Til Odelstinget
Finansdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til ny
lov om obligatorisk tjenestepensjon. Lovforslaget bygger på utredning
nr. 13 fra Banklovkommisjonen, inntatt som NOU 2005:15 Obligatorisk
tjenestepensjon. I tillegg legges det frem forslag til endringer
i adgangen til skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig
næringsdrivende.
En ordning med tjenestepensjon innebærer at arbeidsgiver
tilbyr fremtidige pensjonsytelser som en del av godtgjørelsen
for arbeidet. Medlemskap i tjenestepensjonsordning for ansatte i
statlig sektor som arbeider mer enn 14 timer pr. uke, er fastsatt
ved lov. Det er også eksempler på lovpålagte
pensjonsordninger for enkelte yrkesgrupper i privat sektor. Som
hovedregel er det imidlertid etter gjeldende lovgivning opp til
det enkelte foretak i privat og kommunal sektor å avgjøre
om det skal etableres tjenestepensjonsordning for foretakets ansatte.
I kommunal sektor er det fastsatt i tariffavtale at ansatte med
mer enn 14 timer arbeidstid pr. uke skal være med i tjenestepensjonsordning.
Et betydelig antall foretak i privat sektor har opprettet tjenestepensjonsordning
for de ansatte, men det er fortsatt mange arbeidstakere i privat sektor
som ikke omfattes av en pensjonsordning som gir alderspensjon i
tillegg til ytelsene fra folketrygden. Dette kan dels skyldes at
arbeidsgiverforetaket ikke har opprettet tjenestepensjonsordning,
og dels at vedkommende arbeidstaker ikke omfattes av ordningen på grunn
av lav stillingsbrøk.
Stortinget har gjennom vedtakelsen av lov 24. mars 2000
nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) og lov 24. november
2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)
fastsatt nærmere krav til organisering av såkalte
skattefavoriserte pensjonsordninger i privat sektor. Dersom et foretak
i privat sektor tilfredsstiller vilkårene for å opprette
ordning og ordningen er utformet i henhold til de krav som følger
av foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven, får
arbeidsgiver fradrag i skattepliktig inntekt for tilskudd til pensjonsordningen
uten at tilskuddene beskattes som lønn for de enkelte arbeidstakere
det året tilskuddet innbetales.
Pensjonskommisjonen anslo i NOU 2004:1 at det er 800 000-900 000
sysselsatte som ikke har tjenestepensjonsordning. I St.meld. nr.
12 (2004-2005) Pensjonsreform - trygghet for pensjonene (Pensjonsmeldingen)
ble det anslått at 500 000-600 000 personer er
sysselsatt i foretak som har adgang til, men som har valgt ikke å opprette,
pensjonsordning med skattefavorisering. Det er antatt at dette i
hovedsak er små foretak i privat sektor.
På bakgrunn av Pensjonsmeldingen vedtok Stortinget 26. mai
2005 at det skal innføres obligatorisk tjenestepensjon,
at lovregler om dette skal tre i kraft fra 1. januar 2006, og at
slike ordninger skal utformes innenfor foretakspensjonsloven eller
innskuddspensjonsloven. Med hensyn til minimumsnivå ble
det bestemt at arbeidsgiver skal pålegges å betale
et innskudd på minst 2 pst. av lønnen over 1 G
for den enkelte arbeidstaker til innskuddspensjonsordning.
Stortinget vedtok også å be om at det arbeides
videre med endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
slik at adgang til å opprette slike pensjonsordninger også gis
til foretak med færre enn to sysselsatte, og at tilslutning
til en slik ordning gjøres frivillig for selvstendig næringsdrivende.
Hovedinnholdet i lovforslaget er følgende:
a) Foretak hvor minst to personer
i foretaket har en arbeidstid og lønn som utgjør
75 pst. eller mer av full stilling, eller som har minst én
arbeidstaker uten eierinteresser i foretaket som har en arbeidstid
og lønn i foretaket som utgjør 75 pst. eller mer av
full stilling, samt foretak som har personer i foretaket som hver
har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 pst. eller
mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som
tilsvarer minst to årsverk, pålegges plikt til å etablere
pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven.
b) Vilkåret i bestemmelsen om virkeområdet
i de to pensjonslovene om at foretaket gis eller har vært gitt
inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46 foreslås
opphevet. Det innebærer at alle foretak, uavhengig av om
de har skatteplikt, får en plikt til å opprette
obligatorisk tjenestepensjon.
c) Det er bare plikt til å etablere ordning med
alderspensjon, med tillegg av innskudds- eller premiefritak ved
uførhet.
d) Minimumsnivået for innskuddsordning settes til 2
pst. av lønn mellom 1 G og 12 G. Kostnader ved
ordningen skal komme i tillegg til dette.
e) Minimumsnivået for ytelsesordning settes som
et krav til årlig pensjonsytelse. Størrelsen på dette kravet
beregnes ut fra beregnet årlig pensjonsytelse
i en innskuddsordning på minimumsnivå for ansatte
med midlere lønnsnivå.
f) Det skal i vurderingen av minstekrav til ytelsespensjon
tas hensyn til lengden på utbetalingsperioden (lavere krav
til ytelsesnivå ved utbetalingsperiode som er lengre enn
10 år).
g) Foretakets plikt er etter forslaget begrenset til å foreta
nødvendige innbetalinger til en pensjonsinnretning (livsforsikringsselskap,
pensjonskasse, innskuddspensjonsforetak, bank eller forvaltningsselskap
for verdipapirfond). Foretaket vil utover dette, med unntak for
enkelte typer pensjonsprodukt (for eksempel ytelsespensjon med investeringsvalg
for foretaket), ikke få noe ansvar for hvilken faktisk
pensjon de ansatte vil få utbetalt. Regelverket for de
aktuelle pensjonsinnretningene skal imidlertid bidra til å sikre
at disse er i stand til å utbetale de opptjente pensjonene.
h) Det foreslås adgang, men ikke plikt, for selvstendig
næringsdrivende til å ha innskuddspensjonsordning
innenfor de foreslåtte minimumskravene til innskuddspensjonsordning.
Departementet vil komme tilbake til den skattemessige behandlingen
av en slik pensjonsordning.
Det foreslås at foretakene som ved lovens ikrafttredelse
omfattes av plikten, får frist til utgangen av 2006 til å få på plass
tjenestepensjonsordning som tilfredsstiller kravene i loven, men
slik at den pliktige pensjonsordningen skal ha virkning for de ansatte
senest fra 1. juli 2006. For foretak hvor plikten til å ha pensjonsordning
oppstår i løpet av 2006, foreslås en frist
på seks måneder for å etablere pliktig
pensjonsordning, men dersom fristen løper ut i 2006, forlenges
den til utgangen av 2006. I de tilfelle der plikten for foretaket
oppstår etter utløpet av 2006, foreslås det
en frist på seks måneder for å etablere
pliktig tjenestepensjonsordning.
I tillegg til krav om alderspensjon foreslås det et krav
om at ordningen må inneholde innskudds- eller premiefritak
ved uførhet.
Banklovkommisjonen har, på bakgrunn av sine beregninger,
antatt at de aller fleste eksisterende ytelsesordninger vil tilfredsstille
det foreslåtte minimumskravet. En ny lov som foreslått,
vil derfor først og fremst få konsekvenser for
foretak som i dag ikke har tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
I tråd med stortingsvedtaket legges det stort sett opp
til å bygge på foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.
Det blir ikke foreslått endringer i reglene i foretaks-
eller innskuddspensjonsloven som gir adgang til å holde
deltidsansatte med lavere stillingsbrøk enn 20 pst. utenfor
ordningen. Det foreslås likevel enkelte justeringer i reglene
i de to pensjonslovene for å utvide adgangen til å etablere
pensjonsordning for foretak hvor arbeidet blir utført av
personer som har deltidsstilling.
Foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven gjelder i dag
for skattepliktige foretak, jf. at det i virkeområdet for
lovene heter at lovene gjelder ordninger hvor det gis eller har
vært gitt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46
og foretak som har eller oppretter slike ordninger. Banklovkommisjonen
har i samsvar med dette, og ut fra sitt mandat på bakgrunn av
Stortingets vedtak, foreslått å avgrense plikten
til å ha tjenestepensjonsordning til skattepliktige foretak.
Departementet har imidlertid kommet til at plikten til å ha
tjenestepensjonsordning bør gjelde for alle foretak, uansett
om de har skatteplikt eller ikke. Departementet har lagt avgjørende
vekt på at arbeidstakernes rett til tjenestepensjon ikke
bør avhenge av om de er ansatt i et foretak med skatteplikt
eller ikke.
Foretakspensjonslovens regler om ytelsespensjon er knyttet opp
mot beregnet folketrygd. Det vil bli behov for endringer i dette
når regelverket for folketrygden senere endres som oppfølging
av Stortingets behandling av Pensjonsmeldingen.
Foretak kan, i den grad de finner det hensiktsmessig, samarbeide
om å innhente tilbud fra og inngå avtale med leverandører
av tjenestepensjonsordning. Behovet for særlige lovregler
om slikt samarbeid og eventuelle fullmaktsforhold antas å være
begrenset. Det må uansett være det enkelte foretak
som er ansvarlig for, og har styringen med, sin tjenestepensjonsordning.
Departementet foreslår som nevnt over, at den obligatoriske
ordningen skal opprettes som en pensjonsordning etter foretakspensjonsloven
eller innskuddspensjonsloven. Det er dermed ikke behov for endringer
i skattereglene for arbeidsgivere og arbeidstakere som omfattes
av de to pensjonslovene. Skattleggingen skjer etter det såkalte
P-prinsippet, som innebærer at det gis fradrag i alminnelig
inntekt for premier og innskudd med videre, avkastningen skattlegges
ikke løpende og utbetalingene fra ordningen skattlegges
som pensjon.
Departementet vil komme tilbake med forslag til skattemessig
behandling av selvstendig næringsdrivende som etter forslaget
kan opprette pensjonsordning for å sikre egen alderspensjon
etter innskuddspensjonsloven.
Det er etter departementets vurdering heller ikke behov for endringer
når det gjelder skattemessig behandling av forsikringsytelsen
innskudds- eller premiefritak ved uførhet. Dersom det skal
gis inntektsfradrag for dekning av en slik risikoytelse, må denne følge
foretakspensjonsloven, slik tilfellet må være
for innskudds- eller premiefritak knyttet til en obligatorisk tjenestepensjonsordning.
Det følger av lang og fast ligningspraksis at ytelsen,
altså den premie eller det innskudd som blir betalt under
uførhet, i så fall ikke er skattepliktig.
Det foreslås at foretakene må gi opplysninger
om tjenestepensjonsordningen i regnskapet eller i næringsoppgave
til myndighetene. Kredittilsynet vil, som en naturlig del av sitt
tilsyn, kunne avgjøre om en ordning tilfredsstiller kravene
i foretaks- eller innskuddspensjonsloven og minimumskravene i den foreslåtte
nye loven om obligatorisk tjenestepensjon. De ansatte selv vil også ha
interesse av å påse at arbeidsgiver som har plikt
til det, faktisk oppretter tjenestepensjonsordning.
Departementet viser for øvrig til at hovedpunktene i
Banklovkommisjonens forslag, som ligger til grunn for departementets
lovforslag, har fått bred tilslutning fra høringsinstansene.
Flertallet av høringsinstansene støtter forslaget
om at det innføres obligatorisk tjenestepensjon, at regler
om dette tas inn i en egen lov og at reglene bygger på den
såkalte modell II i Pensjonsmeldingen, hvilket innebærer
at obligatorisk tjenestepensjon skal utformes innenfor foretakspensjonsloven
og innskuddspensjonsloven. På bakgrunn av de meget strenge
tidsrammene for utarbeidelsen av lovforslaget, jf. at det i tråd
med Stortingets vedtak tas sikte på at lovforslaget skal
kunne tre i kraft allerede 1. januar 2006, har departementet
i denne omgang ikke foreslått endringer i eksisterende lover,
med mindre slike forslag vil være helt nødvendig
for regler om obligatorisk tjenestepensjon.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne
Aasen Agdestein, Kari Henriksen, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal,
lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund,
fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein,
Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre,
Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til at Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) er en oppfølging av Stortingets
vedtak fra 26. mai 2005 om innføring av obligatorisk
tjenestepensjon.
Komiteen viser til at forslagene er nærmere omtalt
nedenfor i denne innstillingen og i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om
lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Komiteen viser til at det generelt kun er konkrete
forslag som krever lovhjemmel og vurderinger vedrørende
dette, som er gjengitt nedenfor i sammendragene under det enkelte
punkt. Bakgrunnen for forslagene, gjeldende norsk rett, utenlands
rett, Banklovkommisjonens forslag, høringsuttalelser mv. knyttet
til det enkelte forslag, er redegjort nærmere for i Ot.prp.
nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon. Også nærmere
vurderinger vedrørende lovforslagene er i noen grad kun
delvis gjengitt, eventuelt bare vist til.
Komiteen viser til sine merknader nedenfor under
det enkelte punkt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at det er opp til partene å bli
enige om pensjonsordninger som er bedre enn hva minstekravene tilsier.
Men flertallet vil likevel understreke at det ikke
er intensjonen å svekke de ordninger som allerede eksisterer
i dag og som er bedre enn minstekravene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer tidligere i år, i forrige stortingsperiode,
stemte imot innføringen av obligatorisk tjenestepensjon.
Generelt sett er disse medlemmer skeptiske til å innføre nye
obligatoriske ordninger som vil legge stein til byrden for mange
kapitalsvake og inntjeningssvake bedrifter i flere næringer. Disse
medlemmer mener i utgangspunktet dette er en forhandlingssak
mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er ulike grunner til at
arbeidsgivere ikke tilbyr tjenestepensjon i dag. Som regel av disse
tre grunner:
Arbeidsgiverne har ikke økonomi
til å tilby det.
Arbeidstakerne har heller prioritert høyere lønn.
Det har ikke vært nødvendig å tilby
det for å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft.
Disse medlemmer er av den oppfatning at man burde
ta seg bedre tid til å utrede de økonomiske konsekvensene
for de små og mellomstore bedrifter.
Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning
at det ikke foreligger tilfredsstillende konsekvensutredninger ved
en slik innføring av obligatorisk tjenestepensjon. Disse
medlemmer fastholder derfor konklusjonen om å gå imot
innføring av en obligatorisk tjenestepensjon fra 1. januar
2006, men så lenge det er flertall i komiteen for loven
vil disse medlemmer søke å oppnå forbedringer
som gjør innføringen av en slik lovgivning best
mulig for næringslivet.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om
en egen bestemmelse som angir lovforslagets virkeområde.
