Finansdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til ny
lov om obligatorisk tjenestepensjon. Lovforslaget bygger på utredning
nr. 13 fra Banklovkommisjonen, inntatt som NOU 2005:15 Obligatorisk
tjenestepensjon. I tillegg legges det frem forslag til endringer
i adgangen til skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig
næringsdrivende.
En ordning med tjenestepensjon innebærer at arbeidsgiver
tilbyr fremtidige pensjonsytelser som en del av godtgjørelsen
for arbeidet. Medlemskap i tjenestepensjonsordning for ansatte i
statlig sektor som arbeider mer enn 14 timer pr. uke, er fastsatt
ved lov. Det er også eksempler på lovpålagte
pensjonsordninger for enkelte yrkesgrupper i privat sektor. Som
hovedregel er det imidlertid etter gjeldende lovgivning opp til
det enkelte foretak i privat og kommunal sektor å avgjøre
om det skal etableres tjenestepensjonsordning for foretakets ansatte.
I kommunal sektor er det fastsatt i tariffavtale at ansatte med
mer enn 14 timer arbeidstid pr. uke skal være med i tjenestepensjonsordning.
Et betydelig antall foretak i privat sektor har opprettet tjenestepensjonsordning
for de ansatte, men det er fortsatt mange arbeidstakere i privat sektor
som ikke omfattes av en pensjonsordning som gir alderspensjon i
tillegg til ytelsene fra folketrygden. Dette kan dels skyldes at
arbeidsgiverforetaket ikke har opprettet tjenestepensjonsordning,
og dels at vedkommende arbeidstaker ikke omfattes av ordningen på grunn
av lav stillingsbrøk.
Stortinget har gjennom vedtakelsen av lov 24. mars 2000
nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) og lov 24. november
2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)
fastsatt nærmere krav til organisering av såkalte
skattefavoriserte pensjonsordninger i privat sektor. Dersom et foretak
i privat sektor tilfredsstiller vilkårene for å opprette
ordning og ordningen er utformet i henhold til de krav som følger
av foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven, får
arbeidsgiver fradrag i skattepliktig inntekt for tilskudd til pensjonsordningen
uten at tilskuddene beskattes som lønn for de enkelte arbeidstakere
det året tilskuddet innbetales.
Pensjonskommisjonen anslo i NOU 2004:1 at det er 800 000-900 000
sysselsatte som ikke har tjenestepensjonsordning. I St.meld. nr.
12 (2004-2005) Pensjonsreform - trygghet for pensjonene (Pensjonsmeldingen)
ble det anslått at 500 000-600 000 personer er
sysselsatt i foretak som har adgang til, men som har valgt ikke å opprette,
pensjonsordning med skattefavorisering. Det er antatt at dette i
hovedsak er små foretak i privat sektor.
På bakgrunn av Pensjonsmeldingen vedtok Stortinget 26. mai
2005 at det skal innføres obligatorisk tjenestepensjon,
at lovregler om dette skal tre i kraft fra 1. januar 2006, og at
slike ordninger skal utformes innenfor foretakspensjonsloven eller
innskuddspensjonsloven. Med hensyn til minimumsnivå ble
det bestemt at arbeidsgiver skal pålegges å betale
et innskudd på minst 2 pst. av lønnen over 1 G
for den enkelte arbeidstaker til innskuddspensjonsordning.
Stortinget vedtok også å be om at det arbeides
videre med endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
slik at adgang til å opprette slike pensjonsordninger også gis
til foretak med færre enn to sysselsatte, og at tilslutning
til en slik ordning gjøres frivillig for selvstendig næringsdrivende.
Hovedinnholdet i lovforslaget er følgende:
a) Foretak hvor minst to personer
i foretaket har en arbeidstid og lønn som utgjør
75 pst. eller mer av full stilling, eller som har minst én
arbeidstaker uten eierinteresser i foretaket som har en arbeidstid
og lønn i foretaket som utgjør 75 pst. eller mer av
full stilling, samt foretak som har personer i foretaket som hver
har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 pst. eller
mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som
tilsvarer minst to årsverk, pålegges plikt til å etablere
pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven.
b) Vilkåret i bestemmelsen om virkeområdet
i de to pensjonslovene om at foretaket gis eller har vært gitt
inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46 foreslås
opphevet. Det innebærer at alle foretak, uavhengig av om
de har skatteplikt, får en plikt til å opprette
obligatorisk tjenestepensjon.
c) Det er bare plikt til å etablere ordning med
alderspensjon, med tillegg av innskudds- eller premiefritak ved
uførhet.
d) Minimumsnivået for innskuddsordning settes til 2
pst. av lønn mellom 1 G og 12 G. Kostnader ved
ordningen skal komme i tillegg til dette.
e) Minimumsnivået for ytelsesordning settes som
et krav til årlig pensjonsytelse. Størrelsen på dette kravet
beregnes ut fra beregnet årlig pensjonsytelse
i en innskuddsordning på minimumsnivå for ansatte
med midlere lønnsnivå.
