Til Odelstinget
Helse- og omsorgsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag
til endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven.
Endringene i folketrygdloven gjelder:
Medlemmet (pasienten) kan få trygderefusjon ved
behandling hos kiropraktor og manuellterapeut uten at det må foreligge
henvisning fra lege.
Kiropraktor og manuellterapeut kan henvise til undersøkelse
og behandling hos fysioterapeut med rett til trygderefusjon for
medlemmet.
Manuellterapeut kan rekvirere radiologiske undersøkelser
for trygdens regning slik lege, tannlege og kiropraktor kan.
Det gis hjemmel for at departementet kan gi forskrifter
om unntak fra vilkåret om legeerklæring for et
begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres
med erklæring fra annet helsepersonell enn lege.
Endringen i pasientrettighetsloven gjelder:
Bestemmelser om at kiropraktorer og manuellterapeuter kan henvise
til legespesialist på nærmere bestemte vilkår,
vil bli fastsatt i forskrift. Det vil bli gjort nødvendige
endringer i de forskrifter som på ulike måter
berører lovendringene.
Siden 1. september 2001 har det vært praktisert en
forsøksordning slik at i enkelte fylker har kiropraktorer
og manuellterapeuter kunnet sykmelde inntil 8 uker og henvise til
relevant spesialist og fysioterapi på gitte vilkår.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005), jf. Innst. S. nr.
240 (2004-2005), ba Stortinget Regjeringen utvide ordningen til å gjelde hele
landet så raskt som praktisk mulig.
Forslag til regulering av en landsomfattende og permanent ordning
har vært på høring. Departementet har
mottatt 49 høringsuttalelser. Det framholdes at de fleste
høringsinstansene som har gitt kommentarer, tar til etterretning
og stiller seg positive til at ordningen i forsøksfylkene
blir nasjonal og permanent. Forhold som bedre ressursutnyttelse
i helsetjenesten og at dette er en ordning som er gunstig for pasienten, blir
særlig fremhevet. Enkelte høringsinstanser gir imidlertid
uttrykk for at de er uenige med Stortingets vedtak. Det redegjøres
for enkelte av høringsinstansenes hovedsynspunkter.
Med hensyn til personellmessige vilkår og avgrensninger
legger departementet til grunn at vilkårene i forsøksordningen
når det gjelder retten til å praktisere for trygdens
regning, videreføres i en landsomfattende ordning.
Når det gjelder faglig virkeområde, legger
departementet til grunn at det ikke har framkommet opplysninger
i forbindelse med forsøksordningen om at pasienter i økt
grad har blitt feildiagnostisert eller feilbehandlet sammenliknet
med situasjonen før oppstarten av forsøket eller
med landet for øvrig. Departementet anser det derfor ikke
som aktuelt å regulere begrensninger knyttet til spesifikke
diagnoser i aktuelt forskriftsverk.
Departementet foreslår at det gjøres nødvendige endringer
i folketrygdloven §§ 5-8 og 5-9 som innebærer
en generell videreføring av de bestemmelser som har vært
gjeldende i forsøksordningen når det gjelder å oppsøke
kiropraktor eller manuellterapeut direkte med rett til trygderefusjon.
Det foreslås at det i § 5-9 skal framgå at
det også ytes stønad til undersøkelse
hos kiropraktor.
Det er et vilkår for rett til sykepenger at man er arbeidsufør
på grunn av en funksjonsnedsettelse som skyldes sykdom
eller skade. Det framgår av § 8-7 første
ledd at arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring
bortsett fra i arbeidsgiverperioden når arbeidstaker har
rett til å bruke egenmelding. Det foreslås at
det tas inn en forskriftshjemmel som åpner for at departementet
kan gjøre unntak fra vilkåret i § 8-7
første ledd om legeerklæring når arbeidsuførheten
dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell i en
begrenset periode.
Departementet vil fastsette nødvendige endringer i normaltariffen
og poliklinikkforskriften slik at legespesialist kan utløse
takster når pasienten er henvist fra kiropraktor eller
manuellterapeut på samme måte som når
pasienten er henvist fra lege. Departementet foreslår at
pasientrettighetsloven § 2-2 andre ledd siste
setning endres slik at ordet "lege" erstattes med "instans". Det
innebærer at henvisende instans, uavhengig av om det er
lege, kiropraktor eller manuellterapeut, skal motta slik underretting
som bestemmelsen regulerer.
Det foreslås at manuellterapeuter uten driftsavtale
med kommunen gis anledning til å henvise til legespesialist
på samme vilkår som manuellterapeuter med slik
driftsavtale da disse anses å ha de samme faglige kvalifikasjoner
som manuellterapeut med slik driftsavtale.