Et viktig spørsmål, som også flere
høringsinstanser har vært opptatt av, er hvorvidt
plikten bare skal legges på foretak som gis inntektsfradrag
etter skatteloven for sitt tilskudd til pensjonsordningen, eller
om også skattefrie foretak skal pålegges plikt
til å ha tjenestepensjon. Banklovkommisjonen har i forhold
til dette spørsmålet, foreslått å bygge
avgrensningen av plikten på de gjeldende reglene om virkeområdet
for pensjonslovene. Både foretakspensjonsloven § 1-1 og
innskuddspensjonsloven § 1-1 bestemmer at loven
gjelder ordninger "hvor det gis eller har vært gitt inntektsfradrag
etter skatteloven § 6-46, og foretak som har eller
oppretter slik pensjonsordning". Mange av høringsinstansene
er kritiske til denne delen av forslaget, og har gått inn
for en utvidelse av plikten slik at denne også skal gjelde
skattefrie foretak.
"Skattefri sektor" omfatter blant annet virksomhet som ikke har
erverv til formål, som for eksempel foreninger, stiftelser,
frivillige organisasjoner, kirkesamfunn og politiske partier, samt
foretak som er eksplisitt unntatt fra skatteplikt. En utredning
av plikten til å ha tjenestepensjonsordning for skattefrie
foretak lå ikke innenfor Banklovkommisjonens mandat. En avgrensning
av plikt til å ha tjenestepensjon til foretak med skatteplikt
ville innebære at foretak uten skatteplikt, og ansatte
i slike foretak, ikke ville bli omfattet av ordningen med obligatorisk
tjenestepensjon. En avgrensning av plikten basert på om
foretaket er skattepliktig eller ikke ville også kunne
lede til vanskelige avgrensningsspørsmål. Departementet har
lagt avgjørende vekt på dette, samt innvendingene
i høringen, og har kommet til at en ikke vil avgrense virkeområdet
til foretak med skatteplikt.
Etter det departementet er kjent med, har mange skattefrie foretak
valgt å opprette pensjonsordning for sine ansatte, men
departementet har ikke kunnet skaffe full oversikt over antall foretak
eller antall ansatte som vil bli omfattet av en utvidelse av plikten
til alle foretak. Departementet kjenner heller ikke til i hvilken
grad ordninger i skattefrie foretak er utformet i samsvar med foretaks-
og innskuddspensjonsloven. Departementet antar imidlertid at mange
av ordningene vil ha et økonomisk innhold som vil tilfredsstille
minstekravene i lovforslaget.
Departementet slutter seg samtidig til forslaget fra Banklovkommisjonen
om at plikten, og adgangen til å ha tjenestepensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven, utvides noe
i forhold til de gjeldende krav om minste antall årsverk og
antall ansatte i innskuddspensjonsloven § 2-3
og foretakspensjonsloven § 2-2. Departementet
foreslår i tråd med dette at plikten til å opprette
pensjonsordning skal gjelde for foretak som har:
a) minst to personer i foretaket
som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør
75 pst. eller mer av full stilling,
b) minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket
som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør
75 pst. eller mer av full stilling, eller
c) personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn
som utgjør 20 pst. eller mer av full stilling og som til
sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
Det vises til lovforslaget § 1.
Departementet foreslår også en endring i foretakspensjonsloven § 1-1
og innskuddspensjonsloven § 1-1 som innebærer
at vilkåret om inntektsfradrag i disse to lovene tas ut.
Dette innebærer igjen at virkeområdet for de to
pensjonslovene utvides til også å omfatte "skattefri
sektor". Det er ikke behov for endringer i skattereglene på grunn
av dette. Departementet foreslår videre som nevnt endringer
i de to pensjonslovene som åpner for adgang til å ha
tjenestepensjonsordning når foretaket har personer i foretaket
som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør
20 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører
arbeid i foretaket som minst tilsvarer to årsverk. Det
vises til lovforslaget § 10 om endringer i andre lover.
Departementet slutter seg til forslaget fra Banklovkommisjonen
om at foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale
for statlig eller kommunalt ansatte, ikke skal omfattes av plikten
til å ha pensjonsordning etter lovforslaget her. Plikten
til å ha pensjonsordning skal dermed avgrenses mot staten,
kommunene, og statlige og kommunale foretak. Plikten skal også avgrenses
mot såkalte fristilte foretak, det vil si foretak som har
hatt en tilknytning til stat eller kommune, men som ikke lenger
er bundet til å ha pensjonsordning i henhold til krav i
lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. Dersom slike
foretak, uten å være bundet til det, faktisk har
en pensjonsordning som oppfyller kravene som nevnt, skal foretaket
ikke omfattes av plikten til å ha pensjonsordning etter
lovforslaget her. Det vises til lovforslaget § 1
tredje ledd. Det er foretatt enkelte mindre språklige endringer
i forhold til Banklovkommisjonens utkast. En nærmere avgrensning
av plikten til å ha pensjonsordning etter loven her, vil
eventuelt kunne fastsettes i forskrift med hjemmel i lovforslaget § 1
fjerde ledd.
Etter foretakspensjonsloven § 3-3 første
ledd og innskuddspensjonsloven § 4-2 første
ledd skal henholdsvis en foretakspensjonsordning og innskuddspensjonsordning
omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år,
med mindre annet er fastsatt i lov eller forskrift. Dette reiser
spørsmål i forhold til foretak hvor noen arbeidstakere
er medlemmer av en annen pensjonsordning. Dette kan være
såkalte "tverrgående" ordninger, dvs. ordninger
som gjelder for en bestemt yrkesgruppe uavhengig av hvor arbeidstakeren
er ansatt. Pensjonsordningen for sykepleiere er et eksempel på en
slik ordning. Det kan også være andre lovfestede
eller tariffestede pensjonsordninger. Spørsmålet
er hvordan plikten til å ha pensjonsordning etter loven
her skal utformes for disse foretakene. Departementet sendte 2. juli
2004 på høring et forslag til forskrift som gir
adgang til å gjøre unntak fra kravet om at alle
arbeidstakere skal være med i en foretakspensjonsordning
når arbeidstakeren er medlem av en annen pensjonsordning
som ikke er foretakspensjonsordning. Departementet tar sikte på å fastsette
en forskrift om dette med hjemmel i foretakspensjonsloven § 3-3
første ledd og innskuddspensjonsloven § 4-2
første ledd, jf. § 1 fjerde ledd i lovforslaget
her, som kan tre i kraft samtidig med ikrafttredelsen av loven om
obligatorisk tjenestepensjon. Det legges opp til at foretaket i
henhold til en slik forskrift ikke vil få plikt til å la
en foretakspensjonsordning eller innskuddspensjonsordning omfatte
arbeidstakere som er medlemmer av en annen pensjonsordning.
Etter departementets vurdering løses dette spørsmålet
ikke av foretakspensjonsloven § 3-3 tredje ledd fordi
bestemmelsen kun gjelder for arbeidstakere som er medlem av en annen
foretakspensjonsordning. Departementet ser etter dette ikke behov
for nå å følge opp Banklovkommisjonens
forslag om at foretakspensjonsloven § 3-3 tredje
ledd skal gjelde tilsvarende for innskuddspensjonsordninger. En
bestemmelse med tilsvarende innhold vil eventuelt kunne fastsettes
i forskrift som nevnt over, med hjemmel i innskuddspensjonsloven § 4-2
første ledd.
Departementet foreslår å bruke samme definisjon av
"foretak" som i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.
Det vises til lovforslaget § 1 annet ledd. Etter
departementets vurdering vil utenlandske foretak omfattes i den
grad de oppfyller vilkårene i lovforslaget § 1
første ledd og § 2 første ledd.
Departementet slutter seg til forslaget fra høringsinstansene
om at det bør tas inn en mer generell forskriftshjemmel
i lovforslaget. Det vises til lovforslaget § 1
fjerde ledd. Lovforslaget § 1 fjerde ledd gir også Kongen
adgang til ved forskrift eller enkeltvedtak å gjøre
unntak fra loven. Slikt unntak kan i så fall gjøres
for enkelte eller bestemte grupper av foretak eller arbeidstakere.
Det vil også kunne være aktuelt å gjøre
unntak fra plikten til å ha pensjonsordning etter reglene
som foreslås i denne proposisjonen for foretak der alle
er omfattet av en pensjonsordning som er etablert ved lov, som for
eksempel pensjonsordning for apotekere og ansatte ved apoteker.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk
tjenestepensjon § 1, § 10 nr.
4 om endring i foretakspensjonsloven § 1-1 første
ledd og § 2-2 første ledd samt § 10
nr. 5 om endring i innskuddspensjonsloven § 1-1
og § 2-3 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de høringsuttalelser som advarer imot at lærlinger
over 20 år skal har rett til tjenestepensjon. Det er per
i dag et stort problem å få nok bedrifter til å ta
imot lærlinger, og et slikt påbud vil høyst
sannsynlig redusere interessen for å tilby lærlingplasser. Disse
medlemmer minner om at lærlinger er skoleelever
med utdanningskontrakt, og har dermed ikke en ansettelseskontrakt. Disse medlemmer mener
derfor lærlinger bør holdes utenfor obligatorisk
tjenestepensjon. Disse medlemmer frykter også at
lærlinger som da vil bli 20 år under lærlingtiden,
eller allerede er 20 år, vil bli diskriminert fremfor yngre.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at lærlinger
unntas fra reglene om offentlig tjenestepensjon."
Disse medlemmer mener at minstekravet på 20
pst. stilling er svært lavt, og viser til de ulike høringssvarene
fra organisasjoner som påpeker dette. Stillinger som kommer
inn under denne størrelsen er skoleelever, studenter, sesongarbeidere,
korttidsvikarer og andre som ofte er av kortvarig art. Altså et lovpålegg
som vil resultere til enda mer økt administrativt arbeid.
Bakgrunnen for at arbeidstakere som tar slike jobber er også som
oftest at man ønsker seg en ekstra lønnsinntekt
der og da. Derfor bør det være en forhandlingssak
mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om hva som er mest hensiktsmessig.
Disse medlemmer mener derfor at en nedre grense
bør ligge på minimum 3 månedsverk per år
eller lønnsutbetaling tilsvarende 2 G for en ansatt.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon gjøres
følgende endring:
§ 1 første ledd c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn
som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til
sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.”
“I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende
endring:
§ 2-3 første ledd c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn
som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til
sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.”
“I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-2 første ledd c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn
som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til
sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ber
Regjeringen vurdere å utnytte forskriftsadgangen som følger
av § 1-4 i loven slik at lærlinger over
20 år unntas fra bestemmelsene. Lærlinger er ikke
ordinære arbeidstakere. Disse medlemmer frykter
at dersom obligatorisk tjenestepensjon innføres for læringer
over 20 år er det fare for at det vil redusere tilgangen
på lærlingplasser.
Departementet foreslår at alle foretak som omfattes
av lovforslaget § 1 første ledd, skal
omfattes av plikten til å ha pensjonsordning.
Departementet mener at plikten til å ha pensjonsordning
skal avgrenses til alderspensjon med tillegg av innskudds- eller
premiefritak ved uførhet, og at foretaket kan velge å opprette
en pensjonsordning enten etter innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven.
Uføre- og etterlattepensjon faller således utenfor
foretakets plikt, men det vil være fullt mulig å opprette
en pensjonsordning for sine ansatte som også omfatter slik
pensjon, på frivillig grunnlag.
Foretakets plikt motsvares av en rettighet for arbeidstakerne,
jf. lovforslaget § 3. Det vises til nærmere
omtale av denne bestemmelsen nedenfor.
I tråd med Stortingets vedtak og Banklovkommisjonens
utkast foreslås det egne bestemmelser om minstekrav til
ordningene. Utover dette vil det etter lovforslaget være
opp til arbeidsgiver å vurdere hvorvidt det skal tilbys
pensjonsordninger som er bedre enn disse minstekravene. Departementet
viser for øvrig til at innskuddspensjonsloven § 2-6
og foretakspensjonsloven § 2-4 regulerer i hvilke
tilfeller pensjonsordningen skal ha styringsgrupper. Minst ett av medlemmene
i slike styringsgrupper skal velges av og blant medlemmene i pensjonsordningen.
Departementet foreslår at pensjonsordning i samsvar
med kravene i loven skal opprettes innen seks måneder etter
at vilkårene for plikt til å ha obligatorisk tjenestepensjonsordning
er oppfylt. Bestemmelsen vil både gjelde for nye foretak
som etableres etter lovens ikrafttredelse, og for foretak som er
etablert ved lovens ikrafttredelse, men som ikke oppfyller vilkårene
for plikt til å ha tjenestepensjon før på et
senere tidspunkt. Det vises til lovforslaget § 2
annet ledd og til omtale nedenfor.
Departementet foreslår egne regler for foretak som oppfyller
vilkårene for plikt til å ha obligatorisk tjenestepensjon
på tidspunktet for lovens ikrafttredelse eller i løpet
av 2006, se lovforslaget § 9 om ikrafttredelse
og overgangsregler. Det vises til omtale nedenfor.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, at plikten til å ha pensjonsordning bortfaller
dersom vilkårene for å ha slik ordning ikke er
oppfylt ved utløpet av et kalenderår, og pensjonsordningen
heller ikke i løpet av det påfølgende
kalenderår igjen oppfyller vilkårene for å opprette
tjenestepensjonsordning. Pensjonsordningen skal da opphøre
og avvikles etter regler om avvikling i henholdsvis foretakspensjonsloven
eller innskuddspensjonsloven. Innskuddsordninger kan likevel videreføres
på nærmere angitte vilkår, jf. forslaget
om adgang for selvstendig næringsdrivende til å opprette
innskuddspensjonsordning. Reglene foreslås tatt inn i innskuddspensjonsloven § 2-3
tredje ledd og foretakspensjonsloven § 2-2 tredje
ledd, se lovforslaget § 10.
Departementet viser videre til at arbeidsgiver og annen person
som må anses som innehaver av foretaket i henhold til gjeldende
rett kan omfattes av pensjonsordningen, dersom denne personen fyller
vilkårene for opptak. Departementet foreslår derfor
ikke en egen bestemmelse om dette i lovforslaget.
Departementet viser til at ingen av høringsinstansene
har hatt merknader til utkastet § 2 sjette ledd
om parallelle og kombinerte pensjonsordninger. Departementet slutter
seg til denne bestemmelsen, jf. lovforslaget § 2
tredje ledd.
Når det gjelder foretak som har pensjonsordning (eksisterende
pensjonsordninger), er departementet enig i at det også for
disse foretakene må være en plikt til å sikre
at ordningen oppfyller kravene i loven. Etter departementets vurdering
vil imidlertid denne plikten allerede følge av hovedregelen
i lovforslaget § 2. Departementet vil derfor ikke
foreslå en egen bestemmelse for eksisterende pensjonsordninger.
