1.1 Sammendrag

På bakgrunn av Arbeidslivslovutvalgets innstilling og Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) vedtok Stortinget lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Ved kgl.res. av samme dato er det fastsatt at loven skal tre i kraft 1. januar 2006. Det var bred enighet om mange av bestemmelsene i den nye loven. Dette gjelder for eksempel fortrinnsrett for deltidsansatte, forbud mot diskriminering av midlertidig ansatte og deltidsansatte og utvidet oppsigelsesvern ved sykdom. Disse bestemmelsene er det viktig å få satt i kraft. Samtidig er det enkelte sider ved den nye loven som Regjeringen ikke kan akseptere.

I tråd med erklæringen fra Regjeringen fremmes det derfor forslag om endringer i lovens regler om midlertidig ansettelse, retten til å fortsette i stillingen under en oppsigelsestvist, overtid og gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Det fremmes dessuten forslag om endring i lovens formålsparagraf og i arbeidsmiljøbestemmelsene.

Arbeids- og sosialdepartementet mener at disse endringene er så viktige for arbeidstakervernet at de må gjennomføres før den nye arbeidsmiljøloven trer i kraft.

I tillegg foreslås det at gjeldende rett videreføres når det gjelder bestemmelsene om beredskapsvakt, passivt arbeid og hjemmevakt. Det foreslås også en endring som viderefører den domstolsskapte valgretten ved virksomhetsoverdragelse.

Departementet tar sikte på å komme tilbake med en ny proposisjon i løpet av våren 2006 om regulering og ikrafttredelse av varsling/ytringsfrihet i arbeidsforhold. Samtidig vil departementet vurdere om det er behov for ytterligere endringer av arbeidsmiljøloven.

Det har ikke vært ansett nødvendig eller hensiktsmessig med noen ny høringsprosess i denne omgang. De forslag som fremmes i denne proposisjonen, ble grundig hørt i forbindelse med Arbeidslivslovutvalgets innstilling og utarbeidelsen av Ot.prp. nr. 49 (2005-2006). Departementet har likevel vært i dialog med hovedorganisasjonene i arbeidslivet og fått innspill i den forbindelse.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N. Skjelstad, mener at arbeidsmiljøloven må bygge opp under et inkluderende arbeidsliv gjennom å ivareta arbeidstakernes behov for en høy helse-, miljø- og sikkerhetsstandard.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at loven i første rekke skal ivareta arbeidstakervernet og arbeidstakerrettigheter. Endringene som foreslås i proposisjonen, vil styrke disse hensyn i arbeidsmiljøloven i tråd med erklæring fra Regjeringen 19. oktober 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen sier at det ikke har vært ansett nødvendig eller hensiktsmessig med noen ny høringsprosess for de forslag som fremmes i denne omgang. Etter disse medlemmers syn hadde forslag med så vidtrekkende betydning for hele arbeidslivet fortjent en grundigere prosess. Selv om forslagene har vært fremmet tidligere, er det klart at flertalls-/mindretallssituasjonen på Stortinget også påvirker høringsinstansenes prioriteringer i høringsrundene. Den endrede parlamentariske situasjonen burde tilsagt en mer grundig prosess enn det Regjeringen har lagt opp til.

Disse medlemmer vil bemerke at arbeidsmiljøloven slik den ble vedtatt 17. juni 2005 av flertallet bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etter forslag fra regjeringen Bondevik II, framstår blant de aller sterkeste arbeidervernlovene i hele OECD-området.

Disse medlemmer mener at det å ha et arbeid å gå til er et grunnleggende velferdsgode. Arbeid til alle er det beste fordelingspolitiske virkemiddelet vi har. For de fleste er arbeidsplassen også en viktig sosial arena. Et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for at arbeidet skal være en positiv del av folks liv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil framheve at dagens arbeidsmiljølov har vært og er en av de viktigste betingelsene for å sikre sunne og verdifulle arbeidsplasser i så vel privat som offentlig virksomhet. Slik skal det fortsatt være.

Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres syn vil de endringer i loven som Regjeringen nå foreslår, føre til større vanskeligheter for utsatte grupper med å etablere seg i arbeidsmarkedet. Det vil være en utvikling som strider med målet om et inkluderende arbeidsliv med plass for alle. Disse medlemmer er derfor ikke enig med de foreslåtte endringene.

Komiteen viser til brev av 24. november 2005 til Stortinget fra Arbeids- og sosialdepartementet v/statsråden vedrørende to inkurier som bes om å bli rettet. Brevet er inntatt som vedlegg til innstillingen.