Departementet ser ingen grunn til å endre vilkårene
som er regulert i forsøksordningen, når det gjelder
henvisning til fysioterapi. Det foreslås derfor at folketrygdloven § 5-8
endres slik at vilkåret for rett til stønad til
dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos
fysioterapeut også omfatter henvisning fra kiropraktor
eller manuellterapeut. I tråd med bestemmelsen som er gitt
i forskrift om forsøksordningen, anser departementet det
som upraktisk at manuellterapeut skulle måtte henvise til
en annen fysioterapeut dersom annen fysioterapi enn manuellterapi skal
benyttes. Departementet foreslår derfor at det i § 5-8
framgår at det ikke er krav om henvisning ved undersøkelse
og fysioterapibehandling hos manuellterapeut. Departementet foreslår
at endringene i § 5-8 for manuellterapeutenes
vedkommende ikke avgrenses til å gjelde manuellterapeuter
med driftsavtale.
Departementet foreslår endringer i folketrygdloven § 5-5
tredje ledd slik at vilkåret om rekvisisjon for å ha
rett til stønad for undersøkelse og behandling ved
private røntgeninstitutter også er oppfylt ved
rekvisisjon fra manuellterapeut. Tilsvarende rett til å henvise
til radiologiske undersøkelser ved offentlige sykehus mv.
som yter radiologiske tjenester, vil bli regulert i forskrift (poliklinikkforskriften).
Departementet vil i forskrift stille krav om nødvendig
kompetanse i differensialdiagnostikk/laboratorieanalyser og
radiologi.
I forsøksordningen har man spesialbestemmelser om rutinemessig
informasjon til pasientens fastlege i en rekke situasjoner under
forutsetning av pasientens samtykke. Etter departementets vurdering
skal det særlige grunner til for å foreslå tilsvarende
informasjonsplikt for kiropraktorer og manuellterapeuter når de
rettigheter og funksjoner som forsøksordningen omfatter,
innarbeides i det ordinære trygdesystemet. Erfaringer fra
forsøksordningen tilsier etter departementets mening ikke
at det lov- eller forskriftsfestes en særlig informasjonsplikt
for disse helsepersonellgruppene i samme omfang som i forsøksordningen.
Når det spesielt gjelder dokumentasjon av arbeidsuførhet,
vurderer departementet behovet for rutinemessig oversendelse av
informasjon annerledes, da legen overtar ansvaret for å dokumentere
arbeidsuførhet fra 8-ukerstidspunktet. I forskrift om forsøksordningen
er det fastsatt at kopi av erklæringer om arbeidsuførhet
fra kiropraktor og manuellterapeut med pasientens samtykke skal
sendes legen når de blir utstedt. Arbeids- og sosialdepartementet
vil videreføre denne bestemmelsen i forskrift til folketrygdloven.
Departementet tar sikte på at lov- og forskriftsendringene
skal tre i kraft 1. januar 2006.
Om økonomiske konsekvenser framholdes det at endringene
av folketrygdloven § 5-9 vil innebære
at alle pasienter som henvender seg til kiropraktor, vil ha rett
til stønad av trygden for behandling som er stønadsberettiget.
Av St.prp. nr. 1 (2005-2006) framgår det at dette vil innebære
en utgiftsøkning på anslagsvis 30 mill. kroner
på kap. 2755 post 73. Departementet anser at endringene
i folketrygdloven § 5-8 vil ha ubetydelige konsekvenser.
Det uttales at det er liten grunn til å anta at endringer
i henvisningsvilkårene til legespesialister og til poliklinikker
vil føre til merutgifter i spesialisthelsetjenesten, og
at det også er momenter som taler for at endringer i henvisningsreglene
vil kunne medføre innsparinger for spesialisthelsetjenesten.
Departementet legger til grunn at rekvirering til radiologisk undersøkelse
fra manuellterapeut ikke vil innebære merkostnader for
trygden av nevneverdig karakter. Det framholdes at opplæring
i trygdefaglige emner, som vil være et vilkår
for å kunne praktisere som kiropraktor eller manuellterapeut
i den nye nasjonale trygdeordningen, vil organiseres og finansieres
innenfor de økonomiske rammer som departementet forvalter.
Om administrative konsekvenser uttales at innføringen
av en landsomfattende ordning vil medføre slike konsekvenser
for trygdeetaten ved oppstart. Fra 1. september 2004 er
det etablert 6 regionale oppgjørsenheter i trygdeetaten
som i hovedsak skal ivareta oppgjørsforvaltningen og utbetalingen
for behandlere i de respektive enheter. Departementet vil i forskrift
regulere krav om at kiropraktorer og manuellterapeuter inngår
avtale om direkte oppgjør med trygdeetaten slik at utbetaling
skjer fra den respektive oppgjørsenheten. Dette vil innebære
en betydelig administrativ forenkling for trygdeetaten. I tillegg
vil det innebære en betydelig forenkling for aktuelle pasienter
som får behandling hos kiropraktor og manuellterapeut som
i dag ikke har direkteoppgjørsordning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, er fornøyd med at Regjeringen har lagt fram forslag til lov om endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven som gjelder regulering av behandling hos kiropraktor og manuellterapeut. Formålet med endringene i folketrygdloven er å gi medlemmet (pasienten) trygderefusjon for behandling hos kiropraktor og manuellterapeut uten at det foreligger henvisning fra lege. Videre gir den kiropraktor og manuellterapeuter henvisningsrett til legespesialist og fysioterapeut og gir manuellterapeut rekvisisjonsrett til radiologiske undersøkelser for trygdens regning. Endringene i pasientrettighetsloven innebærer at andre instanser enn lege som henviser, også skal gi underretning om pasientens rettigheter mv. når det henvises til sykehus eller spesialistpoliklinikk (jf. § 2-4).
Komiteen merker seg høringsinstansenes syn på saken og registrerer at flertallet er positivt til de foreslåtte endringene. Komiteen legger til grunn at forsøksordningen har vist at det ikke er meldt om økende grad av feildiagnose eller feilbehandling i forhold til landet for øvrig. Komiteen mener at endringene vil gi en bedre ressursutnyttelse og være til beste for pasienten.
Komiteen registrerer at departementet vil endre normaltariffen og poliklinikkforskriften slik at legespesialist kan utløse takster også på grunnlag av henvisning fra kiropraktor/manuellterapeut. Komiteen er således enig i at ordet "henvisende lege" erstattes med "henvisende instans" for å gjennomføre dette.
Komiteen er enig i likestillingen mellom manuellterapeuter med og uten driftsavtale når det gjelder henvisningsrett, men vil påpeke at det er viktig at opplæring i trygdefaglige emner kreves, slik departementet selv påpeker.
Komiteen deler likeledes departementets vurderinger om at vilkårene for henvisning til fysioterapeut som gjaldt i forsøksperioden, gjøres permanente, og bifaller departementets vurderinger når det gjelder endringene i § 5-8.
Når det gjelder henvisningsretten til private røntgeninstitutter i § 5-5 tredje ledd, og tilsvarende rett når det gjelder offentlige sykehus mv. om radiologiske undersøkelser, er komiteen enig i at dette kan reguleres ved endring av lov og i forskrift der kravet om kompetanse settes.
Komiteen merker seg departementets vurderinger når det gjelder informasjon og dokumentasjon om arbeidsuførhet til legen, og sier seg enig i at dette kommer i egen forskrift.
Komiteen merker seg at de økonomiske konsekvenser av lovendringen blir minimale. Komiteen registrerer at departementet i forskrift vil sørge for at det inngås direkteoppgjørsavtaler med trygdeetaten slik at oppgjør skjer fra den regionale oppgjørsenheten. Dette vil føre til betydelig administrativ forenkling for både pasient og behandler.
Komiteen støtter forslaget i Ot.prp. nr. 28 (2005-2006) og tilrår at proposisjonen blir vedtatt som framlagt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Rikstrygdeverkets anmerkning under 3.1.1.3 i proposisjonen når det gjelder krav til tilleggskvalifikasjoner, og ber om at departementet vurderer å ta deres anbefaling til følge. Disse medlemmer ber videre om en ny vurdering av om hvorvidt naprapatene har en utdanning som skulle tilsi at også denne gruppen kunne komme inn under ordningen i fremtiden.
Disse medlemmer mener at ordningen bør følges opp av forskningsbasert evaluering både med hensyn til behandlingsresultat og behandlingstilbud.
Komiteens tilråding er enstemmig.
Komiteen viser til proposisjonen og merknadene og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven (regulering av behandling hos kiropraktor og manuellterapeut)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-5 andre ledd andre punktum skal lyde:
Det er et vilkår for rett til stønad for undersøkelser og behandling ved private røntgeninstitutter at det foreligger rekvisisjon fra lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut.
§ 5-8 tredje ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut. Kravet til henvisning gjelder ikke ved undersøkelse og behandling hos manuellterapeut. Behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne.
§ 5-9 første ledd skal lyde:
Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos kiropraktor.
Andre ledd første punktum oppheves. Nåværende andre punktum blir første punktum.
§ 8-7 nytt niende ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om unntak fra vilkåret om legeerklæring i første ledd for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell.
II
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-2 andre ledd fjerde punktum skal lyde:
Henvisende instans skal også underrettes.
III
Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 8. desember 2005
Harald T. Nesvik |
Sonja Mandt-Bartholsen |
leder |
ordfører |