Etter foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd åpnes
det for at foretaket kan velge å holde arbeidstakere med
mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen utenfor foretakspensjonsordningen.
Slik både Rikstrygdeverket og Kredittilsynet har påpekt,
vil en slik adgang kunne virke urimelig i en obligatorisk tjenestepensjonsordning.
Departementet viser til at de hensyn (kostnadshensyn) unntaksbestemmelsen
i foretakspensjonsloven er begrunnet ut fra, også vil gjøre seg
gjeldende i en obligatorisk tjenestepensjonsordning opprettet i
henhold til foretakspensjonsloven. Dette kan etter departementets
syn tale for at adgangen til å holde disse arbeidstakerne
utenfor, videreføres. På den annen side legger
departementet til grunn at det vil være rimelig å stille
krav til foretaket om at disse arbeidstakerne, dersom de holdes
utenfor foretakspensjonsordningen, skal tilbys en form for kompensasjon.
Etter departementets vurdering vil et krav om at disse arbeidstakerne
skal sikres pensjonsopptjening i en innskuddspensjonsordning i tråd
med minstekravene i lovforslaget her, være tilstrekkelig. Departementet
foreslår at en slik bestemmelse tas inn lovforslaget § 5
om minstekrav til pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon.
Det vises til lovforslaget § 5 fjerde ledd, og
til omtale nedenfor.
Departementet vil før øvrig kort kommentere
forholdet til arbeidstakere som ikke er arbeidsføre ved opprettelsen
av pensjonsordningen. I henhold til foretakspensjonsloven § 3-8
skal arbeidstaker som ikke er arbeidsfør på opptakstidspunktet,
først bli medlem i ordningen når arbeidstakeren
begynner å arbeide i stillingen. Denne bestemmelsen gjelder
tilsvarende for den del av en innskuddspensjonsordning som gjelder
innskuddsfritak ved uførhet, jf. innskuddspensjonsloven § 2-7
som viser til foretakspensjonsloven § 6-7. Departementet
viser, i tråd med Aktuarforeningens og Kredittilsynets
høringsuttalelser, til at arbeidstakere som er uføre
på tidspunktet for vurdering av opptak, ikke skal omfattes
av pensjonsordningen. Dette vil også gjelde ved opprettelse av
en obligatorisk tjenestepensjonsordning i henhold til det foreliggende
lovforslaget.
Banklovkommisjonens utkast innebærer at de gjeldende
medlemskapsreglene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
videreføres. Departementet slutter seg til dette. Dette
betyr blant annet at reglene for sesongarbeidere i foretakspensjonsloven § 3-6
og innskuddspensjonsloven § 4-2 fjerde ledd foreslås å gjelde
i ordninger som opprettes i samsvar med kravene i lovforslaget.
Departementet viser videre til at overgangsreglene i foretakspensjonsloven § 16-2
tredje ledd, gjelder for pensjonsordninger opprettet før
foretakspensjonsloven trådte i kraft (1. januar
2001). Overgangsreglene i denne bestemmelsen vil således
ikke få anvendelse på pensjonsordninger som opprettes
i samsvar med dette lovforslaget. Dette innebærer at det
i en periode fremover vil kunne være forskjeller i medlemskapsreglene
mellom eksisterende ordninger opprettet før 1. januar
2001 (da foretakspensjonsloven trådte i kraft), og ordninger
opprettet etter dette tidspunktet. Eksisterende ordninger som omfattes
av overgangsreglene i foretakspensjonsloven § 16-2 tredje
ledd vil således kunne holde utenfor enkelte grupper av
arbeidstakere, mens det for pensjonsordninger som opprettes i forbindelse
med innføring av en obligatorisk tjenestepensjon, ikke
vil være tilsvarende adgang til å holde slike
arbeidstakere utenfor. Bestemmelsen i § 16-2 tredje
ledd gjelder kun i en overgangsperiode, slik at disse forskjellene
vil forsvinne etter hvert.
Bestemmelsen i Banklovkommisjonens utkast § 14
annet ledd er uansett overflødig, ettersom anvendelsesområdet
for de omtalte overgangsbestemmelsene fremkommer av foretakspensjonsloven § 16-2
tredje ledd. Departementet har derfor ikke tatt med forslag til
slik bestemmelse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk
tjenestepensjon § 2 første og tredje
ledd, § 10 nr. 4 om endring i foretakspensjonsloven § 2-2
tredje ledd og § 10 nr. 5 om endring i innskuddspensjonsloven § 2-3
tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 1.2 og går imot Regjeringens
forslag.
Departementet viser til at Banklovkommisjonens forslag til minstekrav
til innskudd er i samsvar med Stortingets vedtak 26. mai
2005. Departementet legger til grunn at et minstekrav til innskudd
fastsatt til 2 pst. av lønn over 1 G vil representere
en rimelig avveining av hensynet til henholdsvis arbeidstakere og arbeidsgivere.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at Banklovkommisjonens
forslag på dette punktet følges opp. Det vises
til lovforslaget § 4 første ledd første
og annet punktum.
Innskuddet skal etter lovforslaget beregnes av lønn
mellom 1 G og 12 G. Banklovkommisjonens forslag
innebærer at minstekravet til innskudd vil gjelde uavhengig
av hvordan lønnsgrunnlaget er fastsatt i den enkelte pensjonsordning.
Minstekrav vil således gjelde likt for alle arbeidstakere
som omfattes av obligatorisk tjenestepensjon. Etter departementets vurdering
er dette et viktig hensyn. På den annen side har flere
høringsinstanser påpekt at Banklovkommisjonens
forslag innebærer at det blir vanskeligere å kontrollere
om ordningen oppfyller minstekravet, dersom de velger å fortsette
med et av de alternative lønnsgrunnlagene i innskuddspensjonsloven § 5-5 annet
ledd som avviker fra det som foreslås i lov om obligatorisk
tjenestepensjon. En del høringsinstanser er derfor av den
oppfatning at bestemmelsene om lønnsgrunnlag bør
være den samme i en obligatorisk tjenestepensjon som i
innskuddspensjonsloven.
Departementet viser til at innskuddspensjonsloven § 5-5
annet ledd kan brukes til å redusere grunnlaget for beregning
av innskuddet, slik at sparing til alderspensjonen blir lavere sammenlignet
med det grunnlag som følger av § 5-5
første ledd. Bestemmelsen kan reise enkelte tolkningsspørsmål.
Arbeidsgivers muligheter til å minimere en pliktig pensjonsordning
blir redusert dersom det ikke er adgang til å justere lønnsgrunnlaget
ved bruk av § 5-5 annet ledd.
På den annen side vil det kunne oppstå uklarhet dersom
lønnsbegrepet for beregning av innskudd etter en lov om
obligatorisk tjenestepensjon kan avvike fra lønnsbegrepet
det er adgang til å benytte etter lov om innskuddpensjon.
I forhold til eksisterende innskuddspensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven
vil det, for eksempel, ikke være mulig å konstatere
om ordningen oppfyller minimumskravet bare ved å se på innskuddsprosenten.
Man vil også måtte vurdere lønnsgrunnlaget,
og se om den aktuelle pst. av et lønnsgrunnlag redusert
i henhold til § 5-5 annet ledd er lik eller større
enn 2 pst. av et høyere lønnsgrunnlag etter § 5-5
første ledd.
Samme beregning av lønn som grunnlag for beregning av
innskudd i de to lovene kan oppnås på to måter,
enten ved å oppheve innskuddspensjonsloven § 5-5
annet ledd, eller ved å henvise til hele § 5-5
i lovforslaget § 4 første ledd. Opphevelse
av innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd er
ikke utredet, og departementet legger derfor til grunn at det ikke
er aktuelt å foreslå en slik opphevelse i denne sammenheng.
Det er generelt lagt til grunn at en i så stor grad som
mulig skal bygge på de eksisterende pensjonslovene, og
det bør man etter departementets vurdering også gjøre
her.
Det foreslås på denne bakgrunn at det i lovforslaget § 4
første ledd annet punktum henvises til innskuddspensjonsloven § 5-5.
Departementet viser til at en del høringsinstanser har
påpekt at det bør fastsettes bestemmelser for
pensjonsordninger der innskuddet er fastsatt som et bestemt beløp
per arbeidstaker uavhengig av lønn. I tråd med
Stortingets vedtak og Banklovkommisjonens utkast foreslår
departementet, som det fremgår av lovforslaget § 4
første ledd, at minstekravet angis i pst. av lønn.
Innskuddspensjonsloven åpner imidlertid for at innskuddet
kan beregnes på andre måter, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3.
Foretak som velger å benytte en av disse måtene å beregne
innskuddene på, må i tilfelle påse at
minstekravet etter lovforslaget her er oppfylt.
Høringsinstansene har i hovedsak vært positive til
Banklovkommisjonens forslag som, i tråd med stortingsvedtaket,
innebærer at minstekrav til innskudd skal beregnes av lønn
mellom 1 G og 12 G. Departementet finner ikke
tilstrekkelig grunn til å følge HSHs forslag om
at øvre grense for pensjonsgivende lønn i en minimumsordning
bør senkes fra 12 G til 6 G. Departementet
vil på denne bakgrunn foreslå at minstekrav til
innskudd i obligatorisk tjenestepensjon skal beregnes av lønn
mellom 1 G og 12 G, jf. lovforslaget § 4
første ledd. Dette er i samsvar med Banklovkommisjonens
forslag. Departementet vil i tråd med merknadene fra høringsinstansene,
endre innskuddspensjonsforskriften slik at også lønn
mellom 1 G og 2 G omfattes av innskuddspensjonsloven.
Forslaget om redusert "bunnfradrag" fra 2 G til 1 G
vil isolert sett føre til at innskuddsgrensene økes.
Departementet legger til grunn at eksisterende pensjonsordninger
også må endre sine innskuddsplaner slik at lønn
mellom 1 G og 2 G omfattes. Innskuddet for denne
delen av lønnen skal tilsvare minstekravet i lovforslaget § 4
første ledd. Foretaket vil imidlertid ha adgang til frivillig å fastsette
et innskudd som er høyere enn minstekravet. Etter departementets
vurdering vil det ikke være behov for særskilte
overgangsregler for eksisterende pensjonsordninger på dette
området. Innskuddsplanen må senest være
endret innen utløpet av 2006, med økonomisk virkning
senest fra 1. juli 2006, jf. lovforslaget § 9 annet
og tredje ledd.
Pensjonstrygd for sjømenn er en lovfestet pensjonsordning
med hjemmel i lov 3. desember 1948 nr. 7. Slik pensjonstrygd
utbetales i perioden 60 til 67 år, og det er rederiene
som betaler inn til ordningen. Departementet har fått opplyst
at rederiene også har opprettet en tilleggspensjonsordning,
som utbetales i samme periode som pensjonstrygden for sjømenn, dvs.
fra 60 til 67 år. Hvorvidt en slik tilleggspensjonsordning
vil oppfylle de foreslåtte kravene til en obligatorisk
tjenestepensjonsordning, vil blant annet avhenge av om ordningen
faller inn under foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven.
I så fall blir spørsmålet om ordningen
oppfyller minstekravene til enten innskudd eller ytelse, jf. lovforslaget § 4 og § 5.
Stortinget har som nevnt forutsatt at obligatorisk tjenestepensjon
skal bygge på gjeldende bestemmelser i innskuddspensjonsloven.
Gjeldende bestemmelser i innskuddspensjonsloven § 5-3
annet ledd om høyere innskudd for kvinner enn for menn
vil derfor komme til anvendelse dersom pensjonskapitalen etter innskuddspensjonsloven § 7-3
første ledd bokstav b skal konverteres til forsikring i
utbetalingsperioden. Departementet viser til at kravet om slike
høyere innskudd for kvinner kan reise spørsmål
i forhold til det foreslåtte minstekravet til innskudd
på 2 pst. Departementet foreslår at det tas inn
en forskriftshjemmel som åpner for at nærmere
bestemmelser om beregning av minstekrav til slike innskudd kan fastsettes
i forskrift. Det vises til lovforslaget § 4 første
ledd tredje punktum.
Banklovkommisjonen har foreslått lovfesting av enkelte
regler som allerede følger av pensjonslovene. Dette gjelder
blant annet regler om minstekrav til utbetalingsperiode på 10 år
og medlemstilskudd. Etter departementets vurdering er det ikke nødvendig å ta inn
slike regler i lovforslaget når reglene uansett vil følge
av innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven.
Både Banklovkommisjonen og flere av høringsinstansene
peker på at siden obligatorisk tjenestepensjon skal sikre
arbeidstakere alderspensjon er det viktig at opptjening av alderspensjon
sikres også ved eventuell uførhet. Banklovkommisjonen
har derfor foreslått at en obligatorisk tjenestepensjon
skal omfatte innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet. Innskudds-
eller premiefritak ved uførhet er, etter det departementet
er kjent med, vanlig i mange tjenestepensjonsordninger. Kostnadene
til et slikt element vil innebære at pensjonssparingen
blir noe lavere enn om hele tilskuddet ble brukt til alderspensjon.
Spørsmålet om i hvilken grad det skal være
krav om slik dekning har også sammenheng med mer generelle spørsmål
knyttet til økonomiske rettigheter ved uførhet
og incentivene til å være i arbeid. Incentivene
for arbeidstaker og arbeidsgiver vil påvirkes i forskjellig retning
og ha økonomiske virkning på ulikt tidspunkt.
Innføring av innskuddsfritak ved uførhet vil kunne
påvirke arbeidstakers tilskyndelse til å stå i
arbeid fordi det innebærer krav om en viss opptjening av
alderspensjon for personer som er uføre. På den annen
side kan innskuddsfritak tegnet som forsikring, styrke arbeidsgivers
incentiver til å forebygge uførhet, ettersom redusert
sannsynlighet for uførhet blant arbeidstakerne kan gi lavere
forsikringskostnader. Både kostnadene og de økonomiske
fordeler, for henholdsvis foretak og ansatte, ved innskudds- og premiefritak
er imidlertid anslått å være relativt
beskjedne, jf. omtale nedenfor. Departementet legger derfor til
grunn at de samlede incentivvirkningene av innskuddsfritaket for
arbeidstaker og arbeidsgiver vil være av begrenset betydning.
