3.1 Sammendrag

Det fremholdes i Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) at kravene til fullt forsvarlig arbeidsmiljø ikke endres ved de språklige endringer som er foretatt i §§ 4-1 første ledd og 4-4 første ledd, i forhold til tilsvarende bestemmelser i gjeldende lov. Velferdsmessige forhold skulle fortsatt være en del av arbeidsmiljøbegrepet, men det ble ikke ansett nødvendig å nevne "velferd" eksplisitt.

Departementet mener likevel at det kan gi et uheldig signal å ta velferdsbegrepet ut av bestemmelsene. Dette kan gi inntrykk av at velferdshensynet svekkes. Departementet peker på at det er viktig at loven utformes slik at den ikke gir et slikt inntrykk. Det foreslås derfor at begrepet "velferd" tas inn i §§ 4-1 og 4-4.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å gjeninnføre henvisningen til arbeidstakernes velferd i bestemmelsene om generelle krav til arbeidsmiljøet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter dette og mener det fortsatt er viktig at arbeidsmiljøet i en virksomhet skal være forsvarlig i forhold til arbeidstakernes velferd, i tillegg til at det skal tas hensyn til arbeidstakernes fysiske og psykiske helse.

Flertallet støtter forslaget om at begrepet "velferd" tas inn i §§ 4-1 og 4-4.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse sies at lovens formål er "å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet". Det er derfor ikke uenighet om at målet med de enkelte bestemmelsene i loven også skal være å sikre velferd, men om alle formålene med loven skal gjentas i hvert eneste kapittel. Dette er i strid med vanlig lovgivningspraksis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til de forbedringer i HMS-regelverket som skjedde gjennom lovforslaget regjeringen Bondevik II la fram, som ble vedtatt av et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette gjelder for eksempel klarere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet.

Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag.