlaget for aksjer og andeler under aksjonærmodellen
skal etter skatteloven § 10-12 annet ledd settes
til aksjens inngangsverdi jf. skatteloven § 10-32
annet ledd, tillagt aksjenes ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år.
Ifølge skatteloven § 10-32 annet ledd
skal inngangsverdien settes til det beløp skattyter har
betalt for aksjen, dersom ikke annet er bestemt. I skatteloven § 10-33
bestemmes det at inngangsverdien skal settes lik arvelater eller
givers inngangsverdi, men skatteloven § 9-7 bestemmer
at den ikke kan være høyere enn arveavgiftsverdien.
Skjermingsgrunnlaget består altså av to deler, inngangsverdien
og ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år. Når
loven leses i sammenheng går det fram at inngangsverdien
som danner grunnlag for skjermingsgrunnlaget skal begrenses oppad
til arveavgiftsverdien. Loven slik den lyder i dag, kan imidlertid
skape tvil mht. om ubenyttet skjermingsfradrag overtatt fra arvelater
skal omfattes av begrensingen i § 9-7.
Departementet mener at det bør presiseres i loven at
skjermingsgrunnlaget herunder ubenyttet skjermingsfradrag i aksjonær-
og deltakermodellen skal begrenses oppad til arveavgiftsverdien.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 9-7.
Skjermingsgrunnlaget i aksjonærmodellen og deltakermodellen bygger
på de samme prinsipper, og det bør gjelde den samme
begrensingen mht. kontinuitet i skjermingsfradraget i begge modeller.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i skatteloven § 9-7 første
punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Ved gavesalg vil det kunne oppstå en skattepliktig gevinst
på givers hånd. I slike tilfeller må det
gjøre et tillegg i inngangsverdien som gavemottakeren overtar,
lik gevinsten. Ellers ville den samme gevinsten bli skattlagt to
ganger. Mottaker bør få en inngangsverdi som er
minst lik det han har betalt for aksjen eller andelen, begrenset
oppad til arveavgiftsverdien.
I forarbeidene til gjeldende lov ble det forutsatt at det også skulle
gjøres et tillegg i skjermingsgrunnlaget i slike tilfeller.
Det ble i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) side 43 uttalt at:
"Et slikt tillegg i inngangsverdien får også virkning
for skjermingsgrunnlaget, se likevel nedenfor om visse typer aksjer
som fikk ny inngangsverdi i 1992".
Det ble med andre ord forutsatt at endringen i inngangsverdien
også fikk virkning for skjermingsgrunnlaget indirekte ved
at inngangsverdien danner grunnlaget for beregningen av skjermingsgrunnlaget. Departementer
foreslår at denne forståelsen presiseres i lovteksten.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 10-33
tredje ledd.
Departementet har videre kommet til at det bør gjelde
en tilsvarende regel når giver får tapsfradrag ved
gavesalg. Gaveelementet ved gavesalg gir ikke rett til fradrag på givers
hånd ved realisasjon. Giver kan imidlertid kreve fradag
for differansen mellom omsetningsverdien og givers høyere
inngangsverdi ved realisasjon (gavesalget) av aksjene eller andelene.
Tapsfradrag er følgelig bare aktuelt når omsetningsverdien
er lavere enn givers inngangsverdi. Giver får altså bare
fradrag for sitt reelle tap.
For å hindre dobbelt fradrag i slike tilfeller bør det
foretas en reduksjon i den inngangsverdi mottaker overtar.
Fordi mottakers inngangsverdi etter skatteloven § 9-7
skal begrenses oppad til arveavgiftsverdien, får en slik
regel i praksis bare selvstendig betydning hvis arveavgiftsverdien
høyere enn omsetningsverdien på gavesalgstidspunktet.
Dette kan i sjeldne tilfeller skje hvis verdien fastsatt etter arveavgiftsloven § 11
A er høyere enn omsetningsverdien. Skjermingsgrunnlaget
bør også reduseres tilsvarende i slike tilfeller.
Ved innføringen av aksjonærmodellen og reglene om
kontinuitet ble det bestemt at takstverdiene fra 1992 for aksjer
som fikk oppregulert sin inngangsverdi i forbindelse med skattereformen
av 1992, ikke skal kunne legges til grunn som skjermingsgrunnlag, men
fortsatt skal kunne brukes som inngangsverdi ved gevinst- og tapsoppgjør
ved realisasjon. Det ble vedtatt at skjermingsgrunnlaget for ikke-børsnoterte aksjer
som kunne vært solgt skattefritt før 1992, settes
til aksjens forholdsmessige andel av skattemessig formuesverdi fra
1992, eller til aksjens opprinnelige kostpris dersom denne kan dokumenteres,
tillagt eventuelle RISK-beløp. Ved kontinuitet overtar
arvingen eller mottakeren for denne typen aksjer derfor to typer
verdier, et skjermingsgrunnlag og en inngangsverdi.
I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) side 43 uttalte departementet:
"Når en i loven skiller mellom inngangsverdi
og skjermingsgrunnlag for disse typer aksjer, bør eventuelt
gevinst ved gavesalg som skal legges til inngangsverdien ikke legges
til skjermingsgrunnlaget."
Ved gavesalg har mottaker betalt for aksjen eller andelen. Skjermingsgrunnlaget
bør derfor i det minste tilsvare det skattyter har betalt
for aksjen eller andelen, begrenset oppad til arveavgiftsverdien,
ellers vil ikke skattyters egen investering bli skjermet. Departementet
har derfor kommet til at regelen for denne typen aksjer bør
endres. Når skjermingsgrunnlaget er lavere enn den overtatte
inngangsverdi vil det ikke være tilstrekkelig å legge
til givers gevinst ved realisasjonen.
Departementet foreslår derfor at skjermingsgrunnlaget
for denne type aksjer skal minst tilsvare det vederlag som er betalt,
likevel begrenset oppad til arveavgiftsgrunnlaget. Se forslag til
nytt tredje punktum i skatteloven § 10-33 tredje
ledd. Regelen vil også gjelde for de tilfeller hvor det
skal gjøres et fradrag for tap ved gavesalget.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i skatteloven § 10-33 tredje
ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer forutsetter
at partene som gikk inn for skattereformen også er i stand
til å rydde opp i uklarheter og utilsiktede urimelige konsekvenser
som følger av vedtak partene har sikret flertall for.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Hvis verdien ved beregningen av fradrag eller tillegg for latent
tap sjablonmessig skal settes til 100 pst. av verdien etter arveavgiftsloven § 11
A (jf. forslaget ovenfor i punkt 5.2), vil det ikke kunne oppstå noe
latent tap på mottakers hånd ved beregningen etter
den vedtatte § 14 femte ledd.
For aksjer og andeler utenfor anvendelsesområdet til
arveavgiftsloven § 11 A skal arveavgiftsverdien
fastsettes til omsetningsverdien. For slike aksjer og andeler vil
det ikke kunne oppstå latent tap ved beregningen, fordi
givers kostpris ikke kan settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget
som alltid er likt omsetningsverdien.
For aksjer og andeler som skal verdsettes etter § 11 A
vil det heller ikke kunne oppstå tap. Hvis kostpris er
høyere enn arveavgiftsgrunnlaget fastsatt etter § 11
A skal arveavgiftsgrunnlaget legges til grunn som kostpris. Og når
omsetningsverdien sjablonmessig skal utgjøre 100 pst. av
verdien etter § 11 A vil utgangsverdien
(sjablonmessig omsetningsverdi) aldri bli lavere enn inngangsverdien
(givers kostpris begrenset oppad til arveavgiftsgrunnlaget).
Departementet foreslår derfor at reglene om tillegg
for overtatt latent tap oppheves. Departementet har videre kommet
til at reglene om fradrag for skatt på latent gevinst bør
reguleres i arveavgiftsloven § 14. Arveavgiftsloven § 14
har også andre særregler for arveavgiftsverdsettelse.
Derfor foreslås arveavgiftsloven § 15
sjette ledd opphevet og reglene om fradrag for skatt på latent
gevinst overført til § 14 femte ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til opphevelse av arveavgiftsloven § 15
sjette ledd og har sluttet seg til endringen i arveavgiftsloven § 14
femte ledd ovenfor under punkt 5.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Det har vært fremhevet at lovteksten ikke er klar når
det gjelder forholdet mellom skatteloven § 10-33 (og
den foreslåtte § 10-46 på deltakermodellens
område). Det har vært fremhevet at skatteloven § 10-33 er
en spesialregel som må gå foran den generelle
§ 9-7.
I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 5.6.3.3 står det:
"Hvis reglene om kontinuitet medfører at inngangsverdien
på aksjene blir høyere enn arveavgiftsgrunnlaget,
vil skatteloven § 9-7 innebære at inngangsverdien/skjermingsgrunnlaget
begrenses oppad til arveavgiftsgrunnlaget. Det foreslå ingen
endring i skatteloven § 9-7."
Den inngangsverdi som fastsettes etter skatteloven § 10-33
og § 10-46 skal følgelig begrenses av
regelen i § 9-7. Departementet mener det ikke
er nødvendig å presisere dette nærmere
i lovteksten.
Komiteen tar dette til orientering.
Departementet legger til grunn den forståelsen av de
folkerettslige forpliktelsene etter EØS-avtalen som kom
til uttrykk i EFTA-domstolens uttalelse i Fokus Bank for utformingen
av nye norske skatteregler om utbytte.
Dette innebærer at de norske skattereglene så langt
som mulig må likebehandle utbytter, uavhengig av om aksjonæren
og/eller selskapet er hjemmehørende i Norge eller
i en av de andre EØS-statene.
Forskjeller kan imidlertid være nødvendige
der det grenseoverskridende element medfører at situasjonen
ikke er sammenlignbar med utbytteutdelinger innenfor Norge. Dette
vil eksempelvis kunne være tilfelle med hensyn til fremskaffelse
av opplysninger og dokumentasjon, samt ligningsmessige prosedyrer mv.
Komiteen viser til sine merknader nedenfor under
det enkelte punkt.
Gjeldende regler om begrensning av godtgjørelsesfradrag
til utbytte fra selskap med skatteplikt til Norge for hele sitt
overskudd må, etter EFTA-domstolens uttalelse 23. november
2004 i Fokus Bank, anses å være i strid med EØS-avtalen.
Dette skyldes at reglene kan føre til en høyere
beskatning av utbytte fra selskap i andre EØS-stater enn
om utbyttet var blitt utdelt fra selskap hjemmehørende
i Norge.
Den vedtatte skjermingsmetoden omfatter, når den trer
i kraft 1. januar 2006, utbytter utdelt av utenlandske
selskap hjemmehørende i andre EØS-stater til personlige
aksjonærer bosatt i Norge på lik linje med utbytter
utdelt av selskap hjemmehørende i Norge, og sikrer gjennom
dette samsvar med EØS-avtalen for slike tilfeller. Utbytter
fra norske selskap til utenlandske personlige aksjonærer
er imidlertid ikke omfattet av den vedtatte skjermingsmetoden.
Til tross for at skjermingsmetoden innføres fra 2006,
mener departementet at det nødvendig å foreslå endringer
som bringer reglene om godtgjørelsesfradrag i samsvar med
EFTA-domstolens uttalelse med virkning for utbytter utdelt i inntektsåret
2005.
Et utgangspunkt for den skattemessige likebehandlingen av utbytte
fra henholdsvis Norge og andre EØS-stater er at summen
av den forholdsmessige andel av overskuddsbeskatningen i utlandet
og norsk skatt på det mottatte utbyttet, ikke skal overstige
28 pst. av utbyttet. Det er imidlertid slik at aksjonærer
i selskap hjemmehørende i Norge gis godtgjørelsesfradrag
beregnet ut fra aksjonærens skattesats for skatt av alminnelig
inntekt. Formelt gis således godtgjørelsesfradraget
uavhengig av faktisk utlignet og betalt selskapsskatt.
Departementet er etter en samlet vurdering kommet til at det
vil være hensiktsmessig å gi godtgjørelse
beregnet etter aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt,
også for skatt på utbytte fra selskap hjemmehørende
i en annen EØS-stat.
De foreslåtte endringer i skatteloven § 10-12 innebærer
at aksjonæren skal gis godtgjørelsesfradrag såfremt
vilkårene er oppfylt. Dette innebærer at aksjonærer
ikke kan få fradrag etter §§ 6-15
eller 16-20 for skatt på det utbyttet som gir godtgjørelsesfradrag.
Skattyters alminnelige opplysningsplikt etter ligningsloven innebærer
at skattyter må gi de opplysninger som er nødvendig
for at ligningsmyndighetene kan ta stilling til om utbytte fra utlandet
omfattes av reglene om godtgjørelsesfradrag. Da norske
ligningsmyndigheter ikke kan pålegge utenlandske selskap å gi
opplysninger på samme måte som for norske selskap,
må skattyter i slike tilfeller være forberedt
på å gi opplysninger og eventuelt fremskaffe dokumentasjon
ut over det som kreves i forbindelse med utbytte fra selskap hjemmehørende
i Norge.
Det foreslås å endre skatteloven § 10-12
annet ledd annet punktum samt å tilføye et nytt
fjerde punktum.
Endringene foreslås å gjelde for inntektsåret 2005.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
til skatteloven § 10-12 annet ledd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser
til at Senterpartiet og Kystpartiet har vært uenige i Regjeringens
tilbaketog i forhold til de tidligere posisjoner i denne saken,
og går imot Regjeringens forslag.
På bakgrunn av EFTA-domstolens uttalelse i Fokus Bank
har Stortinget vedtatt et fritak fra plikten til å svare
kildeskatt av utbytte for personlige aksjonærer bosatt
i en EØS-stat. Som det fremgår av St.prp. nr.
41 (2004-205), jf. Innst. S. nr. 148 (2004-2005), er dette fritaket
en midlertidig tilpasning til EØS-avtalen for inntektsåret
2005, fram til ikrafttredelsen av skjermingsmetoden for aksjonærer.
Skjermingsmetoden får virkning fra og med inntektsåret
2006, og innebærer at aksjonærer med alminnelig
skatteplikt for utbytte til Norge gis et inntektsfradrag for skjerming
i alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 10-12.
Utbytte utover skjermingsbeløpet vil bli skattlagt som
alminnelig inntekt.
En videreføring av gjeldende midlertidige fritak fra
plikten til å svare kildeskatt av utbytte til personlige
aksjonærer bosatt i andre EØS-stater, ville i
utgangspunktet fremstå som en ubegrunnet forskjellsbehandling
til fordel for de utenlandske aksjonærene sammenlignet
med aksjonærene bosatt i Norge. Dette anses som prinsipielt
uheldig. Det bør derfor gjøres tilpasninger i
den vedtatte skjermingsmetoden slik at også utbytter til
personlige aksjonærer bosatt i andre EØS-stater
omfattes og innrømmes skjermingsfradrag.
Departementet foreslår at skjermingsmetoden utvides
til å omfatte personlige aksjonærer bosatt i andre
EØS-stater. Personlige aksjonærer bosatt i utlandet
har imidlertid begrenset skatteplikt til Norge, jf. skatteloven § 2-3
første ledd bokstav c og § 10-13. Fradrag
for skjerming gis derfor i den inntekt som er skattepliktig etter
disse bestemmelsene, det vil si mottatt utbytte som er lovlig utdelt
fra selskap som er hjemmehørende i Norge.
Fradrag for skjerming for aksjonærer bosatt i Norge
gis i forbindelse med ligningen.
Utligningen av kildeskatt på utbytte til utenlandske
aksjonærer skjer under ett for alle utenlandske aksjonærer,
jf. skatteloven § 10-13 første ledd annet punktum.
Ligningen gjennomføres på bakgrunn av opplysninger
fra utdelende selskap, og det blir ikke gjennomført noen
ligning og avregning for den enkelte aksjonær. Det er derfor
ikke mulig å gi skjermingsfradrag med virkning for den
enkelte berettigede aksjonær ved ligningen. Videre skal
utdelende selskap gjennomføre forskuddstrekk for kildeskatt
ved utbetaling av utbytte til de utenlandske aksjonærene, jf.
skattebetalingsloven § 5 A. Skjermingen skal imidlertid
tilordnes den som er eier av aksjene 31. desember i inntektsåret.
Utdelende selskap kan derfor ikke ta hensyn til aksjonærenes
(fremtidige) mulige rett til skjermingsfradrag når det
skal gjennomføre forskuddstrekk. Skatteberegningen og forskuddstrekket
skal følgelig foretas uten hensyn til eventuelt skjermingsfradrag.
Fradrag for skjerming i utbytteinntekter etter skatteloven § 10-12
må derfor gis i form av refusjon etter utgangen av inntektsåret.
Slike refusjonskrav behandles under den eksisterende ordningen for
refusjon av kildeskatt i henhold til Norges skatteavtaler. Dette
antas for øvrig å være en hensiktsmessig
ordning også av andre grunner. Utenlandske aksjonærer vil
normalt få kreditfradrag for betalt kildeskatt til Norge
ved ligning i bostedsstaten. Norge har en skatteavtalebasert maksimal
kildeskattesats for utbytte til personer bosatt i en EØS-stat
på 15 pst. Dette innebærer at nedsettelse av kildeskatt
etter skatteavtalen kan innebære en større reduksjon
av kildeskatten til Norge enn skjermingsfradraget medfører.
I slike tilfeller vil ikke et krav om skjermingsfradrag få noen reell
betydning for aksjonæren. Det antas derfor at det vil kunne
være aksjonærer som er i en slik posisjon at det
er lite aktuelt å fremme krav om skjermingsfradrag. Det
er derfor hensiktsmessig at tilståelse av fradrag for skjerming
og nedsettelse av kildeskatt skjer ved refusjon basert på individuell
søknad og prøving av nødvendig dokumentasjon.
Etter gjeldende skattevedtak § 2-3 fjerde ledd gjelder
en generell kildeskattesats på utbytte på 25 pst.
Denne generelle satsen skal legges til grunn ved beregning av skatt
etter skjerming, mens skattesatsen for alminnelig inntekt skal legges
til grunn ved beregningen for aksjonærer bosatt i Norge.
Departementet vil vurdere om det er behov for en samordning av den
generelle kildeskattesatsen og skattesatsen for alminnelig inntekt,
slik at skatt på utbytte etter skjerming blir den samme
for aksjonærer bosatt i Norge og i andre EØS-stater.
Etter gjeldende skattelov § 10-12 første
ledd tredje punktum kan ikke skjermingsfradraget overstige aksjonærens
utbytte for det aktuelle år. Skjermingsfradrag som ikke
er benyttet fordi det overstiger årets utbytte, kan fremføres
til fradrag i senere års utbytte på samme aksje,
jf. fjerde punktum.
For utenlandske aksjonærer innebærer dette
at skjermingsfradrag som ikke overstiger utbyttet for det aktuelle år,
bortfaller dersom det ikke kreves refusjon på grunnlag
av retten til skjerming etter de foreslåtte endringer i
skatteloven § 10-13. Departementet vil vurdere
om det er behov for ytterligere begrensninger i fremføringsadgangen,
og eventuelt komme tilbake med forslag til endringer.
De aksjonærene som krever refusjon vil, på samme
måte som norske aksjonærer, måtte gi
ligningsmyndighetene relevant informasjon for at disse skal kunne
ta stilling til om den enkelte aksjonær har krav på fradrag
for skjerming og størrelsen på fradraget. Dette
gjelder blant annet opplysninger om kostpris og ervervstidspunkt.
Det siste er nødvendig for å kunne ta hensyn til
RISK-beløp ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget, jf.
overgangsreglene ved ikrafttredelsen av endringene under XIV i lov 10. desember
2004 nr. 77 om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. Det
legges også til grunn at utenlandske aksjonærer
som krever skjerming skal registreres i aksjonærregisteret,
og at de må gi de nødvendige opplysninger i den
forbindelse.
Utvidelsen av skjermingsmetoden til å omfatte utbytte
til personlige aksjonærer bosatt i andre EØS-stater
reiser en rekke praktiske spørsmål. Det oppstår også særlige
problemstillinger knyttet til forvalterregistrerte aksjer. Det antas
derfor at det kan være behov for å gi bestemmelser
til utfylling og gjennomføring av retten til skjermingsfradrag
for personer bosatt i andre EØS-stater. Slike bestemmelser
kan gis i forskrift med hjemmel i skatteloven § 10-70.
Departementet vil også vurdere behovet for endringer
i reglene om skattefradrag i skatteloven kapittel 16 når
skjermingsmetoden trer i kraft. Dette gjelder spesielt forholdet
mellom skjermingsfradrag for personlige skattytere bosatt i Norge
for utbytte fra selskap hjemmehørende i andre EØS-stater,
og kreditfradrag etter skatteloven § 16-20.
Det vises til forslag til endringer i skattebetalingsloven § 5
A og skatteloven § 10-13. Endringene foreslås å tre
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til endringer
i skattebetalingsloven § 5 A og nytt annet ledd
i skatteloven § 10-13.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknad i Innst. S. nr. 148 (2004-2005), og vil stemme mot de
foreslåtte endringer.
Endringene i reglene om godtgjørelsesfradrag for inntektsåret
2005 antas å ha begrensede administrative konsekvenser.
Provenytapet av å innføre godtgjørelsesfradrag
for skatt på utbytte fra selskap hjemmehørende
i EØS til personlige aksjonærer i Norge i inntektsåret
2005, anslås på usikkert grunnlag til 10 - 20
mill. kroner.
Utvidelsen av skjermingsmetoden til å omfatte kildeskatt
på utbytte til personlige aksjonærer bosatt i
andre EØS-stater reiser som nevnt en rekke praktiske spørsmål.