Departementet har lagt vekt på hensynet til å sikre
en viss opptjening av alderspensjon også ved uførhet,
og foreslår at det i en obligatorisk tjenestepensjon bør
stilles krav om at pensjonsordningen skal omfatte innskudds- eller
premiefritak ved uførhet. Departementet foreslår
en bestemmelse om at innskuddspensjonsordningen skal omfatte innskuddsfritak
i lovforslaget § 4 annet ledd. Premiefritak ved uførhet
i foretakspensjonsordninger behandles nedenfor. Plikt til å ha
innskuddsfritak ved uførhet vil gjelde både eksisterende
og nye pensjonsordninger. Plikten vil innebære å tegne
innskuddsfritak for innskudd lik minstekravet. Departementet legger
for øvrig til grunn at gjeldende regler om adgangen til å tilby
innskuddsfritak ved uførhet videreføres. Foretakene
kan frivillig tegne innskuddsfritak også for den delen
av innskuddet som eventuelt overstiger minstekravet. Departementet
slutter seg for øvrig også til Banklovkommisjonens
utkast til § 3 tredje ledd annet og tredje punktum,
jf. lovforslaget § 4 annet ledd annet og tredje
punktum.
Når det gjelder hvordan kostnaden (premien) ved å tegne
forsikring for innskuddsfritak, skal dekkes, viser departementet
til at Banklovkommisjonen har foreslått at foretaket skal
dekke kostnadene i tillegg til det foreslåtte minstekravet,
mens noen representanter fra arbeidsgiversiden mener kostnadene
må dekkes innenfor rammen av minstekrav til innskudd. Departementet
viser til at foretakets kostnader knyttet til en obligatorisk tjenestepensjon
vil bli høyere enn minstekravet knyttet til 2 pst. av lønn,
dersom kostnadene knyttet til et slikt fritak skal dekkes i tillegg
til dette minsteinnskuddet. På den annen side vil arbeidstakers
pensjonsopptjening i en pensjonsordning basert på minstekravene
bli redusert dersom også slike kostnader for å sikre
innskuddsfritak ved uførhet skulle være dekket
innenfor rammen av minstekravet. Departementet er enig med Banklovkommisjonen
i at dette hensyn taler for at kostnadene ved innskuddsfritaket
må dekkes i tillegg til minstekravet til innskudd, jf.
lovforslaget § 4 annet ledd fjerde punktum. Dette
kan også bidra til større oppmerksomhet, og dermed
mulig kostnadspress, for prisen (kostnaden) for en slik forsikring.
Departementet finner ikke å kunne imøtekomme forslaget
fra YS om unntak fra arbeidsgiveravgift for premie til innskudds-
eller premiefritak.
Når det gjelder personer som ikke er 100 pst. arbeidsdyktige
på tidspunktet plikten til å tegne innskuddsfritak
inntrer, viser departementet til at Aktuarforeningen, FNH og Kredittilsynet
har anført at det ikke bør være en plikt
til å tegne innskuddsfritak for disse arbeidstakere, blant
annet fordi dette vil øke kostnadene. Departementet viser
til at medlemskapsreglene i foretakspensjonsloven vil gjelde ved
opprettelse av innskuddsfritak ved uførhet. Dette følger av
innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd og henvisningen
til foretakspensjonsloven § 6-7. Foretakspensjonslovens
medlemskapsbestemmelser stiller krav om at arbeidstakeren må være
arbeidsdyktig. Det vises til foretakspensjonsloven § 3-8.
Departementet vil ikke foreslå endringer i denne bestemmelsen.
Konkurransetilsynet har i sin høringsuttalelse vist
til at det er viktig at leverandører som ikke kan tilby
risikodekninger, ikke stenges ute av markedet for oppsparing av
pensjonsmidler. Både Konkurransetilsynet og Kredittilsynet
har vist til at det derfor vil være viktig at Kredittilsynets
forslag til endring i den såkalte produktpakkeforskriften
gjennomføres. Forslaget fra Kredittilsynet innebærer
at forskriftens virkeområde utvides, slik at den også gjelder
livsforsikringsselskapers adgang til å sette
vilkår for levering av uføre- og etterlattepensjon
i henhold til foretakspensjonsloven. Departementet sendte 4. juli
2005 Kredittilsynets forslag på høring. Departementet foreslår
i sitt høringsbrev at forskriften utvides ytterligere,
slik at den gjelder et livsforsikringsselskaps adgang til å sette
vilkår for levering av kollektive livsforsikringer, og
ikke bare uføre- og etterlattepensjon. Forslaget innebærer
blant annet at et livsforsikringsselskap som gir tilbud
om både alderspensjonsordning og uføre- og/eller
etterlatteforsikring (risikodekninger) ved henvendelser om slike
risikodekninger, ikke kan sette vilkår om at alderspensjon
skal tegnes hos bestemt leverandør. Forbudet gjelder tilsvarende
mot bruk av særlig gunstige vilkår. Høringen
ble avsluttet 4. oktober 2005. Forslaget er for tiden til
behandling i departementet.
Departementet slutter seg videre til Banklovkommisjonens forslag
om at de administrative kostnadene ved pensjonsordningen skal dekkes
av foretaket, og at disse, på samme måte som nevnt
ovenfor når det gjaldt premie for innskuddsfritak ved uførhet, kommer
i tillegg til minstekravet etter lovforslaget § 4
første ledd, og dermed skal dekkes utenfor rammen for minimumstilskudd.
Dette kan bidra til et høyere nivå på pensjonsopptjeningen
for arbeidstakerne enn om kostnadene skulle kunne dekkes innenfor
rammen. En slik løsning vil også kunne bidra til å styrke
foretakets og pensjonsinnretningens incentiver til å holde
kostnadene nede.
Departementet slutter seg også til Banklovkommisjonens
forslag om at kostnadene ved endring av investeringsportefølje
etter innskuddspensjonsloven § 3-3 første
ledd skal dekkes av kontohaveren. Det vises til lovforslaget § 4
tredje ledd annet punktum. Arbeidstaker som i slike tilfeller endrer
investeringsporteføljen bør selv bære
kostnadene.
Departementet foreslår ikke egne bestemmelser om forvaltning
av pensjonskapitalen, utover de som allerede følger av
innskuddspensjonsloven.
Departementet foreslår også, i samsvar med Banklovkommisjonens
utkast, at lovforslaget § 4 skal gjelde for engangsbetalt
alderspensjon etter foretakspensjonsloven, jf. lovforslaget § 4
fjerde ledd.
Det kan oppstå behov for å foreta nærmere
avgrensninger og å gi utfyllende bestemmelser i tilknytning
til bestemmelsen om minstekrav til pensjonsordninger med innskuddspensjon.
Dette gjelder blant annet belastningen av ulike kostnader knyttet
til pensjonsordningen. På denne bakgrunn foreslår
departementet i lovforslaget § 4 femte ledd en
forskriftshjemmel til å gi nærmere regler til
utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen, herunder spørsmål
knyttet til forvaltningskostnader.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk
tjenestepensjon § 4.
Flertallet mener det er viktig å begrense
de administrative kostnadene ved obligatorisk tjenestepensjon.
Flertallet vil understreke at obligatorisk tjenestepensjon
også skal omfatte foretak som har ansatt sjømenn,
i den grad de faller innenfor avgrensingen i lovteksten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
målsettingen med å innføre obligatorisk
tjenestepensjon i arbeidsforhold er å sikre en pensjonsytelse
utover folketrygden. Flertallet legger ut fra dette
til grunn at det prinsipielle utgangspunktet må være
at alle som omfattes av ordningen skal sikres obligatorisk tjenestepensjon
etter den ordinære pensjonsalder på 67 år.
Dette gjelder følgelig også bl.a. sjøfolk.
Flertallet viser til at avtalen om pensjonsreformen
ikke drøfter spørsmålet om obligatorisk
tjenestepensjon i privat sektor sett i forhold til særaldersgrenser. Flertallet ber
departementet vurdere hvordan dette skal behandles, herunder spørsmålet om
partene skal kunne avtale utbetaling fra tidligere tidspunkt og
spørsmålet om obligatorisk tjenestepensjon skal
kunne utbetales over en lenger periode for arbeidstakere som har
særaldersgrense. Flertallet ber Regjeringen
legge dette fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett.
Flertallet mener det er viktig å sikre
at pensjonene får en rimelig avkastning. Flertallet ber
departementet følge nøye med på utviklingen
i administrasjonskostnadene og om dagens ordning i god nok grad
sikrer en rimelig avkastning. Om nødvendig bør departementet
komme med forslag til hvordan disse hensyn kan sikres bedre. Flertallet ber
Regjeringen legge til rette for ikke kommersielle tjenestepensjonsordninger
med best mulig tilbud til arbeidstakere og bedrifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at mange av høringsinstansene
har uttrykt bekymring spesielt i forhold til den lave minimumsgrensen
for å bli inkludert i ordningen.
Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag for å begrense antallet fripoliser
og kapitalbevis dersom dette skulle vise seg å være
et problem.
Disse medlemmer viser til at lovens § 4
kan forstås slik at bedrifter som allerede har ordinære
innskuddspensjonsordninger skal forvalte pensjonskapitalen på to
måter. Den ene delen, knyttet til det obligatoriske innskuddet,
forvaltes slik at kontoinnehaver (arbeidstaker) ikke belastes kostnadene,
mens den delen som overstiger minimumsbestemmelsene forvaltes slik
at kontoinnehaver belastes kostnadene. Disse medlemmer ser
dette som en lite hensiktsmessig løsning, som kan bli upraktisk,
komplisert og fordyrende for virksomhetene.
Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om at dette
nærmere presiseres, for eksempel i forskrift, slik at det
kan gis unntak fra kravet i § 4 tredje ledd når
det gjelder betaling av forvaltningshonorar.
Disse medlemmer viser til at svært mange av
de ansatte i enkelte virksomheter som omfattes av loven, ikke vil
bli omfattet av obligatorisk tjenestepensjon fordi de har kortere
ansettelsesforhold enn 12 måneder. Disse medlemmer understreker
at det bør finnes praktiske løsninger for disse
virksomhetene. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere
dette og spesielt om det kan åpnes for terminvise innbetalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 1.2 og går imot Regjeringens
forslag.
Forholdet mellom et foretaks kostnader til alderspensjonssparing
og arbeidstakers alderspensjon lar seg ikke beregne på forhånd,
idet dette forholdet både i innskudds- og ytelsesordninger
avhenger dels av generelle markedsmessige forhold, og dels av de
valg som foretas i og for den enkelte pensjonsordning.
Etter departementets vurdering gir likevel de beregninger Banklovkommisjonen
har fått utført, et hensiktsmessig grunnlag til å vurdere
pensjonsytelser og pensjonskostnader. Departementet har ikke utført egne
beregninger.
Etter departementets vurdering vil Banklovkommisjonens utkast
til regler om minstekrav til ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger
følge opp Stortingets vedtak av 26. mai 2005.
Departementet viser til at det vil være en nær
sammenheng mellom foretakenes kostnader i henholdsvis innskudds-
og ytelsesbaserte pensjonsordninger basert på minstekravene. Det
er, som også påpekt av Banklovkommisjonen, vesentlige
forskjeller mellom innskuddsordninger og ytelsesbaserte ordninger.
I ytelsesordninger skal det betales inn premie for å sikre
pensjonsopptjening med sikte på at en nærmere
definert ytelse skal utbetales til arbeidstaker fra pensjonsalder.
Premien skal fastsettes ut fra beregningsgrunnlaget for ordningen, og
være tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som
medlemmet opptjener i løpet av året. I innskuddsordninger
fastsettes innskuddet enten som et fast beløp eller som
en fast pst. av lønn. Innskuddene vil ikke som i ytelsesordninger
sikre arbeidstakerne en nærmere definert ytelse ved pensjonsalder.
Departementet har tidligere drøftet sammenligning av pensjon
fra innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger. I Ot.prp.
nr. 78 (2000-2001) avsnitt 3.3 uttalte departementet blant annet:
"En kan tenke seg et sammenligningsgrunnlag basert på årlig
opptjening, som etter lov om innskuddspensjon og ordninger med engangsbetalt
alderspensjon etter lov om foretakspensjon, eller et sammenligningsgrunnlag
som er basert på sluttytelser. Uansett hva som velges,
ville det være vanskelig å ta utgangspunkt i de
størrelser som faktisk realiseres innenfor ordningene.
Tar en derimot utgangspunkt i beregnede størrelser, må en
bygge på visse forutsetninger som kan vise seg å føre
til at forholdsmessighet ikke oppfylles i alle tilfeller. Dette
skyldes at en må basere beregningene på forutsetninger
om medlemmets alder, antall opptjeningsår, avkastning, lønnsutvikling
med videre. Bare under valgte, sjablonmessige forutsetninger kan
en oppnå om lag forholdsmessighet innenfor et slikt sammenligningsgrunnlag.
Fordi en både i enkelttilfeller og på bredt grunnlag
uunngåelig vil erfare at slike valgte forutsetninger ikke
oppfylles i praksis, er det viktig at sammenligningsgrunnlaget er
robust, i den forstand at avvik fra forutsetningene ikke medfører
store avvik knyttet til relativ opptjening av pensjon mellom ulike
grupper av medlemmer i ordningen. Den foreslåtte adgangen
til å la innskuddene, eller innskuddspremiene, avvike fra
det som er fastsatt i regelverket, jamfør omtale i kapittel
2, bidrar til å gjøre det ytterligere vanskelig å sammenholde
framtidig opptjening i slike ordninger med opptjening i en ytelsesbasert ordning."
På bakgrunn av dette, og basert på de føringer som
Stortingets vedtak 26. mai 2005 legger opp til, representerer
det foreliggende forslaget fra Banklovkommisjonen etter departementets
vurdering en balansert og hensiktsmessig løsning. Departementet slutter
seg til Banklovkommisjonens utkast § 4 første ledd
første punktum, likevel slik at ordet "minst" tilføyes.
Dette vil klargjøre at det er tale om et minimumskrav,
jf. høringsmerknaden til Norske Pensjonskassers Forening.
Det vises til lovforslaget § 5 første
ledd første punktum. Bestemmelsen pålegger foretaket å ha
en pensjonsplan som sikrer alderspensjon i samsvar med minstekravene
som foreslås. Departementet er enig med Banklovkommisjonen
i at vurderingen av om minstekravet er oppfylt skal ta utgangspunkt
i hvordan "de aller fleste" av arbeidstakerne kommer ut i ytelsesordningen,
men foreslår at uttrykket erstattes med "en klart overveiende
del av arbeidstakerne" i lovteksten, jf. lovforslaget § 5
annet og tredje ledd. Ved å knytte minstekravet til "en klart
overveiende del av arbeidstakerne", skal det ses bort fra at enkelte
arbeidstakere i ytelsesordningen vil kunne få noe lavere
ytelse enn de ville fått under en innskuddsordning. Dette
innebærer at kravet om at ordningen skal være
minst like god som en innskuddsbasert ordning som oppfyller minstekravene
i § 4, ikke nødvendigvis må gjelde
alle arbeidstakerne i foretaket. Ordningen må således
ses under ett, og ikke i forhold til den enkelte arbeidstaker. Hvor
stort dette flertallet vil måtte være for å oppfylle
kravet i bestemmelsen her, må avgjøres konkret.
