Den nye formålsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven
av 17. juni 2005 representerer noe grunnleggende nytt ved
at den, ved siden av arbeidstakerhensyn, også tar inn hensynet
til virksomhetene og samfunnet som en del av lovens uttalte formål.
Departementet ser dette som lite heldig.
Departementet mener for det første at det er kunstig å hevde
at arbeidsmiljøloven, som rettslig sett er en samling regler
som innskrenker arbeidsgivers handlingsrom (styringsrett), i seg
selv har som formål å fremme arbeidsgivers interesser.
Selv om de enkelte bestemmelser er et resultat av en avveining mellom
en rekke, til dels kryssende hensyn, er det etter departementets
oppfatning likevel feil å si at formålet med den
avveide regel (eller lov) er å ivareta virksomhetenes eller
samfunnets interesser.
Departementet vil peke på at å ta inn virksomhets-
og samfunnshensyn i formålsparagrafen er et brudd med arbeidervernlovgivningens
historiske tradisjon, og mener at en slik henvisning i formålet
kan bidra til å undergrave lovens vern av arbeidstakerne. Hensynet
til helse, miljø og sikkerhet må være
overordnet, og kan ikke gjøres til et økonomisk
spørsmål.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at § 1-1
bokstav e endres slik at henvisningen til virksomhetenes og samfunnets
behov utgår.
Det er etter komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets oppfatning viktig å tydeliggjøre
at den nye arbeidsmiljøloven på samme måte
som den gjeldende er en vernelov for arbeidstakerne, og at det er
av vesentlig betydning at ikke formålsbestemmelsen gir
noe signal om at arbeidstakervernet er mindre viktig enn i den gamle. Dette
fremgår nå tydelig etter Regjeringens forslag
til endring av formålsparagrafen. Flertallet vil
fremheve at formålsparagrafen angir retning for loven og gir
uttrykk for lovens overordnede visjon og verdisyn. Formålsparagrafen
har også betydning for fortolkning av de enkelte paragrafene
i loven. Flertallet er derfor tilfreds med at Regjeringen
har foreslått å fjerne henvisningene til virksomhetene
og samfunnets behov i lovens formålsparagraf.
Flertallet viser til at flere høringsinstanser gikk
sterkt imot at hensynet til virksomhetene og samfunnet skulle framheves
i formålsbestemmelsene ved høringen om ny arbeidsmiljølov
våren 2005. Flertallet mener en slik henvisning
i formålet til loven kan bidra til å undergrave
lovens vern av arbeidstakerne. Hensynet til helse, miljø og
sikkerhet må være overordnet, og kan ikke gjøres
til et økonomisk spørsmål. Vernebestemmelsene
i loven kan ikke underordnes svingende konjunkturer eller virksomhetenes økonomiske
situasjon. Flertallet mener at den foreslåtte
endring av formålsparagrafen på dette punkt er
et viktig signal å gi i en situasjon hvor arbeidstakerne
stadig møter nye krav til omstilling. En henvisning til
virksomhetenes og samfunnets behov i lovens formålsparagraf
kan i denne situasjonen bidra til at ansatte eller de ansattes organisasjoner
føler seg tvunget til å godta dårligere
vern for å slippe nedbemanning og oppsigelser.
Flertallet støtter på denne
bakgrunn Regjeringens forslag om at § 1-1 bokstav
e endres slik at henvisningen til virksomhetenes og samfunnets behov utgår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at formuleringen i formålsparagrafen om arbeidstakernes,
virksomhetenes og samfunnets behov må ses i sammenheng
med at målet om et inkluderende arbeidsliv forsterkes i
formålsparagrafen. Både gode vernebestemmelser
og stimulans til høy sysselsetting er viktig for et inkluderende
arbeidsliv. Disse medlemmer ser derfor ingen motsetning
mellom å understreke lovens primærformål
som en vernelov og en understreking av at loven må bidra
til et inkluderende arbeidsliv som ivaretar arbeidstakernes, virksomhetenes
og samfunnets behov. Disse medlemmer vil også ta
avstand fra flertallets oppfatning om at en understreking av dette
skal føre til at vernehensynet blir underordnet økonomiske
hensyn og svingende konjunkturer. Dette kommer for det første
klart frem i lovvedtaket som Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre sto bak, det at primærformålet til
arbeidsmiljøloven fortsatt skulle være arbeidervern.
For det andre har disse medlemmer, i likhet med et
samlet arbeidslivslovutvalg, som et grunnleggende syn at arbeidsmiljøreglene
ikke er, eller vil være, til hinder for god lønnsomhet
og god utvikling i konkurranseevnen for norske virksomheter. Lønnsomhetshensyn
kan derfor ikke fortrenge de krav til arbeidsmiljøstandard
som foreskrives i lov- og forskriftsverk.
Regjeringens forandringer i arbeidsmiljøloven har tatt
bort den balansen mellom arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets
behov som lå til grunn for utformingen av de enkelte paragrafene
i lovforslaget fra regjeringen Bondevik II som ble vedtatt av et
flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Loven har fått en slagside
med ensidig tilslutning til synspunktene til enkelte organiserte
arbeidstakergrupper. Når resultatet av det blir høyere
terskler inn i arbeidslivet, kan ikke det sies å bidra
verken til et inkluderende arbeidsliv eller bedre arbeidervern.
Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens
forslag.