Det er blant annet behov for tilpasninger i aksjonærregisteret
for å kunne håndtere utenlandske personlige aksjonærer.
For utdelende selskap og aksjonærene antas ordningen å få små administrative konsekvenser.
Utvidelsen av skjermingsmetoden antas på meget usikkert
grunnlag å føre til et økt proveny på om
lag 10 mill. kroner sammenlignet med reglene for 2005.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Departementet fremmer forslag om en særskilt fritaksregel
for gevinster norske aksjefond opptjener i land utenfor EØS-området.
Regelen foreslås å virke fra og med 1. januar
2006 slik at den avløser den nåværende § 10-31
tredje ledd i skatteloven.
Norske aksjefond er, frem til 1. januar 2006, fritatt
for skatt på aksjegevinster etter skatteloven § 10-31.
Fritaket gjelder uavhengig av hvor gevinsten er opptjent. For andre
inntekter, så som aksjeutbytte og renteinntekter, har aksjefondene
vært alminnelig skattepliktige. På den annen side
har fondene ikke hatt fradragsrett for tap på aksjeinvesteringer.
Ved innføringen av fritaksmetoden ble aksjefond inkludert
som subjekter. Fritaksmetodens anvendelsesområde er imidlertid
avgrenset mot inntekter fra porteføljeinvesteringer utenfor
EØS-området. I praksis betyr unntaket at alle
inntekter norske aksjefond har utenfor EØS vil bli skattepliktige,
tilsvarende vil fondene ha fradragsrett for tap og kostnader på disse investeringene.
Dersom reglene beholdes slik de er vedtatt vil det innebære
en skjerping av beskatningen av fondenes aksjegevinster som er innvunnet
utenfor EØS. Tidligere var gevinster skattefrie på fondets
hånd uavhengig av hvor de var opptjent.
Fritaksmetoden trådte i kraft 26. mars 2004
samtidig som gevinstfritaksregelen i skatteloven § 10-31 tredje
ledd ikke oppheves før 1. januar 2006. I denne perioden
har bestemmelsen fungert som en særlig gevinstfritaksregel
for gevinster som er opptjent utenfor EØS. Departementets
forslag innebærer derfor bare en videreføring
av det system som gjelder i dag.
Skatteloven § 10-31 tredje ledd har stilt som
forutsetning at aksjefondenes skattefrie gevinster ikke videreutdeles
til andelseierne som utbytte. Som en følge av det tidligere
godtgjørelsessystemet var dette en nødvendig forutsetning
for å forhindre at skattefrie gevinster endte opp som skattefritt
utbytte til andelseierne. Etter innføringen av fritaksmetoden
og aksjonærmodellen gjør ikke dette hensynet seg
gjeldende lenger i det de skattefrie gevinstene blir beskattet på andelseiernes
hånd, enten disse mottar dem som utbytte eller gevinst
ved innløsning av fondsandelene. Departementet foreslår
derfor at utdelingsforbudet til andelseierne ikke videreføres.
Det vises til utkast til ny § 10-31 tredje
ledd. Endringen foreslås å tre i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2006.
Forslaget vil trolig ikke medføre provenymessige eller
administrative konsekvenser av betydning.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven § 10-31 tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Svalbard er en del av riket i forfatningsrettslig forstand, men
ikke skatterettslig. Utgangspunktet er at selskaper hjemmehørende
på Svalbard skal anses som utenlandsk selskap, jf. skatteloven § 2-35
annet ledd.
Fritaksmetoden er gitt begrenset anvendelse på aksjeinntekter
fra selskaper hjemmehørende utenfor EØS-området.
Svalbard bør imidlertid ikke likestilles med utlandet i
denne sammenheng, siden det er gode grunner for at aksjeinntekter
fra Svalbard og aksjeinntekter fra selskaper på fastlandet
bør likebehandles. Hensynet til å unngå kjedebeskatning
taler for at norske selskapers investeringer på Svalbard
bør behandles på samme måte som investeringer
på fastlandet.
Departementet foreslår at skatteloven § 2-35
annet ledd presiseres slik at det klart fremgår at selskaper
hjemmehørende på Svalbard ikke skal likestilles med
selskaper hjemmehørende i utlandet i forhold til skatteloven § 2-38.
Endringen skal ha virkning for utbytter som innvinnes fra og med
1. januar 2004 og gevinst og tap som realiseres fra og
med 26. mars 2004.
At fritaksmetoden skal komme til anvendelse på Svalbard,
fremgår etter departementets oppfatning klart av svalbardskatteloven § 3-1
første ledd jf. annet ledd.
Av skatteloven § 2-38 fremgår det
at inntekter fra utenlandske selskaper er omfattet av fritaksmetoden. Det
gjelder likevel en del begrensninger i forhold til inntekter fra
selskaper i land utenfor EØS. Dersom inntekten kommer fra
et selskap hjemmehørende i et lavskattland, er den ikke
omfattet av fritaksmetoden. Dette reiser særskilte problemer,
i og med at Svalbard har lavere selskapsskattesats enn fastlandet
(10 pst. mot 28 pst. på fastlandet). Dersom en la til grunn en
lavskattlanddefinisjon sett i forhold til skattenivået
på Svalbard, ville dette kunne lede til en del uønskede
tilpasninger til fritaksmetoden, for eksempel ved å fase
til fastlandet via Svalbard inntekter fra land som i forhold til
fastlandslovgivningen er karakterisert som lavskattland. Departementet
har kommet til at en ved anvendelsen av fritaksmetoden på Svalbard,
må legge definisjonen av lavskatteland, slik den er brukt
på fastlandet, til grunn. Hensynet til å unngå omgåelser
av regelverket tilsier en slik løsning.
Fritaksmetoden gjelder med andre ord fullt ut på Svalbard,
med de samme begrensninger som på fastlandet. Etter departementets
oppfatning fremgår dette som nevnt av henvisningen i svalbardskatteloven § 3-1
første ledd, jf. annet ledd, til anvendelsen av reglene
i skatteloven. Finansdepartementet ser det derfor ikke som nødvendig
med noen endring i svalbardskatteloven for å presisere
denne forståelsen. Dersom det i ettertid viser seg at en
slik anvendelse av fritaksmetoden på Svalbard fører
til uønskede omgåelser og tilpasninger, vil departementet
på ny vurdere fritaksmetodens anvendelse i forhold til
Svalbard.
Det antas ikke at innføringen av fritaksmetoden på Svalbard
fører til merarbeid av betydning, verken for ligningsetat
eller for skattyter.
Det er ikke mulig å anslå det isolerte provenytapet
av innføringen av fritaksmetoden på aksjeutbytte og
aksjegevinster mellom selskaper på Svalbard og mellom selskaper
på Svalbard og fastlandet. Forslaget antas imidlertid å gi
et relativt begrenset provenytap.
Etter gjeldende regler for 2005 er satsen for skatt på kapitalinntekt
på Svalbard 10 pst., mens satsen for skatt på arbeidsinntekter
maksimalt kan bli 17,8 pst. Gjeldende regler for godtgjørelse
og RISK-regulering på fastlandet har likevel gjort det
mindre interessant å tilpasse seg de gunstige reglene på Svalbard.
I forbindelse med innføringen av skjermingsmetoden for
aksjonærer og personlig næringsdrivende, vil et incitament
til tilpasning kunne oppstå om ikke beskatningen på fastlandet
og Svalbard er om lag lik. Det må derfor foretas en nærmere
vurdering av hvordan skjermingsmetoden kan innrettes på Svalbard slik
at beskatningen ikke blir vesentlig forskjellig fra hva som gjelder
for fastlandet. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse
med fremleggelse av statsbudsjettet for 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven § 2-35 annet ledd og tar
for øvrig omtalen av fritaksmetodens anvendelse i forhold
til Svalbard i proposisjonens kapittel 7 til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Departementet foreslår å endre overgangsregel
E til fritaksmetoden, slik at det er tilstrekkelig at det mottakende
selskap blir eier av minst 10 pst. av aksjene i de overførte
selskapene, mot 90 pst. etter gjeldende rett. 90 pst. begrensningen
gjør at bestemmelsen stort sett bare får anvendelse
i selskaper med et lite antall aksjonærer, typisk familieselskaper.
Hvor det er flere aksjonærer, vil bestemmelsen kunne anvendes
hvis disse i fellesskap er i stand til å danne et investeringsselskap.
Bestemmelsen innebærer en forskjellsbehandling mellom de
som klarer å danne et investeringsselskap med en eierandel
på minst 90 pst. i de underliggende selskapene og de som
ikke klarer det. Departementet har vurdert om eierbegrensningen
skal oppheves helt eller om en skal stille krav om en viss eierandel.
Bestemmelsen medfører en asymmetri ved at skattytere bare
vil ønske å benytte overgangsregelen i forhold
til aksjer som ellers måtte vært realisert med
gevinst. Denne asymmetrien reduseres noe ved å opprettholde
kravet om at samtlige av skattyterens aksjer i samme selskap må overføres. Departementet
ser det imidlertid som uhelding hvis skattytere skal kunne overføre
en rekke mindre aksjeposter med latent gevinst, mens aksjer med
latent tap beholdes i personlig eie. Departementet foreslår
derfor å oppstille et eierkrav på 10 pst. i de
underliggende selskaper. Bestemmelsen vil dermed i hovedsak komme
til anvendelse ved såkalte direkte investeringer. Bruken
av bestemmelsen vil dermed bare i begrenset grad kunne benyttes
ved typiske finansielle investeringer, for eksempel hvor skattyteren
eier mange mindre eierandeler i børsnoterte selskaper.
Når overgangsregel E kun retter seg mot aksjer, må det
ses i sammenheng med at det ikke var utformet nye regler for deltakerlignede
selskaper på det tidspunkt bestemmelsen ble vedtatt. Deltakere
i deltakerlignede selskaper bør ha samme mulighet som aksjonærer
til å legge andelene inn i et eget investeringselskap uten
beskatning. Departementet foreslår derfor at andeler i
et deltakerlignet selskap på tilsvarende måte
kan overføres til holdingselskap uten gevinstbeskatning.
Det mottakende selskap må bli eier av minst 10 pst. av
andelene i de overførte selskapene. På samme måte
som for aksjer, bør det være et vilkår
at deltakeren legger samtlige av sine andeler i det deltakerlignede
selskapet inn i investeringsselskapet.
Skattemessig inngangsverdi og skjermingsgrunnlag på overdragende
skattyters vederlag i aksjer, settes lik skattyters inngangsverdi
på de overførte andeler. I 2005 tilsvarer dette
deltakerens andel av de skattemessige verdiene i selskapet, som
i forbindelse med overgangen vil utgjøre inngangsverdien for
andelene.
Etter departementets oppfatning er det liten grunn til å opprettholde
kravet om at investeringsselskapet må være et
nystiftet selskap, særlig hvis eierbegrensingene oppheves
eller reduseres. Aksjene må også kunne skytes
inn i et eksisterende aksjeselskap ved en kapitalforhøyelse
eller mot vederlag i form av selskapets egne aksjer, med samme krav
som i dag til skattemessig kontinuitet.
Ifølge tredje ledd gjelder overgangsregel E hvor det
mottakende selskap er stiftet og melding om dette er sendt til Foretaksregisteret
innen 31. desember 2005. Hvis aksjene erverves ved kapitalforhøyelse
i et eksisterende selskap, jf. forslaget under 9.1.3 ovenfor, foreslås
det på samme måte at melding om kapitalforhøyelsen
må være sendt Foretaksregisteret innen 31. desember
2005.
Hvis egne aksjer benyttes som vederlagsaksjer, vil det ikke være
aktuelt med noen registrering i Foretaksregisteret. Det må da
kreves at aksjene/andelene er overført til selskapet
og vederlagsaksjene er ervervet innen 31. desember 2005.
En lempning i overgangsregel E ved at 90 prosentgrensen reduseres
til 10 pst. vil isolert sett gi et provenytap i 2006, ettersom flere
vil kunne opprette et holdingsselskap som omfattes av fritaksmetoden. På sikt
vil imidlertid skattebelastningen bli den samme. Det er med andre
ord kun snakk om en periodisering av skatten.
Departementet har ikke kunnet anslå provenytapet av
en lempning i kravet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av overgangsregel E til fritaksmetoden, jf. forslag
til lov om endring i lov 10. desember 2004 nr. 77 om endringer
i skatte- og avgiftslovgivningen mv.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at fritaksmetoden,
hvor selskapsaksjonærer i hovedregelen skal fritas for
beskatning av utbytte og gevinst på aksjer, hindrer kjedebeskatning
og bidrar til at ressursene kanaliseres dit de kaster mest av seg. Fritaksmetoden
hindrer at skattesystemet låser inn kapital og bidrar til
bedre kapitalfordeling i næringslivet.
Flertallet viser til at mange familiebedrifter har
personlige eiere som eier i selskapene direkte. Slike eiere omfattes
ikke av fritaksmetoden. En overføring av personlig eide
aksjer til et eierselskap som omfattes av fritaksmetoden, medfører
i utgangspunktet full gevinstbeskatning. I utgangspunktet vil realisering
og reinvestering av kapitalen fra slike personlige investeringer
bli belastet med utbytteskatt, selv om kapitalen ble pløyd
tilbake til næringsvirksomhet.
Flertallet viser til at overgangsregel E som ble
vedtatt i forbindelse med behandlingen av skattereformen i statsbudsjettet
for 2005, krever at 90 pst. av aksjene i det aktuelle selskapet
overføres til et nystiftet aksjeselskap, for at dette skal
kunne gjøres med skattemessig kontinuitet. Når
terskelen for å bruke overgangsregelen blir senket til
10 pst. og kravet til nystiftet selskap oppheves, gjøres
denne overgangsregelen tilgjengelig for et bredt lag av norske bedriftseiere.
Det innebærer en klar forbedring av skattereformen for
mange og økt kapitalmobilitet i næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
forslaget til endring av overgangsregel E, men vil påpeke
det uheldige i at departementet ikke har kunnet anslå hva
provenytapet kan bli. Dette forhold kan føre til at endringen
vil måtte revurderes på et senere tidspunkt.
Lovverket har lenge vært tilpasset sammenslutninger
som har til formål å gi deltakerne bolig. Det gjelder
også den skattemessige behandlingen av slike sammenslutninger.
Da anvendelsesområdet for de nåværende
reglene i skatteloven kapittel 7 ble utvidet til også å gjelde
for andelshavere i boligselskaper, ble det i forarbeidene, jf. Ot.prp.
nr. 21 (1991-1992), påpekt at det var en målsetting
at andelshavere i boligselskaper skulle beskattes mest mulig likt
med selveiere. De særlige skatteregler som gjaldt for selveide boliger,
skulle derfor gjelde tilsvarende for borettslag og boligaksjeselskaper
hvor andelshaveren bruker boenheten som egen bolig. Det samme har
kommet til uttrykk i skatteloven § 9-3 annet ledd,
som likestiller andelsleiligheter og aksjeleiligheter med selveide boliger
ved realisasjon av fast eiendom.
Skatteloven kapittel 7 gjelder også for inntekter fra
fritidsboliger. Men det er kun selveide fritidsboliger som omfattes.
Det samme gjelder ved realisasjon av fritidsboliger, jf. skatteloven § 9-3
fjerde ledd. Likebehandlingen som gjelder for selveide boliger og boligselskaper,
har dermed ingen parallell for forholdet mellom selveide fritidsboliger
og fritidsboligselskaper. Det har sammenheng med at sammenslutninger
som har til formål å gi deltakerne fritidsboliger, ikke
har vært tillatt etter borettslagsloven.
Etter vedtakelsen av den nye burettslagslova, er behovet for
endringer i skatteloven blitt aktualisert. Flere borettslag med
fritidsboliger er blitt etablert etter vedtakelsen av den nye loven.
I henhold til gjeldende rett vil inntekter fra disse fritidsboligene
bli beskattet etter de alminnelige selskapsskatteregler i skatteloven
kapittel 10 (evt. ved uttaksbeskatning), mens fritidsboliger som
eies direkte av privatpersoner er omfattet av de særlige
fritaksregler i skatteloven kapittel 7 og § 9-3
fjerde ledd. Det vil således innebære betydelige
forskjeller i beskatningen om fritidsboligen eies av et borettslag
eller om den eies av beboeren selv, noe som departementet anser
som uheldig. Det bør være karakteren av eiendommen,
og ikke eierstrukturen som avgjør hvilke regler som kommer
til anvendelse. Den likebehandling av eierformer som gjelder for
boliger, bør derfor også gjelde for fritidsboliger.
På denne bakgrunn foreslår departementet at
bestemmelsene som gjelder for selveide fritidsboliger i skatteloven
kapittel 7, skal få tilsvarende anvendelse for fritidsboliger
som eies via et borettslag og som andelshaveren bruker som egen
fritidsbolig. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 7-1
annet ledd, § 7-3 annet ledd og § 7-3
femte ledd første punktum.
Lovendringene i skatteloven kapittel 7, nødvendiggjør
også en endring av reglene for beskatning av gevinster
ved realisasjon av fritidsboliger. Departementet foreslår
at det i skatteloven § 9-3 fjerde ledd presiseres
at det med begrepet fritidsbolig også menes fritidsboliger
som eies via et borettslag, på samme måte som
det er presisert i skatteloven § 9-3 annet ledd
at bolig også omfatter borettslagsleiligheter. Dette må gjøres
for å sikre en ensartet behandling av fritidsboliger både
i eiertiden og ved realisasjon.
De foreslåtte endringene i beskatningen av fritidsboliger
som eies vis borettslag innebærer en forenkling av regelverket
og en mer rettferdig beskatning av fritidsboliger, da beskatningen
skjer uavhengig av hvordan eierskapet er organisert.
Det er per i dag rundt tyve borettslag som har som formål å gi
andelshaverne fritidsbolig. Ettersom det tidligere ikke har vært
anledning til å organisere fritidsboliger som borettslag,
vil departementet anta at endringene ikke vil ha provenyvirkninger
av betydning.
Finansdepartementet foreslår at lovendringene trer i
kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av skatteloven § 7-1 annet
ledd, § 7-3 annet ledd, § 7-3
femte ledd første punktum og § 9-3 fjerde
ledd.
Uttak herunder det å gi bort vare eller tjeneste, utgjør
skattepliktig inntekt for skattyter, jf. skatteloven § 5-2.
Inntekten skal beregnes som om transaksjonen var blitt gjennomført
til omsetningsverdi. Skatteloven gjør ikke unntak for uttak
i form av gave til nødhjelp.
I forbindelse med flodbølgekatastrofen som rammet Sørøst-Asia
26. desember 2004 har det oppstått spørsmål
om fritak fra uttaksreglene.
I brev 19. januar 2005 varslet Finansdepartementet at
det tok sikte på å fremme et avgrenset lovforslag
som sikrer at det ikke blir uttaksbeskatning i tilfeller hvor det
er gitt en gave (vare eller tjeneste) til en frivillig organisasjon
som ledd i en innsamlingsaksjon i forbindelse med flodbølgekatastrofen
i Sørøst-Asia.
Departementet foreslår at det gjøres unntak
fra skatteloven § 5-2 for slike gaver. Det foreslås
at unntaket gjøres midlertidig for uttak foretatt i perioden 26. desember
2004 til 31. desember 2005.
Unntaket begrenses til de tilfeller hvor det er gitt en gave
(vare eller tjeneste) til en frivillig organisasjon. Departementet
mener at det ikke bør stilles særlige krav til
den frivillige organisasjonen.
Skattefritaket innebærer at bedriften beholder fradragsretten
for kostnader til å anskaffe eller produsere den uttatte
vare eller tjeneste. Unntaket bør derfor innskrenkes til
ytelsestyper som også ellers inngår i bedriftens
virksomhet.
Det vises til forslag om nytt tredje ledd i skatteloven § 5-2.
Unntak for uttaksbeskatning anslås på usikkert grunnlag å gi
et påløpt provenytap på om lag 15 mill. kroner.
Unntaket vil i hovedsak berøre etterskuddspliktige og forslaget
gir derfor ingen bokført virkning for 2005.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til nytt tredje ledd i skatteloven § 5-2.
Departementet foreslår enkelte endringer i det særskilte
skattesystemet for rederiselskaper, jf. skatteloven §§ 8-10
til 8-20. Endringsforslagene har sin bakgrunn i at ESA, EFTAs overvåkningsorgan,
har revidert sine retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportnæringen.
ESA har gitt medlemslandene frist til å endre sine støtteordninger
i tråd med de nye retningslinjene innen 30. juni
2005.
Retningslinjene angir hvilke parametere som ESA vil benytte ved
vurderingen av om statsstøtte til sjøtransportnæringen
er i overensstemmelse med EØS-avtalen artikkel 61. Dersom
en medlemsstat ikke følger opp de reviderte retningslinjene,
kan ESA tvinge igjennom nødvendige endringer via EFTA-domstolen.
Resultatet kan da bli at ulovlig statsstøtte må tilbakebetales
fra de selskapene som har mottatt slik støtte. På denne
bakgrunn er det viktig at den norske ordningen endres i tråd
med de reviderte retningslinjene.
Ettersom det norske rederiskattesystemet nå skal gjennomgås
av Rederiskatteutvalget, bør det etter departementets vurdering
i hovedsak kun gjennomføres endringer som sikrer at den
norske ordningen er i overensstemmelse med retningslinjene.