En plikt om at en må vurdere ytelsesnivået for
hver enkelt arbeidstaker i foretaket, ville imidlertid kunne innebære
at minstekravet til ytelsesordningen blir veldig høyt i
forhold til minstekrav til innskuddsordningen, og at ytelsesordningen
for foretaket vil kunne fremstå som et mindre aktuelt alternativ.
Etter forslaget vil plikten innenfor en obligatorisk tjenestepensjonsordning
være begrenset til å tilby alderspensjon, mens
uførepensjon og etterlattepensjon vil være frivillig.
Departementet slutter seg videre til at tilsvarende regler som gjelder
for premie som dekker innskuddsfritak ved uførhet, også skal gjelde
premie/kostnader for premiefritak ved uførhet i
foretakspensjonsordninger. Det vises til omtalen ovenfor, som også vil
gjelde i forhold til premiefritak ved uførhet i ytelsesbaserte
foretakspensjonsordninger. Det vises til lovforslaget § 5
første ledd annet punktum. Dette innebærer at
det i ytelsesordninger etter foretakspensjonsloven skal være
pliktig premiefritak ved uførhet for den del av opptjeningen
som omfattes av minimumskravene. I ytelsesordninger skal det imidlertid
være adgang til å benytte samme minstekrav til
uføregrad som for uførepensjon etter ordningen.
Dette følger av samme bestemmelse i lovforslaget.
FNH og Norske Pensjonskassers Forening mener at det må angis
hvordan minstekravet skal beregnes dersom ytelsen i foretakspensjonsordningen
er fastsatt på andre måter enn etter foretakspensjonsloven § 5-2
første ledd bokstav a som et beløp fastsatt ut
fra lønn og beregnet folketrygd. Etter departementets vurdering
kan også disse tilfeller vurderes ut fra foreslåtte
minstekrav, slik Banklovkommisjonens forslag innebærer.
Departementet viser til at nærmere bestemmelser om dette
kan fastsettes i forskrift om det skulle bli nødvendig.
Departementet slutter seg videre til den hovedregelen Banklovkommisjonen
har foreslått for pensjonsordninger med en utbetalingstid
på 10 år, jf. utkastet § 4 annet
ledd første punktum. Departementet mener at Banklovkommisjonens
forslag representerer en fornuftig løsning. Ved å følge
dette forslaget fra Banklovkommisjonen vil en gi veiledning til
hvilke ytelsesnivåer som skal anses for å tilfredsstille minstekravet,
samtidig som adgangen til å godkjenne ordninger med lavere
ytelsesnivåer gir den nødvendige smidighet, slik
LO har pekt på. Departementet antar imidlertid at det vil
kunne være hensiktsmessig å forenkle lovteksten
noe. Det vises til lovforslaget § 5 annet ledd.
Banklovkommisjonens utkast til bestemmelse om ordninger med utbetalingstid
i mer enn 10 år foreslås gjort tilsvarende forenklet.
Det vises til lovforslaget § 5 tredje ledd.
Når det gjelder Norske Pensjonskassers Forenings anførsel
om at også andre parametre enn alderspensjon (for eksempel
uføre- og etterlattepensjon mv.) bør inngå i
vurderingen av om ytelsesordningen oppfyller minstekravet, er departementet
enig i at dette vil være av verdi for arbeidstakerne. Departementet
viser til at disse ytelsene ikke omfattes av den foreslåtte
plikten, og departementet vil derfor ikke foreslå at slike
ytelser kan telle med i vurderingen av om minstekravet er oppfylt.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at det vil være
praktisk med enkelte såkalte "sjablonmessige" regler for
sammenligning av foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger. Det
vises til at Banklovkommisjonen har foreslått slike regler
i utkastet § 4 annet ledd annet og tredje punktum
og § 4 tredje ledd annet punktum. Departementet
har ikke innvendinger til innholdet i de nevnte bestemmelsene, men
finner det hensiktsmessig at slike mer detaljerte regler fastsettes
i forskrift. Departementet antar at utkastets bestemmelse om beregnet folketrygd,
jf. utkastet § 4 fjerde ledd, også egner
seg til å fastsettes i forskrift.
Departementet foreslår derfor en egen forskriftshjemmel,
jf. lovforslaget § 5 femte ledd. Regler som nevnt
ovenfor vil således kunne fastsettes med hjemmel i denne
bestemmelsen.
Departementet viser for øvrig til at adgangen til medlemstilskudd
til ordningen allerede fremgår av foretakspensjonsloven § 9-4.
Departementet vil derfor ikke foreslå regler om medlemstilskudd
i lovforslaget her.
I likhet med Banklovkommisjonen vil departementet ikke foreslå særlige
regler for foretakspensjonsordninger utover det som følger
av lovforslaget § 5. Ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger
som opprettes i samsvar med kravene i lovforslaget her, vil derfor
på vanlig måte følge reglene i foretakspensjonsloven.
Dette vil således også gjelde foretakenes adgang
til å holde eldre arbeidstakere utenfor ordningen.
Som det fremgår ovenfor, foreslår departementet at
foretak som velger å benytte adgangen til å holde arbeidstakere
med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder, jf. foretakspensjonsloven § 3-9
annet ledd, utenfor pensjonsordningen, skal opprette en innskuddspensjonsordning
for disse arbeidstakerne. En slik innskuddspensjonsordning skal
oppfylle kravene i lovforslaget § 4 til innskuddsordninger.
Det vises til lovforslaget § 5 fjerde ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk
tjenestepensjon § 5.
Flertallet støtter departementet i at
foretak som benytter seg av adgangen til å holde arbeidstakere
med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder utenfor pensjonsordningen
skal opprette en egen innskuddsordning. Flertallet mener
det er viktig at alle som tilfredsstiller kravene, skal dekkes av
obligatorisk tjenestepensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 1.2 og går imot Regjeringens
forslag.
Departementet er generelt positiv til tiltak som kan bidra til å stimulere
til konkurranse på finansmarkedet. Samarbeid foretak i
mellom om innkjøp av tjenestepensjonsordning vil kunne
være et slikt tiltak. Etter departementets vurdering er
det imidlertid ingen lovmessige skranker for slikt samarbeid etter gjeldende
rett. Det er da heller ikke behov for lovhjemmel for at slikt samarbeid
skal være tillatt. Det er etter departementets vurdering
heller ikke tilstrekkelig grunn til å innskrenke mulige
former for slikt samarbeid ved å sette vilkår
for hvordan foretakene i tilfelle må samarbeide.
Banklovkommisjonens forslag i lovutkastet § 9 tredje
ledd synes å forutsette at flere uavhengige foretak kan
ha felles pensjonskasse. Det er et spørsmål som
skal utredes, jf. stortingsvedtak 10. juni 2005 og utredningsoppdrag
til Banklovkommisjonen 26. august 2005.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av
at det ikke er mulig å legge til rette for at innkjøpsordningen
kan forestå felles kapitalforvaltning, rentegarantier mv.
Det er innenfor rammen av denne proposisjonen heller ikke mulig å utarbeide
forslag til regler om avtaler om medregning av tjenestetid. Det
er regler om medregning av tjenestetid i foretakspensjonsloven.
Etter departementets vurdering kan Banklovkommisjonens utkast ivaretas med
et noe mer begrenset lovforslag. Det vises til forslaget § 6.
Departementet er enig i Banklovkommisjonens vurdering av at en
innkjøpsforening som beskrevet, i utgangspunktet ikke er å anse
som forsikringsformidling i henhold til lov om forsikringsformidling
(lov 10. juni 2005 nr. 41). Ifølge lov om forsikringsformidling § 1-2
nr. 1 er forsikringsformidling "ervervsmessig virksomhet som består
i å legge fram, foreslå eller utføre
annet forberedende arbeid i forbindelse med inngåelse av
forsikringsavtaler". I Ot.prp. nr. 55 (2004-2005) pkt. 3.5.5 uttales
at formidling av forsikring som ikke skjer mot vederlag, vil falle
utenfor forsikringsformidlingsloven. Et eksempel på virksomhet
som derfor normalt vil falle utenfor loven er fagforeninger som
forhandler frem gunstige innboforsikringer på vegne av
medlemmene (Ot.prp. nr. 55 (2004-2005) s. 14). Dersom en forening
skulle motta vederlag for virksomheten, enten fra forsikringsselskapet
eller medlemmene, vil spørsmålet om slik virksomhet
er å anse som forsikringsmegling måtte avgjøres
ut fra en konkret vurdering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk
tjenestepensjon § 6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 1.2 og går imot Regjeringens
forslag.
Regler om flytting av kollektive pensjonsordninger, og om flytting
av pensjonskapitalbevis og fripoliser som er utstedt i henhold til
slike pensjonsordninger, fremkommer av forsikringsvirksomhetsloven kapittel
8c. Reglene er videreført i ny forsikringslov kapittel
11. Denne loven er vedtatt, men ennå ikke trådt
i kraft. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering
av at disse reglene også vil gjelde for forsikring opprettet
i henhold til en ny lov om obligatorisk tjenestepensjon. Det er
etter departementets vurdering ikke nødvendig å ta
inn en egen bestemmelse om dette i en lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Komiteen tar dette til orientering.
Etter foretakspensjonsloven § 2-7 og innskuddspensjonsloven § 2-9
skal Kredittilsynet føre tilsyn med de pensjonsordninger
som opprettes i henhold til pensjonslovene.
Departementet mener at Kredittilsynets oppgave med å føre
tilsyn med pensjonsordninger opprettet i samsvar med foretakspensjonsloven
og innskuddspensjonsloven bør ligge fast, og i at en videreføring av
denne plikten vil innebære at Kredittilsynet vil måtte
føre tilsyn etter reglene i foretakspensjonsloven § 2-7
og innskuddspensjonsloven § 2-9 med pensjonsordninger
opprettet som følge av en ny lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Flere av høringsinstansene har påpekt at Kredittilsynets
tilsynsoppgaver må begrenses til pensjonsfaglige spørsmål
og at Kredittilsynet ikke bør pålegges å drive
oppsøkende virksomhet. Departementet viser, som nevnt ovenfor,
til at Kredittilsynet etter gjeldende rett har tilsyn med pensjonsordninger
etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, jf. foretakspensjonsloven § 2-7
og innskuddspensjonsloven § 2-9. På denne
bakgrunn antar departementet at det ikke er behov for nye lovregler
om Kredittilsynets tilsynsansvar på dette området.
Departementet slutter seg til forslaget fra Banklovkommisjonen
om at Kredittilsynet i tvilstilfeller skal kunne avgjøre
om et foretak omfattes av lov om obligatorisk tjenestepensjon, og
i tilfelle om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene
i loven, men foreslår enkelte språklige endringer.
Dette dreier seg om tolkningsspørsmål som Kredittilsynet
som tilsynsmyndighet vil ha gode forutsetninger for å ta stilling
til. Det vises til lovforslaget § 2 fjerde ledd.
Departementet slutter seg til at Kredittilsynet, i forlengelse
av tilsynets eksisterende oppgaver, skal kunne gi pålegg
til foretak som ikke oppfyller sin plikt til å ha pensjonsordning
i samsvar med kravene i loven, om å rette på lovstridige
forhold innen en fastsatt frist, samt skal kunne ilegge foretaket
en løpende mulkt. Kredittilsynets kompetanse er begrenset
til å pålegge foretaket å opprette pensjonsordning. Kredittilsynet
kan ikke pålegge foretaket å betale manglende
innskudd til pensjonsordningen for tiden som har passert. Hvis ikke
foretaket betaler inn pliktig innskudd tilbake i tid, kan arbeidstakeren
kreve dom for kravet, jf. lovforslaget § 3. Ordningen
innebærer ingen plikt for Kredittilsynet til å drive
oppsøkende tilsyn med om foretakene overholder plikten, men
gir Kredittilsynet grunnlag for å reagere dersom Kredittilsynet
mottar informasjon som tilsier at et foretak ikke overholder sine
plikter etter loven. Det vises til lovforslaget § 8.
Departementet antar at det hensyn Banklovkommisjonen ønsker å ivareta
gjennom lovutkastet § 13 annet ledd, også kan
ivaretas ved å gi de ansatte i de aktuelle foretakene en
eksplisitt rett til tjenestepensjonsordning. Dette må avgrenses
i forhold til adgang til å holde arbeidstakere utenfor
pensjonsordning etter foretakspensjons- og innskuddspensjonsloven. Dette
innebærer at ikke nødvendigvis alle arbeidstakere
i et foretak med plikt til å ha pensjonsordning, har en
rett til å bli omfattet. En rett for arbeidstaker til at
foretaket foretar de nødvendige tilskudd, gir etter departementets
vurdering det nødvendige grunnlag for eventuelt søksmål
og dom som angitt i Banklovkommisjonens utkast til lovtekst, herunder
at foretaket kan dømmes til å utbetale de skyldige
tilskuddsbeløp til arbeidstakerne selv. Det vises til lovforslaget § 3.
Etter departementets vurdering er det ikke tilstrekkelig grunn
til å foreslå en straffebestemmelse i tillegg
til at foretakene pålegges en plikt og at de ansatte får
en rettighet til tjenestepensjon som tilfredsstiller minimumsvilkårene.
Departementet slutter seg i hovedsak til Banklovkommisjonens
forslag om at regnskapspliktige foretak skal bekrefte at foretaket
har pensjonsordning i samsvar med lovens krav, men foreslår
at bekreftelsen må gis i noter til årsregnskapet.
Departementet mener at det både bør kreves opplyst
om foretaket er pliktig til å opprette pensjonsordning
og at pensjonsordningen i så fall oppfyller kravene i loven.
Det vises til lovforslaget § 7. Departementet
mener opplysningskravet også bør plasseres i regnskapsloven.
Det vises til forslag til ny § 7-30a og ny § 7-43a
i regnskapsloven, jf. lovforslaget § 10 nr. 3.
Det er i punkt 10.1 i proposisjonen redegjort for hvilke regnskapspliktige
foretak som skal påse at årsregnskapet revideres
av en revisor.
Forslaget sikrer offentlige, og i de fleste tilfelle revisorgodkjente,
opplysninger om hvorvidt regnskapspliktige foretak har obligatorisk
tjenestepensjonsordning.