f) Det skal i vurderingen av minstekrav til ytelsespensjon
tas hensyn til lengden på utbetalingsperioden (lavere krav
til ytelsesnivå ved utbetalingsperiode som er lengre enn
10 år).
g) Foretakets plikt er etter forslaget begrenset til å foreta
nødvendige innbetalinger til en pensjonsinnretning (livsforsikringsselskap,
pensjonskasse, innskuddspensjonsforetak, bank eller forvaltningsselskap
for verdipapirfond). Foretaket vil utover dette, med unntak for
enkelte typer pensjonsprodukt (for eksempel ytelsespensjon med investeringsvalg
for foretaket), ikke få noe ansvar for hvilken faktisk
pensjon de ansatte vil få utbetalt. Regelverket for de
aktuelle pensjonsinnretningene skal imidlertid bidra til å sikre
at disse er i stand til å utbetale de opptjente pensjonene.
h) Det foreslås adgang, men ikke plikt, for selvstendig
næringsdrivende til å ha innskuddspensjonsordning
innenfor de foreslåtte minimumskravene til innskuddspensjonsordning.
Departementet vil komme tilbake til den skattemessige behandlingen
av en slik pensjonsordning.
Det foreslås at foretakene som ved lovens ikrafttredelse
omfattes av plikten, får frist til utgangen av 2006 til å få på plass
tjenestepensjonsordning som tilfredsstiller kravene i loven, men
slik at den pliktige pensjonsordningen skal ha virkning for de ansatte
senest fra 1. juli 2006. For foretak hvor plikten til å ha pensjonsordning
oppstår i løpet av 2006, foreslås en frist
på seks måneder for å etablere pliktig
pensjonsordning, men dersom fristen løper ut i 2006, forlenges
den til utgangen av 2006. I de tilfelle der plikten for foretaket
oppstår etter utløpet av 2006, foreslås det
en frist på seks måneder for å etablere
pliktig tjenestepensjonsordning.
I tillegg til krav om alderspensjon foreslås det et krav
om at ordningen må inneholde innskudds- eller premiefritak
ved uførhet.
Banklovkommisjonen har, på bakgrunn av sine beregninger,
antatt at de aller fleste eksisterende ytelsesordninger vil tilfredsstille
det foreslåtte minimumskravet. En ny lov som foreslått,
vil derfor først og fremst få konsekvenser for
foretak som i dag ikke har tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
I tråd med stortingsvedtaket legges det stort sett opp
til å bygge på foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.
Det blir ikke foreslått endringer i reglene i foretaks-
eller innskuddspensjonsloven som gir adgang til å holde
deltidsansatte med lavere stillingsbrøk enn 20 pst. utenfor
ordningen. Det foreslås likevel enkelte justeringer i reglene
i de to pensjonslovene for å utvide adgangen til å etablere
pensjonsordning for foretak hvor arbeidet blir utført av
personer som har deltidsstilling.
Foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven gjelder i dag
for skattepliktige foretak, jf. at det i virkeområdet for
lovene heter at lovene gjelder ordninger hvor det gis eller har
vært gitt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46
og foretak som har eller oppretter slike ordninger. Banklovkommisjonen
har i samsvar med dette, og ut fra sitt mandat på bakgrunn av
Stortingets vedtak, foreslått å avgrense plikten
til å ha tjenestepensjonsordning til skattepliktige foretak.
Departementet har imidlertid kommet til at plikten til å ha
tjenestepensjonsordning bør gjelde for alle foretak, uansett
om de har skatteplikt eller ikke. Departementet har lagt avgjørende
vekt på at arbeidstakernes rett til tjenestepensjon ikke
bør avhenge av om de er ansatt i et foretak med skatteplikt
eller ikke.
Foretakspensjonslovens regler om ytelsespensjon er knyttet opp
mot beregnet folketrygd. Det vil bli behov for endringer i dette
når regelverket for folketrygden senere endres som oppfølging
av Stortingets behandling av Pensjonsmeldingen.
Foretak kan, i den grad de finner det hensiktsmessig, samarbeide
om å innhente tilbud fra og inngå avtale med leverandører
av tjenestepensjonsordning. Behovet for særlige lovregler
om slikt samarbeid og eventuelle fullmaktsforhold antas å være
begrenset. Det må uansett være det enkelte foretak
som er ansvarlig for, og har styringen med, sin tjenestepensjonsordning.
Departementet foreslår som nevnt over, at den obligatoriske
ordningen skal opprettes som en pensjonsordning etter foretakspensjonsloven
eller innskuddspensjonsloven. Det er dermed ikke behov for endringer
i skattereglene for arbeidsgivere og arbeidstakere som omfattes
av de to pensjonslovene. Skattleggingen skjer etter det såkalte
P-prinsippet, som innebærer at det gis fradrag i alminnelig
inntekt for premier og innskudd med videre, avkastningen skattlegges
ikke løpende og utbetalingene fra ordningen skattlegges
som pensjon.