Et hovedhensyn bak ESAs statsstøtteretningslinjer for
sjøtransportsektoren er å fremme EØS-flåtens konkurranseevne
på verdensmarkedet. Et skattetiltak skal derfor etter retningslinjene
i hovedregelen bare omfatte EØS-registrert tonnasje. Retningslinjene
gir imidlertid anvisning på at også flaggnøytrale
støtteordninger kan godkjennes under visse forutsetninger. Retningslinjene
oppstiller for det første krav om at støttetiltaket
må gjelde hele flåten som drives av et rederi
som er hjemmehørende og selskapsskattepliktig i et EØS-land.
Det er en forutsetning at det kan påvises at administrasjonen
av alle berørte fartøyer faktisk utføres
fra den aktuelle statens område, og at aktivitetene bidrar
vesentlig til den økonomiske aktiviteten og sysselsettingen
i EØS-området, se retningslinjene punkt 24A.3.1
syvende avsnitt.
Retningslinjene oppstiller videre krav om at selskap innenfor
støtteordningen må opprettholde eller øke
sin andel EØS-registrert tonnasje fra og med vedtagelsen
av de nye retningslinjene. Dette gjelder bl.a. likevel ikke dersom
selskapet har minst 60 pst. EØS-registrert tonnasje. Dersom
selskapet/konsernet ikke oppfyller flaggkravet, må skip
eller skipene som medfører at andelen EØS-registrert
tonnasje blir for lav underlegges ordinær beskatning.
Den gjeldende norske rederiskatteordningen er flaggnøytral,
dvs. at den gjelder i utgangspunktet uavhengig av hvor de aktuelle
selskapene har registrert sine skip.
Etter departementets oppfatning er det mest hensiktsmessig at
måletidspunktet settes til tidspunktet for ikrafttredelse
av de nye flaggkravsreglene, dvs. 1. juli 2005. Departementet
foreslår derfor at selskapene må opprettholde
eller øke sin andel EØS-registrert tonnasje per
1. juli 2005 fra og med denne datoen. Det vises til forslag
til § 8-11 nytt åttende ledd første
punktum.
Retningslinjene angir ikke hvilke regler som skal gjelde for
selskaper som trer inn i tonnasjeskatteordningen etter 1. juli
2005. Departementet antar at det i slike tilfeller vil være
hensiktsmessig å sette måletidspunktet til tidspunktet
for inntreden i rederiskatteordningen. Etter skatteloven § 8-14
første ledd må selskaper som trer inn i ordningen
oppfylle vilkårene for tonnasjebeskatning gjennom hele
inntektsåret. Måletidspunktet vil i slike tilfeller
være 1. januar i inntredelsesåret. Nystiftede
selskaper kan imidlertid tre inn i ordningen fra og med stiftelsesåret,
selv om selskapet stiftes senere i året. I slike tilfeller
vil måletidspunktet være stiftelsestidspunktet.
Det vises til forslag til § 8-11 nytt åttende
ledd annet punktum.
Departementet legger til grunn at selskapets andel EØS-registrert
tonnasje skal beregnes ut fra selskapets samlede flåte
målt i nettotonnasje, dvs. nettotonnasje slik denne til
enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket
i henhold til forskrift 26. juli 1994 nr. 749 om måling
av fartøyer. Det vises til forslag til § 8-11
nytt åttende ledd tredje punktum.
Departementet foreslår at det innføres en regel om
at selskapene kan redusere andelen EØS-registrert tonnasje
så lenge denne andelen minst utgjør 60 pst. av
selskapets totale flåte. Det vises til forslag til § 8-11
nytt åttende ledd fjerde punktum.
Departementet har kommet til at det i tillegg bør innføres
et unntak fra kravet om at selskapene må opprettholde eller øke
andelen EØS-registrert tonnasje i tilfeller der den samlede
andelen EØS-registrert tonnasje for selskaper innenfor
den norske rederiskatteordningen er opprettholdt eller har økt
i løpet av det foregående inntektsår.
EU-kommisjonens og ESAs retningslinjer er noe ulikt utformet
når det gjelder unntaket fra flaggkravet på selskapsnivå i
tilfeller der den samlede EØS-registrerte flåte
i vedkommende land er opprettholdt eller økt over en nærmere
bestemt periode. Det bør kunne forventes at ESA vil godkjenne
at Norge innfører en ordning som i Storbritannia eller
Danmark, der en økning eller opprettholdelse av den samlede
EØS-registrerte flåte over ett eller eventuelt
tre år, medfører at flaggkravet ikke skal gjelde
for det påfølgende inntektsåret. Departementet
foreslår at det innføres en slik begrensning i
flaggkravet også i den norske ordningen.
Den norske rederiskatteordningen har siden innføringen
av ordningen i 1996 vært flaggnøytral. Ligningskontoret
(Sentralskattekontoret for storbedrifter) har derfor ikke ved ligningen
innhentet informasjon om flaggføringen på skip
innenfor ordningen. Ligningskontoret vil først innhente
slik informasjon for inntektsåret 2005. Dersom man velger
en treårsperiode for måling av utviklingen i den
EØS-registrerte flåten, vil ikke selskapene kunne
nyte godt av et eventuelt unntak fra flaggkravet på selskapsnivå før
i inntektsåret 2008. Etter departementets vurdering gir
det en bedre løsning om man i stedet ser på utviklingen
i den EØS-registrerte flåten i det foregående
inntektsåret. Unntaket fra flaggkravet vil da kunne få virkning
fra og med inntektsåret 2006.
Departementet antar at beregningstidspunktet for selskapenes
samlede nettotonnasje innenfor den norske rederiskatteordningen
med og uten EØS-flagg bør settes til 31. desember
hvert år. Det vises til forslag § 8-11
nytt niende ledd første punktum slik bestemmelsen etter
forslaget vil lyde fra og med inntektsåret 2006.
I de tilfellene hvor den samlede EØS-registrerte flåten
innenfor ordningen er redusert i det foregående inntektsår,
vil det gjelde et flaggkrav fra og med 1. januar i inneværende
inntektsår. Ligningskontoret trenger imidlertid noe tid
for å innhente informasjon om selskapenes nettotonnasje
med og uten EØS-flagg per 31. desember i det foregående året.
Først når ligningskontoret kunngjør opplysninger
om flåteutviklingen, vet selskapene sikkert om det vil
gjelde et flaggkrav for inneværende år.
For å unngå pliktig uttreden fra ordningen,
må selskap i utgangspunktet rette brudd på vilkår
for tonnasjebeskatning innen to måneder etter at bruddet oppsto,
jf. skatteloven § 8-17 tredje ledd første
punktum. Dersom bruddet er uvesentlig eller skyldes forhold utenfor
selskapets kontroll, anses imidlertid ikke selskapet å ha
trådt ut av ordningen så lenge bruddet rettes
innen to måneder etter at selskapet burde ha oppdaget bruddet,
jf. § 8-17 tredje ledd annet punktum. Departementet
legger til grunn at flåteutviklingen året før
må anses som et forhold utenfor selskapets kontroll som
nevnt i bestemmelsens tredje ledd annet punktum. En legger videre
til grunn at dette skal innebære at tidsfristen for å rette
opp brudd på flaggkravet begynner å løpe
først fra det tidspunktet hvor ligningskontoret kunngjør
om at det for innværende inntektsår vil gjelde
et flaggkrav på selskapsnivå. Dette gjelder selv
om selskapene på annet vis kan ha blitt kjent med flåteutviklingen.
Den foreslåtte begrensningen i flaggkravet forutsetter
at selskapene i begynnelsen av hvert inntektsår innrapporterer
til ligningskontoret om flaggføringen på sine
skip per 31. desember i det foregående inntektsåret.
Ordningen forutsetter også at ligningskontoret kunngjør
opplysninger om flåteutviklingen på egnet måte.
Departementet tar sikte på å utarbeide nærmere
regler om dette i forskrift. Det vises til skatteloven § 8-20
og forslag til § 8-11 nytt niende ledd annet punktum,
slik bestemmelsen etter forslaget vil lyde fra og med inntektsåret
2006.
Selskaper innenfor det norske rederiskatteordningen kan drive
virksomhet ved utleie og drift av egne og innleide fartøy
som nevnt i skatteloven § 8-11 første
ledd a og b, jf. skatteloven § 8-13 første ledd.
Dette reiser spørsmål om flaggkravet bare skal gjelde
for eid flåte eller om også innleid flåte
skal medberegnes.
Departementet foreslår at flaggkravet bare skal gjelde
for eid flåte. Det vises til forslag til § 8-11
nytt åttende ledd første punktum.
Departementet foreslår at reglene om konsolidering av
selskaper ved beregningen av tonnasje med og uten EØS-flagg
kun skal gjelde i de tilfeller der et selskap innenfor ordningen
har bestemmende innflytelse over et underliggende selskap innenfor
ordningen i henhold til konserndefinisjonen i regnskapsloven § 1-3.
Dersom et selskap eier aksjer eller andeler i et underliggende selskap
uten å ha bestemmende innflytelse etter regnskapsloven § 1-3,
skal flaggkravet bedømmes isolert på eierselskapets
hånd.
Dette bør etter departementets vurdering gjelde uansett
om det underliggende selskapet er aksjeselskap, deltakerlignet selskap
eller NOKUS-selskap.
Det vises til forslag til § 8-11 nytt åttende
ledd femte punktum.
Det er departementet sin vurdering at brudd på flaggkravet
bør behandles som brudd på andre vilkår for
tonnasjebeskatning. Det betyr at selskapet må tre ut av
ordningen dersom EØS-flaggandelen ikke økes til
minimumsnivået før utløpet av fristregelen
i skatteloven § 8-17 tredje ledd.
Av § 8-17 første ledd bokstav b framgår
det at tonnasjebeskattet selskap må tre ut av ordningen
fra og med det inntektsåret da vilkårene etter § 8-11
til § 8-13 brytes. De nye flaggkravsreglene i § 8-11
nye åttende og niende ledd vil være omfattet av § 8-17 første
ledd bokstav b. Det er derfor ikke nødvendig med noen lovendring
på dette punkt.
Selskap innenfor ordningen må som nevnt opprettholde
eller øke sin andel EØS-registrert tonnasje per
1. juli 2005, eventuelt fra det tidspunktet hvor selskapet
trer inn i ordningen. Dersom selskaper innenfor ordningen fusjonerer
eller fisjonerer etter dette tidspunktet, oppstår det spørsmål
om hva som skal anses som det enkelte selskaps andel EØS-registrert
tonnasje per 1. juli 2005 (eventuelt på et senere måletidspunkt)
etter omorganiseringen.
Ved fusjon av selskaper innenfor ordningen legger departementet
til grunn at andelen EØS-registrert tonnasje på måletidspunktet
i det fusjonerte selskapet skal beregnes på grunnlag av
summen av henholdsvis EØS-registrert og ikke EØS-registrert
tonnasje på måletidspunktet i overdragende og
overtakende selskap.
Ved fisjon av selskap innenfor ordningen antar departementet
at det må skje en fordeling av tonnasjeandelen på bakgrunn
av fordelingen av tonnasje i fisjonen. Departementet vil vurdere
dette nærmere.
Departementet vil gi nærmere regler om beregning av
flaggandeler ved fusjon og fisjon i forskrift til skatteloven. Se
forslag til § 8-11 nytt åttende ledd
syvende punktum.
Medlemslandene har som nevnt fått frist til å endre
sine støtteordninger til skipfartssektoren innen 30. juni
2005. Departementet foreslår derfor at kravene til EØS-registrering
må være oppfylt fra og med 1. juli 2005.
Departementet foreslår videre at ligningsmyndighetene
i januar 2006 innhenter informasjon om selskapenes flåte
med og uten EØS-flagg per 31. desember 2005 og
per 31. desember 2004. Unntaket fra flaggkravet der den
samlede EØS-registrerte flåte innenfor ordningen
er opprettholdt eller har økt, vil da kunne få anvendelse
første gang for inntektsåret 2006.
Det vises til forslag til ikrafttredelsesregel.
De reviderte retningslinjenes definisjon av sjøtransportvirksomhet
nødvendiggjør visse endringer i den norske rederiskatteordningen.
De reviderte statsstøtteretningslinjene innebærer at
flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke
lenger kan være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen.
Departementet vil vurdere nærmere om det er grunn til å foreslå overgangsregler
for selskaper som trer ut av ordningen som følge av endringene
som må gjennomføres på grunn av de reviderte
statsstøtteretningslinjene med hensyn til definisjonen
av sjøtransporttjenester og flyttbare innretninger til
bruk i petroleumsvirksomhet. En legger opp til å fremme
forslag om tilpasninger til de reviderte statsstøtteretningslinjene
på dette punktet i forbindelse med statsbudsjettet for
2006. Det understrekes at forslaget vil måtte innebære
at flyttbare innretninger til bruk i petroleumsvirksomhet ikke lenger
skal være lovlige eiendeler innenfor rederiskatteordningen.
Departementet tar sikte på å foreslå at
lovendringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2006.
Departementet antar at det må legges til grunn at riggselskapene
i alle tilfelle vil måtte belastes med ordinær
selskapsskatt for perioden fra 1. juli til 31. desember
2005, dog slik at beskatningen utsettes gjennom beskatningsreglene
ved uttreden i skatteloven § 8-17 annet ledd,
eller eventuelt gjennom særlige overgangsregler som gis
i forbindelse med endringen. Fordelen for selskapene ligger altså i
at beskatningen for perioden 1. juli til 31. desember
2005 utsettes.
Departementet vil også peke på at en løsning
som innebærer endring av skatteregimet midt i ett inntektsår,
med ordinær beskatning i perioden fra 1. juli til
31. desember 2005, vil innebære store praktiske ulemper
for skattyterne og skatteetaten.
På denne bakgrunn er det etter departementets oppfatning
grunn til å anta at et ikrafttredelsestidspunkt som nevnt
vil kunne godkjennes i henhold til EØS-avtalen.
Departementet vil ikke foreslå endringer i den norske
rederiskattordningen når det gjelder hjelpefartøy.
Etter de reviderte retningslinjene kan taubåter bare
motta støtte dersom nærmere bestemte vilkår
er oppfylt. Taubåter kan bare omfattes av rederiskatteordningen
dersom mer enn 50 pst. av aktiviteten utgjøres av aktivitet
som ellers kan defineres som sjøtransportvirksomhet etter
retningslinjene. Havnetrafikk kan i denne sammenhengen ikke anses
som sjøtransportvirksomhet. Det stilles også krav
om at taubåter uten unntak må være registrert
i en EØS-stat.
Når det gjelder taubåter som ikke benyttes
i havnetrafikk i utlandet, foreslås det ingen endringer
i rederiskatteordningen, med unntak for et forslag om at taubåter
må være registrert i en EØS-stat.
En endring slik at taubåter kan omfattes av ordningen
dersom havnetrafikk utgjør mindre enn 50 pst. av den totale
aktiviteten som utøves vil ligge innenfor det ESAs retningslinjer
gir anvisning på. Det vises imidlertid til at en i proposisjonen
i hovedsak ikke vil fremme forslag til endringer i den norske rederiskatteordningen
ut over det som er nødvendig på bakgrunn av de
reviderte statsstøtteretningslinjene.
En vil vurdere om det er hensiktsmessig å foreslå endringer
når det gjelder taubåter som til dels brukes i
havnetrafikk i forbindelse med oppfølgingen av Rederiskatteutvalgets
innstilling, som skal avgis innen 1. desember 2005.
Når det gjelder taubåter som benyttes i utenlandsk
havnetrafikk kan disse som omfattes av den någjeldende
rederiskatteordningen. Departementet foreslår at slike
fartøy ikke lenger skal kunne inngå i den norske
rederiskatteordningen. Dette forslaget kan gjennomføres
ved en endring i skattelovforskriften § 8-11.
Departementets foreslår videre, i samsvar med de reviderte
statsstøtteretningslinjene, at taubåter som skal
være omfattet av rederiskatteordningen må være registrert
i en EØS-stat. Det vises til forslag til skatteloven § 8-11
nytt åttende ledd sjette punktum. Endringen foreslås å tre
i kraft med virkning fra og med 1. juli 2005. Kravet om
registrering i en EØS-stat vil gjelde alle typer taubåter,
herunder taubåter som brukes som hjelpefartøy
i petroleumsvirksomhet.
Etter de reviderte statsstøtteretningslinjene kan frakt
av utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet bare motta støtte
dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Fartøy
som driver slik virksomhet kan bare omfattes av rederiskatteordningen
dersom mer enn 50 pst. av aktiviteten utgjøres av frakt
til havs. Inntekter fra aktivitet som ikke er frakt til havs må i
så fall beskattes etter ordinære skatteregler.
Retningslinjene stiller også krav om at fartøyer
som frakter utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet må være registrert
i en EØS-stat.
Departementet foreslår at det innføres et krav
om at fartøyer som frakter utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet
må være registrert i en EØS-stat for å kunne
anses som en lovlig eiendel innenfor den norske rederiskatteordningen,
se forslag til skatteloven § 8-11 nytt åttende
ledd sjette punktum. Endringen foreslås å tre
i kraft med virkning fra og med 1. juli 2005. For øvrig
foreslås ingen endringer i ordningen vedrørende
slike fartøy.
Som nevnt ovenfor åpner de reviderte statsstøtteretningslinjene
for at fartøyer som frakter utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet
kan være omfattet av rederiskatteordningen dersom mer enn
50 pst. av aktiviteten utgjøres av frakt til havs, og inntekter
fra aktivitet som ikke er frakt til havs beskattes etter de ordinære
skattereglene. Departementet vil imidlertid ikke foreslå en
slik løsning. Et skille mellom ordinært beskattet
og tonnasjebeskattet skipsfartsvirksomhet innenfor ordningen vil
bryte med dagens rederiskattesystem. Det vises til det som er sagt
ovenfor om at en i denne proposisjonen i hovedsak ikke vil fremme forslag
til endringer i den norske rederiskatteordningen ut over det som
er nødvendig på bakgrunn av de reviderte statsstøtteretningslinjene.
Uttrykket "andre hjelpefartøy" ble i skatteloven 1911 § 51
A-4 nr. 3 annet punktum ved en inkurie endret til "andre fartøy"
ved vedtagelsen av ny skattelov i 1999, se § 8-13
tredje ledd annet punktum. Departementet foreslår at § 8-13
tredje ledd annet punktum endres slik at det på ny framgår
uttrykkelig av bestemmelsen at den omfatter "andre hjelpefartøy". Endringen
foreslås å tre i kraft straks.
Departementet foreslår ovenfor at selskapene ikke trenger å opprettholde
eller øke sin andel EØS-registrert tonnasje, så lenge
den samlede andelen EØS-registrert tonnasje innenfor den
norske rederiskatteordningen er opprettholdt eller økt
i det foregående inntektsåret. Regelen innebærer
at selskapene i begynnelsen av hvert inntektsår må gi
opplysninger til ligningsmyndighetene om selskapenes nettotonnasje
med og uten EØS-flagg per 31. desember året
før. Ligningsmyndighetene må så beregne
utviklingen i den EØS-registrerte flåten, og deretter
kunngjøre om det vil gjelde et flaggkrav på selskapsnivå for
dette året. Ordningen antas til en viss grad å øke
den administrative belastningen for ligningsmyndighetene.
Øvrige forslag antas ikke å ha administrative konsekvenser
av betydning.
Forslagene til endringer i regelverket som omtales i dette kapitlet
antas ikke å ha provenymessige konsekvenser av betydning.
De provenymessige konsekvensene som følge av at flyttbare
innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger kan
være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen
vil blant annet avhenge av eventuelle overgangsregler som vedtas
i denne forbindelse. Departementet vil komme tilbake til dette i
forbindelse med det forslag om tilpasninger til de reviderte statsstøtteretningslinjene
med hensyn til flyttbare innretninger som en legger opp til å fremme i
forbindelse med statsbudsjettet for 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til nytt åttende og niende ledd i skatteloven § 8-11.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til
endringen av skatteloven § 8-13 tredje ledd annet punktum
med tilhørende ikrafttredelsesbestemmelser.
Komiteen viser til at det norske rederiskattesystemet
skal gjennomgås av Rederiskatteutvalget, og er enig med
Regjeringen at det nå i hovedsak bør gjennomføres
endringer som sikrer at den norske ordningen er i overensstemmelse
med ESAs reviderte retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportnæringen.
Komiteen viser til at de reviderte retningslinjene
innebærer at flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip
mv. ikke lenger kan være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen.
Komiteen viser videre til at medlemslandene har
fått frist til å endre sine støtteordninger
innen 30. juni 2005.
Komiteen støtter Regjeringens forslag
om at endringen skal tre i kraft først fra inntektsåret
2006, slik at selskapene får noe tid til å tilpasse
seg endringen.
Komiteen viser til at Finansdepartementet vil vurdere
nærmere om det er grunn til å foreslå overgangsregler
for selskaper som trer ut av ordningen som følge av endringene
som må gjennomføres på grunn av de reviderte
statsstøtteretningslinjene.
Komiteen vil understreke at det er behov for overgangsregler,
og at i utformingen av disse må norske selskapers rammevilkår
og konkurransemuligheter vektlegges. Det er viktig at kompetansen
og arbeidsplassene knyttet til de norske riggselskapene får mulighet
til å bli i Norge og videreutvikles her.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for
2006 fremme forslag til overgangsregler som tar hensyn
til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir
urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i
overgangsårene."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er
uheldig at behovet for overgangsregler ikke nå er klarlagt,
like før endringene skal tre i kraft
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at departementet
har vurdert hvorvidt virksomhet knyttet til taubåter kvalifiserer
for beskatning innenfor den særskilte rederiskatteordningen.