For ikke-regnskapspliktige foretak foreslår departementet,
i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen, lovkrav om
at foretaket må gi opplysninger om det er pliktig til å opprette
tjenestepensjonsordning og om foretaket har pensjonsordning som
oppfyller kravene etter loven. Opplysningene i næringsoppgaven
er taushetsbelagt, jf. ligningsloven § 3-13, med
mindre det er unntatt etter bestemmelsens punkt 2. Departementet
foreslår at Kredittilsynet gis adgang til å få utlevert
opplysninger fra ligningsmyndighetene til bruk i tilsynsvirksomhet.
Det vises til lovforslaget § 10 nr. 2. Ved å ha
en slik post i næringsoppgaven tvinges foretakene til å ta
stilling til om de er pliktige til å ha tjenestepensjonsordning
eller ikke, og om ordningen tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk
tjenestepensjon.
Den norske Revisorforening tar opp spørsmålet om
foretak som utarbeider et IFRS-regnskap, jf. regnskapsloven § 3-9
og EØS-regler etter forordning nr. 1602/2002,
kan pålegges å oppfylle opplysningskravet i noter
til årsregnskapet. Departementet legger til grunn at dette
opplysningskravet faller utenfor virkeområdet til forordning
nr. 1602/2002, og at EØS-reglene etter forordningen
dermed ikke er til hinder for at også foretak som utarbeider
IFRS-regnskap pålegges opplysningskravet.
Departementet har vurdert om det bør foretas endringer
i ligningsloven i forbindelse med forslaget om at ikke-regnskapspliktige
foretak må foreta en bekreftelse i den årlig næringsoppgave
til skattemyndighetene, men har kommet til at det ikke er nødvendig.
Brønnøysundregistrene gjør i sin høringsuttalelse oppmerksom
på at Regnskapsregisteret kun har en arkivfunksjon og ikke
er en kontrollordning. Departementet har ikke lagt til grunn at
Regnskapsregisteret skal kontrollere de nevnte opplysningene. Det
er revisor som først og fremst skal kontrollere årsregnskapet
før det sendes til Regnskapsregisteret for arkivering.
Den kontrollordning som foreslås, vil ikke nødvendigvis
omfatte alle foretak som etter forslaget får plikt til å ha
tjenestepensjonsordning. For enkelte foretak vil det for eksempel
ikke være regnskapsplikt og ikke plikt til å levere
næringsoppgave. Som nevnt foran er det også enkelte
foretak med regnskapsplikt som ikke har revisjonsplikt. Banklovkommisjonen har
skissert et alternativt kontrolltiltak der bekreftelsen tas inn
i lønnsoppgaven. Departementet går ikke inn for
en slik kontroll i denne omgang. Det vil eventuelt på et
senere tidspunkt kunne vurderes om det er behov for å bygge
ut kontrollen med at de foreslåtte lovreglene overholdes.
Departementet foreslår at Kredittilsynets utgifter til
håndheving av lov om obligatorisk tjenestepensjon utlignes
på de institusjonene som kan tilby pensjonsordning etter
foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Det vises til lovforslaget § 10 nr.
1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk
tjenestepensjon §§ 2 fjerde ledd, 3,
7, 8 og 10 nr. 1 til 3.
Flertallet støtter departementet i at
Kredittilsynet tillegges tilsynsoppgavene med obligatorisk tjenestepensjon. Flertallet forutsetter
at Kredittilsynet tilføres de nødvendige ressurser
for et effektivt tilsyn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 1.2 og går imot Regjeringens
forslag.
Stortinget har i forbindelse med foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
trukket klare grenser mellom adgangen til å ha kollektive
skatteskattefavoriserte pensjonsordninger, og adgangen til å ha
individuelle ordninger for selvstendig næringsdrivende.
Dette har blant annet vært begrunnet med at det vil være
vanskelig å skille mellom personlig sparing og opparbeiding
av kapital i næringsvirksomheten. På bakgrunn
av Stortingets vedtak 26. mai 2005, og den brede støtten
til utvidet adgang for selvstendig næringsdrivende til å etablere
skattefavorisert tjenestepensjonsordning, vil departementet likevel
nå foreslå regler i tråd med Banklovkommisjonens
forslag. De tidligere vurderingene av dette tilsier etter departementets
syn at en ikke nå bør gå lengre enn Banklovkommisjonens
forslag med hensyn til å åpne for selvstendig
næringsdrivendes adgang til kollektiv skattefavorisert
pensjonssparing. Departementet slutter seg derfor til Banklovkommisjonens forslag
om at adgang til å ha innskuddspensjonsordning begrenses
oppad til minimumsgrensen i forslaget til obligatorisk ordning.
Det vises til forslaget til endring i innskuddspensjonsloven § 2-3
annet ledd hvor det fremgår at selvstendig næringsdrivende
skal kunne opprette ordning, men at ordningen ikke kan gå utover
minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4.
Bestemmelsen er tatt inn i lovforslaget § 10 nr.
5.
Departementet vil imidlertid komme tilbake med forslag til skattemessig
behandling av denne gruppen selvstendig næringsdrivende.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk
tjenestepensjon § 10 nr. 5 om endring i innskuddspensjonsloven § 2-3
andre ledd.
Flertallet viser til at flertallet i Stortingets
finanskomité ved behandlingen av pensjonsreformen uttalte:
"Også for de med frivillig tilslutning til en
kollektiv tjenestepensjonsordning, må det gis større skattemessig
likebehandling med ordningen med tjenestepensjon for arbeidstakerne,
blant annet med fradrag for premien i skattbar næringsinntekt."
Flertallet mener dette kan tilsi at adgangen til å ha
innskuddspensjonsordning ikke begrenses til minimumsgrensen i forslaget
til obligatorisk ordning. Flertallet viser til at
flertallet i finanskomiteen ba om at det skulle arbeides videre
med dette.
Flertallet ber Regjeringen foreta en samlet vurdering
av spørsmålet om tjenestepensjon for selvstendig
næringsdrivende bl.a. sett i lys av at arbeidsgiver og
arbeidstaker i den obligatoriske ordningen også kan avtale
at arbeidstaker i tillegg skal betale inn et innskudd eller en premie
i pensjonsordningen. Flertallet ber derfor om at
en særskilt vurdering av å øke grensen
til 4 pst., legges fram i Revidert nasjonalbudsjett, slik at en
eventuell utvidet ordning kan gjøres gjeldende for 2006.
Flertallet ber videre om en vurdering av behovet
for endringer i andre skattestimulerte pensjonsordninger, som gjelder
både lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende.
Flertallet slutter seg nå til framlegget
i proposisjon og vil komme tilbake til eventuelle lovendringer etter
at Regjeringens nye vurdering foreligger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin innledende merknad under punkt 1.2 der disse medlemmer primært
går imot innføring av obligatorisk tjenestepensjon.
Dersom offentlig tjenestepensjon likevel skal innføres mener disse
medlemmer det blir en urimelig forskjellsbehandling dersom
selvstendig næringsdrivende begrenses til å spare
inntil 2 pst. av inntekt til pensjonssparing, mens andre kan sette
av inntil 8 pst. med fullt skattefradrag. Disse medlemmer viser til
at flere av høringsinstansene har påpekt nettopp dette. Disse
medlemmer mener derfor taket bør økes
tilsvarende for selvstendig næringsdrivende, slik at grensene
blir like, uavhengig av bedriftsstørrelse og organisasjonsform.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende
endring:
§ 2-3 andre ledd skal lyde:
Et foretak som ikke omfattes av første ledd hvor eier
eller innehaver av foretaket har en arbeidstid og lønn
i foretaket som utgjør 75 pst. eller mer av full stilling,
kan opprette pensjonsordning i henhold til denne loven. Ordningen
kan ikke gå utover maksimumskravene til pensjonsordning
etter lov om obligatorisk tjenestepensjon."
Departementet foreslår at loven skal gjelde fra 1. januar
2006, jf. lovforslaget § 9 første ledd.
Etter departementets vurdering er det imidlertid viktig at foretakene
og pensjonstilbyderne får noe tid til å tilpasse
seg de nye reglene. På den annen side har Stortinget allerede
gitt klare signaler om at nye pliktregler skal innføres
meget raskt. Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon
vil medføre økte utgifter for foretakene. Det
vil også nødvendigvis kreve noe tid å etablere
ordninger, alternativt få vurdert om eksisterende ordninger
tilfredsstiller de nye minimumskravene. Departementet legger avgjørende
vekt på hensynet til den ønskede raske gjennomføringen,
og slutter seg til Banklovkommisjonens forslag til regler om dette.
Dette innebærer at foretak, som ved lovens ikrafttreden
1. januar 2006 har plikt etter lovforslaget § 2
første ledd til å ha pensjonsordning, skal opprette slik
ordning innen utløpet av 2006. Eksisterende pensjonsordninger
skal etter lovforslaget ha gjennomført nødvendige
endringer i regelverket, dersom ordningen ikke oppfyller de foreslåtte
kravene i loven, innen samme frist. Det vises til lovforslaget § 9
annet ledd.
Departementet foreslår videre at pensjonsordningen skal
ha virkning senest fra 1. juli 2006, og at innskudds- eller
premiefritak skal være etablert med virkning fra 1. januar
2007, jf. lovforslaget § 9 tredje ledd.
Lovforslaget § 9 fjerde ledd har regler for
foretak som ved lovens ikrafttredelse ikke har plikt etter lovforslaget § 2,
men som i løpet av 2006 omfattes av denne plikten. Departementet
foreslår at disse foretakene skal følge den alminnelige
fristen på 6 måneder, jf. lovforslaget § 2
annet ledd, med mindre denne fristen utløper i 2006. I
så fall skal foretaket gis frist til å opprette
pensjonsordning innen utløpet av 2006. Samme frist skal
gjelde den økonomiske virkningen, start på pensjonsopptjeningen,
for disse foretakene.
Departementet foreslår at nystartede bedrifter får en
viss overgangstid før den obligatoriske pensjonsordningen
må etableres. Departementet legger til grunn at forslaget
innebærer at foretakene heller ikke trenger å etterbetale
innskudd til pensjonsordningen for de seks første månedene.
Flere av høringsinstansene mener at foretakene bør
få lenger tid enn seks måneder før de
må opprette pensjonsordning. Ett til to år er
foreslått som rimelig tid. Departementet er enig i at fristen
for nyetablerte bedrifter er kort, men hensynet til arbeidstaker
taler for en rask opprettelse av pensjonsordning. Det sentrale med
innføringen er at alle arbeidstakere skal sikres alderspensjon,
og plikten må ikke uthules ved å gi lange innføringsfrister.
Departementet foreslår ut fra dette at foretakene skal
ha en frist på seks måneder til å opprette
pensjonsordning. Fristen skal regnes fra det tidspunktet da vilkårene
for plikt til å opprette pensjonsordning er oppfylt. Det
vises til lovforslaget § 2 annet ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk
tjenestepensjon § 2 annet ledd og § 9.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
nystartede bedrifter må gis en lengre frist enn seks måneder
til å opprette pensjonsordning.
Disse medlemmer viser til høringsinstansene
som mener at nystartede foretak bør før lenger
tid enn seks måneder før de må opprette
pensjonsordning. Dette forunderlige er at selv departementet er enig
i at frist for nyetablerte bedrifter er for kort, men går
allikevel inn før at det skal gjelde alle foretak.
Gründerbedrifter har i sin fase mange kostnadskrevende
utgifter, og bør ikke pålegges ytterligere ressurskrevende
oppgaver og kostnader.
Disse medlemmer mener derfor at nystartede skal
gis en frist på 1 år fra vilkårene for
obligatorisk tjenestepensjon er oppfylt, men likevel mulighet til å opprette
frivillig pensjonsordning på et tidligere tidspunkt.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon gjøres
følgende endring:
§ 2 nytt femte ledd skal lyde:
Nystartede bedrifter skal ha pensjonsordning etter foretakspensjonsloven
eller innskuddspensjonsloven etablert 1 år etter at vilkårene
i denne lov er oppfylt."
Lovforslaget som departementet fremmer i proposisjonen, innebærer
at foretak, både skattepliktige og skattefrie, vil pålegges
en plikt til å etablere en pensjonsordning for de ansatte.
De nærmere regler følger av forslag til ny lov
om obligatorisk tjenestepensjon, samt foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.
Det foreslåtte minstekravet til obligatorisk tjenestepensjon
innebærer at foretak som oppretter pensjonsordning med
innskuddspensjon, må betale et innskudd for sine arbeidstakere
på minst 2 pst. av lønn mellom 1 G og
12 G. Dette innskuddet skal benyttes til å finansiere
alderspensjon for arbeidstakerne. Alternativt kan foretaket opprette
en pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon. Kravet for slike
ordninger er at nivået på alderspensjon minst skal
være det en innskuddsordning basert på minstekravet
antas å gi.
De administrative og økonomiske konsekvenser for foretak
og deres arbeidstakere vil følge av den plikt foretakene
får til å utforme en pensjonsordning i tråd
med obligatorisk tjenestepensjon. Dette vil ha størst virkning
for foretak som i dag ikke har pensjonsordning.
Når det gjelder eksisterende ordninger, vil forslaget
til lov om obligatorisk tjenestepensjon hovedsakelig ha økonomisk
virkning for de som ikke oppfyller minstekravene. Mange foretak
har allerede pensjonsordninger som tilfredsstiller minimumskravet
i forslaget.
Banklovkommisjonen har foreslått at plikten til å opprette
obligatoriske tjenestepensjonsordninger skulle gjelde skattepliktige
foretak, og har, på usikkert grunnlag, anslått
at Banklovkommisjonens forslag vil omfatte 600 000 arbeidstakere
i privat sektor i om lag 130 000 foretak som i dag ikke
har pensjonsordning. Departementet foreslår at plikten
til å opprette obligatoriske tjenestepensjonsordninger
skal gjelde både skattepliktige og skattefrie foretak.
Antall skattefrie foretak som vil måtte opprette pensjonsordning
som følge av lovforslaget og antall arbeidstakere i slike
foretak, samt virkningen for disse, er ikke særskilt utredet.
De to pensjonslovene, foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven,
trådte i kraft 1. januar 2001. En må regne
med at det vil kunne oppstå enkelte spørsmål
i tilknytning til disse lovene i forbindelse med innføring
av obligatorisk tjenestepensjon. Departementet har også foreslått
at det skal kunne gis utfyllende bestemmelser i forskrift. Slike
arbeidsoppgaver vil nødvendigvis kreve noe ressurser både
i Kredittilsynet og Finansdepartementet.
Kredittilsynet fører tilsyn med pensjonsordningene opprettet
i henhold til foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Krav
om obligatorisk tjenestepensjon vil føre til en ikke ubetydelig økning
i antall pensjonsordninger underlagt tilsyn, og må antas å innebære
en viss økning i arbeidsvolum og ressursanvendelse for
Kredittilsynets del.