Departementet vil komme tilbake med forslag til skattemessig
behandling av selvstendig næringsdrivende som etter forslaget
kan opprette pensjonsordning for å sikre egen alderspensjon
etter innskuddspensjonsloven.
Det er etter departementets vurdering heller ikke behov for endringer
når det gjelder skattemessig behandling av forsikringsytelsen
innskudds- eller premiefritak ved uførhet. Dersom det skal
gis inntektsfradrag for dekning av en slik risikoytelse, må denne følge
foretakspensjonsloven, slik tilfellet må være
for innskudds- eller premiefritak knyttet til en obligatorisk tjenestepensjonsordning.
Det følger av lang og fast ligningspraksis at ytelsen,
altså den premie eller det innskudd som blir betalt under
uførhet, i så fall ikke er skattepliktig.
Det foreslås at foretakene må gi opplysninger
om tjenestepensjonsordningen i regnskapet eller i næringsoppgave
til myndighetene. Kredittilsynet vil, som en naturlig del av sitt
tilsyn, kunne avgjøre om en ordning tilfredsstiller kravene
i foretaks- eller innskuddspensjonsloven og minimumskravene i den foreslåtte
nye loven om obligatorisk tjenestepensjon. De ansatte selv vil også ha
interesse av å påse at arbeidsgiver som har plikt
til det, faktisk oppretter tjenestepensjonsordning.
Departementet viser for øvrig til at hovedpunktene i
Banklovkommisjonens forslag, som ligger til grunn for departementets
lovforslag, har fått bred tilslutning fra høringsinstansene.
Flertallet av høringsinstansene støtter forslaget
om at det innføres obligatorisk tjenestepensjon, at regler
om dette tas inn i en egen lov og at reglene bygger på den
såkalte modell II i Pensjonsmeldingen, hvilket innebærer
at obligatorisk tjenestepensjon skal utformes innenfor foretakspensjonsloven
og innskuddspensjonsloven. På bakgrunn av de meget strenge
tidsrammene for utarbeidelsen av lovforslaget, jf. at det i tråd
med Stortingets vedtak tas sikte på at lovforslaget skal
kunne tre i kraft allerede 1. januar 2006, har departementet
i denne omgang ikke foreslått endringer i eksisterende lover,
med mindre slike forslag vil være helt nødvendig
for regler om obligatorisk tjenestepensjon.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne
Aasen Agdestein, Kari Henriksen, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal,
lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund,
fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein,
Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre,
Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til at Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) er en oppfølging av Stortingets
vedtak fra 26. mai 2005 om innføring av obligatorisk
tjenestepensjon.
Komiteen viser til at forslagene er nærmere omtalt
nedenfor i denne innstillingen og i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om
lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Komiteen viser til at det generelt kun er konkrete
forslag som krever lovhjemmel og vurderinger vedrørende
dette, som er gjengitt nedenfor i sammendragene under det enkelte
punkt. Bakgrunnen for forslagene, gjeldende norsk rett, utenlands
rett, Banklovkommisjonens forslag, høringsuttalelser mv. knyttet
til det enkelte forslag, er redegjort nærmere for i Ot.prp.
nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon. Også nærmere
vurderinger vedrørende lovforslagene er i noen grad kun
delvis gjengitt, eventuelt bare vist til.
Komiteen viser til sine merknader nedenfor under
det enkelte punkt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at det er opp til partene å bli
enige om pensjonsordninger som er bedre enn hva minstekravene tilsier.
Men flertallet vil likevel understreke at det ikke
er intensjonen å svekke de ordninger som allerede eksisterer
i dag og som er bedre enn minstekravene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer tidligere i år, i forrige stortingsperiode,
stemte imot innføringen av obligatorisk tjenestepensjon.
Generelt sett er disse medlemmer skeptiske til å innføre nye
obligatoriske ordninger som vil legge stein til byrden for mange
kapitalsvake og inntjeningssvake bedrifter i flere næringer. Disse
medlemmer mener i utgangspunktet dette er en forhandlingssak
mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er ulike grunner til at
arbeidsgivere ikke tilbyr tjenestepensjon i dag. Som regel av disse
tre grunner:
Arbeidsgiverne har ikke økonomi
til å tilby det.
Arbeidstakerne har heller prioritert høyere lønn.
Det har ikke vært nødvendig å tilby
det for å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft.
Disse medlemmer er av den oppfatning at man burde
ta seg bedre tid til å utrede de økonomiske konsekvensene
for de små og mellomstore bedrifter.
Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning
at det ikke foreligger tilfredsstillende konsekvensutredninger ved
en slik innføring av obligatorisk tjenestepensjon. Disse
medlemmer fastholder derfor konklusjonen om å gå imot
innføring av en obligatorisk tjenestepensjon fra 1. januar
2006, men så lenge det er flertall i komiteen for loven
vil disse medlemmer søke å oppnå forbedringer
som gjør innføringen av en slik lovgivning best
mulig for næringslivet.