I redegjørelsen for gjeldende rettstilstand legger departementet
til grunn at taubåter som delvis benyttes i havnetrafikk
ikke kan anses som skip i fart i henhold til skatteloven § 8-11
første ledd bokstav a, og at taubåter med slik
virksomhet derved ikke kvalifiserer for beskatning innenfor rederiskatteordningen.
Departementet gir uttrykk for samme rettsoppfatning i høringsnotatet
av 11. mars 2005.
Disse medlemmer viser i denne forbindelse til
at Rederienes Landsforening (RLF) i høringsbrev av 27. april
2005 til Finansdepartementet anfører at departementets
forståelse av gjeldende rett ikke kan være riktig,
idet taubåter kan anses som skip i fart og beskattes innenfor
rederiskatteordningen selv om de delvis benyttes i havnebasert virksomhet.
Til støtte for sitt syn viser RLF blant annet til uttalelser
i lovforarbeidene til rederiskatteordningen, samt til at en slik
forståelse av begrepet skip i fart er lagt til grunn i
regelverkene om sjømannsfradrag og refusjonsordningen for å sikre
sysselsetting av norske sjøfolk. Videre påpekes
det at den norske rederiskatteordningen med Finansdepartementets
forståelse vil ha en til dels mye snevrere støtteordning
enn det som er tillatt etter ESAs retningslinjer for støtte
til sjøtransportsektoren. Synspunktene til RLF fremkommer
ikke av Ot.prp. nr. 92 (2004-2005).
Disse medlemmer har merket seg uenigheten mellom
rederinæringen og Finansdepartementet om forståelsen
av begrepet "skip i fart" i forhold til hvorvidt taubåter
som delvis benyttes i havnetrafikk kvalifiserer for beskatning innenfor
rederiskatteordningen. Disse medlemmer finner at
RLFs redegjørelse for rettskildesituasjonen virker troverdig, men
tar ikke her nærmere stilling til hva som er den korrekte
lovforståelse. Det er imidlertid grunn til å understreke
betydningen av at det ikke må skje en uberettiget svekking
av rammebetingelsene for norsk skipsfartsvirksomhet ved at ligningsmyndighetene legger
en usikker lovforståelse til grunn.
Disse medlemmer mener under enhver omstendighet
at RLFs fortolkning av regelverket har gode grunner for seg og at
Rederiskatteutvalget bør se nærmere på problemstillingen
i sitt arbeide med gjennomgang av rederiskattesystemet. Muligheten
til å kunne møte den økende internasjonale
konkurranse tilsier at den norske rederiskatteordningen ikke bør tilby
dårligere rammebetingelser enn det som følger av
andre europeiske tonnasjeskattesystemer som er utformet på bakgrunn
av EU-kommisjonens retningslinjer for støtte til sjøtransportsektoren.
For å fjerne all tvil om at taubåter kvalifiserer
for særskilt beskatning selv om de har noe havnebasert
virksomhet, mener disse medlemmer at Rederiskatteutvalget
bør vurdere denne problemstillingen nærmere slik
at det eventuelt senere kan inntas en presisering om dette i skatteloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at ESAs revisjon for statsstøtte
til sjøtransportsektoren innebærer at flyttbare
innretninger for bruk i petroleumsvirksomhet, slik som rigger, produksjonsskip mv.,
ikke lenger kan omfattes av det norske tonnasjeskattesystemet. Disse
medlemmer konstaterer at deltagelsen i tonnasjeskattesystemet
har gitt riggnæringen rammevilkår som har gjort
det mulig å konkurrere med asiatiske, europeiske og amerikanske selskaper
og at Norge er ett av få europeiske land som har en egen
riggnæring av betydning.
Disse medlemmer viser til at dersom det ikke vedtas
regler utover innstrammingen i selve tonnasjeskattesystemet vil
denne næringen stå overfor en dobbel skattebelastning.
For det første skattebelastningen ved å gå ut
av systemet, og deretter et varig økt skattenivå.
Disse medlemmer ønsker å hindre
mest mulig av denne skatteskjerpelsen for de norske riggselskapene.
Riggselskapene er en viktig del av det maritime petroleumsmiljøet
som er en viktig forutsetning for norsk kontinentalsokkels samlede
konkurransekraft, i form av kompetanse- og teknologiutvikling. Norsk
sokkels konkurransekraft er under kontinuerlig utfordring, og et
sterkt industrielt miljø er en forutsetning for å møte
denne utfordringen.
I tillegg til det varig økte kostnadsnivået
som en ordinær beskatning medfører for riggselskapene,
vil en overgang til det ordinære skattesystemet etter gjeldende
regler innebære en inndragning av en vesentlig del av selskapenes
egenkapital. Disse medlemmer antar at en slik inndragning
av egenkapital vil ha svært uheldige følger for
selskapenes finansierings- og utviklingsmuligheter over tid.
Disse medlemmer viser også til Olje-
og energidepartementets vurderinger, når departementet i
sin høringsuttalelse til Finansdepartementets høringsnotat
påpeker at:
"I årene som kommer kan mangel på borerigger bli
en begrensende faktor for aktivitetsnivået på norsk
kontinentalsokkel, ikke minst for antallet letebrønner
som vil bli boret. Av denne grunn er det viktig at endringene i
rederiskatteordningen ikke innebærer en for sterk likviditetsmessig
belastning som igjen kan svekke rederienes muligheter til investeringer
i nye rigger. Olje- og energidepartementet ber derfor Finansdepartementet
vurdere om det bør etableres overgangsordninger som ivaretar
dette hensynet."
Disse medlemmer vil påpeke at revisjonen av
statstøtteretningslinjene medfører en ufrivillig overgang
til ordinær beskatning for selskaper som har forholdt seg
lojalt til gjeldende regelverk. I den nåværende
situasjon er det endringer i EUs rammeregelverk, og ikke selskapenes
eget valg eller brudd på reglene, som medfører
overgang til ordinær beskatning.
Den svært krevende situasjonen riggselskapene uforskyldt
nå befinner seg i må etter disse medlemmers syn
løses ved en avdemping av skattetrykket og en utsettelse
av skattebetalingen. Selskaper som har forholdt seg lojalt til et
system basert på prinsippet om utsatt beskatning må gjennom
overgangsregler sikres en skatteprofil som ikke virker ødeleggende.
Regjeringen viser i proposisjonen til at den trenger mer tid
for å vurdere behovet for overgangsregler for de berørte
selskaper, og varsler at en vil komme tilbake til dette i forbindelse
med statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer finner
dette overraskende, da Regjeringen har hatt god tid til å vurdere
de reviderte statsstøtteretningslinjenes betydning for innretningene
på det norske tonnasjeskattesystemet. EU-kommisjonen har
i flere år arbeidet med revisjonen av de felles retningslinjene,
og ESA vedtok retningslinjene allerede 31. mars 2004.
Riggselskapene er påført en ødeleggende
usikkerhet knyttet til sin finansielle styrke. Behovet for en klargjøring
av overgangsregler har blitt presserende da tidspunktet for ekskludering
fra tonnasjeskattesystemet ligger kun syv måneder frem
i tid. Disse medlemmer frykter at denne usikkerheten
frem til vedtagelsen av statsbudsjettet i november, vil skape store
problemer for selskapene fordi en overgang til ordinær
beskatning vil kreve betydelige omorganiseringer og omstrukturering
av virksomheten.
Disse medlemmer understreker også behovet
for at det foretas tilpasninger i det ordinære skattesystemet
gjennom en oppmyking av NOKUS-regelverket og en økning
i avskrivningssatsene, slik at offshoreentreprenørenes
konkurransedyktighet blir ivaretatt innenfor det ordinære
skattesystemet. Disse medlemmer ber om at Regjeringen
fremmer forslag til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.
Disse medlemmer viser til at næringen
har fremmet forslag til overgangsordning for selskaper som må tre
ut av tonnasjeskatteordningen som følge av at de har eierinteresse
i flyttbare petroleumsinnretninger. Forslaget innebærer
at 60 pst. av gevinst ved slik uttreden føres direkte mot
egenkapitalen uten inntektsføring. De resterende 40 pst.
av gevinsten føres på en separat gevinst- og tapskonto
som inntektsføres med 5 pst. Forslaget er basert på de
prinsipper som ble lagt til grunn for behandling av skattekreditter
i overgangsreglene til skattereformen 1992. Disse medlemmer mener
at dette er en rimelig og fornuftig overgangsløsning. Disse
medlemmer mener at hensynet til forutberegnelighet for næringen tilsier
at nødvendige lovendringer, herunder overgangsordning må vedtas
på et så tidlig tidspunkt som mulig.
Departementet fremmer forslag om et nytt niende ledd i skatteloven § 8-15
som gir departementet hjemmel til i forskrift å fastsette
de nødvendige overgangsregler til de vedtatte endringene
i reglene om skattemessig behandling av valutasvingninger for selskaper
innenfor rederiskatteordningen som ble vedtatt i forbindelse med
statsbudsjettet for 2005. Et forslag til forskrift om overgangsregler
vil sendes på høring. Det vises til proposisjonens
kapittel 12, der forslaget er nærmere omtalt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til nytt niende ledd i skatteloven § 8-15.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet frykter at den foreslåtte hjemmelen
kan medføre at det blir vedtatt unødvendig og
tyngende overgangsregler som ytterligere vil svekke den norske tonnasjeskatteordningen sin
konkurransedyktighet. Disse medlemmer viser til at
skattlegging av valutasvingninger over tid er et null sum spill
fordi valutagevinster hos en aktør medfører valutatap
hos en annen aktør. Disse medlemmer er derfor
enig med næringen i at det ikke er nødvendig med
overgangsordninger og vil derfor stemme mot forslaget til nytt niende
ledd i skatteloven § 8-15.
Etter forslag i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) kapittel 10 ble gjeldsbegrensningsregelen
i skatteloven § 18-4 opphevet fra og med 1. januar
2004, jf. lov 12. desember 2003 nr. 107. Ved opphevelse
av gjeldsbegrensningsregelen ble imidlertid skatteloven § 18-4
opphevet i sin helhet. Bestemmelsen i skatteloven § 18-4
tredje ledd om at lån mellom kommunalt eid kraftforetak
og eierkommunen skal anses opptatt mellom selvstendige skattesubjekter
ble dermed også opphevet. Denne bestemmelsen sikret skattemessig
likebehandling av kommunalt eide kraftforetak uavhengig av organisasjonsmåte,
og hadde en selvstendig betydning uavhengig av gjeldsbegrensningsregelen.
Ved vurderingen av gjeldsbegrensningsregelen i Ot.prp. nr. 1
(2003-2004) kapittel 10 ble det påpekt at skatteloven § 18-4
tredje ledd bidro til tolkningsproblemer ved anvendelsen av gjeldsbegrensingsregelen,
jf. punkt 10.5.7, men departementet gikk ikke inn på noen
realitetsvurdering av bestemmelsens selvstendige betydning.
Departementet foreslår å gjeninnføre
regelen i tidligere § 18-4 tredje ledd med samme
ordlyd i skatteloven ny § 18-4, med virkning fra
1. januar 2004.
En slik tilbakevirkning er til fordel for de aktuelle skattytere.
Lovendringsforslaget fremmes med sikte på at skattyterne
og ligningsmyndighetene kan legge til grunn den videreførte
regel for inntektsåret 2004 ved ligningen i 2005.
Siden bestemmelsen foreslås videreført vil
lovendringen ikke innebære endrede administrative kostnader
for ligningsmyndighetene og skattyterne. Regelen gjelder få kraftselskap
og vil derfor få relativt avgrenset virkning.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til ny § 18-4 i skatteloven.
På bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak nr. 65 av
25. november 2004 har Regjeringen i St.prp. nr. 65 (2004-2005)
punkt 3.9 lagt frem forslag om en rammestyrt tilskuddsordning for
ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN-prosjekt. Utbetalt
støtte fra forskningsrådet må skattyter
føre i selvangivelsen i tillegg til kostnader i prosjektet
som gir rett til skattefradrag etter SkatteFUNN-ordningen, jf. skatteloven § 16-40.
Det foreslås også en begrenset tilbakevirkende
støtteordning for ulønnet arbeidsinnsats på prosjekter
utført i inntektsårene 2002 og 2003. For en nærmere
beskrivelse av forslagene viser departementet til St.prp. nr. 65
(2004-2005) punkt 3.14.
Forslagene om støtte for ulønnet arbeidsinnsats
i prosjekt nødvendiggjør to endringer i skatteloven.
De gjelder samordning av skattefradrag og tilskudd til samme prosjekt,
og skattefritak for tilskuddene. Det vises til forslag til skatteloven
ny § 16-41 og endring av skatteloven § 5-31
bokstav c.
Støtteordningen må notifiseres og godkjennes
av EFTAs overvåkningsorgan ESA før ordningen kan tre
i kraft. Det vises her til St.prp. nr. 65 (2004-2005) punkt 3.9.
Departementet foreslår derfor at forslag om ny § 16-41
og endring av § 5-31 bokstav c i skatteloven trer
i kraft fra den tid departementet bestemmer. Forutsatt at det gis
en godkjenning fra ESA innen rimelig tid tas det sikte på iverksettelse
i løpet av høsten 2005.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til ny § 16-41 og endring av § 5-31
bokstav c i skatteloven og viser for øvrig til sine merknader
i Innst. S. nr. 240 (2004-2005).
Komiteen viser til at det foreslås en
begrenset tilbakevirkende støtteordning for ulønnet
arbeidsinnsats på prosjekter utført i inntektsårene
2002 og 2003. Komiteen understreker at støtteordningen
må utformes slik at det sikres likebehandling.
Komiteen viser videre til at det ikke framkommer
av omtalen i St.prp. nr. 65 (2004-2005) om den foreslåtte
tilskuddordningen skal omfatte ulønnet forskningsinnsats
i 2004. Komiteen legger til grunn at også 2004
skal omfattes av ordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at
dette må gjelde både de som allerede har innsendt
selvangivelse og regnskap for 2004, og de som har avventet nye retningslinjer.
Mange bedrifter har satt i gang et flerårig prosjekt, godkjent
for SkatteFUNN i 2002 og 2003, som også inkluderer 2004.
I mange tilfeller vil disse bedriftene ha pådratt seg utgifter
for alle årene prosjektet er godkjent for.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet er glad for at Fremskrittspartiet og Kystpartiet
har fått gjennomslag for at SkatteFUNN-ofrene nå endelig
skal få pengene som mange gründere allerede i
utgangspunktet fikk tilsagn på fra Forskningsrådet. Disse medlemmer ser
derfor på denne utbetalingen som en restutbetaling av penger
som allerede er lovet og forutsetter derfor at pengene blir utbetalt
snarest. Disse medlemmer har kjennskap til at flere gründerbedrifter
har fått økonomiske problemer og store tap pga.
at SkatteFUNN-midlene ble krevd tilbake eller ikke ble utbetalt
slik som forutsatt. Disse medlemmer synes derfor
at man i tillegg til å gjøre opp forpliktelsene
også burde gitt en reell kompensasjon for å dekke
dokumenterte ekstrautgifter denne forsinkelsen har medført
for den enkelte bedrift i en vanskelig oppstartfase.
Disse medlemmer konstaterer også at det
er foreslått en øvre ramme på 400 000
kroner som støtte for ulønnet arbeidsinnsats i
den enkelte bedrift. Da det ofte er flere personer involvert i forskning
og utvikling og arbeidet kan ta flere år, synes dette beløpet å være
satt alt for lavt. Disse medlemmer foreslår
derfor at den øvre rammen fjernes, alternativt høynes
betydelig slik at den blir mer i samsvar med de fastsatte mål
for forskning og utvikling.
I forbindelse med innstramningen i offentliggjøringen
av skattelistene ble det gitt regler i ligningsloven § 3-13
nr. 6 som tillater at finansinstitusjoner, forsikringsvirksomhet
og kredittopplysningsvirksomhet får utlevert opplysninger
om adresse og fødselsnummer. Etter gjeldende rett får
banker, kredittopplysningsforetak mv. derimot ikke opplyst skattyternes
skatteklasse eller bruttoinntekt.
Ved spørsmål om å gjøre unntak
fra taushetsplikten for ligningsopplysninger, må hensynet
til skattyter avveies mot hensynet til den eller de som kan ha behov
for opplysningene. Det er viktig for skattyter å være
trygg på at de opplysninger han gir til ligningsmyndighetene
ikke spres på en slik måte at dette svekker hans
tillit til at opplysningene behandles på en forsvarlig
måte. Dette er også viktig for ligningsmyndighetene
for at de skal kunne legge til grunn at skattyter gir korrekte og
fullstendige opplysninger. På den annen side kan det være
grupper av virksomheter eller lignende som kan ha behov for den
type opplysninger som gis til ligningsmyndighetene. Ved vurderingen
av om det skal gis tilgang til enkelte opplysninger vil et viktig
hensyn være at opplysningene undergis en forsvarlig behandling
hos disse virksomhetene.
Etter det departementet har forstått brukes opplysninger
om skatteklasse hovedsaklig i tre sammenhenger. For det første
har skatteklassen betydning for beregning av skattyters bruttoinntekt
og beregnet gjeldsgrad. For det andre benyttes opplysninger om skatteklasse
i enkelte modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold.
For det tredje benyttes opplysninger om skatteklasse for å skille
ut personer med avvikende ligning eller ufullstendige ligningstall.
Som flere av høringsinstansene har påpekt,
er skatteklassen et sentralt element ved vurderingen av en persons
kredittverdighet, og Finansdepartementet ser at banker, kredittopplysningsforetak
mv. kan ha behov for denne opplysningen.
Datatilsynet er negative til utlevering av opplysninger om skatteklasse
og gir uttrykk for at opplysninger om skatteklasse kan brukes til
"å anta noe om ens evner, preferanser eller behov". Isolert
sett gir antagelig opplysninger om skatteklasse i liten grad muligheter
for slike antagelser. Skatteklassen kan i visse tilfeller si noe
om skattyterens sivilstand. Videre kan skatteklassen fortelle noe
om inntektsfordelingen mellom ektefeller, som avgjør om
de lignes sammen eller hver for seg. Sammenstilt med andre opplysninger
er det likevel mer sannsynlig at skatteklassen kan gi grunnlag for
antagelser om en persons evner, preferanser eller behov. Etter departementets
mening knytter imidlertid denne problemstillingen seg til bruken
av opplysningene, som reguleres av personopplysningsloven. Departementet
legger til grunn at de skranker som oppstilles i personopplysningsloven,
i tilstrekkelig grad vil ivareta hensynet til den enkelte i denne
sammenhengen. Moderniseringsdepartementet uttrykker bekymring for
at uvedkommende skal få tilgang til ligningsopplysningene.
Behandlingen av ligningsopplysninger, herunder lagring og utlevering,
er regulert i personopplysningsloven, og Finansdepartementet legger
til grunn at dette regelverket gir et tilstrekkelig vern mot uvedkommendes
tilgang til opplysningene.
Departementet viser også til at opplysninger om skatteklasse
tidligere ble utlevert i medhold av ligningsloven § 8-8
uten at dette ser ut til å ha reist særlige personvernmessige
problemstillinger for så vidt gjelder utleveringen til
banker, kredittopplysningsforetak mv.
Finansdepartementet foreslår på denne bakgrunn at
opplysninger om skatteklasse skal kunne utleveres til finansinstitusjoner,
forsikringsvirksomhet og kredittopplysningsvirksomhet.
Departementet foreslår at opplysningene utleveres med
samme detaljeringsgrad som tidligere.
Det vises til forslag til endring av ligningsloven § 3-13
nr. 6.
Finansdepartementet ser at opplysninger om bruttoinntekt - i
den ene eller annen form - kan være nyttig for banker,
kredittopplysningsforetak mv. blant annet ved vurdering av personers
kredittverdighet.
Som det fremgår av departementets høringsnotat, og
som Skattedirektoratet også påpeker, kan man ved å sammenholde
opplysninger om bruttoinntekt med andre opplysninger fremskaffe
skjermingsverdig informasjon, f.eks. skattyterens individuelle fradrag. De
personvernmessige innvendinger som Datatilsynet og Forbrukerrådet
har gjort gjeldende overfor utlevering av opplysninger om skatteklasse,
gjelder derfor også i noen grad ved utlevering av opplysninger
om bruttoinntekt.
Dette er imidlertid ikke avgjørende for departementets
standpunkt. Det sentrale for departementet er at ligningsopplysninger
i utgangspunktet er taushetsbelagte, og at det generelt sett er
grunn til vise tilbakeholdenhet med å godta unntak fra
dette utgangspunktet. Departementet ønsker ikke en utvikling
hvor en stadig større del av ligningsopplysningene unntas fra
taushetsplikten i form av utlevering til banker, kredittopplysningsforetak
mv. Disse institusjonene har tidligere klart seg uten opplysninger
om bruttoinntekt, og bransjens antatt begrensede nytte av slike opplysninger
rettferdiggjør etter departementets oppfatning ikke en
utvidelse av unntakene fra taushetsplikten.
Departementet finner derfor ikke grunn til å foreslå utlevering
av opplysninger om bruttoinntekt til finansieringsinstitusjoner,
forsikringsvirksomhet og kredittopplysningsvirksomhet.
Departementet antar at utlevering av opplysninger om skatteklasse
til finansinstitusjoner mv. vil forenkle deres arbeid med kredittvurderinger.
Forslaget vil ikke innebære noen økning av
administrative kostnader for skatteetaten, siden det også i dag
utleveres ligningsopplysninger til finansieringsinstitusjoner, forsikringsvirksomhet
og kredittopplysningsvirksomhet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av ligningsloven § 3-13 nr.
6.