Kredittilsynet må ved tilsynet også forholde
seg til bestemmelsene i en ny lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Kredittilsynet har etter lovforslaget kompetanse til å avgjøre
om foretaket har en pensjonsordning som oppfyller minstekravene.
Kredittilsynet kan pålegge foretak som ikke oppfyller plikten
til å ha pensjonsordning i samsvar med minstekravene, å rette
på forholdene innen en fastsatt frist. Blir fristen oversittet,
kan Kredittilsynet bestemme at foretaket skal betale en løpende
mulkt til forholdet er rettet, jf. lovforslaget § 8.
Det kan blant annet bli et behov for vurdering av, og kontroll med,
at ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger (eksisterende og nyopprettede)
må anses som like gode som en innskuddsbasert minimumsordning
etter lovforslaget § 5.
Ved at det i lovforslaget § 7 er foreslått
at foretaket skal bekrefte i noter til årsregnskapet eller
i den årlige næringsoppgave, at pensjonsordning
i samsvar med loven er etablert, vil de relevante forhold kontrolleres
av revisor og regnskapsfører. Det antas således å være
et begrenset behov for en kontroll i forhold til foretakene fra
myndighetenes side hva gjelder oppfyllelse av plikten til å opprette
pensjonsordning i henhold til kravene i loven.
En må anta at arbeidstakere og deres organisasjoner
vil ha interesse i å kontrollere at foretaket overholder
sin plikt til å etablere tjenestepensjonsordning som tilfredsstiller
minimumskravene i loven. Ved at de ansatte er gitt en eksplisitt
rett til tjenestepensjonsordning, kan de ansatte, dersom foretaket
ikke oppretter pensjonsordning eller arbeidstakerne mener foretakspensjonsordningen
ikke tilfredsstiller lovens krav, bringe saken inn for rettsapparatet.
Det må antas at de ansatte og arbeidsgiverorganisasjonene
vil engasjere seg slik at foretaket på enklest mulig måte kan
tilegne seg et informasjonsgrunnlag for å vurdere hvilken
ordning det vil opprette for å oppfylle plikten til obligatorisk
tjenestepensjon som her foreslås. Foretakene vil videre
kunne ha behov for veiledning ved opprettelse av pensjonsordning.
God veiledning om hvilke plikter som følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon,
kan forebygge lovbrudd og redusere behovet for senere tilsyn og
kontroll. I 2006 skal det opprettes anslagsvis 130 000
nye pensjonsordninger, og dette vil begrense graden av individuell
veiledning til det enkelte foretak. Det antas at behovet for økte
ressurser er størst i de første årene
etter lovens ikrafttreden, og at dette vil reverseres når
det store flertall av ordningene er opprettet.
Det må videre legges til grunn at også pensjonsleverandører
ser seg tjent med å gi god veiledning til foretak som skal
opprette ny pensjonsordning. I den sammenheng er det en fordel at
plikten bygger på alle de vedtak og virksomme pensjonslover
som er godt kjent for de aktuelle pensjonsleverandører.
Skatt er en kostnad for foretakene og deres ansatte. Skattereglene
for pensjonsordninger i arbeidsforhold innebærer en skattemessig
favorisering av denne typen sparing framfor annen tilsvarende finanssparing.
Dette har i hovedsak sammenheng med at det er fradragsrett knyttet
til innbetalinger til pensjonsordningen og fritak for løpende
beskatning av avkastningen og formuen. Beregninger av den samlede
skattemessige favoriseringen (endringer i skatteutgiften) tar hensyn
til fordelene i innskuddsperioden og den økte beskatning
som skjer når disse midlene utbetales. Innføring
av obligatorisk tjenestepensjon anslås på usikkert
grunnlag å endre skatteutgiften for tjenestepensjoner med
om lag 0,8-1,2 mrd. kroner.
Redusert skatt for foretakene og deres ansatte innebærer
reduserte skatteinntekter for staten. I den første perioden
etter at ordningen innføres er det kun fradragene for pensjonsinnbetalingene
og en eventuell overveltning av kostnadene i arbeidstakernes lønnsnivå som
vil påvirke det løpende skatteprovenyet, ettersom
det i liten grad vil foretas utbetalinger. Departementet anslår
på usikkert grunnlag at skatteinntektene i innføringsperioden
vil reduseres med om lag 0,8 mrd. kroner årlig, med full
effekt fra og med 2007. Effekten i 2006 anslås til om lag
0,4 mrd. kroner (halvårseffekt).
Lovforslaget anses å få små virkninger
for gruppen av foretak som allerede har pensjonsordning. I Banklovkommisjonens
utredning er det anført at de aller fleste eksisterende
ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger
oppfyller de foreslåtte minstekrav. Eksisterende ordninger
må tilpasse sine innskuddsplaner i samsvar med de endringer
som er foreslått for lønn mellom 1 G
og 2 G, og for øvrig kontrollere at de oppfyller de minstekrav
som her foreslås, herunder størrelsen på innskudd/ytelse
og pliktig innskudds- og premiefritak ved uførhet.
En innføring av obligatorisk tjenestepensjon med krav
om et minsteinnskudd, vil ha administrative og økonomiske
konsekvenser for foretak som hittil ikke har opprettet pensjonsordning.
Det eksisterer ikke klare oversikter over hvor mange foretak
som ikke har opprettet pensjonsordning, og hvor mange ansatte disse
foretakene har. Gruppen av foretak og ansatte som i størst
grad påvirkes av lovforslaget må derfor anslås.
Banklovkommisjonen refererer til at Fafo og ECON Analyse i en felles
rapport om obligatorisk tjenestepensjon, jf. Rapport 2005-008, utarbeidet
for Storebrand ASA, har anslått at antallet arbeidstakere
uten tjenestepensjon i privat sektor nå er 560 000.
Banklovkommisjonen viser til at det finnes litt i overkant av
1,3 mill. sysselsatte i privat sektor, hvorav omlag 570 000
er registrert som medlemmer av tjenestepensjonsordninger i pensjonskasser
og livsforsikringsselskap. Videre anslår Banklovkommisjonen
at om lag 100 000 sysselsatte ikke fyller medlemskapskriteriene
i de to pensjonslovene, og kan holdes utenfor slike ordninger. På denne
bakgrunn anslår Banklovkommisjonen at det i dag er i overkant av
600 000 sysselsatte i privat sektor som ikke har tjenestepensjonsordning.
I St.meld. nr. 12 (2004-2005), Pensjonsreform - trygghet for pensjonene,
anslås på bakgrunn av tall fra Pensjonskommisjonen
at 800 000-900 000 sysselsatte faller utenom pensjonsordningene
i privat og offentlig sektor. Av dette anslås det i stortingsmeldingen
at i størrelsesorden 500 000-600 000
er sysselsatt i foretak som kan opprette supplerende pensjonsordning
med skattefavorisering, uten at foretaket så langt har
benyttet seg av denne muligheten.
Departementet finner grunn til å understreke at anslagene
på hvor mange foretak og ansatte som allerede er omfattet
av en pensjonsordning pr. 1. januar 2006, er usikre. Det
er grunn til å anta at innskuddspensjonsloven, som har
vært i kraft siden 2001, bidrar til økt utbredelse
av pensjonsordninger i små og mellomstore foretak. Videre
er det slik at sysselsettingen over tid varierer, og dette vil få utslag
for hvor mange sysselsatte som på et gitt tidspunkt er
uten pensjonsordning. Når det gjelder antallet foretak
uten pensjonsordning, referer Banklovkommisjonen til ovennevnte
rapport fra Fafo og ECON Analyse der det er gitt et usikkert anslag
på ca. 130 000 foretak. Banklovkommisjonen viser
til at det fremgår av rapporten at utbredelsen av tjenestepensjonsordninger øker
med foretakets størrelse. Målt i andelen ansatte i
gruppen av foretak er kun 16 pst. av de ansatte uten pensjonsordning
i bedrifter med minst 100 ansatte, mens det tilsvarende tallet for
bedrifter med 1 til 4 ansatte er 73 pst.
Konsekvensene for foretak som i dag ikke har pensjonsordning,
men som nå får plikt til å opprette en
pensjonsordning, vil i hovedsak være av økonomisk
art. Hvilken samlet utgiftsøkning minimumskravene medfører
for det enkelte foretak, vil avhenge av flere forhold, herunder
hvor mange av de ansatte som oppfyller medlemsvilkårene
i pensjonslovene og lønnsnivået til de arbeidstakerne
det skal betales innskudd for.
Banklovkommisjonen har beregnet kostnader for det enkelte foretak
ved et minstekrav til innskudd på 2 pst. av lønn
over 1 G. Flertallet av arbeidstakerne i de foretak som
vil bli berørt av reformen har lønn på mellom
3 G og 5 G, og derfor er disse lønnsnivåer
benyttet som utgangspunkt.
Tabell 13.1 i proposisjonen viser at samlet årlig kostnad
pr. arbeidstaker med gjennomsnittslønn tilsvarende 4,5
G, inklusive arbeidsgiveravgift knyttet til pensjonstilskuddet fra
arbeidsgiver, er beregnet å utgjøre 2,28 pst.
av årslønnen.
Videre har Banklovkommisjonen fått beregnet de totale årlige
kostnader for de foretak som etter Banklovkommisjonens forslag pålegges
plikt til å opprette pensjonsordning. Tabell 13.2 i proposisjonen
viser at de samlede kostnadene for disse foretakene ved gjennomføring
av obligatorisk tjenestepensjon på minimumsnivå,
er beregnet til å utgjøre om lag 3,3 mrd. kroner
under forutsetning av at ordningen vil omfatte 600 000
personer og at årlig gjennomsnittslønn er 4,5 G.
Med dette utgangspunkt vil kostnadene knyttet til innskudds- og
premiefritak ved uførhet, av de 3,3 mrd. kroner, utgjøre
om lag 250 mill. kroner og kostnadene til administrasjon vil utgjøre
om lag 500 mill. kroner, basert på Banklovkommisjonens
forutsetninger om at disse kostnadene vil utgjøre henholdsvis
10 pst. og 20 pst. av alderspensjonsinnskuddet. Beregningen inkluderer
ikke arbeidsgiveravgift og skattefordel knyttet til tilskudd til
pensjonsordning.
Tjenestepensjonsordninger har ulik utbredelse i ulike næringssektorer.
Eksempelvis anslår Fafo og ECON at om lag 40 pst. av foretakene
i bygg og anlegg har tjenestepensjonsordning, mens dette gjelder 93
pst. av foretakene som yter finansielle tjenester, jf. tabell 13.3
i proposisjonen. I tabell 13.3 i proposisjonen gis videre et anslag
på hvilke kostnader foretak uten tjenestepensjonsordning
står overfor ved innføring av en pliktig minsteordning.
De anslåtte kostnader avhenger av i hvilken sektor av økonomien
foretaket driver virksomhet, og ligger mellom 1,95 pst. og 2,23
pst. av lønn. Årsaken til at kostnadene varierer
mellom bransjene og at kostnaden kan bli lavere enn 2 pst. av samlet
lønnskostnad, er at minsteinnskuddet på 2 pst.
skal betales for lønn over 1 G.
Tjenestepensjonsordninger i arbeidsforhold innebærer
at en viss andel av arbeidsgodtgjørelsen anvendes til framtidige
pensjoner. Dette påvirker lønnsomheten i berørte
foretak i den grad samlet lønnskostnad påvirkes.
På kort sikt vil minstekravene, ifølge modellberegninger
gjennomført i Finansdepartementet og Banklovkommisjonen,
føre til økning i de samlede lønnskostnader
i foretakene. Gjennom de første par årene vil
lavere vekst i utbetalt lønn ifølge modellberegningene
bare gi et beskjedent bidrag til å reversere lønnskostnadseffektene
av økte innbetalinger til supplerende tjenestepensjonsordninger.
Over tid bidrar imidlertid lønnsomhetskrav i private foretak
til å reversere den initiale økningen i lønnsomhetskostnadene
gjennom en avdemping av lønnsveksten. Ifølge beregningene
vil lønnsomheten i foretakene dermed over tid ikke påvirkes
av minstekrav til supplerende pensjonsordninger.
De kortsiktige utslagene i lønnskostnadene kan bli mindre
enn beregningene antyder dersom partene i arbeidslivet oppnår
en felles forståelse for at innføringen av et
krav om etablering av pensjonsordning i de fleste foretak ikke bør
påvirke samlet arbeidskraftskompensasjon og lønnsomheten
i foretakene.
Departementet har, i tråd med Banklovkommisjonens forslag,
foreslått at lov om obligatorisk tjenestepensjon skal gjelde
med økonomisk virkning fra senest 1. juli 2006. Man vil
således ved lønnsoppgjøret i 2006 kunne
ta hensyn til de økte lønnskostnadene tjenestepensjonsordninger
vil innebære for foretakene.
Til en viss grad kan opprettelse av en pensjonsordning føre
til økte administrasjonskostnader i foretaket, jf. blant
annet kravet om at de ansatte skal informeres om pensjonsordningen
og eventuelle endringer i den. I tillegg kommer de kostnader foretakene
faktureres for pensjonsinnretningens tjenester, herunder kostnader
knyttet til kapitalforvaltning og forvaltningsrisiko. Banklovkommisjonen
har antatt at de samlede kostnadene til administrasjon av pensjonsordningen
vil kunne utgjøre om lag 20 pst. av alderspensjonsinnskuddet.
Et betydelig antall arbeidstakere vil gjennom innføring
av obligatorisk tjenestepensjon sikres alderspensjon utover alderspensjonsytelsene
fra eksisterende folketrygd. I en innskuddsordning hersker det usikkerhet
om hvilke pensjonsytelser et bestemt innskudd vil gi. Beregninger
i NOU 2005:15 viser at pensjonen fra en innskuddsordning utformet
etter minstekrav kan bli om lag 8 til 11 pst. av lønn ved
40 års tjenestetid for lønnsnivåene 4
til 8 G. Selv om det er usikkerhet knyttet til forutsetningene
for anslagene, gir anslagene etter departementets vurdering en god
pekepinn på hvilke ytelser arbeidstakerne på sikt kan
forvente av en obligatorisk pensjonsordning som foreslått.
Lovforslaget vil altså bidra til at de arbeidstakere som
i dag ikke allerede har bedre pensjonsordninger, får økt
inntekt som pensjonister. Arbeidstakerne må også regne
med at utbetalt lønn vil reflektere at en andel av lønnen
settes av til pensjon, og at samlet lønnskompensasjon etter
en tid ikke avhenger av størrelse på denne andelen.
I henhold til innskuddspensjonsloven kan en ordning opprettes
ved avtale med bank, livsforsikringsselskap, pensjonskasse, innskuddspensjonsforetak eller
forvaltningsselskap for verdipapirfond, jf. innskuddspensjonsloven § 2-2.