Ved vedtak av Stortinget 14. mai 2004 ble Regjeringen
bedt om å legge frem en rekke lovforslag for å forhindre
sosial dumping. I anmodningsvedtak nr. 351 ba Stortinget om forslag
til lovhjemmel som utvider rapporteringsplikten til Sentralskattekontoret for
utenlandssaker til å gjelde alle utenlandske arbeidstakere
innen alle bransjer.
I Ot.prp. nr. 77 (2003-2004) om lov om endringer i arbeidsmiljøloven,
ligningsloven, utlendingsloven og allmenngjøringsloven
(fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet) ble det foreslått å endre ligningsloven § 6-10
ved å ta bort henvisningen til bygge- og anleggsbransjen.
På den måten ble rapporteringsplikten gjort gjeldende
for alle bransjer. Lovendringen trådte i kraft 1. oktober
2004.
Ved lovendring 10. desember 2004 nr. 77 ble det presisert
at rapporteringsplikten i ligningsloven § 6-10
skal omfatte alle ansettelsesforhold. Regelen trer i kraft fra den
tid Kongen bestemmer.
Som det fremgår av Ot.prp. nr. 77 (2003-2004) s. 27
og Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) s. 210, anser Finansdepartementet det
som usikkert om den anmodede utvidelsen av rapporteringsplikten
til Sentralskattekontoret for utenlandssaker er forenlig med EØS-regelverket.
Departementet ønsker derfor å ta opp hele rapporteringsordningen
etter ligningsloven § 6-10 med tilhørende
sanksjoner og forskrift til en fullstendig revisjon. Det foreslås
på denne bakgrunn å stille ikrafttredelsen av
lovendringen 10. desember 2004, om at også alle
ansettelsesforhold omfattes av rapporteringsplikten, i bero i påvente
av revisjonen av rapporteringsreglene.
Departementet vil deretter komme tilbake til spørsmålet
om ikrafttredelsen, og eventuelle andre forslag til endringer i
rapporteringsreglene. Det vises for øvrig til omtalen av
tiltak mot sosial dumping etter EØS-utvidelsen i St.meld.
nr. 2 (2004-2005) kapittel 3.
Komiteen tar dette til etterretning.
Kommunale havner har rett til kompensasjon av merverdiavgift
også i forbindelse med anskaffelser på virksomhetsområder
som er finansiert ved havneavgifter. Dette har til nå ikke
kommet klart fram av kompensasjonsloven. For å klargjøre
rettstilstanden foreslås det derfor inntatt en presisering
av dette forholdet i loven. Dette foreslås gjort ved at
kompensasjonsloven § 4 tredje ledd gis en ny siste
setning hvor det fremgår at kompensasjon også ytes
for merverdiavgift på anskaffelser til kommunale havner
på virksomhetsområder hvor det oppkreves havneavgifter.
Tilføyelsen til § 4 tredje ledd innebærer
kun en presisering av gjeldende rett, og departementet legger derfor
til grunn at forslaget ikke gir provenyvirkninger eller administrative
konsekvenser.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks. Siden den
nye bestemmelsen ikke medfører noen endring av gjeldende
rett kan også de kommunale havnenes tidligere anskaffelser
på dette området gi rett til kompensasjon for
merverdiavgift.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av kompensasjonsloven § 4
tredje ledd.
Regjeringen arbeider med utformingen av et lovforslag som unntar
interne transaksjoner i frivillige organisasjoner fra momsplikt.
Arbeidet har sin bakgrunn i Stortingets tilslutning til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005. Stortingsflertallet
var enige om at transaksjoner av denne typen i stor grad bør
falle utenfor merverdiavgiftspliktig omsetning. Regjeringen tar
sikte på å sende et lovforslag på høring
i løpet av juni 2005 og fremme lovforslag i forbindelse
med statsbudsjettet for 2006.
Komiteen tar dette til etterretning.
Finansdepartementet legger frem lov om endringer i lov 26. juni
1998 nr. 47 om fritids- og småbåter. Endringene
gjelder opphevelse av de gjenværende bestemmelsene i kapittel
2 om registrering av småbåter.
Regjeringen anser ikke driften av småbåtregisteret
som en naturlig oppgave for staten. Det har derfor vært
et mål å konkurranseutsette registeret. Tidligere har
toll- og avgiftsetaten vært driftsansvarlig. Målet ble
nådd ved at Redningsselskapet 1. mars 2005 formelt
overtok eierskapet og driften av registeret. Det vises til omtale
i St.prp. nr. 1 (2004-2005), jf. Budsjett-innst.S. nr. 6 (2004-2005).
Etter overføringen fra toll- og avgiftsetaten til Redningsselskapet
vil det ikke være behov for en lovregulering av den frivillige registreringen
for småbåtregisteret. Det foreslås derfor
at bestemmelsene i fritids- og småbåtloven kapittel
2 oppheves. Departementet foreslår at endringene trer i
kraft straks.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om opphevelse av §§ 2 til 5, §§ 8
til 13 og § 15 fritids- og småbåtloven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse
medlemmer gikk imot at registreringsplikten i småbåtregisteret ble
opphevet og at driften ble overført fra Toll- og avgiftsetaten
til private. Disse medlemmer vil understreke at når
de resterende paragrafene i lovens kapittel 2 oppheves, har man
samtidig fjernet lovfestingen av at småbåtregisteret
ikke skal benyttes eller utleveres til kommersielle formål.
Vernet mot et slikt misbruk av registeret vil for fremtiden da bare
være avhengig av innholdet i driftsavtalen mellom staten og
den private driver.
Ved lov 10. desember 2004 nr. 77 ble det vedtatt endringer
i skatteloven § 4-12 som medførte lavere verdsettelse
av børsnoterte aksjer og verdipapirfondsandeler ved formuesskatteligningen.
Endringene besto blant annet i at skatteloven § 4-12
annet ledd ble opphevet, og at bestemmelsens tidligere tredje til sjette
ledd ble nye annet til femte ledd. Ved en inkurie ble imidlertid
en del henvisninger til skatteloven § 4-12 annet,
tredje og fjerde ledd i skatteloven §§ 4-12
og 4-13 ikke rettet opp i denne forbindelse.
Departementet foreslår at skatteloven §§ 4-12
og 4-13 endres i samsvar med lovendringene 10. desember
2004 nr. 77. Endringene foreslås å tre i kraft
straks.
I forbindelse med budsjettet for 2005 ble fordelsbeskatningen
ved bruk av eget våningshus i jordbruket opphevet, jf.
Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 20.3.3. Fra og med inntektsåret
2005 vil slike inntekter være skattefrie, samtidig som
fradragsretten for driftsutgifter på våningshus
vil bortfalle. Nye underskudd med fradragsrett vil ikke lenger oppstå,
men eldre, udekkede underskudd kan fortsatt framføres.
Som følge av at kostnader fra drift av våningshus ikke
lenger vil være fradragsberettigede, ble skatteloven § 8-1
fjerde ledd opphevet f.o.m. inntektsåret 2005. Utilsiktet
gjaldt dette også bestemmelsens tredje punktum, hvoretter
underskudd fra drift av våningshus bare kunne fremføres
mot inntekter fra jordbruk, skogbruk og pelsdyrnæring.
Med dette har altså fremføringsbegrensningen
i § 8-1 fjerde ledd tredje punktum blitt opphevet,
og underskudd fra drift av våningshus som er opparbeidet
til og med inntektsåret 2004, kan nå fremføres
etter den generelle fremføringsregelen i skatteloven § 14-6.
Dette innebærer at slikt underskudd kan fremføres
også mot andre inntekter enn inntekter fra jordbruk, skogbruk
og pelsdyrnæring. Dette er en utilsiktet utvidelse av fremføringsadgangen
for underskudd fra drift av våningshus.
Bakgrunnen for fremføringsbegrensningen var at den tidligere
ubegrensede adgangen til å trekke underskudd fra andre
inntektskilder førte til lite rimelige resultater. Problemet
var at en del "jordbrukere" med til dels betydelige inntekter fra
kilder utenom jordbruket drev med regnskapsmessig underskudd år etter år,
som gikk til fradrag i den øvrige inntekten. Underskuddet
fremkom oftest ved at det ble foretatt investeringer og økonomiske
disposisjoner som ikke kunne forsvares dersom midlene skulle inntjenes
på bruket, og som i en del tilfeller var influert av skattelovens
fradragsmuligheter i annen inntekt, jf. Ot.prp. nr. 14 (1984-85)
punkt 4.
Denne begrunnelsen er fortsatt gyldig for tidligere opparbeidet
underskudd. Departementet foreslår derfor at det gjeninnføres
en regel som sikrer at underskudd fra drift av våningshus
bare kan fremføres mot inntekter fra jordbruk, skogbruk
og pelsdyrnæring. Det vises til forslag vedrørende
skatteloven § 8-1 nytt tiende ledd. Endringen
foreslås å tre i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2005.
I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005
foreslo departementet at anvendelsesområdet for aksjonærmodellen,
deriblant hva som skal være subjekt under aksjonærmodellen
også skulle omfatte administrasjonsbo dersom boet tilhører
en fysisk person.
I forslaget til endring av skatteloven § 10-12 tredje
ledd, var administrasjonsbo ved en inkurie utelatt. Lovforslaget
ble vedtatt uendret i Stortinget.
Departementet foreslår derfor å endre skatteloven § 10-12
tredje ledd slik at administrasjonsbo tas inn i lovteksten som subjekt
under aksjonærmodellen. Endringen foreslås å tre
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.
Skatteloven § 10-34 gir bestemmelser om regulering
av aksjens inngangsverdi med endring i selskapets skattlagte kapital.
Bestemmelsen ble ved lov av 10. desember 2004 endret som
et ledd i nedbygging av RISK-metoden for å unngå uheldige
tilpasninger ved overgangen til skjermingsmetoden for personlige aksjonærer
fra 1. januar 2006. Bestemmelsens annet ledd annet punktum,
slik den lyder etter lovendringen, kan oppfattes slik at godtgjørelse
etter skatteloven § 10-12 skal komme til fradrag
ved fastsettelsen av aksjens RISK-beløp i overgangsperioden
fram til skjermingsmetoden trer i kraft 1. januar 2006.
Dette var ikke intensjonen med endringen av bestemmelsen. Det vises
til omtalen i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 6.5.12 Overgangsperioden
fram til aksjonærmodellen trer i kraft.
Departementet foreslår derfor en presisering av bestemmelsen
slik at det ikke skal være tvil om forståelsen.
Endringen foreslås satt i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2004.
Den vedtatte § 10-32, slik den lyder etter
lovendring av 10. desember 2004, bestemmer at som hovedregel
skal inngangsverdien fastsettes til kostprisen for aksjen tillagt
eventuelle kostnader knyttet til anskaffelsen.
I den vedtatte overgangsbestemmelsen om fastsettelse av aksjens
skjermingsgrunnlag, som gjelder fra 1. januar 2005, er
det gitt en regel om at aksjens skjermingsgrunnlag settes til aksjens
historiske kostpris tillagt eventuelle RISK-beløp fra det
tidsrommet aksjonæren har eid aksjen.
Aksjens inngangsverdi pr. 1. januar 2006, vil bli fastsatt
ved ligningen for 2006. For aksjer som realiseres i 2006 og senere
vil inngangsverdien ved gevinstberegningen som hovedregel baseres
på det skjermingsgrunnlaget som fastsettes pr. 31. desember
2005, jf. overgangsregelen, for inntektsår etter 2006 med
evt. tillegg av ubenyttede skjermingsfradrag for tidligere år,
jf. § 10-31 første ledd, jf. § 10-12.
Det er gitt særlige regler om inngangsverdien i tilfelle
med negativ inngangsverdi for visse ikke-børsnoterte aksjer
i forhold til overgangsbestemmelsens annet og tredje ledd.
Departementet foreslår en presisering i lovteksten i
nevnte overgangsbestemmelse slik at det klart fremgår at
RISK-beløp skal tillegges inngangverdien pr. 1. januar
2006. Endringen foreslås satt i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2005.
Det ble gjort endringer i den nedre grensen for å svare
trygdeavgift i forbindelse med budsjettet 2005, jf. fremleggelsen
av forslaget i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget
kapittel 2.1. Den nedre grensen for å betale trygdeavgift
ble foreslått økt fra 23 000 kroner til
29 600 kroner. Forslaget ble vedtatt i Stortinget.
I den trykte versjonen av Innst. O. nr. 10 (2004-2005) er beløpet
i annet punktum i folketrygdloven § 23-3 fjerde
ledd, satt til 29 000 kroner, mens det er korrekt satt
til 29 600 kroner i bestemmelsens første punktum.
Annet punktum setter et tak for folketrygdavgiften på den
del av pensjonsgivende inntekt som overstiger den nedre grensen
for trygdeavgift. Departementet antar at det ikke er tilsiktet å fastsette
en annen beløpsgrense i annet punktum enn første
punktum, og foreslår derfor at annet punktum endres slik at
beløpet også der settes til 29 600 kroner.
Det vises til forslag til lovendring som foreslås å tre
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005. Trykkfeilen
vil da ikke få realitetsvirkning.
Ved lov 10. desember 2004 nr. 77 ble ligningsloven kapittel
3A endret slik at også ligningskontorene skal kunne avgi
bindende forhåndsuttalelser i skattesaker. Ligningskontorene
skal således ha adgang til å avgi forhåndsuttalelser
i saker om inntekts- og formuesskatt etter lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) og i saker
om arbeidsgiveravgift og trygdeavgift etter lov 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 23-2 og § 23-3,
som ligger innenfor skattemyndighetenes kompetanseområde.
Endringene i ligningsloven kapittel 3A trer først i kraft
fra den tid departementet bestemmer. Departementet tar sikte på at
endringene skal tre i kraft fra 1. august 2005.
Folketrygdloven § 24-3 har regler om arbeidsgivers
plikter. Femte ledd i bestemmelsen fastsetter at arbeidsgiver kan
anmode Skattedirektoratet om å avgi bindende forhåndsuttalelse
i saker som gjelder arbeidsgiveravgift. Det foreslås at
bestemmelsen endres slik at arbeidsgiver også kan anmode
ligningskontoret om en slik uttalelse. Det vises til forslag til endring
i folketrygdloven § 24-3 femte ledd første punktum.
Det foreslås at endringen trer i kraft fra den tid departementet
bestemmer. Det tas sikte på ikrafttredelse fra 1. august
2005, det samme som for endringene i ligningsloven kapittel 3A.
Ved lov 10. desember 2004 nr. 77 ble ligningsloven kapittel
3A endret slik at også ligningskontorene skal kunne avgi
bindende forhåndsuttalelser i skattesaker. Endringene i
ligningsloven kapittel 3A trer først i kraft fra den tid
departementet bestemmer. Departementet tar sikte på at
endringene skal tre i kraft fra 1. august 2005.
Når nå ligningskontorene får myndighet
til å avgi bindende forhåndsuttalelser, vil dette
også omfatte ligningskontoret på Svalbard. I svalbardskatteloven kapittel
4 er det regler om ligningsforvaltningen. I svalbardskatteloven § 4-1
er det fastsatt at kapitlet gjelder utligning av skatt og trygdeavgift
til Svalbard. I § 4-3 er det bestemt at ligningsloven
kapittel 3 til 12 gjelder for gjennomføring av ligning
med mindre annet er særskilt bestemt. Reglene om bindende
forhåndsuttalelser er nedfelt i ligningsloven kapittel
3A, og omfattes i og for seg av oppregningen i svalbardskatteloven § 4-3.
Svalbardskatteloven § 4-3 fastsetter imidlertid
uttrykkelig at ligningsloven kapittel 3 til 12 gjelder for gjennomføring
av ligning. Ordningen med bindende forhåndsuttalelser er
ikke en del av gjennomføringen av ligning, og det er derfor
nødvendig å foreta en endring i bestemmelsen. Departementet
foreslår på denne bakgrunn at svalbardskatteloven § 4-3
endres slik at det fremgår av bestemmelsen at reglene i
ligningsloven kapittel 3A med forskrifter får anvendelse
på bindende forhåndsuttalelser avgitt av ligningskontoret
på Svalbard. Det vises til forslag til endring i § 4-3
første ledd første punktum i svalbardskatteloven.
Det foreslås at endringen trer i kraft fra den tid departementet
bestemmer. Det tas sikte på ikrafttredelse fra 1. august
2005.
I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) ble det foreslått å tilføye
et nytt nr. 5 til ligningsloven § 6-4. Forslaget
ble vedtatt ved lov av 10. desember 2004 nr. 77, og endringen
trer i kraft fra og med inntektsåret 2006. Ved en inkurie
ble endringen gitt nr. 5 i ligningsloven § 6-4.
Det var ikke meningen å erstatte gjeldende nr. 5 med et
nytt nr. 5 fra 1. januar 2006. Regjeringen foreslår
derfor at ligningsloven § 6-4 nytt nr. 5 blir
nytt nr. 6 med ikrafttredelse 1. januar 2006. Gjeldende § 6-4
nr. 5 i ligningsloven foreslås uendret. Det foreslås
også andre endringer i denne bestemmelsen. Se nærmere
om dette ovenfor i punkt 2.5. Det vises til forslag om endring av
ligningsloven § 6-4 nr. 5 og 6.
Ligningsloven § 8-10 gir nærmere regler
om gjennomføring av forhåndsligning etter § 4-7
nr. 9 og 10. Som følge av endringer i andre lovbestemmelser og
i Stortingets skattevedtak er det nødvendig å foreta
enkelte opprettinger i bestemmelsen.
Ligningsloven § 8-10 nr. 2 gir regler om hvilke skattesatser,
skattefrie fradrag mv. som skal benyttes ved forhåndsligning.
Dersom skattesatser mv. ikke er fastsatt på tidspunktet
for forhåndsligningen, følger det av bestemmelsen
at forhåndsligningen skal baseres på forskuddsvedtakene
for inntektsåret hvis skattyteren er forskuddspliktig.
For andre skattytere brukes skattevedtakene for foregående
inntektsår.
Fra og med 1991 fastsetter Stortinget kun et skattevedtak i forkant
av inntektsåret. Som illustrasjon vises det til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2004, Stortingets vedtak
26. november 2003 nr. 1437, § 1 hvor
det fremgår at vedtaket gjelder både "forskuddsutskriving
og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue." Det
fremgår også at utskriving av skatt til kommunene
og fylkeskommunene skal skje etter de satser som følger
av vedtaket. Ved forhåndsligning i inntektsåret
er det de endelige skattesatser som skal legges til grunn ved ligningen.
Bestemmelsen i § 8-10 nr. 2 har derfor ikke lengre
noen praktisk betydning, og departementet foreslår på denne
bakgrunn at bestemmelsen oppheves. Departementet viser til forslag
til opphevelse av ligningsloven § 8-10 nr. 2.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
Det følger av ligningsloven § 8-10
nr. 3 at forhåndsligningen skal foretas av ligningsnemnda.
Bestemmelsen lyder slik: "Kan forhåndsligningen ikke legges
fram for ligningsnemnda, utføres ligningen av ligningskontoret
uten hinder av 8-4 nr. 2 a".
Ved lovendring 15. desember 2000 nr. 92 ble kompetansen
til å foreta ordinær ligning lagt til ligningskontorene,
jf. ligningsloven § 8-4 nr. 1. Denne lovendringen
omfattet imidlertid ikke de særskilte sentrale ligningsmyndigheter
som angitt i § 2-4 første ledd bokstav
a og b (sentralskattekontorene). Ved sentralskattekontorene er avgjørelsesmyndigheten under
ordinær ligning lagt til ligningsnemnda, jf. § 8-4
nr. 2. Disse nemndene kan imidlertid delegere ligningsmyndigheten
til de respektive sentralskattekontorene.
Som følge av at ligningskontorene har ligningskompetanse
under ordinær ligning, er bestemmelsen i § 8-10
nr. 3 overflødig i forhold til disse kontorene. Bestemmelsen
skal imidlertid fremdeles omfatte sentralskattekontorene, og bør
derfor endres slik at det klart fremgår at sentralskattekontorene
fortsatt har kompetanse til å utføre forhåndsligning,
dersom denne ikke kan legges fram for nemnda.
Departementet viser til forslag til endring i § 8-10
nr. 3. Departementet foreslår at endringen trer i kraft
straks.
Ved lovendring 12. desember 2003 nr. 105 om innføring
av ny årssyklus for ligning av næringsdrivende
ble ligningsloven § 4-7 endret på en
rekke punkter. Som følge av disse endringene er henvisningene
i ligningsloven § 8-10 nr. 4 annet punktum til § 4-7
nr. 6 og 7 feil. Riktig henvisning i § 8-10 nr.
4 annet punktum skal være til § 4-7 nr.
9 og 10.
Departementet viser til forslag til endring i § 8-10
nr. 4 annet punktum. Departementet foreslår at endringen
trer i kraft straks.
Etter ligningsloven § 9-5 nr. 1 bokstav a kan
ligningskontoret ta opp ethvert endringsspørsmål
under den ordinære ligningen. Det følger videre
av ligningsloven § 9-8 nr. 4 at ligningskontoret,
etter nærmere vilkår, også i en viss
utstrekning kan avgjøre endringsspørsmål
som tas opp etter § 9-5 nr. l bokstav a. Vilkårene
for endringskompetansen er at endringssaken må gjelde skattyter
som skal levere selvangivelse etter ligningsloven § 4-7
nr. 1 og nr. 8, og at ny ligningsavgjørelse må foreligge
innen ett år etter utløpet av selvangivelsesfristen
i § 4-7 nr. 1.