Adgangen til å ha innskuddspensjonsordning i innskuddspensjonsforetak følger
av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak
og deres virksomhet § 17-3 nr. 11. Bestemmelsen
er foreløpig ikke trådt i kraft. Banklovkommisjonen
uttaler at de fleste innskuddspensjonsordninger er tegnet i livsforsikringsselskap. Enkelte
pensjonsordninger er etablert i forvaltningsselskap for verdipapirfond,
men ingen er hittil etablert i bank eller pensjonskasse. Foretakspensjonsordninger
kan tegnes i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, jf. foretakspensjonsloven § 1-1
annet ledd.
En innføring av obligatorisk tjenestepensjon vil føre
til en ikke ubetydelig økning av det kollektive skattebegunstigede
pensjonsmarked, hvor livsforsikringsselskapene og pensjonskassene
til nå har hatt en sterk stilling. Ser en bort fra premieinntekter
som følge av bytte av pensjonsleverandør (flytting)
hadde de fire største livsforsikringsselskapene, ikke medregnet
KLP, og de private pensjonskassene i 2004 samlede premieinntekter
på om lag 19 mrd. kroner for kollektive skattebegunstigede
pensjonsordninger. Til sammenligning viser statistikk fra Verdipapirfondenes
forening at det i 2004 netto ble tegnet andeler for vel 30 mill.
kroner i tilknytning til slike ordninger. Totalt mottok livsforsikringsselskapene
nesten 800 mill. kroner i innskudd til innskuddsbaserte pensjonsordninger
i 2004. Totalt ble om lag 5 mrd. kroner innbetalt i premie til pensjonskassene
i 2004. Dette premiebeløpet er i sin helhet knyttet til
premier til ytelsesbaserte pensjonsordninger.
Forslaget om å innføre et krav om at foretak
må opprette tjenestepensjonsordninger, vil på kort
sikt øke de premier og innskudd som betales inn til leverandører
av kollektive skattebegunstigede pensjonsordninger. Økningen
er beregnet til om lag 3,3 mrd. kroner, under forutsetning av at
det opprettes pensjonsordninger på minimumsnivå for
600 000 arbeidstakere med en gjennomsnittslønn
på 4,5 G. Samlet tilsvarer dette en premievekst
for ytelses- og innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger med gunstig
skattemessig behandling på under 20 pst. i forhold til
premienivået i slike ordninger i 2004. Prosentvis antas
det at veksten vil være størst for de innskuddsbaserte
tjenestepensjonsordninger. Det legges til grunn at finansnæringen
er i stand til å håndtere en slik vekst i etterspørselen,
uten at dette leder til økte priser eller kostnader.
De to pensjonslovene som obligatorisk tjenestepensjon baseres
på, trådte i kraft 1. januar 2001, og dette
rammeverket skulle således være godt kjent blant
aktuelle tilbydere av produkter etter de to lovene. Foretakene som
skal tegne obligatorisk tjenestepensjon, vil stå fritt
til å velge tilbyder innenfor de alternativer som pensjonslovene
angir. Dersom innskuddspensjonsordning i samsvar med minstekravene
i lovutkastet tegnes i forvaltningsselskap for verdipapirfond eller
bank, vil det måtte tegnes særskilt avtale om
innskuddsfritak ved uførhet i et livsforsikringsselskap,
se lovforslaget § 4 annet ledd. Det legges til
grunn at andre tilbydere vil inngå samarbeid med livsforsikringsselskaper
for å legge til rette for at tegning av slikt innskuddsfritak
kan foregå på en hensiktsmessig måte.
En arbeidsgruppe i Finansdepartementet foretok på oppdrag
fra Banklovkommisjonen beregninger for de samlede samfunnsøkonomiske
virkninger av en innføring av obligatorisk tjenestepensjon,
jf. vedlegg 2 i NOU 2005:15. Banklovkommisjonen uttaler følgende
om disse beregningene:
"De har lagt til grunn at supplerende pensjonsordninger
i arbeidsforhold innebærer at en viss andel av samlet arbeidsgodtgjørelse
anvendes til framtidige pensjoner. Minstekrav til slike ordninger
vil innebære økt omfang av avsetninger til pensjoner.
Modellberegninger indikerer imidlertid at den foreslåtte
ordning lar seg innpasse i samfunnsøkonomien sett under
ett uten større problemer."
I tråd med Banklovkommisjonens uttalelse viser beregningene
at de samlede økonomiske virkningene av supplerende pensjonsordninger
- med et mulig unntak for utslagene på lønnskostnadene
på kort sikt - ligger innenfor de normale feilmarginene
for anslag på den årlige utviklingen i makroøkonomiske
hovedstørrelser. Dette avspeiler dels nivået på tilskuddene og
dels en antakelse om at innføring av obligatorisk tjenestepensjon
vil føre til nedgang i annen sparing.
Komiteen tar dette til orientering.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at lærlinger unntas fra reglene om offentlig tjenestepensjon.
Forslag 2
I forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
Forslag 3
I forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon gjøres følgende endring:
§ 2 nytt femte ledd skal lyde:
Nystartede bedrifter skal ha pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven etablert 1 år etter at vilkårene i denne lov er oppfylt.
Forslag 4
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-3 første ledd c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
Forslag 5
I lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-3 andre ledd skal lyde:
Et foretak som ikke omfattes av første ledd hvor eier eller innehaver av foretaket har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 pst. eller mer av full stilling, kan opprette pensjonsordning i henhold til denne loven. Ordningen kan ikke gå utover maksimumskravene til pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Forslag 6
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-2 første ledd c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om obligatorisk tjenestepensjon
§ 1 Virkeområde
(1) Loven gjelder for foretak som har:
a) minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,
b) minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller
c) personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
(2) Som foretak regnes aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltpersonforetak og ethvert annet rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste.
(3) Loven gjelder ikke foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte.
(4) Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i loven her. Kongen kan også ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra loven for enkelte eller bestemte grupper av foretak eller arbeidstakere.
§ 2 Plikt til å ha tjenestepensjonsordning
(1) Foretak som angitt i § 1 første ledd skal ha pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven som sikrer arbeidstakere i foretaket alderspensjon i samsvar med kravene i loven her.
(2) Pensjonsordningen skal være opprettet innen seks måneder etter at vilkårene i § 1 første ledd er oppfylt.
(3) Hvis foretaket har parallelle pensjonsordninger, skal hver av ordningene oppfylle kravene i loven her. Hvis foretaket har kombinert ordning, skal pensjonsordningen med ytelsesbasert alderspensjon oppfylle kravene i loven her.
(4) Kredittilsynet kan avgjøre ved enkeltvedtak om et foretak omfattes av loven her, og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene i loven her.
§ 3 Rettigheter for arbeidstakere
(1) Arbeidstaker i foretak med plikt til å etablere tjenestepensjonsordning etter § 2 har krav på at tjenestepensjonsordning etableres i samsvar med loven her. Dette gjelder ikke arbeidstaker som kan holdes utenfor foretakets pensjonsordning etter reglene i foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven.
(2) Dersom foretaket forsømmer plikten til å opprette tjenestepensjonsordning, har arbeidstaker som angitt i første ledd krav på at tilskudd i samsvar med minstekravene i loven, regnet fra det tidspunkt plikten til å opprette tjenestepensjonsordning inntrådte, skal innbetales til pensjonsordning for arbeidstakerne.
§ 4 Minstekrav til pensjonsordning med innskuddspensjon
(1) Oppretter et foretak en pensjonsordning med innskuddspensjon, skal foretaket etter innskuddsplanen hvert år betale innskudd til alderspensjon for medlemmene. Innskuddet skal minst utgjøre 2 prosent av den lønn mellom 1 og 12 G som det enkelte medlem mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret, jf. innskuddspensjonsloven § 5-5. Kongen kan fastsette nærmere regler om beregning av innskudd, herunder om beregning av innskudd for ordninger hvor pensjonskapitalen skal konverteres til en forsikring etter innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd bokstav b, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd.
(2) Det skal i regelverket for pensjonsordningen fastsettes at det for medlemmer som blir uføre, skal være innskuddsfritak under uførhet i samsvar med uføregraden dersom uføregraden er 20 prosent eller mer. Uføregraden fastsettes etter reglene i foretakspensjonsloven § 6-2. Innskuddsfritaket løper så lenge uføregraden er 20 prosent eller mer, men ikke lenger enn til medlemmet får rett til alderspensjon fra pensjonsordningen. Foretaket skal dekke premiekostnadene ved innskuddsfritak under uførhet i tillegg til innskudd etter første ledd.
(3) Kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen skal dekkes av foretaket i tillegg til innskuddet etter første ledd. Kostnader ved endring av investeringsportefølje etter innskuddspensjonsloven § 3-3 første ledd skal dekkes av kontohaveren.
(4) Paragrafen her gjelder tilsvarende for pensjonsordninger med engangsbetalt alderspensjon etter foretakspensjonsloven.
(5) Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen her.
§ 5 Minstekrav til pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon
(1) Oppretter et foretak en pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon, skal pensjonsplanen være utformet slik at den minst vil gi alderspensjon i samsvar med det minstekrav som følger av annet eller tredje ledd. § 4 annet ledd gjelder tilsvarende for premiefritak under uførhet, men likevel slik at det kan benyttes samme minstekrav til uføregrad som for uførepensjon etter pensjonsordningen.
(2) Har pensjonsplanen en utbetalingstid på 10 år, skal en klart overveiende del av arbeidstakerne sikres en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en pensjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller minstekravene i § 4.
(3) Har pensjonsplanen en utbetalingstid som er lenger enn 10 år, skal merverdien av dette vektlegges ved avgjørelsen av om en klart overveiende del av arbeidstakerne sikres en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en pensjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller minstekravene i § 4.
(4) Dersom et foretak benytter adgangen i foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd til å holde arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder utenfor pensjonsordningen, skal foretaket for disse arbeidstakerne opprette en pensjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller kravene i § 4.
(5) Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen her, herunder regler om hvilke forutsetninger som skal legges til grunn ved beregningen av alderspensjonsytelsene i en pensjonsordning med innskuddspensjon i samsvar med minstekravene i § 4.
§ 6 Innkjøpsordning
Foretaket beholder styringsretten med foretakets pensjonsordning selv om foretaket overlater til interesseorganisasjon eller annen forening å inngå avtale med en pensjonsinnretning på sine vegne. Det enkelte foretak er også ansvarlig overfor pensjonsinnretningen for innbetaling av tilskudd til pensjonsordningen.
§ 7 Opplysninger i årsregnskap eller næringsoppgave
Regnskapspliktig foretak skal i note til årsregnskapet opplyse om foretaket har plikt til å ha pensjonsordning, og om ordningen i så fall er i samsvar med kravene i loven her. Foretak som ikke er regnskapspliktig, skal gi tilsvarende opplysninger i næringsoppgaven.
§ 8 Pålegg og tvangstiltak
Kredittilsynet kan pålegge foretak som ikke har pensjonsordning i samsvar med loven her, å rette opp forholdet innen en fastsatt frist. Hvis et pålegg av tilsynet ikke blir etterkommet innen fristen, kan Kredittilsynet bestemme at foretaket skal betale en løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 9 Ikrafttreden og overgangsregler
(1) Loven gjelder fra 1. januar 2006.
(2) Foretak som ved lovens ikrafttreden har plikt til å ha pensjonsordning etter § 2 første ledd, skal ha opprettet pensjonsordning for sine arbeidstakere i samsvar med kravene i loven her, eller ha gjennomført nødvendige endringer i eksisterende pensjonsordning dersom ordningen ikke gir alderspensjon i samsvar med kravene i loven her, innen utløpet av 2006.
(3) Pensjonsordningen, eller endringene i den, skal i alle tilfelle gjelde med virkning fra 1. juli 2006 eller tidligere, likevel slik at innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet skal være etablert senest med virkning fra 1. januar 2007.
(4) Foretak som ikke omfattes av annet ledd, som får plikt til å ha pensjonsordning i henhold til § 2 første ledd i løpet av 2006, skal opprette pensjonsordning i henhold til den frist som er angitt i § 2 annet ledd. Dersom denne fristen løper ut i 2006, skal fristen likevel forskyves til utløpet av 2006.
§ 10 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) skal § 9 første ledd nytt syvende punktum lyde:
Kredittilsynets utgifter til håndheving av lov om obligatorisk tjenestepensjon utlignes på de institusjoner som etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven kan tilby obligatoriske tjenestepensjonsordninger.
2. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) skal § 3-13 nr. 2 bokstav b lyde:
b. til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet,
3. Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) endres slik:Ny § 7-30a skal lyde: § 7-30a. Obligatorisk tjenestepensjon
Det skal opplyses om foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven.
Ny § 7-43a skal lyde:§ 7-43a. Obligatorisk tjenestepensjon
Det skal opplyses om foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven.
4. Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) endres slik: § 1-1 første ledd skal lyde:
Loven gjelder foretakspensjonsordning og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning.
§ 2-2 første ledd skal lyde:
(1) Pensjonsordningen skal omfatte:
a. minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,
b. minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller
c.personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
§ 2-2 tredje ledd skal lyde:
Dersom pensjonsordningen ved utløpet av et kalenderår ikke oppfyller vilkårene i første ledd, og pensjonsordningen heller ikke i løpet av et kalenderår igjen oppfyller vilkårene, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 15. Pensjonsordning i pensjonskasse som i en periode på seks måneder ikke oppfyller vilkårene i annet ledd, skal opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 15 eller videreføres som pensjonsforsikring i samsvar med første ledd.
5. Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) endres slik:§ 1-1 skal lyde:
Loven gjelder innskuddspensjonsordning og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning.
§ 2-3 skal lyde:
(1) Et foretak kan opprette pensjonsordning i henhold til loven her dersom den skal omfatte:
a. minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,
b. minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller
c.personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
(2) Et foretak som ikke omfattes av første ledd, hvor eier eller innehaver av foretaket har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, kan opprette pensjonsordning i henhold til denne loven. Ordningen kan ikke gå utover minstekravene til pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4.
(3) Dersom pensjonsordningen ved utløpet av et kalenderår ikke oppfyller vilkårene i første ledd, og pensjonsordningen heller ikke i løpet av et kalenderår igjen oppfyller vilkårene, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 13 eller videreføres etter reglene i annet ledd. Pensjonsordning etter annet ledd skal opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 13, dersom den i en periode på seks måneder ikke oppfyller vilkårene i annet ledd.
Oslo, i finanskomiteen, den 8. desember 2005
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen |
Peter Skovholt Gitmark |
leder |
ordfører |