For sentralskattekontorene, jf. ligningsloven § 2-4
nr. 1 bokstav a og b, er avgjørelsesmyndigheten under ligningen
lagt til ligningsnemndene, jf. ligningsloven § 8-4
nr. 2. Etter samme bestemmelse kan nemndene delegere ligningskompetansen
til de respektive kontorer.
Som følge av at ligningskompetansen ved sentralskattekontorene
er lagt til nemndene, kan ordlyden i § 9-8 nr.
4 forstås slik at bestemmelsen griper inn i ligningsnemndenes
kompetanse etter § 8-4 nr. 2. Det er imidlertid
departementets klare oppfatning at § 9-8 nr. 4
må forstås med den begrensning at sentralskattekontorene
bare kan utøve sin endringskompetanse på områder
hvor kontoret også har avgjørelseskompetanse under
ordinær ligning etter ligningsloven kapittel 8. Dette betyr
i praksis at en begrenset delegasjon til sentralskattekontorene
etter § 8-4 nr. 2 også innebærer
en tilsvarende begrenset endringskompetanse etter § 9-8
nr. 4.
Etter departementets oppfatning har det ikke vært meningen
at § 9-8 nr. 4 skal forstås slik at sentralskattekontorene
kan ha større kompetanse etter utlegg av ligningen enn
det kontorene har før utlegg. Etter departementets vurdering
følger denne forståelsen av de gjeldende bestemmelser
i § 9-8 nr. 4 sammenholdt med § 8-4
nr. 2. Det er likevel ønskelig at dette kommer klarere
fram i loven, og departementet foreslår derfor at det i § 9-8
nr. 4 klargjøres at sentralskattekontorenes avgjørelsesmyndighet
er begrenset tilsvarende den myndighet de er tildelegert etter § 8-4
nr. 2.
Departementet viser til forslag til endring i § 9-8 nr.
4. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
I forbindelse med vedtakelsen av lov 4. juli 2003 nr.
83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) gikk man bort fra begrepet
telekommunikasjon. Med sikte på å få en
gjennomgående helhetlig begrepsbruk i lovverket ble det
samtidig foretatt endringer i en rekke lover, herunder merverdiavgiftsloven § 5b tredje
ledd. Ved denne endringen i merverdiavgiftsloven ble ved en feil
plasseringen av begrepene elektronisk kommunikasjon og elektronisk
kommunikasjonstjeneste byttet om. Det foreslås nå å rette
opp denne redigeringsfeilen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag ovenfor om tilpasninger og opprettinger av lovtekster.
Fritaksmetoden for beskatning av aksjeinntekter mv. i selskapssektoren,
som ble innført med virkning fra og med 26. mars
2004, innebærer at kostnader tilknyttet aksjeinntekter
mv. som er skattefrie under metoden ikke kan føres til
fradrag. Dette følger av at den generelle fradragsbestemmelsen
i skatteloven § 6-1 første ledd ikke
omfatter kostnader med tilknytning til skattefrie inntekter. Departementet
har mottatt henvendelser med anmodning om å innføre rett
til fradrag for kostnader som nevnt. På denne bakgrunn
vil departementet vurdere spørsmålet, og eventuelt
komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.
Komiteen tar dette til etterretting.
Det kan anføres flere argumenter for betinget skattefritak
ved "frivillig" realisasjon av festetomt der festeren ville kunne
krevd innløsning. Blant annet vil dette bringe reglene
om tomtefeste i samsvar med regelen om betinget skattefritak ved
ekspropriasjon, jf. skatteloven § 14-70 første
ledd bokstav b, som også omfatter tilfeller der det eksproprierte
formuesobjektet er "solgt til erverver som kunne krevd det ekspropriert".
Det kan også argumenteres for betinget skattefritak ved
barskogvern, bl.a. med at det ville bedre insentivene for frivillig
vern.
Departementet ser behov for at regelverket om betinget skattefritak
også bør omfatte realisasjon av festetomt der
festeren kunne krevd innløsning. Det legges også opp
til å utvide området for betinget skattefritak
til å omfatte gevinst i forbindelse med erstatning for
frivillig barskogvern. Gjeldende krav til reinvestering i objekt
"av samme art" skaper i en del tilfeller problemer, fordi slike
objekter ikke er tilgjengelig i tilstrekkelig nærhet. Departementet
ser derfor behov for å foreta lempninger i dette kravet. Departementet
vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i regelverket
når avgrensningsspørsmål og provenykonsekvenser
er nærmere vurdert.
Komiteen viser til at departementet
mener det er behov for å utvide området for betinget
skattefritak til å omfatte gevinst i forbindelse med erstatning
for frivillig barskogsvern. Komiteen støtter
denne vurderingen. Komiteen mener det er viktig å legge til
rette for frivillig vern, fordi dette har vist seg å gi gode
resultater og færre konflikter. Komiteen er videre
enig med departementet om at det kan være behov for å foreta
lempninger i kravet om reinvestering i objekt av samme art.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Senterpartiet, imøteser de varslede endringer i forbindelse
med fremleggelsen av budsjettet for 2006.
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 2-31 første ledd bokstav c skal
lyde:
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-13 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor
hjemmet, gis fradrag for merkostnader på grunn av fraværet.
Fradrag gis etter satser som fastsettes av departementet. Dersom
skattyter godtgjør å ha hatt større kostnader,
kan det kreves fradrag for disse. Skattyter som ikke legitimerer
arten av bosted slik departementet har bestemt, gis fradrag etter
laveste sats. Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet
gis etter § 6-44.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2005."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om Revidert
nasjonalbudsjett for 2005, gjengitt i Innst. S. nr. 240 (2004-2005)
punkt 1.3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at kostfradraget
for pendlere er fjernet fra og med inntektsåret 2005, og
at dette skjedde som et resultat av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener at det skal
være fradrag for kostnader til inntekts ervervelse, og
at pendlerfradraget er et slikt fradrag. Selv om de fleste pendlere
i dag har muligheter for matlaging, vil det være en ekstrakostnad
knyttet til det å ha to husholdninger. Disse medlemmer ser
verdien av et fleksibelt arbeidsliv, der folk er villige til å ta seg
jobb på andre steder enn der de bor. Disse medlemmer mener
dette også er positivt for bosettingen i distriktene. Disse
medlemmer ønsker derfor å gjeninnføre
fradaget for kost til pendlere.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 første ledd bokstav e nr. 1
skal lyde:
1. inntekt om bord på skip i form av
tariffmessig hyretillegg for egen
kost
verdien av fritt opphold om bord
ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse
ved forlis
krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone,
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2005."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om Revidert
nasjonalbudsjett for 2005, gjengitt i Innst. S. nr. 240 (2004-2005)
punkt 1.3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at
ordningen med skattefritak for fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg
for sjøfolk ble avviklet fra og med inntektsåret
2005, som et resultat av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener at denne
ordningen må anses som en del av godtgjørelsen
for å oppholde seg lange perioder borte fra hjem og familie. Disse medlemmer mener
derfor at skattefritaket for fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg
for sjøfolk bør gjeninnføres.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-81 første ledd bokstav a. første
punktum skal lyde:
§ 6-81 andre ledd skal lyde:
(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig
uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16, tidsbegrenset
uførestønad eller uførepensjon fordi
ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag
i alminnelig inntekt på 1 614 kroner pr. påbegynt
måned.
§ 6-82 siste punktum skal lyde:
Særfradraget skal ikke overstige 9 180 kroner.
§ 6-83 første ledd første
punktum skal lyde:
Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store
kostnader på grunn av egen eller forsørget persons
sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i alminnelig
inntekt så langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør
9 180 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2005."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om Revidert
nasjonalbudsjett for 2005, gjengitt i Innst. S. nr. 240 (2004-2005)
punkt 1.3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil støtte
den økning i særfradraget for alder og uførhet
som går fram av avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, viser til at reduksjoner i formuesskatten er et av
de viktigste elementene i skattereformen. Formuesskatten er en særnorsk
skatt på eierskap og kapital som hindrer etablering av
nye arbeidsplasser og hemmer norsk verdiskaping. Et av de første
viktige skritt mot halvering og senere avvikling av formuesskatten
var 35 pst. rabatt på aksjer, verdipapirandeler og grunnfondsbevis
som ble vedtatt i budsjettet for 2005.
Flertallet vil peke på at en økning
av formuesbeskatningen ved budsjettrevisjonen, gjennom reduksjon
i denne rabatten, ikke vil få provenyvirkninger for 2005. Flertallet vil
understreke at det tvert imot vil påføre det offentlige
kostnader til å utstede nye skattekort, og at kostnaden
antas å være 350 mill. kroner ifølge
finansministerens svar på spørsmål fra Høyres
stortingsgruppe 3. juni 2005. I tillegg antyder svaret
at arbeidsgiveres kostnader ved håndtering av nye skattekort
vil kunne være i samme størrelsesorden. Dermed
vil omkostningene ved gjennomføringen av en slik skatteskjerpelse
midt i skatteåret beløpe seg på anslagsvis
700 mill. kroner totalt.
Flertallet mener også at det er svært
alvorlig om en slik ekstraordinær utstedelse av nye skattekort i
bredt omfang skal gå på bekostning av annet planlagt
arbeid i Skatteetaten, som for eksempel kontrollvirksomhet av skattyterne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at rabatten i formuesskatten som følge av at aksjer, verdipapirandeler
og grunnfondsbevis ikke verdsettes til 100 pst., først
og fremst innebærer lettelser til grupper med høye
inntekter og store formuer. Disse medlemmer går
derfor inn for at reduksjonsfaktoren ved formuesskatteligningen for
aksjer, verdipapirfondsandeler og grunnfondsbevis reduseres fra
35 pst. til 25 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I
§ 4-12 første
ledd skal lyde:
Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til
75 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 annet ledd skal lyde:
Ikke børsnotert aksje verdsettes til 75 pst. av
aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året
før ligningsåret fordelt etter pålydende.
§ 4-12 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til 75 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 femte ledd skal lyde:
Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 75 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 75 pst. av
den antatte salgsverdi.
§ 4-12 sjette ledd skal lyde:
Andel i verdipapirfond verdsettes til 75 pst. av andelsverdien
1. januar i ligningsåret.
§ 4-13 første ledd første
punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året
før ligningsåret, settes aksjeverdien til 75 pst.
av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
peke på at de vedtak i denne innstilling som gir behov
for å skrive ut nye skattekort med en kostnad på inntil
700 mill. kroner, er sikret flertall gjennom avtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet. De endringsvedtak som nå gjøres,
ville vært unødvendig om ikke kostfradragene var
fjernet i budsjettavtalen for 2005 mellom de samme partiene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 8-1 tredje ledd siste punktum skal lyde:
Overstiger fradragsberettigede kostnader til planering 10 000
kroner, skal fradraget fordeles etter § 14-83.
§ 8-3 annet ledd første punktum skal
lyde:
Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen med
andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre høyst
80 pst. av det beløp inntekten av reindrift eventuelt ved
gjennomsnittsligning etter § 14-82 blir fastsatt
til.
§ 8-3 femte ledd første punktum skal
lyde:
Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene
foran, skal legges til skattyterens inntekt - eventuelt ved gjennomsnittsligning
etter § 14-82 - for det året eller de årene
midlene på bankkontoen heves.
§ 14-6 første ledd nytt siste punktum
skal lyde:
Dette gjelder ikke ved gjennomsnittsligning av inntekt av skogbruk,
jf. § 14-81.
§ 14-6 nytt femte ledd skal lyde:
Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skogbruk, jf. § 14-81.
§ 14-7 nytt tredje ledd skal lyde:
Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skogbruk, jf. § 14-81.
Ny § 14-81 skal lyde:
Gjennomsnittsligning av skogbruk
a) Inntekten fastsettes til
gjennomsnittlig årsinntekt de siste fem hele kalenderårene.
b) Gjennomsnittsberegning foretas før fradrag for gjeldsrenter.
Gjeldsrenter fradras særskilt med det beløpet
de har utgjort det siste året.
c) Ved fastsettelsen av avkastningen av skogbruk tas med
1. verdien av eget husvær,
2. verdien av skogvirke uttatt til egen bruk og av jakt,
fiske, torvtak ol, samt leieinntekter herfra,
3. utbetalt offentlig tilskudd til skogkulturarbeid.
d) Vedtak om endring av ligningen som treffes før ligningen
for det påfølgende året legges ut, skal det
tas hensyn til ved gjennomsnittsligningen. Senere endring tilregnes
det året endringen gjelder.
2. Gjennomsnittsligning skal foretas
når næringen har vært drevet i åtte år.
Gjennomsnittsligning kan foretas for tidligere år, forutsatt
at skattyteren har drevet næringen i minst to år
og krever slik ligning innen selvangivelsesfristen.
3. Når det på grunn av naturkatastrofe
som brann, vindfall, insektangrep ol foretas en ekstraordinær hogst
som i vesentlig grad minsker skogens kubikkmasse, kan departementet
etter søknad vedta at utbyttet av denne hogsten skal fordeles
til skattlegging over flere år.
4. Gjennomsnittsligning skal ikke foretas
a) når skog går
over til ny innehaver. Inntekten i overdragelsesåret holdes
utenfor gjennomsnittsberegningen både for den tidligere
og den nye innehaveren. Ved skattyterens død gjelder likevel § 14-82
annet ledd a og b tilsvarende,
b) når skog er kjøpt til uthogst, jf. § 8-2
tredje ledd.
5. Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsligningen viser
seg at summen av faktiske årsinntekter for de siste fire årene
overstiger summen av gjennomsnittslignede inntekter for samme tidsrom med
mer enn 15 000 kroner, skal differansen skattlegges ved
endring av ligning. Ved endringen skal differansen fordeles forholdsmessig
til skattlegging for de årene faktisk årsinntekt
overstiger gjennomsnittslignet inntekt. Har skogbruket ikke vært
gjennomsnittslignet så lenge som fire år, gjelder
det samme for de årene hvor skogbruket har vært
gjennomsnittslignet.
6. Skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov
for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner, anses
ikke som skogbruk etter denne paragraf, men skattlegges sammen med
skattyterens øvrige inntekt.
Nåværende § 14-81 og § 14-82
blir § 14-82 og § 14-83.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2005."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at ordningen som
innebar at inntekt av skogbruk ble fastsatt til det beløp
som utbyttet hadde utgjort i gjennomsnitt for de fem siste årene,
ble avviklet med virkning fra og med inntektsåret 2005. Disse
medlemmer mente at ordningen fungerte godt, og gikk i behandlingen
av budsjettet for 2005 inn for at den skulle videreføres. Disse
medlemmer viser til at innføringen av foretaksmodellen
for enkeltpersonsforetak vil kunne bety en skatteskjerpelse for
skogeiere, og at dette vil kunne føre til redusert avvirkning
som kan få negative konsekvenser for aktivitet, verdiskaping
og sysselsetting også i tilknyttede bransjer. Skatteskjerpelsen
vil bli særlig stor for skogeiere som kommer i toppskatteposisjon.
Begrunnelsen for å fjerne gjennomsnittsligningen var at
avviklingen av det progressive skattesystemet i forbindelse med
skattereformen av 1992 hadde ført til en flat skattesats
på 28 pst. Regjeringen argumenterte derfor i Ot.prp. nr.
1 (2004-2005) med at det ikke var nødvendig med utjevning av
inntekt. Disse medlemmer viser til at innføring
av foretaksmodellen vil bety et progressivt skattesystem for skogeier
organisert som enkeltpersonsforetak. For mange skogeiere, som eier
små arealer og ikke avvirker skogen hvert år,
kan det bli store svingninger i inntekt. En ordning med gjennomsnittsligning
vil gjøre det mulig å jevne ut inntekten, og ha betydning
for lønnsomhet og verdiskapning i skognæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for at
ordningen gjeninnføres.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med gjennomsnittsligning
for skogbruksnæringen ble avviklet ved utgangen av 2004. Skjermingsmetoden
i skattereformen gjennomføres ved at foretaksmodellen og
deltagermodellen innføres for personlige næringsdrivende.
Skattereformen gir skattelettelser for alle inntektsgrupper av personlig
næringsdrivende når reformen er fullt innfaset med
ytterligere reduksjon av marginalskatt og halvering og på sikt
avvikling av formuesskatten.
Disse medlemmer peker på at gjennomsnittlig
næringsinntekt fra skogbruksnæring i Norge er
svært lav, mens de gjennomsnittlige formuer innen næringen
er betydelig høyere enn gjennomsnittet hos andre personlige
næringsdrivende. Dette betyr at i tillegg til de positive
virkninger av skattereformens reduksjoner av marginalskatten, så vil
de reduksjoner av formuesskatten som ligger i skattereformen, slå ekstra
positivt ut for denne næringen. Disse medlemmer vil
likevel peke på at foretaksmodellens innføring
for skogbruksnæringen i en overgangsfase kan gi skattebelastninger
som kan redusere næringens virkesuttak fra skogen.
Disse medlemmer vil peke på at flere
virkemidler, som for eksempel utvidelse av skogfondordningen eller
utvidelse av jordbruksfradraget til også å gjelde
skogbruk, i en slik situasjon kunne vært aktuelle tiltak
uten at hovedprinsippene i skattereformen ble endret.
Disse medlemmer viser også til departementets
svar på spørsmål nr. 91 og 92 fra Arbeiderpartiets
fraksjon hvor det fremgår at ligningsverdiene for landets
skogeiendommer er under revisjon. Etter foretaksmodellen vil skogbruket
kunne velge mellom ligningsverdier (formuesverdier) og kostpris
som grunnlag for skjerming. Når reviderte ligningsverdier kan
velges som grunnlag mener disse medlemmer at dette
vil gi et godt samsvar mellom skjermingsgrunnlaget og avkastningen
for den enkelte skogeier. Det vil bety at inntekt fra skog i stor
grad vil bli skjermet mot skatt på personinntekt.
Disse medlemmer finner imidlertid etter en totalvurdering
at videreføring av gjennomsnittsligningen for skogbruk
er det mest tjenlige virkemiddel nå og støtter
derfor dette forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine forslag under kapittel 2 og 3 i denne innstilling, og mener
et risikopåslag i skjermingsrenten og skjermingsgrunnlag
basert på reelle verdier ville vært en bedre løsning. Disse medlemmer vil
også påpeke at det er dette skogbruksnæringen
har etterlyst, ikke gjeninnføring av gjennomsnittsligning. Disse
medlemmer velger likevel subsidiært å støtte
gjeninnføring av denne ordningen av hensyn til norsk skogbruksnæring.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets forslag om å innføre en fondsavsetningsording
innenfor foretaksmodellen jf. kap. 3.2.2. Dette medlem vil
subsidiært støtte forslag om at gjennomsnittsligning
for skogbruket blir gjeninnført.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Kystpartiet viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. II
(2004-2005), kap. 11.5.2 og forslag i Innst. S. nr. 240 (2004-2005)
om å frita treforedlingsindustrien og silde- og fiskemelindustrien fra
CO2-avgift for en følge av at disse innlemmes i lov om
kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser på linje
med andre bransjer som omfattes av loven.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"I klimaloven gjøres følgende
endringer:
I
§ 3 første
ledd ny f) og g) skal lyde:
f) produksjon av fiskemel og fiskeolje
g) treforedlingsindustri
§ 5 nytt annet ledd skal lyde:
For virksomhet omfattet av § 3 første
ledd f) og g) er fristen etter første ledd 15. juli
2005. Utdeling av kvoter til slik virksomhet etter § 9
for 2005 skal skje innen 15. september 2005.
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
I tillegg til den kvotemengden som er fastsatt i medhold
av første ledd, fastsetter Kongen det samlede antall kvoter
for tildeling til virksomhet omfattet av § 3 første
ledd f) og g) for perioden 15. september 2005 til 31. desember
2007.
Nåværende paragraf 6 annet ledd blir § 6
tredje ledd.
II
Endringene under I trer
i kraft straks med virkning fra 1. juli 2005."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. O. nr. 80
(2001-2002), der visse samboere ble gitt fritak for arveavgift og
rett til å sitte i uskiftet bo ved den ene samboerens død,
ble lovfestet.
Disse medlemmer viser til at gjeldende definisjon
av samboer innebærer at to ugifte som lever sammen enten
må ha eller ha hatt felles barn eller tidligere må ha
vært gift med hverandre for å bli arverettslig
og arveavgiftsmessig likestilt med ektefeller. Disse medlemmer understreker
at utviklingen mot at flere velger å leve sammen i etablerte
parforhold uten å gifte seg, gjør at begrunnelsene
for å gi ektefeller uten felles barn fritak for arveavgift
og rett til å sitte i uskiftet bo, også vil gjelde
for samboere. Det er derfor ikke grunn til en slik form for forskjellsbehandling
av samboerpar i arvesammenheng. Etter disse medlemmers oppfatning
bør avgiftsfritaket omfatte alle samboere som lever i ekteskapslignende
forhold, men av praktiske hensyn, blant annet til avgiftsmyndighetenes
kontroll, bør det stilles krav om en viss varighet i samboerskapet.
Arv og gave som ytes etter toårig sammenhengende samboerskap bør
derfor omfattes av avgiftsfritaket, i tillegg de til de personer
som omfattes av folketrygdloven § 1-5. Toårsregelen
er i samsvar med Samboerutvalgets anbefaling.
Disse medlemmer går inn for at dette
gis tilbakevirkende kraft til tidspunktet da enkelte samboere fikk
arveavgiftsfritak.
Disse medlemmer foreslår derfor følgende:
"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endringer:
I
Ny § 47
A skal lyde:
Definisjon
Som samboere regnes i denne lov personer som omfattes av bestemmelsen
i folketrygdloven § 1-5 og to ugifte personer
som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold sammenhengende i
to år og fortsatt bor sammen.
§ 2 fjerde
ledd skal lyde:
Det er uten betydning for bestemmelsen foran om ekteskapet
eller samboerskapet er opphørt ved dødsfall.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2002."
Disse medlemmer legger til grunn at to personer
som vanligvis har felles bolig, regnes som samboerpar selv om de
midlertidig bor atskilt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer ønsker å fjerne
arveavgiften i sin helhet.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endringer:
I
§ 2 fjerde
ledd skal lyde:
Det er uten betydning for bestemmelsen foran om ekteskapet
eller samboerskapet er opphørt ved dødsfall.
Ny § 47 A skal lyde:
Definisjon
Som samboere regnes i denne lov personer som omfattes av
bestemmelsen i folketrygdloven § 1-5 og to ugifte
personer som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold sammenhengende
i to år og fortsatt bor sammen.
II
Endringen under I trer
i kraft straks med virkning fra 1. juli 2002.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet:
Forslag 2
I klimaloven gjøres følgende endringer:
I
§ 3 første
ledd ny f) og g) skal lyde:
f) produksjon av fiskemel og fiskeolje
g) treforedlingsindustri
§ 5 nytt annet ledd skal lyde:
For virksomhet omfattet av § 3 første
ledd f) og g) er fristen etter første ledd 15. juli
2005. Utdeling av kvoter til slik virksomhet etter § 9
for 2005 skal skje innen 15. september 2005.
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
I tillegg til den kvotemengden som er fastsatt i medhold
av første ledd, fastsetter Kongen det samlede antall kvoter
for tildeling til virksomhet omfattet av § 3 første
ledd f) og g) for perioden 15. september 2005 til 31. desember
2007.
Nåværende paragraf 6 annet ledd blir § 6
tredje ledd.
II
Endringene under I trer
i kraft straks med virkning fra 1. juli 2005.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet:
Forslag 3
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 12-11
tredje ledd a skal lyde:
a. faktiske kapitalinntekter som avkastning av
aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående
fordringer, kapitalinntekt i form av skogbruksinntekt og lignende.
Inntekt av utestående fordringer skal ikke trekkes fra.
Ny § 12-11 tredje ledd b skal lyde:
b. gevinst ved realisasjon av driftsmidler og
formuesobjekter som nevnt under a.
§ 12-12 tredje ledd skal lyde:
Departementet fastsetter i forskrift den maksimale skjermingsrenten
for det enkelte inntektsår. Renten skal inneholde et risikotillegg
på 5 prosentpoeng.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 4
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I
§ 4-12 første
ledd skal lyde:
Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til
75 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 annet ledd skal lyde:
Ikke børsnotert aksje verdsettes til 75 pst. av
aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året
før ligningsåret fordelt etter pålydende.
§ 4-12 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til 75 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 femte ledd skal lyde:
Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 75 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 75 pst. av
den antatte salgsverdi.
§ 4-12 sjette ledd skal lyde:
Andel i verdipapirfond verdsettes til 75 pst. av andelsverdien
1. januar i ligningsåret.
§ 4-13 første ledd første
punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året
før ligningsåret, settes aksjeverdien til 75 pst.
av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet:
Forslag 5
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
§ 5-22 første
ledd første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for renter på lån
over 500 000 kroner fra personlig skattyter til aksjeselskap,
allmennaksjeselskap, likestilt selskap og sammenslutning etter § 10-1,
tilsvarende utenlandsk selskap, samt for deltakerlignet selskap, jf. § 10-40.
§ 10-12 annet ledd fjerde punktum
skal lyde:
Skjermingsrenten fastsettes av departementet i forskrift,
og skal inneholde et risikotillegg på 5 prosentpoeng.
§ 10-42 femte ledd annet punktum
skal lyde:
Skjermingsrenten fastsettes av departementet i forskrift,
og skal inneholde et risikotillegg på 5 prosentpoeng.
§ 10-48 Overgangsbestemmelse skal
lyde:
Deltakernes skjermingsgrunnlag, inngangsverdi og innbetalt
kapital pr. 1. januar 2006 beregnes på grunnlag
av selskapets skattemessige verdier. En deltaker kan likevel velge
at skjermingsgrunnlaget fastsettes på grunnlag av takst
over andelens verdi på dette tidspunkt. Departementet gir
nærmere regler om fastsettelse av skjermingsgrunnlag, inngangsverdi
og innbetalt kapital etter denne paragraf.
§ 12-12 nytt annet ledd e nr. 4
skal lyde:
For eiendeler som er nevnt i a. nr. 1 og 4 kan inngående
verdi per 1. januar 2006 fastsettes til eiendelenes omsetningsverdi
fastsatt ved takst. Utgående verdi settes til inngående
verdi redusert med den avskrivningssats som er benyttet for driftsmidlet
ved fastsettelsen av alminnelig inntekt. Nr. 2 annet punktum gjelder
tilsvarende. Departementet gir nærmere regler til utfylling
og gjennomføring av denne bestemmelsen.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen
foreta en nærmere utredning med sikte på å gjennomføre
uttaksbeskatning for enkeltpersonsforetak.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag
om en fondavsetningsordning innenfor foretaksmodellen som gir mulighet
for inntil 10 års utsettelse av beskatning og utjevning
av inntektsskatten.
Forslag 8
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 2-31 første
ledd bokstav c skal lyde:
b. naturvernområde og naturforekomst
som er fredet etter lov om naturvern, og heller ikke for erstatning
for opprettelse av slike verneområder.
Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slike
vedtak:
A.
Vedtak til lov
om endring i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt
I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt gjøres følgende endring:
I
Skattebetalingsloven § 5 A nytt annet punktum skal lyde:
Det tas ved forskottstrekket ikke hensyn til skjerming etter skatteloven § 10-13.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.
B.
Vedtak til lov
om endring i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer:
I
§ 14 femte ledd skal lyde:
Når et dødsbo, arving eller gavemottaker trer inn i arvelaters eller givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksje eller andel etter reglene i skatteloven § 10-33 og § 10-46 , skal det ved verdsettelsen av aksjen eller andelen gjøres et fradrag med et beløp som tilsvarer 20 prosent av latent gevinst ved realisasjon av aksjen eller andelen. Ved beregningen av den latente gevinsten legges aksjen eller andelens omsetningsverdi til grunn som utgangsverdi. For aksjer og andeler som verdsettes etter § 11 A fastsettes utgangsverdien til 100 prosent av verdien etter § 11 A.
§ 15 sjette ledd oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2006 eller senere.
C.
Vedtak til lov
om endring i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
I
§ 5b tredje ledd skal lyde:
Unntaket i første ledd gjelder ikke når tjenestene omsettes eller formidles av tilbyder av elektronisk kommunikasjonstjeneste ved bruk av elektronisk kommunikasjon og vederlaget for tjenesten oppkreves av den som yter kommunikasjonstjenesten.
II
Endringen trer i kraft straks.
D.
Vedtak til lov
om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 3-13 nr. 6 skal lyde:
6. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger om fødselsnummer for personlig skattyter eller organisasjonsnummer for upersonlig skattyter, navn, adresse, skatteklasse, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter kan gis til finansinstitusjoner (jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet), forsikringsvirksomhet (jf. lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet) og kredittopplysningsvirksomhet. Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som består i å gi meddelelse som belyser kredittverdighet og økonomisk vederheftighet. Disse virksomhetenes bruk av opplysningene skal følge reglene i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger. Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne bestemmelsen.
§ 8-10 nr. 2 oppheves.
§ 8-10 nr. 3 blir ny nr. 2. Ny nr. 2 skal lyde:
Kan forhåndsligningen ikke legges fram for ligningsnemnda etter § 8-4 nr. 2, utføres ligningen av de nevnte særskilte sentrale ligningskontor.
§ 8-10 nr. 4 blir ny nr. 3. Ny nr. 3 annet punktum skal lyde:
Etter slik erkjennelse faller kravet på skatt og avgift av den oppgitte formue og inntekt bort, hvis det ikke er sendt på etterviselig måte til den som krevde forhåndsligningen, innen 4 uker i tilfelle som nevnt i § 4-7 nr. 9 eller innen 3 måneder i tilfelle som nevnt i § 4-7 nr. 10 .
§ 9-8 nr. 4 annet punktum skal lyde:
På samme vilkår kan særskilte ligningsmyndigheter som angitt i § 2-4 første ledd a og b avgjøre endringsspørsmål i den utstrekning myndighet er delegert etter § 8-4 nr. 2.
II
§ 6-4 nr. 5 skal lyde:
Oppgavepliktige som nevnt i nr. 2 og 3 plikter etter nærmere spesifikasjoner fra Skattedirektoratet ukrevet å gi opplysninger om kontonummer som er aktuelle for overføring av eventuelle tilgodebeløp etter skatteavregning.
§ 6-4 nr. 6 skal lyde:
Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilte selskap og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 10-1 og deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattyter. Opplysningene spesifiseres slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned fremgår. Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank. Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av opplysningsplikten.
III
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.
E.
Vedtak til lov
om endringer i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard gjøres følgende endring:
I
§ 4-3 første ledd første punktum skal lyde:
Ved gjennomføring av ligning mv. gjelder ligningsloven kapittel 3 til 12 med mindre annet er særskilt bestemt eller følger av denne lov.
II
Endringen under I trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.
F.
Vedtak til lov
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
I
Folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 29 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst av den del av inntekten som overstiger 29 600 kroner.
II
§ 24-3 femte ledd skal lyde:
Arbeidsgiver kan anmode Skattedirektoratet og ligningskontorene om å avgi bindende forhåndsuttalelse i saker som gjelder arbeidsgiveravgift.
III
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.
Endringen under II trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.
G.
Vedtak til lov
om endringer i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter
I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter gjøres følgende endringer:
I
§§ 2 til 5, §§ 8 til 13 og § 15 oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks.
H.
Vedtak til lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 4-12 tredje ledd skal lyde:
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 65 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
§ 4-12 fjerde ledd skal lyde:
(4) Departementet kan
a. gi forskrift om beregning av aksjeverdien i annet ledd, og om dokumentasjonskrav etter tredje ledd,
b. fastsette skjema til bruk ved beregningen,
c. ved forskrift bestemme at ikke-børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt i første ledd,
d. ved forskrift gi bestemmelser om samordning av verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper mellom forskjellige likningskontorer og skattefogdkontorer.
§ 4-13 første ledd annet punktum skal lyde:
Er stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn, fastsatt i samsvar med § 4-12 annet ledd.
§ 4-13 annet ledd tredje punktum skal lyde:
For øvrig gjelder § 4-12 annet ledd.
§ 8-13 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Selskap innenfor ordningen kan likevel ha inntekt som oppebæres ved transport av personell eller forsyninger med skip eller ved drift av taubåt, forsyningsfartøy, eller andre hjelpefartøy selv om slik virksomhet er nevnt i petroleumsskatteloven § 1.
II
§ 10-34 annet ledd annet punktum skal lyde:
Endringen settes til årets skattepliktige inntekt før mottatt konsernbidrag som er skattepliktig etter § 10-3 første ledd første punktum, fratrukket avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt etter fradrag av godtgjørelse etter § 10-12 og utlignet skatt som faller på mottatt skattepliktig konsernbidrag, refusjon etter § 16-50, utlignet skatt på grunnrenteinntekt etter § 18-3 og utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5.
Ny § 18-4 skal lyde:§ 18-4 Skattlegging av kommunalt eide kraftforetak
Bestemmelsen i § 10-45 gjelder tilsvarende for låneforhold mellom kommunalt eid kraftforetak og eierkommunen når låneforholdet er vedtatt av kommunestyret.
III
§ 2-35 annet ledd skal lyde:
(2) For skatt til Svalbard gjelder bestemmelser i egen lov. Personer bosatt på Svalbard og selskaper hjemmehørende på Svalbard skal ved anvendelsen av denne lov likestilles med personer som er bosatt i utlandet, eller selskaper som er hjemmehørende i utlandet. Foregående punktum gjelder likevel ikke ved anvendelsen av § 2-38 og § 10-13. Personer bosatt på fastlandet og selskaper hjemmehørende på fastlandet kan ikke ilignes skatt etter denne lov for inntekt og formue som er skattlagt til Svalbard.
IV
§ 5-2 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Skatteplikten etter første ledd gjelder ikke gave i form av en vare eller tjeneste som inngår i bedriftens virksomhet og som er gitt til en frivillig organisasjon i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia og som er gitt i perioden 26. desember 2004 til 31. desember 2005.
V
§ 10-12 annet ledd skal lyde:
(2) Skattyter som har alminnelig skatteplikt til Norge for mottatt utbytte, gis fradrag for godtgjørelse i utlignet skatt av alminnelig inntekt. Dette gjelder bare dersom det utdelende selskapet er skattepliktig til Norge eller en annen EØS-stat for hele sitt overskudd, og utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet. Utdeling fra obligasjonsfond gir ikke rett til fradrag for godtgjørelse. Når det gis godtgjørelsesfradrag i skatt av utbytte fra selskap i annen EØS-stat kan det ikke kreves fradrag for utenlandsk skatt av det samme utbyttet etter andre regler.
VI
§ 5-15 første ledd bokstav e nr. 1 skal lyde:
1. inntekt om bord på skip i form av
-
tariffmessig hyretillegg for egen kost
-
verdien av fritt opphold om bord
-
ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse ved forlis
-
krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone,
§ 6-13 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, gis fradrag for merkostnader på grunn av fraværet. Fradrag gis etter satser som fastsettes av departementet. Dersom skattyter godtgjør å ha hatt større kostnader, kan det kreves fradrag for disse. Skattyter som ikke legitimerer arten av bosted slik departementet har bestemt, gis fradrag etter laveste sats. Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet gis etter § 6-44.
§ 6-81 første ledd bokstav a første punktum skal lyde:
a. Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 614 kroner pr. påbegynt måned.
§ 6-81 andre ledd skal lyde:
(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 614 kroner pr. påbegynt måned.
§ 6-82 siste punktum skal lyde:
Særfradraget skal ikke overstige 9 180 kroner.
§ 6-83 første ledd første punktum skal lyde:
(1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt så langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør 9 180 kroner.
§ 7-1 annet ledd skal lyde:
(2) Fordel ved at eier helt eller delvis bruker fritidsbolig selv er ikke skattepliktig. Det samme gjelder for andelshavere i boligselskap, jf. § 7-3.
§ 7-3 annet ledd skal lyde:
(2) Boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) er selskap med delt eller begrenset ansvar og med hovedformål å gi andelshaverne bolig eller fritidsbolig i hus eid av selskapet.
§ 7-3 femte ledd første punktum skal lyde:
(5) Inntekt fastsettes på den enkelte andelshaverens hånd, med skattefritak for egen bruk etter § 7-1 første ledd b og annet ledd annet punktum.
§ 8-1 tredje ledd siste punktum skal lyde:
Overstiger fradragsberettigede kostnader til planering 10 000 kroner, skal fradraget fordeles etter § 14-83.
§ 8-1 nytt tiende ledd skal lyde:
(10) Underskudd ved drift av våningshus i jordbruk oppstått i inntektsåret 2004 eller tidligere kan fremføres til fradrag bare i inntekt av jordbruk, skogbruk eller pelsdyrnæring.
§ 8-3 annet ledd første punktum skal lyde:
(2) Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen med andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre høyst 80 pst. av det beløp inntekten av reindrift eventuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14-82 blir fastsatt til.
§ 8-3 femte ledd første punktum skal lyde:
(5) Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skattyterens inntekt - eventuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14-82 - for det året eller de årene midlene på bankkontoen heves.
§ 8-15 nytt niende ledd skal lyde:
(9) Departementet kan gi overgangsregler til bestemmelsene i annet ledd om skattemessig behandling av gevinster og tap på langsiktige valutaposter omfattet av skatteloven § 14-5 femte ledd som er påløpt men ikke realisert per 1. januar 2005.
§ 9-3 fjerde ledd skal lyde:
(4) Gevinst ved realisasjon av fritidsbolig, herunder andel i boligselskap, er unntatt fra skatteplikt når eieren har brukt eiendommen som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte år før realisasjonen, forutsatt at realisasjonen finner sted eller avtales mer enn fem år etter ervervet og mer enn fem år etter at fritidseiendommen ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført.
Overskrift og første ledd i overgangsbestemmelsen til § 10-32 annet ledd skal lyde:
Fastsettelse av aksjens skjermingsgrunnlag og inngangsverdi
(1) Aksjens skjermingsgrunnlag etter § § 10-12 og 10-31, jf. § 10-32 settes til aksjens historiske kostpris tillagt eventuelle RISK-beløp fra det tidsrommet aksjonæren har eid aksjen. Aksjens inngangsverdi skal opp- eller nedreguleres med RISK-beløp fra det tidsrommet aksjonæren har eiet aksjen.
§ 14-6 første ledd nytt siste punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke ved gjennomsnittsligning av inntekt av skogbruk, jf. § 14-81.
§ 14-6 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skogbruk, jf. § 14-81.
§ 14-7 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skogbruk, jf. § 14-81.
Ny § 14-81 skal lyde:
Gjennomsnittsligning av skogbruk
(1) Ved gjennomsnittsligning av skogbruk fastsettes inntekten på følgende måte:
a. Inntekten fastsettes til gjennomsnittlig årsinntekt de siste fem hele kalenderårene.
b. Gjennomsnittsberegning foretas før fradrag for gjeldsrenter. Gjeldsrenter fradras særskilt med det beløpet de har utgjort det siste året.
c. Ved fastsettelsen av avkastningen av skogbruk tas med
1. verdien av eget husvær,
2. verdien av skogvirke uttatt til eget bruk og av jakt, fiske, torvtak o.l., samt leieinntekter herfra,
3. utbetalt offentlig tilskudd til skogkulturarbeid.
d. Vedtak om endring av ligningen som treffes før ligningen for det påfølgende året legges ut, skal det tas hensyn til ved gjennomsnittsligningen. Senere endring tilregnes det året endringen gjelder.
(2) Gjennomsnittsligning skal foretas når næringen har vært drevet i åtte år. Gjennomsnittsligning kan foretas for tidligere år, forutsatt at skattyteren har drevet næringen i minst to år og krever slik ligning innen selvangivelsesfristen.
(3) Når det på grunn av naturkatastrofe som brann, vindfall, insektangrep o.l. foretas en ekstraordinær hogst som i vesentlig grad minsker skogens kubikkmasse, kan departementet etter søknad vedta at utbyttet av denne hogsten skal fordeles til skattlegging over flere år.
(4) Gjennomsnittsligning skal ikke foretas
a. når skog går over til ny innehaver. Inntekten i overdragelsesåret holdes utenfor gjennomsnittsberegningen både for den tidligere og den nye innehaveren. Ved skattyterens død gjelder likevel § 14-82 annet ledd a og b tilsvarende,
b. når skog er kjøpt til uthogst, jf. § 8-2 tredje ledd.
(5) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsligningen viser seg at summen av faktiske årsinntekter for de siste fire årene overstiger summen av gjennomsnittslignede inntekter for samme tidsrom med mer enn 15 000 kroner, skal differansen skattlegges ved endring av ligning. Ved endringen skal differansen fordeles forholdsmessig til skattlegging for de årene faktisk årsinntekt overstiger gjennomsnittslignet inntekt. Har skogbruket ikke vært gjennomsnittslignet så lenge som fire år, gjelder det samme for de årene hvor skogbruket har vært gjennomsnittslignet.
(6) Skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner, anses ikke som skogbruk etter denne paragraf, men skattlegges sammen med skattyterens øvrige inntekt.
Nåværende § 14-81 og § 14-82 blir § 14-82 og § 14-83.
VII
§ 8-11 nytt åttende ledd skal lyde:
(8) Selskap innenfor ordningen må opprettholde eller øke sin andel EØS-registrert tonnasje i forhold til andelen EØS-registrert tonnasje selskapet eide per 1. juli 2005. Dersom selskapet trer inn i ordningen etter 1. juli 2005, skal måletidspunktet settes til tidspunktet for inntreden i ordningen. Med tonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldige her i riket i henhold til forskrift 26. juli 1994 nr. 749 om måling av fartøyer. Kravet om at selskapet må opprettholde eller øke andelen EØS-registrert tonnasje gjelder ikke så lenge selskapet har minst 60 prosent EØS-registrert tonnasje. Dersom selskap innenfor ordningen har bestemmende innflytelse over et annet selskap innenfor ordningen i henhold til regnskapsloven § 1-3, skal andelen EØS-registrert tonnasje beregnes samlet på morselskapets og datterselskapets hånd. Taubåter og fartøyer som frakter utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet må være EØS-registrert. Departementet kan gi nærmere regler om beregning av flaggandel ved fusjon og fisjon av selskaper.
Nåværende § 8-11 åttende ledd blir § 8-11 tiende ledd.
VIII
§ 2-38 annet ledd ny bokstav b skal lyde:
b. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd eller tilsvarende utenlandsk selskap.
Nåværende bokstav b blir ny bokstav c.
§ 2-38 tredje ledd ny bokstav e skal lyde:
e. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd eller tilsvarende utenlandsk selskap, dersom selskapets verdier av aksjer mv. som faller inn under a-d i dette ledd, til sammen overstiger 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer mv. på realisasjonstidspunktet.
§ 5-2 annet ledd skal lyde:
(2) Skatteplikten etter første ledd gjelder ikke gave hvor mottaker trer inn i givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen etter reglene i § 10-33 eller § 10-46.
§ 5-22 skal lyde:
(1) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for renter på lån fra personlig skattyter til aksjeselskap, allmennaksjeselskap, likestilt selskap og sammenslutning etter § 10-1, tilsvarende utenlandsk selskap, samt til deltakerlignet selskap, jf § 10-40 . Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank. Skatteplikten etter denne paragraf kommer i tillegg til den alminnelige skatteplikten for renteinntekter, jf. § 5-20.
(2) Renteinntekter etter første ledd er skattepliktige for mottaker. Skattepliktig inntekt settes til faktisk påløpte renter som reduseres med mottakerens skattesats for alminnelig inntekt før det gjøres fradrag for skjerming.
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og herunder fastsette nærmere regler om beregning av skjerming og skattepliktig renteinntekt.
§ 8-11 nytt niende ledd skal lyde:
(9) Kravet om at selskapet må opprettholde eller øke andelen EØS-registrert tonnasje gjelder ikke for inneværende år dersom den samlede andelen EØS-registrert tonnasje innenfor ordningen per 31. desember i det foregående året er økt eller opprettholdt sammenlignet med den samlede andelen EØS-registrert tonnasje innenfor ordningen per 31. desember året før. Departementet kan gi nærmere regler om selskapenes plikt til å innrapportere opplysninger til ligningsmyndighetene.
§ 9-7 skal lyde:§ 9-7 Inngangsverdi for formuesobjekt ervervet ved arv eller gave
Inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget for formuesobjekt som er ervervet ved arv eller gave eller overtatt på skifte med medarvinger, kan ved senere inntektsoppgjør – herunder ved beregning av avskrivning eller ved realisasjon – ikke settes høyere enn til det beløpet som er lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen. Det er arveavgiftsverdien før fradrag etter arveavgiftsloven § 14 femte ledd som skal legges til grunn.
§ 10-12 tredje ledd skal lyde:
(3) Første ledd gjelder tilsvarende for dødsbo, administrasjonsbo dersom boet tilhører en fysisk person , samt for konkursbo der konkursdebitor er en fysisk person.
§ 10-13 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Personlig aksjonær bosatt i en annen EØS-stat som har svart skatt etter første ledd, gis etter søknad fradrag for skjerming etter § 10-12 ved endring av skatteberegningen.
§ 10-31 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Verdipapirfond er fritatt for skatteplikt på gevinst og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS.
§ 10-33 tredje ledd skal lyde:
(3) Gevinst på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker, legges til den inngangsverdi og det skjermingsgrunnlag mottaker trer inn i etter reglene i første og annet ledd. Fradragsberettiget tap på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker trekkes fra den inngangsverdi og det skjermingsgrunnlag mottaker trer inn i etter reglene i første og annet ledd.Blir skjermingsgrunnlaget etter regelen i første og annet punktum lavere enn det vederlag mottaker betalte for aksjen eller andelen skal skjermingsgrunnlaget være lik vederlaget.
§§ 10-40 til 10-48 med deloverskrift skal lyde:
Skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv.
§ 10-40 Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv.
(1) Bestemmelsene i §§ 10-41 til 10-48 gjelder for deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap, indre selskap, partrederi og for stille deltakere.
(2) Bestemmelsene gjelder ikke for samarbeidsavtaler i petroleumsvirksomheten som nevnt i selskapsloven § 1-1 fjerde ledd. Bestemmelsene gjelder heller ikke for selskaper og sameier som driver produksjon av vannkraft når deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis.
§ 10-41 Fastsettelse av alminnelig inntekt
(1) Ved fastsettelse av alminnelig inntekt settes deltakers overskudd eller underskudd på deltakelsen til en andel av selskapets overskudd eller underskudd fastsatt etter reglene i skattelovgivningen som om selskapet var skattyter. Andel av underskudd i utenlandsk selskap kommer bare til fradrag dersom deltakeren uttrykkelig erklærer at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes begjæring.
(2) Utbytte fra aksjeselskap og annet selskap som nevnt i § 2-38 første ledd a til c, inngår ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf. Skatteloven § 2-38 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(3) Ved realisasjon av andel i løpet av inntektsåret skal årets overskudd eller underskudd på andelen fordeles forholdsmessig mellom overdrager og erverver av andelen etter antall måneder av året hver av dem har vært eier av andelen. Overdragelsesmåneden henføres til erververen.
§ 10-42 Tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling
(1) Når personlig deltaker mottar utdeling fra selskapet, skal det beregnes tillegg i alminnelig inntekt etter denne paragraf.
(2) Som utdeling regnes enhver vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til deltaker. Bestemmelsen i § 10-11 annet ledd siste punktum gjelder tilsvarende.
(3) Tillegget settes til verdien av utdelingen, fratrukket
a.overskuddsandel etter § 10-41 multiplisert med deltakerens skattesats for alminnelig inntekt
b.skjerming etter femte ledd.
(4) Som utdeling regnes ikke tilbakebetaling av innbetalt kapital. For selskap med bestemt selskapskapital, er tilbakebetaling av innbetalt kapital betinget av særskilt vedtak om kapitalnedsettelse. I innbetalt kapital etter dette ledd medregnes korreksjoner i skjermingsgrunnlaget etter syvende ledd.
(5) Skjerming settes til skjermingsgrunnlaget etter sjette ledd multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsrenten fastsettes av departementet i forskrift.
(6) Skjermingsgrunnlaget er summen av netto kostpris for selskapsandelen, anskaffelseskostnader og deltakerens innskudd i selskapet, tillagt ubenyttet skjerming for tidligere år. Innskuddet fastsettes til gjennomsnittlig innskudd i året, målt kvartalsvis etter regler fastsatt av departementet. Tilbakebetaling av innbetalt kapital etter fjerde ledd reduserer skjermingsgrunnlaget.
(7) Er årets utdeling mindre enn inntektskatt etter § 10-41, skal differansen tillegges skjermingsgrunnlaget. Ved underskudd etter § 10-41 reduseres skjermingsgrunnlaget med deltakerens underskuddsandel, multiplisert med deltakerens skattesats på alminnelig inntekt.
(8) Skjermingen tilkommer den som er deltaker ved årets utgang.
(9) Dersom skjermingen overstiger årets utdeling fratrukket inntektskatt etter § 10-41, kan ubenyttet skjerming fremføres til fradrag i senere års utdeling fra samme selskap. Fremførbart beløp etter dette ledd skal ikke overstige årets skjerming. Departementet kan gi forskrift om at ubenyttet skjerming skal kunne overføres mellom virksomheter med høy grad av økonomisk og innholdsmessig nærhet.
(10) Ved negativt skjermingsgrunnlag settes årets skjerming til null.
(11) Departementet kan i forskrift bestemme at det skal gis fradrag etter tredje ledd også for naturressursskatt og grunnrenteskatt, jf. §§ 18-2 og 18-3, og fastsette nærmere regler om dette.
§ 10-43 Fradragsbegrensning for kommandittister og stille deltakere ved fastsettelse av alminnelig inntekt
(1) Kommandittister kan ved fastsettelsen av alminnelig inntekt bare kreve fradrag for underskudd i kommandittselskapet innenfor en fradragsramme.
(2) Fradragsrammen fastsettes til:
a. Kommandittistens andel av selskapets skattemessige verdier. Ved fastsettelsen av skattemessige verdier medregnes selskapets gevinst- og tapskonto og negativ saldo, jf. §§ 14-45 og 14-46, samt gevinster med betinget skattefritak.
b. I verdien etter a gjøres
1. fradrag for gjeld ved årsoppgjøret for det inntektsår fradragsrammen beregnes,
2. tillegg av årets underskudd og ikke innkalt del av innskuddsforpliktelsen,
3. korreksjon for over- eller underpris ved erverv av kommandittandelen.
(3) Hvis flere eier en kommandittandel i fellesskap, fastsettes en felles fradragsramme som fordeles i forhold til den enkeltes andel i kommandittandelen.
(4) Deltakers andel av underskudd som ikke kommer til fradrag på grunn av reglene i denne paragraf, kan fremføres til fradrag i senere års andel av overskudd fra selskapet, i annen alminnelig inntekt ved forhøyelse av innskuddsforpliktelsen eller i gevinst ved realisasjon av andel.
(5) Nedsettelse av innskuddsforpliktelsen eller utbetaling av overskudd inntektsføres i den utstrekning det medfører eller øker en negativ fradragsramme. Dette gjelder bare i den utstrekning kommandittisten tidligere har fått fradrag for beløpet.
(6) Reglene foran gjelder tilsvarende for stille deltakere.
§ 10-44 Gevinst og tap ved realisasjon av andel
(1) Gevinst ved realisasjon av andel, herunder innløsning av enkeltandeler eller oppløsning av selskapet, er skattepliktig som alminnelig inntekt. Tilsvarende tap er fradragsberettiget i annen alminnelig inntekt.
(2) Gevinst eller tap settes til netto vederlag ved realisasjonen, fratrukket realisasjonskostnader og inngangsverdi etter tredje ledd. Ubenyttet skjerming, jf. § 10-42 niende ledd, kan føres til fradrag i gevinst ved realisasjon av andelen.
(3) Andelens inngangsverdi er netto kostpris for andelen og anskaffelseskostnader, tillagt deltakerens netto innskudd i selskapet og korrigert for endring i skjermingsgrunnlaget i eierperioden etter § 10-42 syvende ledd.
(4) Gevinst inntektsføres og tap fradragsføres i realisasjonsåret.
(5) Departementet kan gi forskrift om hvordan inntekt skal fastsettes for deltakere som har endret ligningsmåte fra brutto- til nettoligning, og som pr. 31. desember 1991 hadde rett til
1. oppregulering av inngangsverdien på eiendeler som tilhørte selskapet, eller
2. skattefritak etter dagjeldende skattelov av 18. august 1911 nr. 8 § 43 annet ledd c-f for gevinst knyttet til selskapets eiendom.
§ 10-45 Disposisjoner mellom deltaker og selskap
I forhold til § 10-41 og § 10-42 anses disposisjoner mellom deltaker og selskap som foretatt mellom selvstendige skattesubjekter.
§ 10-46 Skattemessig kontinuitet ved arv og gave av andel i deltakerlignet selskap
Skatteloven § 10-33 gjelder tilsvarende ved arv og gave av andel i deltakerlignet selskap.
§ 10-47 Forskrift om utenlandsforhold
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 10-41 til 10-46 i utenlandsforhold, herunder gi regler om fastsettelse av skjermingsgrunnlaget i slike forhold.
§ 10-48 Overgangsbestemmelse
Deltakeres skjermingsgrunnlag, inngangsverdi og innbetalt kapital pr. 1. januar 2006 beregnes på grunnlag av selskapets skattemessige verdier. Departementet gir nærmere regler om fastsettelse av skjermingsgrunnlag, inngangsverdi og innbetalt kapital etter denne paragraf.
§ 12-2 første ledd bokstav g skal lyde:
g. beregnet personinntekt etter §§ 12-10 til 12-14.
§ 12-10 skal lyde:§ 12-10 Vilkår for beregning av personinntekt
(1) Det skal beregnes personinntekt for eier av enkeltpersonforetak.
(2) Beregnet personinntekt fastsettes bare når et foretak driver virksomhet. Det skal beregnes personinntekt av inntekt som er innvunnet i virksomheten, selv om inntekten tidfestes etter at virksomheten har opphørt.
§ 12-11 oppheves.Gjeldende § 12-12 blir ny § 12-11 og skal lyde:§ 12-11 Beregning av personinntekt
(1) Alminnelig inntekt fra virksomheten før fradag for fremførbart underskudd er utgangspunkt for beregning av personinntekt, jf. § 12-2 g . I den alminnelige inntekten gjøres de tillegg og fradrag som fremgår av denne og etterfølgende paragrafer.
(2) Følgende poster legges til:
a. faktiske kapitalkostnader og -tap. Tap på kundefordringer skal likevel ikke legges til, heller ikke renter på gjeld som nevnt i § 12-12 annet ledd c, i den utstrekning gjelden ikke overstiger skjermingsgrunnlaget før fradrag etter § 12-12 annet ledd c,
b. særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk etter § 6-60, særskilt fradrag for sjøfolk etter § 6-61, jordbruksfradrag fastsatt etter § 8-1 sjette ledd, reindriftsfradrag fastsatt etter § 8-1 sjuende ledd og skiferfradrag fastsatt etter § 8-1 åttende ledd.
(3) Følgende poster trekkes fra:
a. faktiske kapitalinntekter som avkastning av aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående fordringer og lignende. Inntekt av kundefordringer skal likevel ikke trekkes fra,
b. gevinst ved realisasjon av formuesobjekter som nevnt under a,
c. beregnet skjermingsfradrag i virksomheten fastsatt etter § 12-12.
Gjeldende §§ 12-13 blir ny § 12-12 og skal lyde:§ 12-12 Skjermingsfradrag
(1) Skjermingsfradraget er lik skjermingsgrunnlaget etter annet ledd multiplisert med skjermingsrenten etter tredje ledd.
(2) Skjermingsgrunnlaget fastsettes etter følgende regler:
a. Skjermingsgrunnlaget omfatter følgende eiendeler, forutsatt at de har virket i virksomheten:
1. varige og betydelige driftsmidler, jf. § 14-40 første ledd,
2. varer,
3. kundefordringer,
4. ervervet forretningsverdi og annet ervervet immaterielt formuesobjekt. Skjermingsgrunnlaget kan tillegges forsikrings- og utviklingskostnader i den utstrekning de ikke er skattemessig fradratt.
b. Eiendeler som benyttes til velferdstiltak som for det vesentligste brukes utenom arbeidstid, skal ikke regnes med i skjermingsgrunnlaget.
c. Ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget gjøres det fradrag for gjeld til finansinstitusjoner og gjeld som knytter seg til mengdegjeldsbrev.
d. Ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget fradras verdien av leverandørkreditter og forskuddsbetalinger fra kunder.
e. Skjermingsgrunnlaget skal verdsettes til middelverdien av de inngående og utgående verdier. Skattemessig verdi legges til grunn ved verdsettelsen, med følgende unntak:
1. Ikke-avskrivbar eiendel skal verdsettes til den høyeste verdi av eiendelens historiske kostpris og ligningsverdi.
2. Eiendel kan verdsettes til bokført verdi i regnskap oppgjort etter reglene i regnskapsloven dersom slik verdsettelse er lagt til grunn for eiendelen ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget i inntektsåret 1999. Skattyteren kan frafalle fortsatt verdsettelse etter dette nummer, til fordel for verdsettelse til skattemessig verdi eller etter nr. 1.
3. Driftsmidler som etter sin art skal regnes med i skjermingsgrunnlaget, men som har en uforholdsmessig høy verdi, skal regnes med kun for et beløp som anses alminnelig i den aktuelle type virksomhet.
f. Den verdsettelsesmetoden som er lagt til grunn det første året for eiendelen, er bindende for senere år.
(3) Departementet fastsetter i forskrift den maksimale skjermingsrenten for det enkelte inntektsår.
Gjeldende § 12-14 oppheves.
Gjeldende § 12-15 blir ny § 12-13 og skal lyde:§ 12-13 Lønnsfradrag
(1) Dersom det er ansatte lønnstakere i virksomheten, skal det ved fastsettelsen av beregnet personinntekt gis et lønnsfradrag. Det samlede lønnsfradraget settes til 20 prosent av summen av
a. virksomhetens lønnsutbetaling,
b. arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte.
(2) Lønnsfradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skattyter under et grensebeløp på seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Lønnsfradrag kan kun kreves i det år som lønnskostnadene refererer seg til. Fremførbar negativ personinntekt kommer til fradrag etter at det er gitt fradrag for det særskilte lønnsfradraget.
Gjeldende § 12-16 blir ny § 12-14 og skal lyde:§ 12-14 Fremføring av negativ beregnet personinntekt
(1) Beregnet negativ personinntekt kan ikke trekkes fra i personinntekt utenfor virksomheten, men kan kreves fremført mot positiv beregnet personinntekt i senere år fra den samme virksomheten.
(2) Adgangen til å fremføre negativ beregnet personinntekt faller bort i den utstrekning skattyteren unnlater fremføring det første året vedkommende har anledning til det.
Gjeldende § 12-17 oppheves.
IX
§ 5-31 bokstav c skal lyde:
c. skattefradrag etter § 16-40 og utbetalt støtte for ulønnet arbeidsinnsats i prosjekt godkjent etter § 16-40.
Ny § 16-41 skal lyde:
Dersom summen av skattefradrag og støtte fra Norges forskningsråd i prosjekt godkjent etter § 16-40 overstiger beløpsbegrensningene i § 16-40 første ledd, jf. annet ledd bokstav a, nedsettes skattefradraget med det overstigende beløp.
X
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.
Endringen under III trer i kraft straks med virkning for utbytter som innvinnes fra og med inntektsåret 2004 og for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004.
Endringen under IV trer i kraft straks med virkning for uttak foretatt i perioden 26. desember 2004 til 31. desember 2005.
Endringen under V trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2005.
Endringene under VI trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.
Endringen under VII trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005. Kravene til EØS-registrering må være oppfylt fra og med 1. juli 2005.
Endringene under VIII trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.
Endringene under IX trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.
XI
Ved ikrafttredelse av endringen under VIII gjelder følgende overgangsregel:
Overgang fra nettoligning til bruttoligning som følge av avviklingen av reglene om nettoligning av visse sameier i skatteloven § 10-40 annet ledd, skal ikke anses som skattemessig realisasjon av de enkelte sameieres andeler i sameiet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel.
I.
Vedtak til lov
om endring i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.
I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjøres følgende endring:
I
§ 4 tredje ledd skal lyde:
Kompensasjon ytes likevel for anskaffelser til boliger med helseformål eller sosiale formål. Det samme gjelder fellesanlegg i tilknytning til boligene. Kompensasjon ytes også for anskaffelser til kommunale havner på virksomhetsområder hvor det oppkreves havneavgifter.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
J.
Vedtak til lov
om endringer i lov 10. desember 2004 nr. 77 om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.
I lov 10. desember 2004 nr. 77 om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. gjøres følgende endringer:
I
Overgangsregel E skal lyde:
(1) Det skal ikke foretas realisasjonsoppgjør når personlig skattyter etter denne overgangsregel overfører samtlige av sine aksjer eller andeler iett eller flere aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, deltakerlignede selskaper eller tilsvarende selskaper i andre EØS-land, mot vederlag i aksjer i det mottakende selskap. Det mottakende selskap kan være et aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller tilsvarende selskap i andre EØS-land. Det mottakende selskap må bli eier av minst 10 prosent av aksjekapitalen i de overførte selskaper.
(2) Skattemessig inngangsverdi på overdragende skattyters vederlag i aksjer settes lik skattyters inngangsverdi på de overførte aksjer eller andeler med tillegg av eventuelt kontantinnskudd. Overdragende skattyters øvrige skatteposisjoner knyttet til de overførte aksjer eller andeler videreføres på vederlagsaksjene. Mottakende selskap må videreføre overdragende aksjonærs eller andelseiers skattemessige inngangsverdier og ervervstidspunkt knyttet til de overførte aksjer eller andeler.
(3) Hvis vederlaget består i aksjer som erverves ved stiftelse eller kapitalforhøyelse, kommer bestemmelsen bare til anvendelse hvis det mottakende selskapet er stiftet eller kapitalforhøyelsen har skjedd og melding om dette er sendt Foretaksregisteret eller tilsvarende utenlandsk register innen 31. desember 2005.I andre tilfeller kommer bestemmelsen til anvendelse hvor den personlige aksjonær eller andelseier har overført aksjene eller andelene til selskapet og vederlagsaksjene er ervervet innen 31. desember 2005.
(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2005.
K.
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 fremme forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene.
Jeg vil med dette gjøre oppmerksom på en feil
i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen
mv.
Departementet foreslo i den nevnte proposisjonen at det skal
tas inn en henvisning til entreprenørskip i skatteloven § 8-13
tredje ledd annet punktum. Om bakgrunnen for dette viser jeg til
proposisjonens punkt 11.4.3.3.
Jeg har blitt oppmerksom på at den foreslåtte henvisningen
til entreprenørskip i skatteloven § 8-13 tredje
ledd annet punktum vil kunne forstås slik at rederiskatteordningen
etter endringen kan omfatte virksomhet i form av drift av entreprenørskip
på norsk sokkel. Dette i motsetning til den gjeldende ordningen,
som når det gjelder entreprenørskip bare omfatter
virksomhet i form utleie til andre skattesubjekter og virksomhet
i form av drift av skipene på utenlandsk sokkel. Som det
fremgår av proposisjonstekstens punkt 11.4.3.3 har departementet
imidlertid ikke hatt til hensikt å foreslå en
utvidelse av rederiskatteordningen når det gjelder entreprenørskip. Jeg
henstiller derfor til komiteen om at den i sin innstilling ikke
foreslår å innta en henvisning til entreprenørskip
i skatteloven § 8-13 tredje ledd annet punktum.
Som nevnt i proposisjonens punkt 11.4.2.2 legger departementet
opp til å fremme forslag om endringer i skatteloven som
innebærer at flyttbare innretninger i form av borefartøyer,
lagerskip mv. ikke lenger skal være lovlige eiendeler innenfor
rederiskatteordningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.
Departementet vil i denne sammenheng foreslå de nødvendige
tilpasninger i skatteloven slik at virksomhet i form av drift av
entreprenørskip på utenlandsk sokkel og virksomhet
i form av utleie av entreprenørskip til andre skattesubjekter
som driver virksomhet på norsk kontinentalsokkel fortsatt
skal være lovlig virksomhet innenfor rederiskattordningen.
Oslo, i finanskomiteen, den 10. juni 2005
Siv Jensen |
Tore Nordtun |
leder |
ordfører |